Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004"

Transkript

1 Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004 Fredag Melding fra smittevernoverlegen i Bergen kommune om at det var påvist Giardia intestinalis i avføringsprøver fra 27 kasus bosatt i Bergensområdet de 2 siste uker, de fleste i Bergen sentrum. Smittevernlegen tok kontakt med Vann- og avløpsetaten som sjekket vannkvalitetsdata. Mandag Faglig kriseledelse etablert (Helseforetaket, Legevakt, Mattilsynet, vann- og avløpsetaten) Prøveuttak , analysesvar : 1 Giardiacyste/10L i prøve fra Svartediket Vurdering: Funn i overensstemmelse med bakgrunnsnivå i norske drikkevannkilder (SNT-rapport nr 6, 2000) Konklusjon: Svartediket sannsynligvis ikke smittekilden Dybdeintervju av 4 kasus: Ingen fellesfaktor 1

2 Tirsdag Nedkortet intervjuskjema. Forsterket bemanning på intervju Fortsatt ingen fellesfaktor Onsdag Mattilsynet, med assistanse fra Vann og Avløp, Bergen kommune, tar ut 10 vannprøver fra vannbehandlingsanleggene som forsyner Bergen Sentrum (råvann, rentvann, nett). Giardia intestinalis tross alt en vannbåren parasitt! Torsdag Epidemiologi (Folkehelseinstituttet): Kasus-kontrollundersøkelse - 30 kasus + 60 kontroller Høy odds-ratio: vanninntak - sykdom Fredag Analysesvar: 5 Giardia intestinalis påvist i prøve av rentvann fra Svartediket Kokepåbud/kokeråd til abonnentene til Svartediket Høy aktivitet med prøvetaking i november 2004 #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S #S#S #S#S #S#S #S #S#S #S #S #S #S #S Svartediket #S#S #S#S#S #S#S#S ( personer) #S #S #S#S#S#S#S#S #S Årsak Ł Tilførsler av kloakk fra boligfelt #S#S#S#S#S#S 2

3 Bystyret ønsket en ekstern granskning av utbruddet Utvalgets sammensetning Bjørnar Eikebrokk, forskningssjef, dr. ing. (utvalgsleder), SINTEF Vann og miljø Karl Olav Gjerstad, seniorinspektør, Mattilsynet DK Midt -Rogaland Eilif Rytter, kommuneoverlege/fungerende smittevernoverlege, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune Svein Hindal, assisterende fylkeslege, Fylkesmannen i Hordaland Gisle Johanson, informasjonssjef, Hydro Olje og Energi, Bergen Jon Røstum, forsker, dr. ing. (sekretariatet), SINTEF Vann og miljø. Seniorrådgiver Erik Jersin, SINTEF Teknologi og samfunn, har bistått utvalget som fast rådgiver Utvalgets mandat: Årsak Årsak til til at at smitten smitten oppsto oppsto Direkte Direkte årsaker: årsaker: Ulike Ulike kilder kilder til til avføringsrester avføringsrester i i nedbørfeltet nedbørfeltet til til Svartediket Svartediket og og den den generelle generelle hygieniske hygieniske betydning betydning for for råvannsinntak råvannsinntak Bruk Bruk av av simuleringsmodell simuleringsmodell for for å å beskrive beskrive transport transport av av forurensinger forurensinger i Svartediket i Svartediket Mikrobiologisk Mikrobiologisk råvannskvalitet(1995 råvannskvalitet( ) 2005) i i forhold forhold til til retningslinjer/anbefalinger retningslinjer/anbefalinger for for råvannskildensom råvannskildensom første første barriere barriere Indirekte Indirekte årsaker: årsaker: Ivaretakelse Ivaretakelse av av ansvar ansvar før før utbruddet utbruddet hos: hos: -Vannverket -Vannverket -NMT/Mattilsynet -NMT/Mattilsynet -Folkehelseinstituttet -Folkehelseinstituttet -Statens -Statens institutt institutt for for Folkehelse Folkehelse Om Om de de som som ble ble berørt berørt av av smitten smitten fikk fikk adekvat adekvat behandling behandling og og tilstrekkelig tilstrekkelig informasjon informasjon Hvordan Hvordan det det faglige faglige og og politiske politiske ansvaret ansvaret ble ble ivaretatt ivaretatt fra fra forekomsten forekomsten av av Giardia-smitten Giardia-smitten ble ble kjent kjent Informasjonsspredning Informasjonsspredning og og informasjonsberedskap informasjonsberedskap innad innad i i kommunen kommunenog og informasjonskanaler informasjonskanaler til til nabokommunene nabokommunene Vurdering Vurdering av av sikkerheten sikkerheten i i vannforsyningen vannforsyningen i i årene årene fremover fremover 3

4 Arbeidsmåter: -Studere utlevert materiell -Litteraturundersøkelser (ca (ca ref) ref) -Intervjuer (ca (ca personer) -Fellesmøter Utvalgets rapport Pressekonferanse 18.mai 2006 Bergen rådhus 4

5 Tarlebøbekken Forurensingskilder: Sau Sau Persontrafikk Hunder Hunder Ulriken Ulriken Boligkloakk Bekk fra Isdalen og Ulriken Ø N S Svartediket V Råvannsinntak Overføring fra Mulen Populær turvei Boligkloakk 5

6 Resultater av råvannsanalyser for E. coli Nedbør Maks ecoli, TKB Tarlebø maks e-coli,tkb Mulen maks e-coli,tkb Nedbør Farge, TKB Grenseverdi jan 29-jan 26-feb 26-mar 23-apr 21-mai 18-jun 16-jul 13-aug 10-sep 08-okt 05-nov 03-des 31-des Hva er kilden til E. coli? Nedbør Fargetall (mg Pt/l) Maks ecoli, TKB Tarlebø maks e-coli,tkb Mulen maks e-coli,tkb Nedbør Farge, TKB Grenseverdi jan 29-jan 26-feb 25-mar 22-apr 20-mai 17-jun 15-jul 12-aug 09-sep 07-okt 04-nov 02-des 30-des Simuleringsmodell Ulike vindretninger, vindhastighet 3 og 7 m/s Vindretning fra øst gav minst fortynning Råvannsinntak Innløp vest øst 6

7 7

8 8

9 9

10 24 t 48 t 10

11 72 t 96 t 11

12 120 t (5 døgn) Ł Stabile forhold 168 t 12

13 Ø V Tarlebøbekken Bekk fra Isdalen og Ulriken Simuleringsmodell: Vind fra øst mest ugunstig. Kjørt modellen til stabile forhold (5-6 døgn) Innløp fra Ulrikenbekk: Fortynning ganger Innløp fra Tarlebøbekken: Fortynning ganger Vi har valgt den minste fortynning i de videre vurderinger Svartediket Råvannsinntak Boligkloakk 13

14 Kildegjennomgang Forurensingskilder: Sau Sau Persontrafikk Hunder Hunder Ulriken Ulriken Boligkloakk Beiteområder for sau/lam. Hovedområder mrk A G) Sau: Vareggagrunneierlag: B A C F G Totalt 1400 sau/lam Hvorav 580 i nedbørfeltet Totalt ca 70 tonn møkk pr år Betydning for hygienisk kvalitet? Konklusjon: Liten eller ingen betydning for hygienisk kvalitet. Uaktuell som årsak til utbruddet D E 14

15 Persontrafikk: (Byfjellundersøkelsen2000) Ca 2000 personer pr uke langs Tarlebøveien Eks Worst case : Giardia -smittet person legger igjen 100 mill cyster i strandkanten nær demningen. Blandes i volum 200m x 10m x 50 m Ł 10 cyster pr liter i 5 døgn Betydning for hygienisk kvalitet? Konklusjon: Sannsynligvis ingen betydning for hygienisk kvalitet. Meget lite sannsynlig årsak til utbruddet Hjortedyr Sporadisk aktivitet Betydning for hygienisk kvalitet? Konklusjon: Ingen betydning for hygienisk kvalitet. Uaktuell som årsak til utbruddet 15

16 Måker: fugler ca 300m fra råvannsinntak Møkk: kg pr år Betydning for hygienisk kvalitet? Konklusjon: Kan tidvis ha hatt en viss betydning for hygienisk kvalitet. Uaktuell som årsak til utbruddet. Hunder: Ca 400 hunder hver uke langs Tarlebøveien Totalt 2 8 tonn møkk pr år (noe mindre langs Svartediket) Betydning for hygienisk kvalitet? Konklusjon: Sannsynligvis den viktigste kilden til E. colii råvannsinntaket Meget lite sannsynlig årsak til utbruddet 16

17 Kloakk fra Ulriken Betydning for hygienisk kvalitet? Befaring 25.november

18 Oversikt over avløpsanlegget påulriken Det er avmerket hvilke svakheter som ble avdekket ved undersøkelser foretatt høsten 2004 N Utett ledning Bergen kommune Trykkhetstesting. Får opp trykk, men faller raskt pådenne strekningen Utett ledning Bergen kommune Trykkhetstesting. Nedbørfelt til Svartediket Lengdeforskjøvet skjøt Vitek TV-inspeksjon WC Delvis knust grenrør Bergen kommune (Tilsetting av farge til toaletter) V a n ns kille (c a) Dårlig skjøt Vitek TV-inspeksjon Senderstasjon K3 K1 K2 Utett ledning Sirsethca (Vanntrykkprøving) WC Sportskafe Banehus Tverrforskyving i skjøt Vitek TV-inspeksjon Slamavskiller 18

19 Kloakk fra Ulriken: Konklusjon: Ingen betydning for hygienisk kvalitet. Uaktuell som årsak til utbruddet 19

20 Kloakk fra Boliger Betydning for hygienisk kvalitet? Svartediketdemning Figur 22. Eksempel på privat avløpspumpestasjon innenfor nedslagsfeltet til Svartediket (Foto: Bergen Vann, november 2004) 20

21 Figur 25 Utslipp stikkrenne under Tarlebøvegen/Svartediket høsten 2004 (foto: Bergen Vann KF). 21

22 Kloakk fra Boliger Mest sannsynlig årsak til utbruddet høsten En eller flere personer med GIARDIA-smitte må ha holdt til i bolig (er) grensende inn mot nedbørfeltet. -Nedbør i august og september har bidratt til transport ut i kilden Sannsynligvis mindre betydning for den årvisse dårlige råvannskvalitet Drikkevannsforskriften m/veiledere Godkjenning av av vannverk Ivaretakelse av av ansvar før før utbruddet -Vannverket -Lokalt tilsyn tilsyn -Folkehelseinstituttet -Statens næringsmiddeltilsyn 22

23 Drikkevannsforskriften m/veiledere og og godkjenning av av vannverk Drikkevannsforskriften 1951: 1951: Vannet Vannet skal skal være være hygienisk hygienisk betryggende Godkjenning > pe: pe: Helsedirektoratet Godkjenning < pe: pe: Helserådet Helserådet Informasjonsskriv 1971: 1971: Hygieniske Hygieniske krav krav absolutte, absolutte, ingen ingen økonomiske hensyn hensyn Drikkevannsforskriften 1977: 1977: Godkjenning > pe: pe: SIFF SIFF Godkjenning < pe: pe: Kommunestyret Kvalitetsnormer for for drikkevann 1987: 1987: Det Det kan kan være være et et tidsspørsmål før før Giardia GiardiaLambliablir et et drikkevannsproblem i i Norge Norge dersom dersom vi vi ikke ikke er er nøye nøye med med beskyttelse av av drikkevannskildene Drikkevannsforskriften 1995: 1995: Godkjenning: Kommunestyret Alle Alle godkjenningspliktige vannverk vannverk skal skal være være godkjent godkjent etter etter denne denne forskrift forskrift innen innen Krav Krav om om 2 hygieniske barrierer barrierer siden siden Tallfestede anbefalinger (E. (E. coli) coli) til til råvannskilden som som hygienisk hygienisk barriere barriere siden siden Status for godkjenning pr pr januar 2006 Ca Ca 37% 37% av av godkjenningspliktige vannforsyningssystem er er godkjent Ca Ca 50% 50% av av vannverk som som forsyner > husstander/hytter er er godkjent Ca Ca 67% 67% av av vannverk som som forsyner > personer er er godkjent 23

24 Vann-og avløpsetaten i i Bergen kommune Søkt Søkt om om godkjenning av av Svartediketi Fikk Fikk plangodkjenning av av kommunestyret i i for for planer om om vannbehandling som som skulle skulle være være ferdig ferdig i i Var Var ikke ikke klar klar over over at at aktuelle boliger lå lå innenfor nedbørfeltet Betraktet dårlig dårlig mikrobiologisk kvalitet i i råvannethver høst høst som som normalt Risikovurderinger meget summarisk i i forhold til til hygienisk kvalitet: (Dataproblemer skifte, skifte, terror, terror, måker, måker, brann, brann, svikt svikt desinfeksjon,..) Planlagt Planlagt (1999) (1999) flytting flytting av av råvannsinntak ble ble utsatt utsatt til til Næringsmiddeltilsynet og og miljørettet helsevern i i Bergen (samme (samme etat etat med med Byveterinæren som som leder) leder) februar februar 1996: 1996: Systemrevisjon etter etter IK-mat IK-mat mai mai 2003: 2003: Systemrevisjon etter etter IK-mat IK-mat (Anbefalt (Anbefalt inspeksjon inspeksjon hvert hvert 2.år 2.år og og revisjon revisjon hvert hvert 33 år, år, tilsynsklasse tilsynsklasse 3) 3) Ved Ved revisjonene har har det det ikke ikke vært vært fokus fokus på: på: Den Den årvisse årvisse til til dels dels meget meget dårlige dårlige råvannskvalitet Aktivitetene i i nedbørfeltene til til Svartediket Råvannsinntakets plassering plassering i i kort kort avstand avstand fra fra et et meget meget beferdet beferdet turområde turområde Klorrest Klorrest måles måles etter etter min min Vannverket har har ikke ikke øket øket klordosen klordosen i i perioder perioder med med dårlig dårlig råvannskvalitet Tilsynet Tilsynet kommenterte at at Svartediket måtte måtte få få en en høyere høyere prioritering prioritering i i hovedplanen men men dette dette ble ble ikke ikke tatt tatt til til følge. følge. Tilsynet Tilsynet benyttet benyttet da da ikke ikke tilgjengelige virkemidler. 24

25 Statens næringsmiddeltilsyn Liten Liten kompetanse på på drikkevann drikkevann Tilsynsveileder for for drikkevann drikkevann forelå forelå i i Statens institutt for for Folkehelse Etter Etter Rapporten Rapporten fra fra NVH NVH 2000: 2000: Normalt Normalt med med små små mengder mengder parasitter parasitter i i norske norske råvannskilder. Ikke Ikke kjent kjent at at dette dette har har medført medført sykdom sykdom Kan Kan derfor derfor ikke ikke forsvares forsvares økonomisk økonomisk å kreve kreve omfattende kjemisk kjemisk rensing rensing Etter Etter det det ble ble klart klart at at UV UV inaktiverte inaktiverte parasitter parasitter (2001) (2001) ble ble det det gitt gitt forsiktige forsiktige signaler signaler om om å gå gå over over fra fra klorering klorering til til UV. UV. Sikkerheten i i Svartediketvannforsyning i i årene årene fremover Nytt Nytt råvannsinntak Vannbehandling: Koagulering, filtrering og og UV UV Gamle kloakkledninger er er sanert Strengt kontrollregime for for avløpsanlegg Avgrensing av av område for for hund hund Restriksjoner på på sauebeite 25

26 Utvalgets konklusjoner og anbefalinger Utvalgets konklusjoner og anbefalinger Utvalgets hovedkonklusjoner (1) Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004 kunne vært unngått dersom bestemmelsene i de til enhver tid gjeldende drikkevanns-forskrifter hadde vært fulgt. Godkjenningsplikten for vannverk ble innført allerede i 1951 Etter at utbruddet hadde oppstått, ble det i det store og hele håndtert på en god måte Utvalget regner med at det faktiske antall syke har vært , selv om det bare ble diagnostisert ca sikre tilfeller av giardiasis høsten 2004 og året 2005 som kan knyttes til Svartediket pasienter sliter fortsatt med langtidsplager Den utløsende årsaken til epidemien var etter utvalgets vurdering utette avløpssystemer knyttet til den nære bebyggelsen i området ved Knatten/Starefossen/Tarlebøvegen 26

27 Utvalgets hovedkonklusjoner (2) Utbruddet kunne vært oppdaget 2-4 uker tidligere Kommunikasjonen mellom legene og helsemyndighetene var lite effektiv Tilsvarende utbrudd kan oppstå også andre steder i Norge. Dette fordi en rekke vannforsyningssystemer mangler godkjenning og tilstrekkelig hygienisk sikring Nye Svartediket vannverk vil stå ferdig i Dette innebærer økt hygienisk sikkerhet og forbedret drikkevannskvalitet. Utvalget vil imidlertid advare mot at den positive effekten av forbedret vannbehandling brukes som argument for å tillate forurensende aktiviteter, bygninger og installasjoner i nedslagsfeltet Anbefalinger til Helsevernetaten/Smittevernkontoret Det bør etableres et raskere og bedre system for toveis kommunikasjon med alle fastleger/legekontorer Bergen kommune må til enhver tid sørge for å ha full oversikt over de instanser innen kommunen som skal ha meldinger og informasjon når det foreligger utbrudd av smittsom sykdom (sykehus, helsestasjoner, skolehelsetjenester, sykehjem m.v.) Kommunens smittevernplan m.v. bør ha bestemmelser om informasjon til og samhandling med instanser som kan bli berørt av et utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom (barnehager, skoler og sosiale institusjoner etc). Etablere avtale med nabokommunene om informasjonsutveksling ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Etablere vaktberedskap for vakthavende smittevernlege Smittevernoverlegen bør få direkte kopi av positive prøvesvar vedrørende sykdommer fra sykehuslaboratoriene 27

28 Anbefalinger til VA-etaten/Bergen Vann KF Status bør avklares og godkjenning av Svartediket vannverk bør bringes i orden. Det bør etableres bedre rutiner for tilsyn og kontroll av avløpsanlegg i og nær nedslagsfeltet til Svartediket. Rørinspeksjonene indikerer dårlig tilstand på avløpsledninger også utenfor nedslagsfeltet. Rehabilitering av vann- og avløpsnettet bør vurderes prioritert høyere. Vannprøvetakingen bør i større grad gjøres risikobasert, og prøvetakingsprosedyrene bør revurderes. Helhetlig risikohåndtering av alle elementer i vannforsyningssystemet, fra kilde til tappekran (WHOs Water Safety Plans, HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Points). Det bør legges betydelig vekt på å sikre en optimal drift av vannbehandlingsprosessen ved det nye Svartediket vannverk. Det bør ikke tillates ytterligere bebyggelse i nedslagsfeltet Ved en ytterligere tilrettelegging/utbygging av Brushytten og Åsebu bør det kreves tett tank i tilknytting til bygningene. Anbefalinger til Mattilsynet Bør bidra til avklaring av status i forhold til godkjenning av Svartediket vannverk, og må om nødvendig benytte tilgjengelige virkemidler for snarest mulig å bringe godkjenningen i orden ved alle godkjenningspliktige vannverk somennå ikke har ferdiggodkjenning. Bør fokusere mer på kritiske kontrollpunkter i vannforsyningssystemet og kreve bedre dokumentasjon på oppfølgingen av disse. Bør styrke sin kompetanse og øke sin kapasitet som tilsyns- og godkjenningsmyndighet innen vannforsyning (jmf. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst ) Bør bidra aktivt til å sikre tilstrekkelig nasjonal og lokal vannanalysekapasitet i krisesituasjoner. (jmf. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst ) Bør gå kritisk igjennom sine informasjons- og kommunikasjonsrutiner for tilsvarende situasjoner. 28

29 Anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende etater Det bør vurderes å innføre meldeplikt også for Cryptosporidium. MSIS-og tuberkuloseregisterforskriften bør få en bestemmelse om meldeplikt for en kommune til andre kommuner som er eller kan bli sterkt berørt ved utbrudd av smittsom sykdom - som et tillegg til 3-3 i forskriften. Departementet bør vurdere å opprette en nasjonal krisestøtteenhet for vannverk, slik det er gjort i Sverige. En slik enhet vil sikre at den samlede erfaring og kompetanse utnyttes optimalt ved fremtidige kriser i vannforsyningssektoren. (jmf også NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst ). Departementet bør treffe tiltak for å redusere underrapporteringen og underdiagnostiseringen av vannbårne sykdommer generelt og sykdommer fra parasitter spesielt. Dette fordi de norske undersøkelsene av avløpsvann indikerer en høy forekomst av parasitter i den norske befolkningen og fordi dette vil kunne bidra til å redusere omfanget av slike sykdommer. Anbefalinger for fremtidig forskning Den unike situasjonen med hensyn til bærertilstand av Giardia, inklusive etterfølgende langvarige/kroniske plager bør utnyttes i forskningsøyemed. Utvalget ser også et stort behov for dokumentasjon og forskning knyttet til: forekomst av parasitter i typisk norske vannkilder smittebærere og overføringsmekanismer fjerning av parasitter i typisk norske vannbehandlingsprosesser identifikasjon av kritiske driftsforhold og tiltak 29

30 Anbefalinger til til vannverkene: Foreta Foreta en en grundig grundig analyse analyse av av forurensingspotensialet i i nedbørfeltet I I forhold forhold til til parasitter parasitter vær vær spesielt spesielt oppmerksom på på kloakk kloakk og og avføring avføring fra fra ungdyr ungdyr (kalv/lam) (kalv/lam) Vurder Vurder om om råvannsinntaket er er optimalt optimalt plassert plassert i i forhold forhold til til å oppnå oppnå størst størst mulig mulig fortynning fortynning E. E. coli colier er den den sikreste sikreste og og mest mest følsomme følsomme indikatoren indikatoren på på fekal fekal forurensing Øk Øk prøvetakingshyppigheten og og spesielt spesielt i i nedbørsperioder. Dersom Dersom E. E. coli coli < 1/100 1/100 ml: ml: Ikke Ikke problem problem med med andre andre patogene patogene mikroorganismer (forutsetning: Hyppig Hyppig prøvetaking!!)!!) Ved Ved høye høye E.coli E.colitall: tall: ta ta ut ut prøver prøver til til parasittanalyse 30

31 Oppsummering desember 2004 Diagnostiserte Giardia i vann Innsykning Giardia tilførsel Sekundærsmitte juli aug sept okt nov des Utbruddet kjent Simuleringsmodell Ulike vindretninger, vindhastighet 3 m/s Råvannsinntak Innløp 31

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Vannforeningen 8.november 2010

Vannforeningen 8.november 2010 Vannforeningen 8.november 2010 Bergen har opplevd perioder med for mye regn og for lite regn, og de har opplevd et stort vannbårent utbrudd. Hva har man lært av disse hendelsene for å stå bedre rustet

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Hvorfor det ikke er blitt jus av Oppsummering av Giardiahendelsen i Bergen Hvorfor det ikke er blitt jus av dette? Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten 1 Giardia-hendelsen i Bergen Aktørene: Kriseberedskapsgruppen - Intern granskingsrapport

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 1 Giardia- 3 år etter Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 2 Jeg vil gjerne si noe om: Vannforsyningen i Bergen Hva skjedde høsten 2004 Krisehåndteringen

Detaljer

forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer?

forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer? Restriksjoner i nedbørfeltet, 4 og lokal forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer? Anna Walde Spesialinspektør DK - Bergen og omland 23.08.2007: VA-Bergen anmoder Mattilsynet om fastsettelse av

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Seniorforsker Jon Røstum, SINTEF jon.rostum@sintef.no 1 RIF 2010: State of the Nation 2 Kort Vann info

Detaljer

Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene?

Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene? Norsk Vannforening Værvarsel: Ekstremt og ustabilt Er vi forberedt på konsekvensene? Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 17. oktober 2007 Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Sædalen vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 6,0 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Risnes vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 21,7 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,20 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 8 6,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april 2016. Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Temaer som vil bli belyst De viktigste endringene Kartlegging og håndtering av

Detaljer

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon: Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag

Detaljer

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Norsk Vannforening 06. oktober 2014 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Norsk Vannforening 06.10.14,

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

On-line overvåkning av råvannskvalitet

On-line overvåkning av råvannskvalitet On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Utkast til ny drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift

Detaljer

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? Tilsyn vannforsyningsanlegg Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? VA-dager på Vestlandet, Voss 22. og 23. sep 2010 Anna Walde seniorinspektør

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1 'I 38#993:1f3d2e75-c5fe-4374 88d9-33d97b383957:1 Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 35/7 VERRAN KOMMUNE ANLEGGSTJENESTEN Liavegen l 7790 MALM 27 MQTTATT 2 t{ 0KT 2015 Ve ran Arkivnr. 'Sa a' W T ILSYNSRAPPORT

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004. Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget

Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004. Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004 Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget Mai 2006 Forsidebilde: Svartediket Foto: Bergen kommune / Seksjon informasjon Til Byrådet i Bergen Eksternt utvalg for

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde

Detaljer

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Dagens tema: Samfunnsmedisin som haster Belyse mattilsynets arbeid ved utbrudd

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret. Svein T. Furuhaug

Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret. Svein T. Furuhaug Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret 20. januar 2016 Svein T. Furuhaug Temaer som vil bli belyst De viktigste endringene Kartlegging og håndtering av fare som gjennomgående prinsipp

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune

RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune I 2007 ble to store vannforsyningsområder knyttet sammen Status år 2000 Asker kommune er medeier i Asker og

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995 Flom og drikkevann Hva lærte vi av storflommen i 1995 og hvordan ser HOD på problemene som brudd i vannforsyningen kan medføre? Forening for Vassdragspleie og Vannhygiene, 17. oktober 2007, Kjetil Tveitan

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Melhus, Trondheim, Vann og Spillvann MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Trondheim kommune, Kommunalteknikk Sjef ing. Halvard Kierulf MeTroVann en utfordring med flere spennende

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Geir Knudsen 2013/1713 - M11 9 Analyse av

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer