Vannbårne sykdomsutbrudd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannbårne sykdomsutbrudd"

Transkript

1 Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt

2 Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer vi ved FHI Registrering av vannbårne sykdomsutbrudd

3 Vannbårne smittestoffer Bakterier Campylobacteriose Salmonellose Yersiniose E. coli diare Shigellose Typhoid Paratyphoid Kolera Tularemi Leptospirosis Helicobacter Aeromonas Legionella Mycobakterier Parasitter Virus Cryptosporidiose Giardiasis Amøbe dysenteri Balantidiasis Cyclosporose Toxoplasmose Calicivirus (noro, sapo) Rotavirus Astrovirus Adenovirus Enterovirus Polio Hepatitt A & E

4 Hvilke vannbårne smittestoffer i Norge? Forekomst Mennesker Dyr Miljø Utskillelse miljø/vann Overlevelse i vann Resistens mot vannbehandling Infeksjonsdose

5 Hvilke vannbårne smittestoff er viktige i Norge? Forekomst i N: Overlevelse i vann Resistens mot Mennesker Fugler/dyr Klor UV Lav infeksjonsdose Alle aldre, kort/ingen immunitet Campylobacter Salmonella Yersinia Tularemi Norovirus ? Rotavirus Adenovirus Hepatitt A Giardia + +? Cryptosporidium +?? ?

6 Risiko i vannforsyningen Tilsigsområdet/nedbørsfeltet Råvannskilden Vannbehandlingen Reservoarer/lagringstanker/bassenger Distribusjonsnettet Kilde Vannbehandling Distribusjon

7 Et enkelt spørsmål.. Hvor mange blir syke av drikkevannet? Men vanskelig svar.. Vanligst er diaresykdom Går ikke til lege Mange forskjellige smittestoff med mange ulike smittemåter Noe som går..

8 Smitteveier

9 Tilskrivbar andel: Hvor mye diare skyldes smitte via vann? From D. Levy, CDC

10 Og hvilken informasjon har vi? Hva får vi meldt? 1. Kartleggingsstudier 2. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) 3. Utbruddsovervåking

11 1. Kartleggingsstudier Befolkningsundersøkelser om mage-tarmsykdom i Norge 1986 (aug-sept) Bjørland et al SIFF rapp 61 Kuusi et al Epi Inf 2003 Intervjuet 2100 > 15år 1800 Syke 5,9% (14d) 9,3% (28d) Per år 5 mill 5,4 mill Lege 21% 19% Fravær 26 %* 3 mill d* Antatt årsak vann 1,6% (2 p) - Per år % 4 mill d 1,8% (3 p) * Ikke inkludert fravær pga barns sykdom

12 1. Kartleggingsstudier Sammenheng mellom trykkløst ledningsnett og mage-tarmsykdom Eksponert for arbeid på nettet: 612 husstander 78 sykdom 534 ikke syke Angrepsrate : 12,7% Ikke eksponert for arbeid på nettet: 547 husstander 44 sykdom 503 ikke syke 8,0% NORVAR IJE Nygard et al. Risiko ratio (RR) = 12,7%/8,0% = 1,58 Risikoforskjell (RD)=12,7%- 8,0%= 4,7%

13 1. Kartleggingsstudier Sykdom forårsaket av trykkløst nett forts.. Dersom 20% av norske innbyggere blir utsatt for en trykkløsepisode årlig, med en absolutt risikoforskjell på 7.5%-3.9%=3.6% Fører dette til omtrent sykdomstilfeller Men hvor ofte er det episoder med lavt/manglende trykk på nettet? NORVAR IJE Nygard et al.

14 2. MSIS: Overvåking av smittsomme sykdommer Hva representerer statistikken? ~ 6000 meldes MSIS Meldes til MSIS meldes ikke meldingspliktig ikke meldingspliktig (bakt, parasitter) (virus, noen pasaitter, intox) positivt resultat (~ 5-15%) negativt resultat blir prøvetatt (~10-40%) blir ikke prøvetatt (smsis) går til legen (~10-20%) ~ 5 mill episoder av akutt mage-tarmsymptomer/år går ikke til legen Person med diare (Kuusi et al. Epidemiol Infect (2003), 131, )

15 MSIS : smittet i Norge

16 Analytisk-epidemiologiske studier der vann er identifisert som risikofaktor i Norge Sykdom Type studie Forebyggbare risikofaktorer Yersiniose * Kasus-kontroll Udes. drikkevann, svinekjøtt, preferanse for rått eller ufullstendig stekt kjøtt Referanser Ostroff SM 1994 Yersiniose * Retrospektiv Brønnvann (privat) Sæbø A 1994 Campylobacteriose * Kasus-kontroll Udes. drikkevann (privat), grillmåltider, kontakt med husdyr inkludert kjæledyr, fjørfekjøtt Kapperud G 1992, 1995, 2003 S. Typhimuriuminfeksjon * Kasus-kontroll Udes. drikkevann, kontakt med ville fugler, spise snø, sand eller jord Kapperud G 1998 Akutt gastroenteritt * Retrospektiv Brønnvann, utenlandsreise Kuusi M 2003 For referanser se Nytt fra Folkehelseinstituttet nr. 4, 2004

17 Planlagt: Syndrombasert overvåking: smsis? Formål: raskere oppdage utbrudd og helserelaterte hendelser Overvåking av symptomer basert på diagnoser satt ved konsultasjoner i allmennpraksis (f.eks diare, hoste, influensa) Avidentifiserte/anonyme data Innhentes daglig Automatisk signalgenerator som skal oppdage mulige utbrudd i tid og geografi

18 3. Utbruddsovervåking Hva er vanligste agens? Gir informasjon om svakheter i vannforsyningen Hva er vanligste feil som årsak til utbrudd? Råvann Vannbehandling og desinfeksjon Lagring Distribusjon MEN Mindre hendelser og sporadiske tilf oppdages ikke Ofte uklart hva smittekilden er drikkevann? Mat? Person-person Gir ikke mål på den totale sykdomsbyrden!

19 Overvåking av utbrudd Mistanke om næringsmiddelbårne utbrudd skal varsles kommunelegen som skal varsle Folkehelseinstituttet Mattilsynet har hatt et frivillig rapporteringssystem for nåringsmiddelbårne utbrudd Nå samlet i vesuv: vevsbasert system for utbruddsvarsling

20 21 av 22

21

22

23 Vannbårne utbrudd i Norge Nygård et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:

24 Antall vannbårne utbrudd og antall syke fordelt på agens av 22

25 Utbrudd m vann som antatt smittekilde der >10 ble syke Oslo Gol Klæbu Stjørdal Leira Ål Bergen Røros Hyttefelt Turisthytte 26 av 28

26 Utbrudd der > 500 syke ble registrert År Antall Agens Årsak 1988 Oslo 500 Gastroenteritt Innsug av avløpsvann på ledningsnett 1992 Gol 2000 Norovirus Lekkasje fra forurenset elv til drikkevannsbasseng 1994 Klæbu 1900 Norovirus Svikt i klorering 1994 Stjørdal 750 Campylobacter Forurensing fra fugl (overflatevann u vannbeh, privat vannverk) 1996 Leira 700 Gastroenteritt Satt i gang før effekten av klorering ble målt 1998 Ål 800 Norovirus Forurensing av grunnvannskilde 2004 Bergen >3000 Giardia Forurensing av vannkilden, klorering: utilstr vannbeh for parasitter 2007 Røros >1000 Campylobacter Forurensing av brønn etter gravearbeid el problem m distribusjonsnett 27 av 28

27 Utbrudd der syke ble registrert År Antall Agens Årsak 1986 Gauldal 300 Norovirus Privat vannforyning på senteret. Ikke desinf. grunnvann 1986 Tinn 200 Norovirus Desinf ute av funksjon 1988 Skjervøy 330 Campylobacter Fornying av desinf.system manglende desinf I 4 uker 1989 Rindal 300 Gastroenteritt Fekal forurensing, flere mulige kilder Verdal 250 Campylobacter 1997 Søgne 300 Campylobacter 2000 Hemsedal 350 Norovirus 2001 Eikedalen 400 Norovirus 2002 Furutangen 300 Norovirus Forurensing fra gjess. Overflatevann, ikke desinf. Reservevannskilde forurenset av fugl, ikke desinfisert Forurensing av vannkilden; grunnvann, ikke desinf. Privat vannforyning på alpinsenteret. Ikke desinf. Overflatevann (ikke godkjent) forurensing av lokal brønn på leirstedet. Manglende desinf 28 av 28

28 Vannbårne utbrudd fordelt på vannforsyning (2003-9: foreløpige tall) 40 Antall utbrudd Antall syke i utbruddene Ukjent4000 u.desinf overflatevann Åpent vann u.desinf 3000 overflatevann privat u.desinf grunnvann privat 2000 u.desinf overflatevann vannverk u.desinf grunnvann vannverk 1000 m desinf* Ukjen u.des u.des u.des u.des u.des m de Ukjent u.desinf overflatevann Åpent vann u.desinf overflatevann privat u.desinf grunnvann privat u.desinf overflatevann vannverk u.desinf grunnvann vannverk m desinf*

29 Oppsummering Vi vet ikke hvor mange som blir syke av vannet.. desverre Små utbrudd og mindre hendelser med innsug på nett oppdages ikke Behov for bedre kartlegging og rapportering Identifisere årsaksforhold Vanligst med agens som gir forbigående mage-tarm problemer Smittestoffer som sirkulerer i befolkningen, utskilles med avføring og kan overleve i miljøet Campylobacter og norovirus har dominert blant utbrudd Giardia og Cryptosporidium trolig undervurdert og underdiagnostisert Økt reiseaktivitet Mer eksotiske patogener i befolkningen endret risikobilde? Flest utbrudd i private vannforsyninger og små private vannverk Trolig underrapportert: Dårlig beskyttet vannkilde, manglende vannbehandling MEN svikt i større vannverk gir mange syke

30 Kloke ord.. Vær etterpåklok på forhånd Det er sannsynlig at det usannsynlige vil skje (Aristoteles f Kr) 31

31 Utbrudd på leirsted på vestlandet 2002 Årlig arrangement Juli overnattingsgjester + flere hundre dagsbesøkende

32 Leirsted, vannforsyning og godkjenning 117 sengeplasser i fem bygninger, med toaletter og dusj i hvert bygg. En del besøkende kommer og bor i egen båt. Kjøkkenet godkjent av næringsmiddeltilsynet. Egen vannforsyning fra borebrønn (80 m i fjell). godkjent av kommunen uten rense- eller desinfeksjonsanlegg Forutsetning: jevnlige egenkontrollprøver av vannet dersom det påvises fekal forurensing i vannprøvene, skal vannbehandlingsanlegg installeres. Virksomheten har dokumentert god vannkvalitet de siste årene med unntak av ett tilfelle med påvisning av et lite antall koliforme bakterier.

33 Cases Innsykningstidspunkt Cases of gastroenteritis among visitors and residents by date of symptom onset, 12-26/07/2002 n= st call End of camp

34 Miljøundersøkelser vannforsyninmgen Borebrønn på området ingen desinf Lite vedlikehold etter bygging på 70-tallet Sprengningsarbeider v nybygg Vann og avløp ikke dimensjonert til flere hundre personer i samme grøft berggrunn sprekker i septiktank, probl med toaletter Vannprøver 21/7: påvist TKB og intestinale enterokokker Epi studie: drikkevann og dusj: risikofaktorer for sykdom 35

35 Leirområdet sjø septiktank ca 50 m Hovedbygning Kapell Borebrønn (80m) Internat 36

36 Brønn Septik

37 Årsaksforhold Mange besøkende i løpet av en kort periode med lite nedbør førte til et meget stort vannuttak og en høy belastning på avløpssystemet. Dette kan ha medført en senkning av grunnvannsnivået, og anlegget var derfor mer sårbart for inntrenging av forurensninger fra overflaten og mulige lekkasjer i kloakkanlegg. Grunnvannsbrønner boret i fjell med liten overdekning av løsmasser i infiltrasjonsområdet er lett utsatt for tilfeldige forurensninger. Forurensninger på overflaten eller fra gamle avløpsledninger eller utett septikktank kan følge sprekkesystemet i grunnfjellet og ha kort oppholdstid før det når grunnvannsnivået. Sprengnigsarbeider i området kan ha ført til sprekkdannelser eller skader på rørledninger og økt risikoen for forurensing av brønnvannet. Dette understøttes av de mikrobiologiske funnene som er gjort, resultater fra intervjustudiet samt at flere av de som ikke hadde vært syke ikke hadde brukt eller drukket vann på stedet.

38 Konklusjon Ca syke Smitteveier: Drikkevann Person til person Dusj? Tiltak Leiren stengt UV-anlegg På lengre sikt: kommunalt vann 39

39 Takk for meg!

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

05.11.2008. Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

05.11.2008. Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett Helsemessig sikkert vannledningsnett Forsker Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og Miljø Froydis.Sjovold@sintef.no SINTEF Byggforsk 1 Dette foredraget er basert på Resultater fra Norsk Vanns prosjekt: Helsemessig

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Ledningsnett ved norske vannverk

Ledningsnett ved norske vannverk Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening 30.01.2013 Dette spørsmålet kan besvares

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador

Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador Utbruddsetterforskning og Utbruddsvarsling Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador Innhold Utbruddsetterforskning Hvorfor? Hvordan? ansvar/roller, selve etterforskningsarbeidet

Detaljer

Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen)

Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen) Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen) av Kristian Onarheim! spesialist i samfunns- og allmenmedisin Bilde: Flanderborg, Røros Samfunnsmedisin i distriktet

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 Bernardo Guzmán-Herrador Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily MacDonald Ragnhild

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Detaljer

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Smitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Smitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitte på gårdsbesøk Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Disposisjon: Hva har norske husdyr som kan smitte direkte til mennesker? Aktuelle hendelser med direkte smitte siste

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Erik Wahl, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal erik.wahl@mattilsynet.no VA-dagenene

Detaljer

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 2012 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa

Detaljer

Vannkvalitet i ledningsnettet

Vannkvalitet i ledningsnettet Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund 3. -4. juni 2008 Den største

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Det magiske vannet. Gro Johnsen

Det magiske vannet. Gro Johnsen Det magiske vannet Gro Johnsen Vand av Nordahl Grieg Vet De hvad jeg lengter efter, det som bare er at le av, det jeg ofret år av livet, for at få om det gikk an. Det jeg tenker på om dagen, det jeg griner

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 2015 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage- /tarminfeksjoner i

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 2014 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Ulf Dahle Georg Kapperud Line

Detaljer

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 2010 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Karin Nygård Line Vold Berit Tafjord Heier Tone Bruun

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon

Detaljer

Utbruddsrapport. Utbrudd av Campylobacteriose blant deltakere i sykkelrittet Garborgriket Rundt, 20. mai 2013

Utbruddsrapport. Utbrudd av Campylobacteriose blant deltakere i sykkelrittet Garborgriket Rundt, 20. mai 2013 Utbruddsrapport Utbrudd av Campylobacteriose blant deltakere i sykkelrittet Garborgriket Rundt, 20. mai 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samarbeidspartnere... 3 Sammendrag... 3 Introduksjon...

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Mage/tarminfeksjoner hos barn. Ketil Størdal Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfold Fredrikstad

Mage/tarminfeksjoner hos barn. Ketil Størdal Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfold Fredrikstad Mage/tarminfeksjoner hos barn Ketil Størdal Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfold Fredrikstad Hva vi skal snakke om Størrelsen på problemet i Norge og ellers. Hvilke mikrober har skylda -? Vurderingen:

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Blir vi syke av norsk kjøtt?

Blir vi syke av norsk kjøtt? rapport 2008:2 Blir vi syke av norsk kjøtt? Hvilken betydning har norskprodusert kjøtt og kjøttprodukter som smittekilde: Hva vet vi, og hva har vi behov for å vite? Status - 2008 Georg Kapperud Karin

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Rapport. Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo,

Rapport. Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo, Rapport Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo, juni 2011 Introduksjon... 2 Utbruddsutredning... 2 Epidemiologiske undersøkelser... 2 Mikrobiologiske undersøkelser... 3 Miljøundersøkelser... 3

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 20-21. mars 2014 Rotavirus Viruset ble identifisert i 1973 RNA-virus,

Detaljer

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget

Detaljer

HÅNDBOK Hvordan arbeide for å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte til tross for klimaendringene

HÅNDBOK Hvordan arbeide for å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte til tross for klimaendringene HÅNDBOK Hvordan arbeide for å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte til tross for klimaendringene Forord Virus er den vanligste årsaken til vannbårne sykdomsutbrudd i verden, noe som

Detaljer

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Hvorfor det ikke er blitt jus av Oppsummering av Giardiahendelsen i Bergen Hvorfor det ikke er blitt jus av dette? Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten 1 Giardia-hendelsen i Bergen Aktørene: Kriseberedskapsgruppen - Intern granskingsrapport

Detaljer

Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim

Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Erik Wahl Mattilsynet, Distriktskontoret for Trondheim Foredrag på smittevernseminar, Oslo, 28.10.2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Detaljer

Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap

Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap Karin Rønning Overlege, avdeling for infeksjonsovervåking Kurs i samfunnsmedisin, Bergen august 2010 Innhold Internasjonal og nasjonal overvåking Lover, regler,

Detaljer