Håndtering av overvann,.særlig fra urbane veger Samarbeidsprosjekt Norsk Vann, Vegdirektoratet og KS (VBT)

Transkript

1 Håndtering av overvann,.særlig fra urbane veger Samarbeidsprosjekt Norsk Vann, Vegdirektoratet og KS (VBT) Seminar om overvann i regi av fylkesmannen i Oslo og Akershus Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel )

2 Aftenposten 29.okt.2014 Flom 152 mm pr DØGN i Etne. Vassdrag 332 mm på 3 døgn Vassdrag går over sine bredder Overvann Oversvømmelse 150 mm på 2 timer i København 2011 Tørre områder under vann 2

3 Sakskartet 2014 Klimatilpasning med stortingsmelding 2013 nr.33 (Klimatilpasning), blågrønn fokusering, vann i by osv. Lovutvalget / overvannsutvalget oppnevnt april 2014, frist desember 2015 Ekstremværhendelser Berit, Frida, Sandy, 150 mm på 2 timer i København 2011 ( 6 mrd i erstatninger i mer enn forsikringssaker). Ny runde ekstremvær København/Malmø 31.august 2014 Høyvannsrekorder: Berit i Tromsø kote + 3,83 ( ) Veivanndiskusjonen og grensesnitt i mange retninger, både ansvar, økonomi og roller Ny mal for utslippstillatelser med økt fokus på overvannskrav 3

4 Solstrand MSekse 4

5 Veiledninger i klimatilpasning Norsk Vann veiledninger, DSB, mfl Etter hvert stort tilfang av veiledninger. Norsk Vann arbeidsgruppe for klimatilpasning Solstrand MSekse 5

6 Mål for overvasshåndtering i Bergen kommune: RETNINGSLINJER FOR Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der dette er mulig. Bergen kommune Byrådsavdeling for byutvikling Vann og avløpsetaten Solstrand MSekse 6

7 Fokus har hittil vært på UTBYGGING, nyanlegg, reduksjon av fremmedvann når arealer går fra grønt til tette flater. Her finnes mange gode veiledninger og retningslinjer Utfordringene fremover er knyttet til EKSISTERENDE områder, bygatene osv. Bygatene har ingen rik onkel (=utbygger) 7

8 Håndtering av overvann fra urbane veger Samarbeidsprosjekt finansiert av Norsk Vann og Vegdirektoratet Norsk Vann Vegdirektoratet KS, representert av VBT (Vegforum Byer og Tettsteder) Prosjektperiode juli 2013-mai 2014 Norsk Vann rapport nr.200 / 2014 Utgis også av Vegdirektoratet 8

9 Rapporten 1. Innledning Avgrensning 2. Fakta km 3. Spørreundersøkelser 4. Gjeldende rett 5. Uklart ansvar for veivannet 6. Økonomi 1/3 av avløpskostnader er overvann 7. Viktige prinsipielle spørsmål 8. Scenarier forvaltning 4 konkrete ytterpunkter 9. Samhandling Vedlegg1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Andre land mht overvannsgebyrer Eksempel Bergen kommune Eksempel sandfang Nøkkeltall og statistikk 9

10 NYTT! Nye lover og forskrifter Nye definisjoner Ny overvannsmyndighet Nye flomveger Nye samarbeidsformer Nye avløpsløsninger --- på overflaten Nye vegtverrsnitt???. osv. «Håndteringen av overvann fra urbane veger» er ikke i avslutningen. Den er i starten! 10

11 Håndtering av vann fra veger Samspill mellom overvann og kommunale avløpssystem >85% av disse vegene er kommunale Ikke gjenta spørsmål som er grundig utredet, for eksempel Forurensning fra veger Eks. salting og miljøgifter Utforming av nye motorveger mm. Fokus på byenes utfordringer Eksisterende veger Ansvar, jus, økonomi Håndtering av overvann fra urbane veger

12 Prinsipielle spørsmål 1. Sentral regulering av samhandling eller lokal handlefrihet? Hva bør reguleres i lov/forskrift? 2. Bør overvann fra veger vurderes annerledes enn annet overvann? Vannmengder og vannkvalitet 3. Vegforvalters ansvar for stikkledninger ved fornyelser eller separering av avløpsnettet 4. Økonomisk oppgjør mellom vei og VA? Overvannsgebyr etter modell München, Sverige eller Danmark 5. Hvem skal ha ansvar for etablering og drift av flomveger? 12

13 Stortingsmelding om klimatilpasning 2013 Klimatilpasningsutvalget 15.nov Overvannsmyndighet må utpekes (Miljødirektoratet) 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger. 13

14 Meld. St. 33 ( ) Melding til Stortinget 7.mai 2013 Klimatilpasning i Norge 11.April 2014 MD oppnevner et Lovutvalg / Overvannsutvalg

15 Nøkkeltall og noen antakelser for Hele landet km kommunale veier km riks- og Europa-veier km fylkesveier km offentlige veier km spillvannsledninger km overvannsledninger km fellesledninger km kommunale avløpsledninger km overvannsførende ledninger (15700 fellesl overvannsl.) La oss anta at km av de overvannsførende ledningene ligger i offentlig veggrunn og tilføres vegvann 15

16 For NYANLEGG er det fornuftig og billig å planlegge for ekstreme hendelser Ekstrem nedbør som København 2011 / 2014 og Frida 2012: 15 mm på 5 minutter 25 mm på 10 min 80 mm på 1 time 160 mm på 2 timer Mangelvare: Arealer til flomveier der det ikke står hus Veibanen og veikanten er våre viktigste flomveier Ekstreme høyvannstander: Langvarig storm og orkan mer enn 10 timer Lavtrykk 950 millibar Mangelvare: Hus og anlegg som tåler å stå dykket i 1.etasje München: Kjeller er OK, men avløp fra kjeller må løftes 1 etasje opp

17 Virkemidler for bedre overvannshåndtering 1. Idealisme. Samfunnsansvar «Jeg vil yte min andel av innsats til et tryggere vannmiljø og reduksjon av vannskader!» 2. Planlegging og fornuft - Fungerer godt ved utbygging (reguleringskrav, byggevilkår osv) - Begrenset nytte i eksisterende områder Et positivt eksempel: Frakobling av takrenner i Fredrikstad 3. Lovverket. Sterkere og mer konkrete krav, hjemler, myndighet og ansvarsplassering - Jo mer konkret du blir, jo flere unntak og dispensasjoner trenger du! - Vanskelig, fordi rammevilkårene varierer så mye at likebehandling ofte er umulig. «Det som passer å kreve av huset i Gamlebakken 4, er umulig i Gamlebakken 13!» 4. Økonomi - La folk betale for overvannstilførsel til kommunale fellesledninger, evt til alle kommunale avløpsledninger. Deretter kan de velge selv! KONKLUSJON: Alle virkemidlene bør anvendes. Men «Økonomi» vil gi best konkret effekt i eksisterende områder

18 Hovedutfordring AVLØP --- Fremmedvannet Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

19 København 2.juli

20 Hva er dette? 1. Vegens overvannsanlegg? 2. Avløpsvirksomhetens overvannsanlegg? 3. Kommunens flomveg? Pinoso i Spania okt Ja takk, alt sammen??? 20

21 Hva er dette? Takvannet blir vegvann,. men hvem sitt ansvar? Takvann Vegvann 21

22 Dette er et avløpsanlegg? Danmark: Veigrøftene kan lagre og infiltrere regnvannet Foto: Erling Holm 22

23 Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august mm på 3 timer (skader > 300 mill kr) Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende 23

24 Hilde kom til Bergen fredag 15.nov 2013 kl Veiene ble flomveier Foto: Statens Vegvesen Bekker gikk over sine bredder 37 mm på 3 timer (50-års regn) 14 mm på 1 time 24

25 Håndbok i drenering Statens Vegvesen og Jernbaneverket kategorier, som vi også tar inn i vegvannprosjektet: Foto: Statens Vegvesen Kat.1 Redusert fremkommelighet Kat.2 Redusert kvalitet på vegen Kat.3 Vegbrudd 25

26 Sandfang Oslo har sandfang på kommunale veier, men tømmer bare ca.1000 pr år. Manglende tømming av sandfang fordobler forurensingen fra veiene til avløpsnettet Fylkesmannen fokuserer på dette og ber om data fra kommunene i Akershus / Oslo KONKLUSJON: Sand og sedimentering må tas mer på alvor: 1. Fei gatene / tøm sandfangene (Veieiers ansvar!) 2. Vurder å erstatte sluk/rister med LOD. «Stop the water where it falls!» 3. Vurder hovedsandfang på viktige avløpsledninger 4. Skaff dere oversikt og dokumentasjon

27 I desember 2012 tok IVAR ut 200 tonn sand fra tunnelen ut til SNJ Stavanger tok ut enda mer fra sin avløpstunnel. Det er dyrt å fjerne sand fra avløpsrør og fra tunnelene. Dessuten sliter vi ut pumpene. Tenk hvor mye bedre og enklere det hadde vært, om man i stedet hadde tømt sandfangene?

28 Rogaland har hentet fram igjen gamle gode løsninger Da kanaler og kulverter ble håndmurte, var eggprofilet løsningen. Hvorfor ikke gjøre det igjen?

29 Sandnes kjører et utviklingsprosjekt med Skjæveland Cementstøperi AS Overvannsrøret Qmax Storm er utformet med vekt på høy selvrensing Hvorfor bruker vi ikke dette rørprofilet mye mer?

30 Virkemidler Teknologi Ansvar / jus Økonomi Samarbeid 30

31 1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret 3. Økonomien 4. Samarbeid 31

32 Overordnet mål: Regnvann i rør bør unngås! Fornebu 2008 Foto: Johan Steffensen 32

33 Veiene som flomveier. vi må tenke nytt! Veiprofil og prinsippløsninger Reduser vanntilførselen til avløpsnettet Fjerner vi en del sluk og rister, eller kan tilførselen strupes? Vann på overflaten i veitverrsnittet. Hva med snø, is og regn på frossen mark? Stor vannførende veigrøft, Nedsenket grønn midtrabatt Gang- sykkelveisystem / lekeplasser som bygges som flomveier Endret veiprofilen: Kraftig ensidig helling V-profil som samler flomvannmengdene i midten? 33

34 Elva går midt gjennom rundkjøringen Pinoso i Spania okt

35 1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret 3. Økonomien 4. Samarbeid 35

36 Viktig bok for VA-folk. og veisjefer!

37 37

38 Kostnader Ingen kommuner har regnskap for overvannshåndtering Ingen vegeiere har regnskap for overvannshåndtering Bergen: En tredjedel av avløpskostnadene gjelder overvann (private eiendommer + veger + andre arealer) 10-15% av avløpskostnadene er overvann fra veger Hele landet: % av avløpskostnadene er overvann fra veger mill kr/ år 38

39 2 viktige faktorer: 1. Skaffe pengene Kanskje ikke så viktig Alle betaler jo avløpsgebyr likevel! 2. Insitament til fornuftig overvannshåndtering Jusen virker bare ved nye utbygginger utbygger får pålegg og må bekoste LOD osv. LOD i eksisterende områder: Alle snakker om det ingen gjør noe med det! Gjør hva du vil, men dekk overvannskostnadene selv! Bruk LOD og reduser avløpsgebyret ditt! 39

40 Hvordan finansierer vi veivannet? Alternativ 1: Beregn hva det koster, men la de øvrige avløpsabonnentene betale. Ikke plag veisjefene med ytterligere belastninger på en allerede stresset kommunekasse. Alternativ 2: Veisektoren bør dekke sine overvannskostnader. Insitament for å finne bedre løsninger lokalt Alternativ 3: Ikke rør dette. Behold nåværende system: «Overvannsgebyret» inkluderes i avløpsgebyr basert på drikkevannsforbruket (målt eller stipulert) 40

41 Spildevandsudvalget i Danmark (desember 2011) Overvannshåndteringen utgjør 43% av avløpskostnadene.. og denne andelen vil øke med klimaforverringen Spørsmål: 1. Er det da fornuftig at dette dekkes etter forbruket av drikkevann? 2. Hvem skal finansiere dette? - VA-abonnentene - Kommunekassen? 3. Bør ikke Lokal OvervannsDisponering (LOD) belønnes? - Innfør LOD og unngå overvannsgebyret 41

42 Sverige lengst framme på delt avløpsgebyr Stockholm: Årsavgift for veier > ÅDT (dekker 1/6 av overvannskostnadene) Uavklart konflikt med Trafikverket (riksveier) Tillegg i tilknytningsgebyr og årsgebyr for overvann (siden 2000) Årsgebyr for overvann fra eiendommer, med eier kan søke reduksjon pga. LOD. 2009: 48% av eiendommene har redusert overvannsgebyr pga LOD. Egenmelding + stikkprøvekontroll Både i Danmark, Sverige og Norge er gebyrsystemet for overvann i støpeskjeen, ref Flæteutvalgets NOU 2010 og Lovutvalget

43 Stockholm 2014 En enebolig med 150 m3 vannforbruk og 700 m2 tomt, eks mva 1. Drikkevann- + spillvannsgebyr: 4,58 kr/m3 x kr 2. Fast basisavgift 667 kr 3. En utnyttelsesavgift 737 kr Inkluderer overvann fra mindre gater og plasser 4. Overvannsavgift pr bolig 278 kr Totalt Vann og avløp 2369 kr For rekkehus, boligblokkerindustri og andre eiendommer (inkl veger): Overvannsavgift generelt 1,44 kr/m2 tomtestørrelse Overvannsavgift veger ÅDT ,06 kr/m2 ÅDT > ,11 kr/m2 Delvis LOD 50% rabatt Hel LOD 100% rabatt 43

44 München inndeles i avrenningssoner: Avrenningsfaktor for hver sone, i praksis mellom 0,35 og 0,90 Eieren kan søke om endret avrenningsfaktor, ned til null Blått område: Sentrum med fellesledninger og tette flater, dvs faktor 0,90 Hvite områder: Ett rørs separatsystem der overvann håndteres lokalt 44

45 Munchen og andre tyske byer har hatt overvannsgebyr i årevis 1. Kommunen inndeles i avløpssoner. Avrenningsfaktor angis for hver sone. 2. Overvannsårsgebyr ca 11 kr pr m2 flate = Virkelig areal x avrenningsfaktor 1000 m2 tomt x 0,5 x 11= 5500 kr/år SELVKOST!!! 3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor for sin eiendom. FORDELER: - Gir individuell vurdering av lokale forhold Rettferdig forskjellsbehandling! - Enkel å administrere. I stor grad huseiers initiativ, ikke kommunens! Krav om LOD ved alle utbygginger og saneringsprosjekter - Gir klare insitamenter for LOD 45

46 Enkel justering av forurensingsforskriftens 16-5 (evt i 16 4) med følgende tillegg til de øvrige frihetsgradene som angis: Det kan fastsettes årsgebyr for avløp der gebyret deles i en del for spillvann og en del for overvann som tilføres det kommunale avløpsnettet. 46

47 Vi må alle ta regninga for VANNSKADER, men hvordan? Alternativ 1: Avløpsgebyrene Kommunen tar ansvaret Alternativ 2: Forsikringspremiene Huseierne tar ansvaret (inkl Naturskadepoolen) Alternativ 3: Statskassen Statens Naturskadefond mm kombinasjoner av dette 47

48 1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret 3. Økonomien 4. Samarbeid 48

49 Overvannsutfordringene må løses av flere enn avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.) Pinoso i Spania okt

50 Sandy i New York Orkan og havstigning 29.oktober 2012

51 Orkan stabil 36 m/s, med 42 m/s i kastene Grensen til orkan er 33 m/s fra «sterk storm» Tropisk storm fra sør, møtte kaldfront fra nord New York er på breddegrad med Roma Lavtrykkrekord 945 millibar Bergen i 1884: 940 millibar

52 Vannstanden steg 4,2 meter Normalt høyvann + 0,9 m En bøye i New York Bay ble målt på nivå + 9,9 m i bølgene biler druknet 53 døde i New York Mange truffet av fallende trær og gjenstander Totalt skader i New York for 18 milliarder USD 117 mrd. norske kroner Kan det skje i Norge?

53

54 Kartverket er Høyvannsmyndighet Samordner med Kystverket, MET, Bjerknessenteret, NVE osv. Hvis det blåser orkan med 33 m/s rett fra sør ved Færder i 24 timer, hvor mye stiger vannstanden i Oslo Havn og på Lierstranda ved Drammen?

55 Hvor er flomveiene i byene? I praksis vil veibanen være den viktigste flomveien København 2.juli mm nedbør på 2 timer 50 cm vann i gatene Ambulansene kunne ikke kjøre til akuttmottaket på Rikshospitalet og et annet sykehus Få cm igjen opp til tersklene ned til den nye Metroen ( m3) Nytt overvannssystem Sankt Annæs plass i København: - Inntil 10 cm vann i kjørebanen - Rørpressing 2 stk DN 2500 mm

56 Kom med synspunkter og gode eksempler

57