Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet"

Transkript

1 Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: Fax Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato Hilde Bellingmo av DAG J.nr. 0585/13 S.nr juli 2013 Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet Innledning Benna er en liten innsjø på bare 5 km 2 som skal forsyne en stor by som Trondheim, uten fullrenseanlegg. Vurdert ut i fra praksis fra andre drikkevannskilder i Norge, så er det gjerne først når innsjøene overskrider km 2 at man ikke har spesielle aktivitetsbegrensende til tak i selve kilden eller i nedbørfeltet. Dvs. at man anser at kildens størrelse er en sikkerhet i seg selv. I dag vurderer man kilden mye strengere når det er forsyning av store befolkninger enn vannverk som forsyner småsteder. For store byer anses ikke kilden som noen sikker hygienisk barriere lenger, og man krever 2 uavhengige hygieniske barrierer i den tekniske vannbehandlingen. Allikevel krever Drikkevannsforskriften ( 14) at man beskytter viktige drikkevannskilder mot forurensning så godt det lar seg gjøre: «Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse». I Drikkevannsforsyningens ABC og Veiledning til drikkevannsforskriften, begge utarbeidet av Folkehelseinstituttet, kan det leses mer om hvordan dette kan gjøres. Kombinasjonen som man har her, med at en liten innsjø som Benna skal forsyne en stor by som Trondheim, så vil det si at det er nødt til å bli en nokså streng klausulering om man skal følge regelverket og tidligere norsk praksis. Det er derfor ingen tvil om at det trengs beskyttelsestiltak som begrenser menneskeskapte forurensninger i nedbørfeltet til Benna. Måten man benytter for å komme fram til de ulike klausuleringer (begrensninger på den menneskelige aktiviteten), er imidlertid ikke noen slagen landeveg. Det blir ofte en kombinasjon av fare for utvikling av dårlig vannkvalitet, smittefare, begrensninger og uthell i vannbehandlingen, skjønn og tidligere praksis, og selvfølgelig regelverket. Kommentarer til framgangsmåten Klausuleringsforslaget som Asplan-Viak har kommet fram til er, må i store trekk kunne sies å være ganske fornuftig. Det som slår meg når jeg leser rapporten, er heller at Asplan Viak ikke har gitt noen særlige funksjonelle forklaringer på hvordan de ulike forurensningene påvirker kilden eller drikkevannsinntaket. Det er en mangel på faglig forklaring av nødvendigheten av klausuleringene. Sørlandsavdeling en Østlandsavdeling en Vestlandsavdelinge n NIVA Midt-Norge Marin Forskningsstasjon Jon Lilletuns Sandvikaveien 59 Thormøhlens gate Høgskoleringen 9 Solbergstrand vei 3 53 D NO-4879 Grimstad NO-2312 Ottestad NO-5006 Bergen NO-7034 Trondheim NO-1440 Drøbak

2 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 2 Det er gjort registreringer av de menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet som finnes der i dag, og hvilke forurensninger dette medfører sånn gjennomsnittlig. Man snakker i all hovedsak om to typer forurensning, eutrofiering (gjødslingseffekter) og hygienisk forurensning, noe som vi er enige er de mest relevante i forhold til den menneskelige aktiviteten i feltet. Man har klassifisert innsjøen og bekker etter generell forurensningstilstand, etter Vannforskriftens klassifiseringsveileder, og etter SFT generelle klassifisering. Her burde man heller, i alle fall også, sett dette i forhold til drikkevannsforskriften, og i forhold til SFT klassifisering av egnethet for drikkevann. Det finnes også forslag til en ny egnethetsklassifisering for drikkevann som ligger på Vannportalen. Det er jo ikke den generelle forurensningsklassifiseringen man skal benytte primært om drikkevann. På bakgrunn av denne aktivitets-opplistingen og klassifiseringen av innsjøens tilstand, hopper man rett til beskyttelsestiltak og klausuleringer uten å gå veien om noen funksjonell sammenheng mellom eventuelle økte tilførsler og påvirkning av drikkevannet. Dette virker litt haltende. NIVA ville ha belyst en del funksjonelle sammenhenger som viser hva som kunne skje om man ikke innførte klausulering, dvs. man ville i større grad forklart hvorfor det er nødvendig. Vi ville ha gjort et overslag over dagens fosforbelastning og beregnet hvor langt unna den er innsjøens resipient kapasitet. Vi ville ha samlet inn bakterieprøver under ekstremsituasjoner i fra bekker og andre forurensningskilder, f.eks. en regnværsperiode om høsten eller våren i nærheten av innsjøen sirkulasjonsperiode, såkalt «first flush episode». Avrenning fra hestesenterets havnehage, beiter, avløpspåvirkede bekker, etc., er steder vi ville tatt slike prøver fra. Vi ville ha modell-beregnet om dette ville kunne havne i drikkevannsinntaket fra ulike steder. Vi ville gjort noen vurderinger av hvordan den menneskelige aktiviteten maksimalt vil kunne utvikle seg i nedbørfeltet dersom man ikke hadde satt i verk spesielle klausuleringer. I dette tilfellet ville det f.eks. vært aktuelt å se på hvor mye husdyrholdet kunne utvikle seg vurdert ut i fra tilgjengelig spredeareal, og utvidelse av spredeareal. Vi kunne også gjøre en vurdering av hva om man gikk over til mer grønnsaksdyrking på noen av arealene, og dermed gjødslet tre ganger så kraftig med fosfor som i korn. Likeledes ville vi sett på potensialet for hyttebygging og bosetning, for å få et begrep om potensiell forurensning fra denne aktiviteten. Det samme med camping og bading. Vi ville da kunne beregne et maks-anslag over hvor eutrof innsjøen ville kunne ha blitt, samt hvilke mikrobiologisk belastning dette ville ha medført, om ikke spesielle aktivitetsbegrensende tiltak ble gjennomført. Med ulik grad av ovennevnte utvikling ville vi også ha gjort noen i verste fall scenarier med kraftig regn etter gjødselspredning og beregnet hvor mye E. coli som kunne komme inn i drikkevannsinntaket ved bruk av strøm og spredningsmodeller. Høyst sannsynlig ville man da kommet fram til at man trengte klausuleringer. Det er gjort lite analyse av smittefare fra patogener, som f. eks. mer sykdomsspesifikke mikrober som f.eks. noro-virus og rota virus og adenovirus og parasittene Giardia lamblia (intestinalis) og Cryptosporidium parvum. Det er jo slike man blir syk av. Det er for eksempel stor forskjell på mikrobiologisk belasting fra avføring fra mennesker og dyr mht. å gi sykdom hos mennesker.

3 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 3 Smittefare fra ulike patogener fra ulike aktiviteter ville vært et stort kapittel i NIVA analyse. I AsplanViak rapporten er smittefare fra ulike microber viet liten oppmerksomhet. All diskusjon dreier seg om E. coli, og om hvorvidt de stammer fra mennesker eller dyr, er ikke viet noen oppmerksomhet. Vi ville ha laget noen tenkte i verste fall scenarier (uten klausuleringene) over om en syk person hadde fått diare anfall under bading, eller utslipp fra et dårlig avløpsanlegg, og beregnet hvordan det kunne påvirke vannkvaliteten i inntaket og smittefaren ved å få det ut på nettet. Vi ville ha foretatt en grovopplodding av Grøtvannet slik at vi kunne gi et anslag over volum og oppholdstid, og beregnet hvor mye næringssalter og bakterier denne innsjøen holder tilbake. Dette ville gitt oss en bedre funksjonalistisk begrunnelse for å være mindre strenge med tiltakene rundt Grøtvannet enn rundt Benna. Kommentarer til de enkelte klausuleringer Dette var kommentarer til fremgangsmåten. Her er å bemerke at vi ikke har hatt noen formening om hvor stor økonomisk ramme man har hatt i dette prosjektet, noe som vil begrense grundigheten av en slik forurensningsanalyse. Så noen kommentarer til selve aktivitetsbegrensningene. Soneinndelingen virker fornuftig, og de fleste beskyttelsestiltakene likeså. Så våre kommentarer vil bli begrenset. Når det gjelder husdyr, så sier de at de som driver med husdyr i dag skal få lov til å fortsette med det, mens ingen av de andre gårdene. Men de sier ikke noe om hvor mange husdyr de ulike gårdene skal få lov til å ha, annet et det nevnt hest hos Grøtan. Vi mener at det bør spesifiseres bedre, og det må settes noen tak. Man må være strengere rundt Benna enn rundt Grøtvannet. Man må ikke få anledning til å selge husdyrretter til hverandre, da dette kan føre til oppkonsentrering, av dyr på enkelte gårder, etc. Hestesenteret på Grøtan har arealer som også drenerer direkte til Benna, se fig. 1. Man må passe på å legge havnehage, gjødsellagre, beiter, slik at de er på de arealene som drenerer mot Grøtvannet. Hestemøkka bør lagres i innendørs lager til den kjøres ut og pløyes ned, og ikke legges i hauger ute på jordet slik de foreslår. Møkk bør ikke kunne ligge åpen ute, eksponert for avrenning i innsjøenes sirkulasjonsperioder. Når det gjelder ridestien/veien rundt Grøtvannet, se figur 2, så går denne svært nær vannet, og flere steder lett tilgjengelig for hest og rytter. Det kan hende at hester gjør fra seg i strandkanten og i vannet, noe som kan medføre forurensning. Det bør settes opp et gjerde langs denne stien/traktorveien, så hestene ikke får anledning til å gå ned i vannet. Likeledes bør bekker/vannsig som krysser vegen, legges i kulverter under vegen. Det er dessuten en god del skogsbilveger/traktorveier som går langs vannet lenger oppe i lia. Disse bør fortrinnsvis benyttes i stedet for den helt nede i vannkanten. Avløp fra den spredte bebyggelsen må minimum tilfredsstille Forurensningsforskriftens 12, utslipp til følsomme områder. Vi forslår at det for alle hus og hytter med innlagt vann, kreves innendørs tett tank for svartvann, og at gråvannet renses i godkjent gråvanns-anlegg. Utslippet

4 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 4 fra disse går til sprede-grøft eller sandfilter som ikke ligger nærmere åpen bekk/innsjø enn 50 m. Dette vil si samme løsning som er valgt rundt Maridalsvannet i Oslo. Man må tegne avtale med godkjent firma for tømming og vedlikehold av anlegg. Infiltrasjonsanlegg, sandfilteranlegg eller jordhauganlegg, eller naturbaserte anlegg som krever tilkjørte masser, bør som hovedregel ikke godkjennes som løsning for totalavløp ved en drikkevannskilde. Fig. 1 Grøtan har arealer som drenerer også mot Benna. Havnehager, stall, beiter må legges slik at de drenerer mot Grøtvannet. Fig 2. Det går flere skogsbilveger langs vannet lenger opp i lia, og disse bør benyttes til ridning i stedet for den som går nede i vannkanten.

5 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 5 Med vennlig hilsen NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING Dag Berge Seniorforsker Direktelinje: e-post:

Evaluering av Melhus kommunes og Trondheim kommunes. forslag til klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna

Evaluering av Melhus kommunes og Trondheim kommunes. forslag til klausuleringsbestemmelser i nedbørfeltet til Benna Trondheim kommune Att: Hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkes gate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato 2014/16490 24.06.2014

Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato 2014/16490 24.06.2014 VassregionHordaland Hordalandfylkeskommune Postboks7900 5020Bergen Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT:DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Gode avløpsløsninger. Godt vann. Vann og avløp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Gode avløpsløsninger. Godt vann. Vann og avløp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Gode avløpsløsninger Godt vann Vann og avløp Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Godt vann i Sande et felles ansvar I Sande kan du bade og hygge deg langs en langstrakt kystlinje eller gå

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Geir Knudsen 2013/1713 - M11 9 Analyse av

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk

Detaljer

Fagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Planlegging av renseanlegg

Fagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Planlegging av renseanlegg Fagsamling i Sogn og Fjordane 8-9 mars 2010 Planlegging av renseanlegg Knut Robert Robertsen Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse 1981 1986 NLH / GEFO / Jordforsk 1986 1990 Geofuturum /

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as

Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012 Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Drikkevannsforskriften Vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering

Detaljer

Hytteproblematikk. Tore Pedersen tpe@fmop.no

Hytteproblematikk. Tore Pedersen tpe@fmop.no Hytteproblematikk Tore Pedersen tpe@fmop.no Presentasjonsoversikt Hedmark og Oppland som hyttefylker Utslipp og type renseanlegg Kort om miljøproblemer Regelverk Kommunen: Planmyndighet, men også forurensningsmyndighet

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger?

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Jon.Rostum@Powel.no Spredt avløp fra mennesker i nedbørfeltet hvordan kontrollere? Hygieniske barrierer i drikkevannsforsyningen

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE Sunndal kommune Kommunalteknisk tjeneste RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, Forurensningsforskriften,

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5510-2007 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2007 Mjøsa utenfor HIAS, april. 2007. Foto: J.E. Løvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller

Detaljer

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Innlegg på Vannforeningens fagtreff 5. november 2007 1850-årene et viktig skille Ny teknologi Ekspansiv

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET

Detaljer

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/10412 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til at det settes i gang utredning om bruk av eksisterende

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

RAPPORT L.NR PCB i inntaksvann til Alcoa Lista

RAPPORT L.NR PCB i inntaksvann til Alcoa Lista RAPPORT L.NR. 5794-2009 PCB i inntaksvann til Alcoa Lista Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune. Side 1 av 1 Hjemmel: Fastsatt av Lillesand bystyre 18.10.2017 med hjemmel i forskrift av 1. juni

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Veiledning for opprydding i spredt avløp

Veiledning for opprydding i spredt avløp Veiledning for opprydding i spredt avløp For eiere av private avløpsanlegg, kommunale saksbehandlere, entreprenør- og rørleggerbedrifter 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann (kloakk)

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon: Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag

Detaljer

Wallax. avløpsrenseanlegg. Avløp i spredt bebyggelse

Wallax. avløpsrenseanlegg. Avløp i spredt bebyggelse Wallax avløpsrenseanlegg Avløp i spredt bebyggelse Wallax avløpsrenseanlegg - sikrer mot forurensing i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør i dag en betydelig forurensingskilde som belaster

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløpsløsninger i spredt bebyggelse - Typer av renseløsninger Det finnes en meny av ulike separate

Detaljer

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp Side 1 av 7 VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp 2014-2018. Målsettinger i hovedplan høringsutkast VS. vann og helse, vedtatt av regjeringen 22. mai 2014. Nasjonale

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 07.05.2014 Oddvar Kristoffersen Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 5 29.05.2015 Andreas Rosenlund 01.05.2015

Detaljer

Dette er Melhus innbyggere 696 km² Gaula E6 Nabo til Trondheim Utbyggingspress spesielt i sentrum. Trondheim. Skaun. Klæbu. Selbu.

Dette er Melhus innbyggere 696 km² Gaula E6 Nabo til Trondheim Utbyggingspress spesielt i sentrum. Trondheim. Skaun. Klæbu. Selbu. Drikkevann og avløp Skaun Dette er Melhus Trondheim Klæbu 14 700 innbyggere 696 km² Gaula E6 Nabo til Trondheim Utbyggingspress spesielt i sentrum Selbu Orkdal Meldal Midtre Gauldal Status - drikkevann

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Vurdering av tiltak i landbruket for å redusere forurensninger til Jordalsvassdraget A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 960

Vurdering av tiltak i landbruket for å redusere forurensninger til Jordalsvassdraget A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 960 R Vurdering av tiltak i landbruket for å redusere forurensninger til Jordalsvassdraget A P P O R T Rådgivende Biologer AS 960 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av tiltak i landbruket

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5

Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner Side 1 av 5 Hjemmel: Fastsatt av kommunestyre

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG ArkivsakID.: 16/4959 Arkivkode: FA - M41 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 025/16 Miljø- og teknikkomiteen 28.09.2016 149/16 Formannskapet 12.10.2016 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121

REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121 REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121 Lauvvang VAR Consult 14.03.2013 Rev.17.07.2013 Rev.30.08.2013 1 INNHOLD: FORORD 1.0 SAMMENDRAG 2.0 EKSISTERENDE FORHOLD

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017 Fjell-ljom boligfelt VA-plan Skurdalen 4/9-2017 1 Forord Interessegruppa for utvikling av boligfeltet Fjell-ljom; Skurdalen bu- og bygdelaug, har engasjert Arne Sverre Frydenlund til å utarbeide forslag

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 140 2006 GIS i avløp for Haldenvassdraget Stein Turtumøygard og Anne-Grete B. Blankenberg Bioforsk Senter for Jord og miljø www.bioforsk.no Tittel/Title: GIS i avløp for Haldenvassdraget

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune

Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune 2004-2007 Anders Yri Teknisk Etat Kommunalteknisk avdeling Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Registreringer...3 3. Vurdering

Detaljer

Likebehandling eller usaklig forskjellsbehandling av grunneiere i Jordalsvannets nedslagsfelt?

Likebehandling eller usaklig forskjellsbehandling av grunneiere i Jordalsvannets nedslagsfelt? Fra: Solfrid Hammersland Sendt: 15. juni 2015 11:15 Til: Postmottak Bystyrets kontor Emne: Fwd: Hovedplan for vannforsyning 2015-2014 -------- Forwarded Message -------- Subject: Hovedplan

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fortunalia vest, utbyggingsavtale Arkivsaksnr.: 09/49055

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fortunalia vest, utbyggingsavtale Arkivsaksnr.: 09/49055 Saksframlegg Fortunalia vest, utbyggingsavtale Arkivsaksnr.: 09/49055 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet finner at en utbygging i områdene Sæterbakken og Tjønlia

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

Opprydding i spredt avløp

Opprydding i spredt avløp Vi trives i Grenseland Opprydding i spredt avløp AREMARK MARKER Gro Gaarder Haldenvassdraget Total lengde: 137 km Nedbørfelt: 1594 km 2 Middelvannsføring ved utløpet: 23,4m 3 /s Vassdraget består av en

Detaljer

Fagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Søknadsprosedyrer for mindre avløpsanlegg

Fagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Søknadsprosedyrer for mindre avløpsanlegg Fagsamling i Sogn og Fjordane 8-9 mars 2010 Søknadsprosedyrer for mindre avløpsanlegg Knut Robert Robertsen Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse 1981 1986

Detaljer

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven).

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/1430-2 Arkivnr.: M41 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne

Detaljer

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer