FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

Transkript

1 FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

2 PRØVETAKINGINGSPLAN Hva ønsker vi å få svar på med prøvene! Ut fra dette velger vi : Type prøvetakingsplan: Rutineprøvetakingsplan Problemorientert prøvetakingsplan Prosjektorientert prøvetakingsplan Ut fra type plan bestemmes: Prøvepunkter Hva vi skal analysere på Frekvens for prøvetakingen

3 RUTINEPRØVEPLAN 5.Grenseverdier i Drikkevannsforskriften Hvorfor: Vannverkseieren skal sikre at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Drikkevannet skal a) ikke inneholde virus, bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller stoffer som i antall eller konsentrasjon utgjør en mulig helsefare og b) overholde grenseverdiene i vedlegg 1. Hvor: Drikkevannet skal være i samsvar med kravene i første ledd på følgende steder: a) ved påkoblingspunkter mot andre vannforsyningssystemer b) ved påkoblingspunkter mot interne fordelingsnett eller enkeltvannforsyninger c) ved tappepunkter som vannverkseieren er ansvarlig for d) der vannet forlater en vanntank som vannverkseieren er ansvarlig for.

4 RUTINEPRØVEPLAN 19.Prøvetakingsplan i Drikkevannsforskriften: Prøvetakingsplanen skal være basert på farekartleggingen i 6 Prøvetakingsplan skal ha en oversikt over: a) prøvene som er nødvendige for å sikre og vise at vannforsyningssystemet oppfyller kravene i b) hvor prøvene skal tas c) når prøvene skal tas d) hvilke parameter det skal analysers for

5 RUTINEPRØVEPLAN RÅVANN Minste antall råvannsprøver: Produsert vann per døgn (m³) Råvannsprøver per år a) Til og med 10 1 b) Fra 10 til og med c) Fra til og med d) Fra Minst analyseres for: E-coli intestinale enterokokker koliforme bakterier ph turbiditet Farge + det farekartlegginga har avdekket

6 HVOR TAS PRØVENE PÅ RÅVANN Generelt: Inntak behandlingsanlegget Flere kilder: På samleprøve. OK? Bør også ta på hver brønn Risikobasert prøvetaking (bør legges inn i rutineplan): Mye vannuttak Flom, mye nedbør Vår/Høst sirkulasjon Spesielle forhold

7 RUTINEPRØVEPLAN DRIKKEVANN Minste antall prøver: Produsert vann per døgn (m³ ) a) Til og med 10 og ingen sårbare abonnenter b) Fra 10 til og med 100, eller mindre med sårbare abonnenter Drikkevannsprøver per år for prøvegruppe A X er m³ produsert vann per døgn 1 Drikkevannsprøver per år for prøvegruppe B X er m³ produsert vann per døgn 4 0,5 = 1 hvert annet år c) Fra 100 til og med d) Fra 1000 til og med 4 + (3X / 1 + (X / 3 300) ) e) Fra til og med 4 + (3X / 3 + (X / ) ) f) Fra (3X / 1 000) 10 + (X / ) A-parametere Parameter E. coli 0 Farge Intestinale enterokokker Akseptabel for abonnentene 0 Veilederen anbefaler at følgende verdier ikke skal overskrides 20 Ingen unormal endring Enhet Antall/100 ml Antall/100 ml Grenseverdi Tiltaksgrense Prøvegruppe Kimtall 22 C 100 og ingen unormal endring Antall/ml A Koliforme Antall/100 0 bakterier ml A Ledningsevne 250 ms/m ved 20 C A Lukt Akseptabel for Ingen unormal abonnentene endring A ph 6,5-9,5 A Smak Akseptabel for Ingen unormal abonnentene endring A Turbiditet Akseptabel for abonnentene Ingen unormal endring Aluminium 0,2 mg/l A eller B Ammonium 0,5 mg/l A eller B Jern 0,2 mg/l A eller B Nitritt 0,5 0,05 mg/l A eller B A A A A

8 PARAMETERVALG DRIKKEVANN Det skal analysers for alle parameterene i forskriften. Kan redusere antall analyser, Krav: ROS-analyse + alle analyser over en periode som tilsvarer 3 år < 60 % av grense Kan ta bort parameter: Krav: ROS-analyse + alle analyser over en periode som tilsvarer 3 år skal < 30 % Der grenseverdien = 0 må alle analyser være 0 For ph må alle analyser være stabilt mellom 6,5-9,5 46 parameter i forskriften + eventuelt andre framkommet fra ROS-analyse E. coli Farge Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier Ledningsevne Lukt ph Smak Turbiditet Aluminium Ammonium Jern Nitritt 1,2-dikloretan Akrylamid Antimon Arsen Benzen Benzo(a)pyren Bly Bor Bromat Clostridium perfringens (inkludert sporer) Cyanid Epiklorhydrin Fluorid Kadmium Klorid Kobber Krom Kvikksølv Mangan Natrium Nikkel Nitrat Plantevernmidler, enkeltvis Plantevernmidler, totalt Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Sulfat Selen Tetrakloreten Totalt organisk karbon (TOC) Trikloreten Trihalometaner, totalt Vinylklorid

9 HVOR TAS PRØVENE PLASSERING AV PRØVEPUNKT Generelt prøvepunkt ute på nettet: Punktet skal være representativt for flest mulige abonnenter Punktet skal være representativt for sted der det leveres til mottaker Inn/ut av drikkevannsbasseng/høydebasseng (veiledning + NS-ISO ) Plassering velges ut fra: Kjennskap eller beregninger av strømningsretninger i nettet, vannmengder, hastighet etc i nettet. Antall prøvepunkter må velges ut fra hvor komplekst oppbygd ledningsnettet er, og hvilken utstrekning det har (antall forgreininger og soner) Praktiske hensyn ved plassering, uttakssted som sikrer representativ prøve

10 HVOR TAS PRØVENE PLASSERING AV PRØVEPUNKT Kristiske prøvepunkt ute på nettet framkommet fra farekartlegginga: Områder der det ekisiterer eller er fare for kvalitetsproblemer Områder med sårbare abonnenter eller hos sårbare abonnenter Områder som kan forårsake forurensing pga tilbakestrømming fra virksomheter

11 OPPDATERING AV PRØVEPLAN I HHT DRIKKEVANNSFORSKRIFTEN Prøvepunkt: Hva er bakgrunn for dagens plasseringa av prøvepunkt? Dekker prøvepunktene «hele» vannforsyningen? Er det gjort utvidelser/endringer siden prøveplan ble utarbeidet Er det avdekket «risikoområder» i forbindelse med farekartlegging (ROS-analyse) Nye driftserfaringer som tilsier at det er nye områder som bør prøvetas spesielt

12 OPPDATERING AV PRØVEPLAN I HHT DRIKKEVANNSFORSKRIFTEN Parametre og frekvens: Er det lagt inn analyser for alle parameterne det er krav om i prøveplan Andre parametere ut fra farekartlegginga Er det aktuelt å redusere frekvens eller å ta ut parametere? Hva finnes evt fra før (gml tab. 3.1) Er det planlagt endring i vannbehandling eller andre forhold som krever ekstra kartlegging MÅL: Hva er tilstrekkelig for at vi skal sikre og vise at drikkevannet er trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge

13 PRØVETAKING - FORBEREDELSE Avtal med laboratoriet Prøveplan med prøvesteder og parametere det skal analyseres på Skaffe riktig type flasker Eventuelt utstyr for prøvetakingen Embalasje for frakt av prøver kjølebag m/fryseelementer Hvordan fraktes prøven til laboratoriet?

14 PRØVETAKING - UTTAK Sørg for å ha rene hender og rent utstyr Ved bakteriologiske analyser: Eventuell sil på kran må fjernes. Uttaksstedet desinfiseres med propanbrenner. La vannet renne i 2 3 minutter el lengre til stabil temperatur før prøven tas ut ved normal rutineanalyse. Ved spesielle undersøkelser, for eksempel korrsosjon og vekst av mikro-organismer i ledningsnettet, er det aktuelt å ta prøven uten å la vannet renne først Kan ikke flamme benyttes : Sjekk at kranen er tom for vann. Fyll et glass med 70 % sprit (etanol el isopropanol) el konsentrert klorløsning (1g/l). Hold glasset slik at løsningen får virke på krantuten i 30 sekunder

15 PRØVETAKING - UTTAK Det er viktig at ikke flasketuten eller innsiden av korken forurenses ved at vi tar på den Bakteriologiske analyser: ha litt luft på toppen av flaska Øvrige analyser: fyll flaska helt full Skru korka godt til Alle som skal ta ut prøver skal ha fått opplæring OPPLYSNINGER OM PRØVEN Merking av flasken: Dato og klokkeslett Vannverk og uttakssted (entydig navn) Andre opplysninger: Prøvetaker/kontaktperson Parametere (evt. vise til prøveplan) Opplysninger om spesielle forhold som kan påvirke resultatet av analysen

16 PRØVETAKING - TRANSPORT HOVEDREGEL: Kjøl ned prøven og lever den så raskt som mulig til laboratoriet. Ulike krav på hvor raskt etter prøveuttak analysen må gjennomføres - framgår av metodestandard for hver enkelt parameter spør laboratoriet Gammel prøve gir et usikkert/feil resultat

17 INDIKATORBAKTERIER Alltid tilstede i stort antall i avføring Tarminnhold må være eneste reservoar Formerer seg ikke ute i naturen Enkel å identifisere Genetisk stabil for egenskaper som brukes til identifikasjon Bedre evne til å overleve enn andre sykdomsframkallende mikroorganismer som kan spres med drikkevann Større resistens mot vannbehandling enn andre sykdomsframkallende mikroorganismer

18 MIKROBIOLOGISKE ANALYSER Kimtall 22 grader 36 grader E.coli og koliforme bakterier Intestinale enterokokker Clostridium perfingens

19 MIKROBIOLOGISKE ANALYSER - KIMTALL Indikasjon på det totale antallet bakterier tilstede i prøven. Sopp i vannet vil også inngå i analysen Gir ingen informasjon om hvilke bakterier, kan være både farlige og ufarlige bakterier. Høyt kimtall er indikator på begroing og dannelse av biofilm i vannforsyningssystemet. Dette kan igjen gi grobunn for andre uønskede mikrober. Stor begroing kan gi lukt og smak på vannet, og redusere virkningen av desinfeksjon Kimtall ved 36 C er indikator på uønskede bakterier. Fanger opp bl.a. Bacillus, Clostridium og Legionella. Krav ved 22 C : Tiltaksgrense: hvis > 100/ml må årsaken undersøkes, og det må vurderes om overskridelsen utgjøre en helsefare.

20 MIKROBIOLOGISKE ANALYSER E-COLI E. coli er indikatorbakterie for fersk fekal forurensning. Overlever like lenge som de vanligste aktuelle sykdomsfremkallende bakteriene (eks. salmonella, shigella) i vann. Er alltid tilstede i store mendger ved forurensning, lett å påvise! Har kortest levetid av indikatorbakterene i vann. Påvises E.coli kan i prinsippet alle type smittestoffer finnes i vannet Krav: Skal ikke påvises i 100 ml vann (dvs 0 el < 1)

21 MIKROBIOLOGISKE ANALYSER - KOLIFORME BAKTERIER Koliforme tarmbakterier har det til felles at de kan spalte melkesukker (laktose). I tillegg har vi koliforme bakterier som ikke spalter laktose. Disse er ikke tilpasset et livet i tarmen Hovedreservoaret er tarmen til varmblodige dyr og mennesker, men noen av de koliforme bakteriene kan leve både i tarmen og på planterester i jord og vann. Enkelte koliforme bakterier kan hjelpe til med nedbrytning av planterester i jord og vann. Lever lengre i vann enn E.coli. Påvises koliforme og ikke E.koli, er dette tegn på noe eldre forurensing Krav: Tiltaksgrense: skal ikke påvises i 100 ml vann (dvs 0 el < 1). Hvis over grense, må årsaken undersøkes og det må vurderes om overskridelsen utgjøre en helsefare.

22 MIKROBIOLOGISKE ANALYSER -INTESTINALE ENTEROKOKKER Indikatorbakterie på gammel fekal forurensning som kan påvise forurensing lengre fra utslippstedet. Har lengre overlevelsesevne enn koliforme bakterier, og indikrerer tilstedeværelse av smittestoffer som virus kan være tilstede. Finnes i lavere mengder enn de koliforme bakteriene. Tåler godt saltvann, og brukes ofte til vurdering av badevann. Krav: Skal ikke påvises i 100 ml vann (dvs 0 el < 1)

23 MIKROBIOLOGISKE PARAMETER -CLOSTRIDIUM PERFRINGENS Kan danne sporer, som er et overlevelsesstadie. Disse er meget stabile og overlever store påkjenninger: Resistent mot flere desinfeksjonsmidler Tåler høye temperaturer Tåler godt uttørking Er indikator på parasitter som danner sporer, for eksempel Giardia og Cryptosporidium. Brukes også som indikator på gammel forurensning. Clostridium P. er sykdomsfremmkallende ved at den danner toksiner som gir matforgiftning. Krav: Tiltaksgrense: skal ikke påvises i 100 ml vann (dvs 0 el < 1). Hvis påvisning: må sikre at vannet ikke er forurenset av andre smittestoffer som Cryptospridium el Norovirus

24 MIKROBIOLOGISKE ANALYSER

25 Indikatorbakterier avføring: Kimtall Alle dyrkbare bakterier Stammer ofte fra tarmen, men finnes også i jord og råtnende materiale Koliforme TKB E.coli + Intestinale enterokokker Sikrere mål på tarmbakterier, men kan også skyldes råtnende materiale i vannet Formerer seg kun i tarmen til varmblodige dyr