Kurs i Klimatilpasning og overvann

Transkript

1 Kurs i Klimatilpasning og overvann 14.juni 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no

2 Formål med kurset Kursets formål er definert som følgende: «Å øke kompetanse og bevissthet om klimatilpasning og overvann i kommunene, og videre bidra til økt forståelse og samarbeid på tvers av enheter hos kommunale saksbehandlere.» Kurset vektlegger hovedsakelig tre forhold som reflekteres i samlingene: 1. Kompetanse 2. Samhandling og tverrfaglighet 3. Formidling

3 Utfordringer Skader som følge av overvann Løsninger Vann som ressurs Fortetting Lokal overvannshåndtering Vannmiljø Klimaendringer Virkemidler Lov og forskrifter Trygge flomveier Tilleggsverdier Informasjon og kompetanse Samhandling og tverrfaglighet Formidling og kommunikasjon

4 Utfordringer Skader som følge av overvann SAMLING Fortetting 1 (4.mai) Vannmiljø Klimaendringer Virkemidler Lov og forskrifter Informasjon og kompetanse Samhandling og tverrfaglighet Formidling og kommunikasjon Løsninger Vann som ressurs SAMLING 1 (4.mai) Lokal overvannshåndtering Trygge flomveier Tilleggsverdier Samling 1 (5.mai) Samling Samling 2 (14.juni) Samling 3 (12.september)

5 SAMLING 2: Samhandling og tverrfaglighet (14.juni 2017) 09:00 Oppmøte, registrering og kaffe 09:15 Kurset åpnes Oppsummering fra tidligere samlinger, mål med samling 3, kursprogram og introduksjon til dagens temaer. Kim H Paus 09:35 Samhandling: Felles mål Overvannsstrategi: Kommunen går sammen om felles mål på tvers av fag. Erfaringer knyttet til arbeidet med strategi for overvann og vassdrag i Lørenskog kommune og eksempler fra andre kommuner i Norge og i Norden. 10:00 Eksempel fra Deichmansgate Et pilot-prosjekt for klimatilpasning og overvann med 9 store regnbed midt i Oslo sentrum. Fra planlegging til anlegging. Andre eksempler på utomhusplaner hvor overvann har vært sentralt og gjenbruk av overvann. Kim H Paus Janicke Ramfjord Egeberg (Asplan Viak) 11:00 Pause Kaffe og noe å spise 11:15 Å organisere seg for å imøtekomme klimaendringene Klimaetaten i Oslo kommune ble opprettet for 1 år siden og skal bidra til at kommunen både når målene om utslippskutt samt å gjøre kommunen klimarobust i møte med klimaendringene. Etaten har ansvar for arbeidet med kommunens klimatilpasningsstrategi og handlingsplan. 11:45 Bærekraftig uterom Perspektiv fra en anleggsgartner med lang erfaring fra det blå og det grønne. Praktisk erfaring fra utforming, anlegging og drift av anlegg. Guro Sørnes Kjerschow (Oslo kommune) Arvid Ekle (Anlegg & utemiljø AS) 12:30 Lunsj 13:30 Arbeid med oppgaver knyttet til case inkl. pause Nedsette mål til samling 12.september. Kaffe og noe å spise. 15:00 Presentasjon av utvikling og mål for case i plenum 16:15 Oppsummering og diskusjon Kim H Paus 16:30 Avslutning

6 SAMLING 2: Samhandling og tverrfaglighet (14.juni 2017) 09:00 Oppmøte, registrering og kaffe 09:15 Kurset åpnes OPPSUMMERING OG INTRODUKSJON Oppsummering fra tidligere samlinger, mål med samling 3, kursprogram og introduksjon til dagens temaer. Kim H Paus 09:35 Samhandling: Felles mål Overvannsstrategi: Kommunen går sammen om felles mål på tvers av fag. Erfaringer knyttet til arbeidet med strategi for overvann og vassdrag i Lørenskog kommune og eksempler fra andre kommuner i Norge og i Norden. Kim H Paus 10:00 Eksempel fra Deichmansgate Et pilot-prosjekt for klimatilpasning og overvann med 9 store regnbed midt i Oslo sentrum. Fra planlegging til anlegging. Andre eksempler på utomhusplaner hvor overvann har vært sentralt og gjenbruk av overvann. Janicke Ramfjord Egeberg (Asplan Viak) 11:00 EKSEMPLER Pause PÅ SAMHANDLING, TVERRFAGLIGHET Kaffe og noe å spise 11:15 Å organisere seg for å imøtekomme klimaendringene OG ORGANISERING Klimaetaten i Oslo kommune ble opprettet for 1 år siden og skal bidra til at kommunen både når målene om utslippskutt samt å gjøre kommunen klimarobust i møte med klimaendringene. Etaten har ansvar for arbeidet med kommunens klimatilpasningsstrategi og handlingsplan. Guro Sørnes Kjerschow (Oslo kommune) 11:45 Bærekraftig uterom Perspektiv fra en anleggsgartner med lang erfaring fra det blå og det grønne. Praktisk erfaring fra utforming, anlegging og drift av anlegg. Arvid Ekle (Anlegg & utemiljø AS) 12:30 Lunsj 13:30 Arbeid med oppgaver knyttet til case inkl. pause Nedsette mål til samling 12.september. Kaffe og noe å spise. CASE 15:00 Presentasjon av utvikling og mål for case i plenum 16:15 Oppsummering og diskusjon Kim H Paus 16:30 Avslutning AVSLUTNING

7 Oppsummering fra forrige samling og introduksjon til dagens tema Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 2: Samhandling og tverrfaglighet 12.juni 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no

8 Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

9 Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Tette urbane flater Høy hastighet Naturlige flater Overvann Lav hastighet

10 Source: Blue Bison Water (2014) Utfordring 2: Ledningsnettet har stadig dårligere tilstand

11 Utfordring 3: Effekt av forventede klimaendringer Avrenning Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Redusert kapasitet på ledningsnett Tid Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

12 Utfordring 4: Det meste av vannet som føres til renseanlegget er «fremmedvann» «Uønsket vann» Spillvann/kloakk

13 Utfordring 5: Overløp fra det kommunale avløpsanlegget SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN PUMPESTASJON SPILLVANN MED NØDOVERLØP REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

14 Utfordring 6: Overvann fra tette flater er ofte forurenset Tilstandsklasser for ferskvann (KLIF, 1997) Lindholm, O. (2004). Miljøgifter i overvann fra tette flater: Litteraturstudie (Stormwater Pollutants From Impervious Surfaces: A Literature Review), RAPPORT LNR , Norwegian Institute for Water Research (NIVA), Oslo, Norway.

15 Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014)

16 Alt. 1: Business as usual Illustrasjon: Viktig å vite om kjelleroversvømmelser, Norsk Vann (2012)

17 Alt. 2: Oppgradere alt eksisterende / øke dimensjoner

18 Alt. 3: Etterlikne hvordan naturen håndterer vann Tilbake til naturen

19 Paradigmeskiftet i håndteringen av overvann Tradisjonell håndtering av overvann Mengder Rask transport til nærmeste vassdrag Bærekraftig og klimatilpasset håndtering overvann Mengder Kvalitet Lokal håndtering og fordrøyning av overvann ved kilden Ressurs

20 Paradigmeskiftet i håndteringen av overvann AVRENNING FRA TAK TIL RØR AVRENNING FRA TETTE FLATER TIL RØR AVRENNING FRA VEG TIL RØR Tradisjonell håndtering av overvann LUKKET SYSTEM LUKKET VASSDRAG Bærekraftig og klimatilpasset håndtering overvann GRØNNE VEGGER REGNBED AREAL TIL OVERSVØMMELSE GRØNNE TAK INFILTRASJON ÅPENT VASSDRAG DAM VÅTMARK ÅPEN GRØFT Illustrasjoner: Hanna Haukøya Storemyr, Bymiljøetaten, Oslo kommune (2015).

21 Norsk Vann sin tre-trinnstrategi Fang opp og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

22 Trinn 1: Fang opp Grønne sedumtak 2 to 3 cm Foto: B.Braskerud

23 Trinn 1: Fang opp og infiltrer Gressarmering

24 Trinn 1: Fang opp og rens Regnbed

25 Trinn 1: Infiltrer og etterfyll grunnvannet Regnbed ved Bryggen i Bergen Foto: T.M. Muthanna (2016)

26 Trinn 1: Vann som ressurs Regnhøsting til vanning Foto: Buffalo Niagara Riverkeeper

27 Trinn 1: Vann som ressurs Hovinbekken/Teglverksdammen

28 Norsk Vann sin tre-trinnstrategi Fang opp og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

29 Avløpssystemet Fortetting og klimaendringer SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

30 Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

31 Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN STRENGE KRAV TIL LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN (f.eks. 30 l/(s ha)) REGNVANNSOVERLØP SVÆRT STRENGE KRAV TIL LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN (f.eks. 10 l/(s ha)) AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

32 Ved påslipp til separat-system må kanskje området oppføre seg som en skog..

33 Ved påslipp til felles-system må kanskje området oppføre seg som en ørken..

34 Underjordiske rør-magasiner Foto: Loe rørprdukter AS

35 Kontrollert oversvømmelses-areal / flerbruksarealer Rabalder Parken, Roskilde, Danmark Foto: Søren N. Enevolden, Sne Architects og Rune Johansen

36 Norsk Vann sin tre-trinnstrategi Fang opp og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

37 Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

38 Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN FLOMVEIER PÅ OVERFLATEN ( ) REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

39 Vakåsveien, Asker kommune (foto: Richard Sveaas Dale, 6.aug. 2016)

40 Trinn Hvor blir vannet av? Ekstremnedbør (200 år og K F = 1,50) TRINN 2 Årsnedbør TRINN 3 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 1

41 Strategi for overvannshåndtering Planlegging Fang opp, infiltrer og rens Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

42 Utvikling av overvann som tverrsektorielt fagområdet VANN OG AVLØP

43 Utvikling av overvann som tverrsektorielt fagområdet Basert på Fletcher m.fl. (2015) VANN OG AVLØP

44 Overvann som tverrsektorielt fagområdet NØKKELEN LIGGER HOS AREALPLANLEGGERNE VANN OG AVLØP 1. Tradisjonelt har overvann falt inn under kommunalteknikk. 2. I dag har overvann blitt en utfordring (og mulighet) som i større grad berører mange forhold. AREALPLANLEGGING 3. Fremtidens klima og fortetting forventes å eskalere dagens utfordringer knyttet til overvann. 4. Fremtidens løsninger for overvann krever ofte at nok areal settes av tidsnok til overvann på de riktige stedene. 5. Å avsette areal til overvann forutsetter at vurderinger knyttet til overvann må gjøres i en tidlig fase av planleggingen (jfr. å utvikle på naturens og landskapets premisser). 6. Fremtidens løsninger for overvann ligger i mange tilfeller hos arealplanleggerne med veiledning fra tekniske fag (VA, landskap, geo, miljø etc.). 7. Tverrfaglig forankring av overvann i alle fag er den viktigste strategien for å imøtekomme fremtidens overvannsutfordringer.

45 Overvann som tverrsektorielt fagområdet NØKKELEN LIGGER HOS LANDSKAPSARKITEKTEN VANN OG AVLØP 1. Tradisjonelt har overvann falt inn under kommunalteknikk. 2. I dag har overvann blitt en utfordring (og mulighet) som i større grad berører mange forhold. AREALPLANLEGGING 3. Fremtidens klima og fortetting forventes å eskalere dagens utfordringer knyttet til overvann. 4. Fremtidens løsninger for overvann krever at overvannet håndteres åpent, på terrengnivå og ved bruk av vegetasjon. LANDSKAPSARKITEKTUR 5. Å utforme og plassere åpne løsninger for overvann forutsetter kunnskap om gode bomiljøer, vegetasjonsdesign, estetiske kvaliteter og landskapstilpasning i en tidlig del av planleggingen. 6. Fremtidens løsninger for overvann ligger i mange tilfeller hos landskapsarkitekten med veiledning fra tekniske fag (VA, landskap, geo, miljø etc.). 7. Tverrfaglig forankring av overvann i alle fag er den viktigste strategien for å imøtekomme fremtidens overvannsutfordringer.

46 Overvann som tverrsektorielt fagområdet VANN OG AVLØP BIOLOGI METEOROLGI JUSS DRIFT AREALPLANLEGGING LANDBRUK GEOTEKNIKK FORSKNING BYGGESAK LANDSKAPSARKITEKTUR HYDROLOGI ØKONOMI EIENDOMSUTVIKLING ANTIKVAR GEOLOGI PARK OG IDRETT FOLKEHELSE KONSTRUKSJON BEREDSKAP VEG/SAMFERDSEL ARKITEKTUR KJEMI ANLEGGSGARTNER POLITIKK

47 Planlegging Fang opp, infiltrer og rens «Hvem» «skal» inn hvor? Avrenning fra mindre regn Forsink og fordrøy Avrenning fra store regn Sikre trygge flomveier Avrenning fra ekstreme regn TRINN 0 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 ANLEGGSGARTNER AREALPLANLEGGING ARKITEKTUR BEREDSKAP BIOLOGI BYANTIKVAR BYGGESAK DRIFT EIENDOMSUTVIKLING FOLKEHELSE FORSKNING