FylkesROS Hordaland 2009 Arbeidsgruppe Drikkevassforsyning. Anna Walde Seniorinspektør Mattilsynet, DK Bergen og omland

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FylkesROS Hordaland 2009 Arbeidsgruppe Drikkevassforsyning. Anna Walde Seniorinspektør Mattilsynet, DK Bergen og omland"

Viggo Lindberg
6 år siden
Visninger:

1 FylkesROS Hordaland 2009 Arbeidsgruppe Drikkevassforsyning Anna Walde Seniorinspektør Mattilsynet, DK Bergen og omland

2 Bakgrunn Første FylkesROS ble laget i 2004, og på de 5 årene som har gått, har det vært en enorm utvikling. Fokus på samfunnstrygghet har økt. En def: Samfunnets evne til å hindre uønskede hendelser, redusere skadevirkningene når det skjer, og evne til å komme tilbake til normaltilstand så snart som mulig etter at det har skjedd (Kjell Harald Olsen) FylkesROS skal primært ha fokus på forebygging og er ikke en "redningsplan", dvs. en skildring av hva en skal gjøre når det går galt.

3 Målsetting for ny FylkesROS Hordaland Gi en helhetlig oversikt over risikobildet i Hordaland fylke som region, både med hensyn til naturgitte og menneskeskapte hendelser. Øke den generelle kunnskapen om risikosituasjonen i fylket Øke fokuset på samfunnstrygghet Være et basisdokument for videre ROS-analyser på regionalt og lokalt nivå

4 Organisering av arbeidet Prosjekt med styringsgruppe, prosjektgruppe og 10 arbeidsgrupper. Til sammen 100 personer fra regionale statlige etater, forskningsmiljø, fylkeskommune, kommuner m. fl. Prosjektperiode (arbeidsgruppene) 22. jan 18. mai 2009 Legges fram på Solstrandkonferansen oktober (lederne i de regionale statsetatene, fylkeskommunen og kommunene i fylket)

5 Tema i FylkesROS Hordaland Akutt forurensing Atomulykker Epidemier og helseberedskap Fiskesykdommer og oppdrett, dyresykdommer og landbruk Klimaendringer og naturulykker Storulykker og masseskader Svikt i kritisk infrastruktur

6 Arbeidsgruppe Drikkevannsforsyning Leder: Torgeir Flatebø Mattilsynet, Regionkontoret HSF Sekretær: Anna Walde Mattilsynet, DK Bergen og omland Deltakere: Steinar Matre Per Øivind Tveiten Asle Aasen Bergen kommune, Etat for samfunnssikkerhet og beredskap Kvam herad Bergen kommune, VA-etaten

7 Nøkkeldata vannverk Hordaland Tal innbyggjarar i Hordaland Del innbyggjarar knytt til kommunal vassforsyning Del innbyggjarar med privat/andelslag forsyning Del innbyggjarar med grunnvassforsyning Del innbyggjarar med overflatevassforsyning Tal godkjenningspliktige vassverk Del private Del kommunale/interkommunale (offentlege) Del godkjende vassverk Del ikkje godkjende vassverk Del plangodkjende vassverk Kostra % 17 % 5 % 95 % VREG % 64 % 64 % 32 % 4 %

8 Godkjenningsstatus vannverk Hordaland Godkjenningsstatus 32 % 4 % 64 % Del godkjende vv. Del plangodkjende vv Del ikkje godkjende vv.

9 Forsyning fra ikke-godkjente vannverk De fleste vannverkene som ikke er godkjente er små. Av ikke-godkjente vannverk forsyner 4 kommunale og 3 private 1000 eller flere abonnenter. Ca abonnenter mottar drikkevann fra ikke-godkjente vannverk abonnenter fra kommunale fra private

10 Farer Fekal forurensing av vannkilde Forurensing av vannledningsnett Kjemisk forurensing av vannkilde Brudd på overføringsledning Andre uønskte hendelser - Klimaendringer - Strømbrudd - Terroranslag og sabotasje

11 Fare: Fekal forurensing av vannkilde Bosetting i nedbørfeltet - tilrenning av avløpsvann til vannkilde - utilstrekkelig vannbehandling - svikt i vannbehandlingen Status hygieniske barrierer - Ca 85% av vannverkene har et desinfeksjonstrinn eller tilsvarende - Ca 95% av disse benytter UV-bestråling. - 5% har klor, ozon eller membranfiltrering som eneste behandling for å fjerne eller uskadeleggjøre mikroorganismer. - Av vannverkene som ikke benytter desinfeksjon, tar ca 80% vatn frå grunnvannskilder. (Mattilsynet har stilt krav til flere av disse at de må kunne dokumentere at kilden og forholdene i grunnen til sammen gjør vannet hygienisk trygt.)

12 Bosetting i nedbørfeltet Busetnad i nedbørfeltet 46 % 54 % Vassverk med busetnad Vassverk utan busetnad

13 Bosetning i nedbørfelt og hygieniske barrierer Vassverk med busetnad i nedbørfelt 4 % 16 % Vassverk uten hygieniske barrierar Vassverk med 1 hygienisk barriere 80 % Vassverk med 2 hygienisk barrierar

14 Fare: Forurensing av vannledningsnett Bilde av tilstanden på vannledningsnettet fra VREG og KOSTRA - Lekkasjeprosent - Fornyingstakt - Antall lekkasjereparasjoner per kilometer Norsk Vann: realistisk med en målsetting for lekkasje på ledningsnettet på < 20 %. Bare ca lag 1/3 av kommunene i Hordaland oppfyller målsettingen.

15 Tilstand på vannledningsnettet Lekkasjer (rød>30%, 0%<gul<3 %, grønn<20%) Fornyingstakt (rød<0,5%, 0,5<gul<1%, grønn >1%) Antall lekkasjereparasjoner på nettet % % antall/km Bergen 31 0,55 0,22 Etne Sveio 30 0,09 0,07 Bømlo 24 0,63 0,05 Stord 50 0,48 0,14 Fitjar ,21 Tysnes Kvinnherad 42 0,13 0,39 Jondal 5 0 0,6 Odda ,22 Ullensvang Eidfjord ,1 Ulvik Granvin 5 0,4 0,6

16 Fare: Forurensing av vannledningsnett forts. Grundigere kartlegging av lekkasjeprosent viser ofte høyere prosent, snarere enn lavere. De fleste kommunene har en fornyingstakt som ligger langt fra bransjen sin målsetting på 0,75-1 % årlig. Mange kommuner har relativt høyt antall lekkasjereparasjoner, som tyder på at det satses mer på avbøtende tiltak enn på forebygging.

17 Risikoreduserende tiltak Fortsette arbeidet med utbygging og oppgradering av vannverkene Utarbeide gode drifts- og internkontrollrutiner. - Ca 67 % av vannverkene har internkontroll som i hovedsak er tilpasset vannverkets kompleksitet og størrelse. - Inkludere rutiner for arbeid på nettet. Vannverkseier må ha større fokus på tiltak for å utbedre ledningsnettet med tilhørende installasjoner. Vurdere størrelsen på gebyr opp mot trygghet i vannforsyningen.

18 Internkontroll og beredskap Status IK og bredskap Vannverk med IK Vannverk med beredskap Vannverk med IK og beredskap Vannverk uten IK og beredskap

19 VA-kompetanse Resultatene fra en spørreundersøkelse blant kommunene i Hordaland, utført av arbeidsgruppen Fylkes-ROS Drikkevann: - Indikerer at kommunene stort sett har 1-2 tilsette på høyskolenivå (ingeniørnivå). Norsk Vann: netto avgang på ca 1 % per år. - De fleste ansatte innenfor VA-sektoren har kompetanse på fagarbeider eller driftsoperatørnivå. - VA-kompetansen på universitetsnivå er svært lav. - Ved behov for spisskompetanse brukes ofte konsulenttjenester.

20 Risikoreduserende tiltak forts. Sette i verk tiltak for å bedre rekrutteringen til VA-sektoren Øke status for VA-området - Forskning - EU-midler

21 Prioriterte tiltak Mattilsynet sitt fokus på trygt drikkevann - Nasjonale og regionale tilsynskampanjer - Lokalt Mattilsyn: jevnlige inspeksjoner og revisjoner, samt bruk av virkemiddel Styrke/beholde kompetansen på VA-området - Sentrale tiltak - Formelle kompetansekrav til vannverkseier? - Lokale tiltak - gode arbeidsvilkår, interessante fagmiljø - utvidet samarbeid eller sammenslåing av vannverk og forsyningsområder

22 Prioriterte tiltak forts. Forskning og utvikling i VA-sektoren - Heve status og kompetanse i VA-sektoren. - Statlige myndigheter bør sammen med forskningsinstanser og bransjeorganisasjoner vurdere gode løsninger for satsing og finansiering av slik forskning. Økonomisk beredskap - Knyttes til størrelsen på gebyrene og oppbygging av fondsreserver. Ved store eller katastrofale hendelser vil det bli økonomiske konsekvenser av et omfang som vil kreve ekstraordinære bevilgninger.

23 Risikomatriser Liv & Helse og Økonomi

Like dokumenter

Fylkesmannens oppgåver innan samfunnstryggleik og beredskap, med særleg vekt på vassforsyning

Fagtreff DIHVA 22. juni 2010 Innlegg ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannens oppgåver innan samfunnstryggleik og beredskap, med særleg vekt på vassforsyning Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet