Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?"

Transkript

1 Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i Norsk vannforening om risikovurderinger og vannhygiene, Oslo 30. januar 2013 Ingun Tryland 30. januar

2 Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Metoder for skaffe informasjon om mulig forekomst av sykdomsfremkallende mikroorganismer i vann: 1. Analysere vannprøver for spesifikke patogene mikroorganismer Nyttig, men dyrt (=få prøver), stikkprøve, deteksjonsgrense > smittefare, fravær av en sier lite om fravær av andre. Ikke alle metoder skiller mellom infektive og ikke-infektive. 2. Analysere vannprøver for fekale indikatorbakterier Indikerer at vannet også kan inneholde patogener. Nyttig for å spore tilførsler av fekal forurensning, undersøke om fekal forurensning når råvannsinntaket, dokumentere fravær i ferdigbehandlet drikkevann (drikkevannsforskriften). MEN: Stikkprøver: Nye automatiserte metoder som gir flere analysesvar kan være nyttig Sammenhengen mellom indikatorbakterier og patogener ikke konstant, avhenger bla av hvem som har produsert indikatorbakteriene (smittesituasjon i nedbørfeltet, utskillelse av patogener, normalt: mennesker>husdyr>ville dyr). Nye indikatorer som skiller mellom avføring fra dyr og mennesker kan være nyttig/microbial source tracking E. coli god indikator på fersk fekal forurensning, men enkelte virus og parasitter kan overleve lenger i vann og være mer motstandsdyktig mot aktuell vannbehandling Fravær av indikatorbakterier er et godt tegn, men ingen garanti for smittefritt vann 3. Vurdere forurensningsfaren fra ulike kilder/forurensende aktiviteter i nedbørfeltet (Drikkevannsforskriften) Foredraget fokuserer på verktøy for å forsøke å kvantifisere denne forurensningsfaren Inkl. strøm og spredningsmodell for å simulere hvorvidt E. coli og patogener (med lengre overlevelse) som tilføres vannkilden kan transporteres til råvannsinntaket i innsjøer 2

3 «Kvantitativ forurensningsanalyse mhp patogene mikroorganismer» 1. Estimer mengden patogener (Giardia/Cryptosporidium =parasittindikator, norovirus/adenovirus =virusindikator og E. coli) som tilføres drikkevannskilden: A) Ved prøvetakning i tilførselskilder (husk kraftig nedbør) og/eller B) Kvantifiser mengden patogener som produseres ved gitt aktivitet. Gjennomsnittsverdier og «verste fall». Estimer hvor mye som tilføres direkte og via tilførselsbekker, kontinuerlig og sporadisk. Modeller tilgjengelig. 2. Estimer hvor mye som når råvannsinntaket ved strøm- og spredningsmodellering 3. Modellerte konsentrasjoner av patogener i råvannet input til modeller som beregner LOGreduksjoner i vannbehandlingen (God desinfeksjonspraksis), Svensk QMRA-modell: beregner LOG-reduksjoner i vba og daglig/årlig risiko for infeksjon med ulike patogener ( Forenklet QMRA (WHO Guidelines 2011) Tilførselsmodell 1. Verdier Tilførsler Matematisk strøm- og spredningsmodell som tar hensyn til utdøing, sedimentasjon, beiting 2. Verdier råvann Log-reduksjoner på vannverk Risiko for sykdom QMRA 3. Verdier ferdig behandlet drikkevann 3

4 NIVA bruker 3D- strøm- og spredingsmodellen GEMSS* utviklet av ERM's Surfacewater Modeling Group i Exton, Pensylvania, USA. Modellen beregner strømning, temperatur, konsentrasjon av stoffer med ulike egenskaper: tarmbakterier, vannkjemi, alger, olje, sedimenter mm. Input: lufttemperatur, duggpunkttemperatur, skydekke, vindstyrke, vindretning, samt vannføring, vanntemperatur og stoffkonsentrasjoner i tilløp, stoffenes egenskaper (temperaturavhengig utdøing, sedimentasjon), vannføring i utløp og vanninntak Innsjøen deles inn i beregningsceller: Eks: Maridalsvannet delt inn i beregningsceller, 150 m x 180 m i horisontalplanet og 1 meter i dybderetningen For hver celle blir resultatene beregnet skrittvis fremover i tid med periode på et par minutter Det er gode muligheter for presentasjon av resultater, animasjoner mm. 4

5 Modellering av spredning av E. coli og patogener i Maridalsvannet: Tilførsler fra 9 elver/bekker TKB/E. coli konsentrasjoner fra Oslo VAV: Modellen kjørt med vannføring og værforhold fra 2006 Overflateareal: 3.7 km 2, Volum ca 7x10 10 L, råvannsinntak 30 m, oppholdstid ca 1405 dager

6 Modellering av spredning av E. Mo coli i Maridalsvannet (bunnen) 11. juli 2006 Sommerdag med sprangsjikt som hindrer at E. coli fra bekkene når råvannsinntaket 29. November 2006 Sirkulasjon i Maridalsvannet ca 5 E.coli/100 ml ved råvannsinntak Ingun Tryland 30 januar

7 E. coli pr 100 ml E. coli/100 ml Modellert påvirkning av råvannet på Oset i 2006, E. coli/100 ml: Bra samsvar mellom modellerte verdier og målte verdier av E. coli i råvannet på Oset Ved modellering kan man skille påvirkningen fra de ulike elvene fra hverandre: Skjærsjøelva>Dausjøelva>Lautabekken> Målt E. coli/100 ml i 2006, Oslo VAV: uke I sirkulasjonsperioden: Kort tid (ca 1 døgn) fra forurensning fra bekkene når råvannsinntaket, Bra vindretning avgjør Modellering indikerer god barriere i kilden sommerstid og sent på vinteren pga sprangsjikt Umulig å verifisere modellen fullstendig fordi tilførslene varier veldig. Kraftig nedbør viktig driver. Dropp fra fugler/sedimentasjon: vanskelig input 7

8 TKB tilført pr døgn TKB tilført pr døgn Målt TKB/100 ml i tilløpselver i : Min Max Gj. snitt Skjærsjøelva < Dausjøelva < Lautabekken < ,E Jun-2005 Skjærsjøelva 1,E+12 Lautabekken 13-Aug Jul ,E Aug ,E+11 1,E+10 1,E+10 1,E+09 1,E+09 1,E+08 1,E ,E Nedbør siste døgn (mm) Nedbør siste døgn (mm) Ingun Tryland 30 januar

9 Modellering av spredning av E. coli: Nyttig for å finne optimal plassering av råvannsinntak: eks Birkelandsvann, Mjøsa mfl. Lokalisere optimal plassering av utslipp, eks renset kloakk til Mjøsa Finne ut hvor mye E. coli ulike tilførselskilder (elver, bekker) bidrar med: f.eks Mjøsa, Maridalsv MEN utfordring: Forholdstall patogener: E. coli kan variere fra > 1:1 til < 1: avhengig av hvem som har produsert avføringen og hvor lenge siden. Modellering av spredning av spesifikke patogener nyttig i risikovurderinger: Eks: scenario: Maridalsvannet: Kloakken fra et hus går ULOVLIG rett ut i tilløpsbekk til Maridalsvannet over flere uker: 5x10 10 E. coli tilføres/døgn ca 0.5 E. coli/100 ml i råvannet i sirkulasjonsperioden Ved «normalkloakk»: 1x10 7 Cryptosporidium tilføres/døgn Crypto/L i råvannet Ved kraftig infeksjon»: 1x10 9 Cryptosporidium tilføres/døgn 0.3 Crypto/L i råvannet Hendelse Ikke målbar økning i E. coli: Betydelig økt smittefare WHO (2011): < Crypto/L Behov for 2-4 log reduksjoner i vannbeh. 9

10 Estimere patogen-konsentrasjoner i råvannet ved modellering: Fordel: Kan modellere lavere konsentrasjoner enn man kan måle (ned til «smittegrense») Men: Forbundet med stor usikkerhet. Vi vet enda lite om patogenenes skjebne i vann. Spredningsmodellering nyttig forskningsverktøy for å studere forskjeller mellom ulike mikrober (f. eks med ulik overlevelse, frittsvevende versus festet til partikler) Tilførslene varierer veldig. Selv om konsentrasjonene er målt i tilførselsbekker er dette bare øyeblikks-verdier Både antall smittede individer og (ikke minst) mengden patogener som skilles ut blant smittede individer varierer veldig (med flere LOG), beskrives ofte ved sannsynlighets-fordelinger, inkl. 50 og 95 percentiler Kan få betydelig tilførsel dersom individ med «maksimal utskillelse» gjør fra seg på maksimalt uheldig sted. Ingun Tryland 30. januar

11 Patogenkonsentrasjonen i avføring varierer!! Eksempel: Campylobacter i måkeavføring Ogden et al., 2009: Skottland: 215 måker Mengde/gram Antall måker (77%) Gjennomsnitt: 6x10 4 Campylobacter/g måkeavføring (95% KI: 4x10 3-2x10 5 ) MEN EN MÅKE PRODUSERTE MERE ENN ALLE DE 214 ANDRE TIL SAMMEN Ingun Tryland 30 januar

12 Patogener per liter Simulering av hvordan overlevelsesevne kan påvirke konsentrasjon ved dypvannsinntak Tenkt eksempel Maridalsvannet, patogener/døgn tilføres kontinuerlig fra Dausjøelva. Tilsvarer E. coli-produksjon fra et menneske (eller en hund, sau eller hest, 10-talls måker). Gj. snitt norovirus fra en infisert person. Verste fall Cryptosporidium fra en person. Kan skaleres. Modellen ble kjørt med vannførings og værdata fra Antar frittsvevende mikrober. 7 Kontinuerlige tilførsler i Dausjøelva Konsentrasjoner som funksjon av tid og svinnrate 6 T1/2=1dag 5 4 T1/2=1uke T1/2=1mnd 0 J F M A M J J A S O N D Ingun Tryland 30 januar

13 Simulering av hvordan sedimentasjon kan påvirke konsentrasjon ved dypvannsinntak Tenkt eksempel Maridalsvannet, patogener/døgn tilføres fra Dausjøelva en uke i juni (sprangsjikt) og en uke i november (uten sprangsjikt). Halveringstid 1måned. Modellen ble kjørt med vannførings og værdata fra 2006 Sedimentasjonshastighet Max antall patogener per liter etter utslipp i juni 0 meter per døgn 0, meter per døgn 0,2 1 5 meter per døgn 0,001 0,01 Max antall patogener per liter etter utslipp i november Sedimentasjon kan være viktig for grad av påvirkning av vanninntaket. Frittsvevende patogener har ubetydelig sedimentasjonshastighet Vet lite om i hvilken grad patogener festes til ulike partikler i norsk overflatevann ( 50%?), partiklenes egenskaper bestemmer sedimentasjonshastighet Resuspensjon (viktigere i elver enn innsjøer) Ingun Tryland 30 januar

14 Forurensningsanalyse: Konsekvens av å tillate bading/rekreasjon i Maridalsvannet? Scenario: Akuttutslipp av mikrober 31. August (bading) eller 15 oktober Tilsvarer E. coli fra 1 barn med uhellsutslipp på 100g (eller 700 badene som i snitt avgir 0.14 g) Realistisk verdi mhp virus. Skaler ned til 10 9 mhp Giardia/Crypto. Antar at mikrobene er frittsvevende. Modellering viser at mikrobene raskt spres i overflatelaget. Når ned til dypvannsinntaket først ved fullsirkulasjon (slutten av oktober i modellåret 2006) Utslipp 2 mnd før fullsirkulasjon (31 aug: Kun mikrober med veldig god overlevelse påvirker råvannet betydelig Ca Crypto/L WHO (2011): /L Ingun Tryland 30 januar

15 Scenario: Akuttutslipp av patogener 15 oktober Utslipp uken før fullsirkulasjon: Både patogener med moderat (1 ukes halveringstid) og lang overlevelse påvirket råvannet betydelig: Skalering av utslipp: 10 9 Cryptosporidium: tilsvarer 100 gram avføring fra akutt sykt menneske/kalv ca 0.013/L i råvannet WHO (2011): Crypto/L akseptabel risiko (1 av 1500 syke pr år) 3 Log påkrevd ved vba. Uten fjerning vba: tilførsel < 10 6 Max 10 kg dyreavføring med 10 2 /g 100 g dyreavføring med 10 4 /g Ingun Tryland 30 januar

16 Oppsummering: Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ja, å inkludere matematiske modeller kan gi bedre data. +også nyttig med metoder for: Microbial source tracking, Økt frekvens indikatoranalyser Bedre patogenanalyser Enkle modeller eller komplekse modeller: Økonomi og anvendelse avgjør! Alle modeller basert på en rekke forenklede antagelser, må kombineres med faglig skjønn/gode fagkunnskaper. Lokal prøvetakning nødvendig. Spesielt stor usikkerhet knyttet til tilførselsberegning mhp patogener (flere LOG variasjon mellom gjennomsnitt og «worst case», beskrives ofte som sannsynlighets-fordelinger/percentiler) Det er ikke når alt er normalt, men når det skjer noe ekstraordinært at vannbehandlingen virkelig settes på prøve. Tenk «worst-case» (innen rimelighetens grenser) ved vurdering av behov for restriksjoner i nedbørfelt og barrierer i vannbehandlingen Tilførselsmodell 1. Verdier Tilførsler Matematisk strøm- og spredningsmodell som tar hensyn til utdøing, sedimentasjon 2. Verdier råvann Log-reduksjoner på vannverk Risiko for sykdom QMRA 3. Verdier ferdig behandlet drikkevann 16

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:14 Side 28 Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller Av Torulv Tjomsland, Ingun Tryland, Svein Bakken, Fredrik

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6322-2012. Sårbarhetsanalyse av vanninntakene til Hamar og Stange vannverk ved bruk av en matematisk strøm- og spredningsmodell

RAPPORT L.NR. 6322-2012. Sårbarhetsanalyse av vanninntakene til Hamar og Stange vannverk ved bruk av en matematisk strøm- og spredningsmodell RAPPORT L.NR. 6322-2012 Sårbarhetsanalyse av vanninntakene til Hamar og Stange vannverk ved bruk av en matematisk strøm- og spredningsmodell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Matematiske strømnings- og spredningsmodeller nyttig simuleringsverktøy ved vurdering av drikkevannskilders sårbarhet for mikrobiell forurensning

Matematiske strømnings- og spredningsmodeller nyttig simuleringsverktøy ved vurdering av drikkevannskilders sårbarhet for mikrobiell forurensning Matematiske strømnings- og spredningsmodeller nyttig simuleringsverktøy ved vurdering av drikkevannskilders sårbarhet for mikrobiell forurensning Av Ingun Tryland, Torulv Tjomsland og Øyvin Østensvik Ingun

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

On-line overvåkning av råvannskvalitet

On-line overvåkning av råvannskvalitet On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water

Detaljer

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Sårbarhetsanalyse av vanninntakene til de kommunale vannverkene i Mjøsa: Biri, Moelv, Gjøvik og Østre Toten

Sårbarhetsanalyse av vanninntakene til de kommunale vannverkene i Mjøsa: Biri, Moelv, Gjøvik og Østre Toten RAPPORT L.NR. 5610-2008 Sårbarhetsanalyse av vanninntakene til de kommunale vannverkene i Mjøsa: Biri, Moelv, Gjøvik og Østre Toten Stimulering av bakteriologiske forhold ved bruk av strøm- og spredningsmodeller

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet

Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Detaljer

RAPPORT L.NR Risiko for forurensing av råvannet til Oppegård vannverk ved akutt utslipp til Gjersjøen

RAPPORT L.NR Risiko for forurensing av råvannet til Oppegård vannverk ved akutt utslipp til Gjersjøen RAPPORT L.NR. 5932-2010 Risiko for forurensing av råvannet til Oppegård vannverk ved akutt utslipp til Gjersjøen Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Rapport 4147-99 Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Økt tilbakerenning fra Fiskumvannet - betydning for vannkvalitet i Eikeren og for Øvre Eiker Vannverk Norsk institutt for vannforskning Oslo

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

RAPPORT L.NR Modellert rotenonbehandling av Ømmervatn, Mjåvatn og Fustvatn

RAPPORT L.NR Modellert rotenonbehandling av Ømmervatn, Mjåvatn og Fustvatn RAPPORT L.NR. 6273-2011 Modellert rotenonbehandling av Ømmervatn, Mjåvatn og Fustvatn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06

Detaljer

RAPPORT L.NR Oppvirvling av bunnslam ved fjerning av synketømmer ved Farriseidet fare for påvirkning av drikkevannsinntakene i Farris?

RAPPORT L.NR Oppvirvling av bunnslam ved fjerning av synketømmer ved Farriseidet fare for påvirkning av drikkevannsinntakene i Farris? RAPPORT L.NR. 6198-2011 Oppvirvling av bunnslam ved fjerning av synketømmer ved Farriseidet fare for påvirkning av drikkevannsinntakene i Farris? Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger?

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Jon.Rostum@Powel.no Spredt avløp fra mennesker i nedbørfeltet hvordan kontrollere? Hygieniske barrierer i drikkevannsforsyningen

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

RAPPORT LNR

RAPPORT LNR RAPPORT LNR 6064-2010 Modellert rotenonbehandling av Fustvatn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Innlegg på Vannforeningens fagtreff 5. november 2007 1850-årene et viktig skille Ny teknologi Ekspansiv

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser 1 Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser Hanne Kvitsand 1, Ankie Sterk 2, Liv Fiksdal 1, Bernt Olav Hilmo 3 1. NTNU 2. Utrecht University, The Netherlands

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

RAPPORT L.NR Utbygging av Valhall friområde Strøm, vannutskiftning og sandflukt i planlagt badeområde

RAPPORT L.NR Utbygging av Valhall friområde Strøm, vannutskiftning og sandflukt i planlagt badeområde RAPPORT L.NR. 5843-2009 Utbygging av Valhall friområde Strøm, vannutskiftning og sandflukt i planlagt badeområde Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag Det finnes

Detaljer

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09

Detaljer

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT COLIFAST AS 25 års FoU - Utvikler, produserer, selger Rask påvisning av indikatorbakterier

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004

Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004 Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004 Fredag 29.10.2004 Melding fra smittevernoverlegen i Bergen kommune om at det var påvist Giardia intestinalis i avføringsprøver fra 27 kasus bosatt i Bergensområdet

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk

Detaljer

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på

Detaljer

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Vurdering av tiltak i landbruket for å redusere forurensninger til Jordalsvassdraget A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 960

Vurdering av tiltak i landbruket for å redusere forurensninger til Jordalsvassdraget A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 960 R Vurdering av tiltak i landbruket for å redusere forurensninger til Jordalsvassdraget A P P O R T Rådgivende Biologer AS 960 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av tiltak i landbruket

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder

Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder Av AnneGrete Buseth Blankenberg, Ingun Tryland, Adam Paruch og Lucy Robertson AnneGrete

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Vil rent vann også være rent i fremtiden? Effekter av ekstremvær på drikkevannskvalitet

Vil rent vann også være rent i fremtiden? Effekter av ekstremvær på drikkevannskvalitet Vil rent vann også være rent i fremtiden? Effekter av ekstremvær på drikkevannskvalitet Av Anne-Marie Bomo, Ingun Tryland og Helge Liltved Anne-Marie Bomo og Ingun Tryland er forskere og Helge Liltved

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag. Hilde Forberg Andersen

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag. Hilde Forberg Andersen Mastergradsoppgave Hilde Forberg Andersen Er Norsjø en tilstrekkelig barriere mot parasitter for Steinsvika vannverk? Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Er Norsjø en tilstrekkelig

Detaljer

Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka

Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka Miljøforum for Industrien i Rogaland 9. september 2014 Elisabeth Lyngstad, Aquateam COWI Aquateam COWI Aquateam ble stiftet i 1984 som en uavhengig

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata?

Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? SLF Seminar Selbusjøen 27-28 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Hva menes med Risiko

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø Av Knut Bjørndalen (Moss kommune) med bidrag fra Johnny Sundby (MOVAR) og Torhild Wessel-Holst (miljørettet helsevern, Moss kommune)

Detaljer