Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi"

Gunnar Viken
8 år siden
Visninger:

1 EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming?

2 Sammensetning av gruppen Expert Group on Microbiology Benedikt Schaefer, Tyskland Georgios Papageorgiou, Kypros Markéta Chlupáčoká, Tsjekkia Küllike Birk, Estland Panayota Georgiou-Boufa, Hellas Tarja Pitkänen, Finland Benoît Gassilloud, Frankrike Christine Goedert, Luxembourg Ana Maria de Roda Husman, Nederland Regina Sommer, Østerrike Sabine Krebs, Belgia Renata Matuszewska, Polen Truls Krogh, Norge Miloslava Prokšová, Slovakia Howard George Hawkins, Storbritannia David Drury, Storbritannia Tamara Majstorovic, Slovenia Miguel Goizueta Sánchez, Spania Jan Cortvriend, EU DG ENV Eddo Hoekstra, JRC-IHCP-PCE Hans Nieman, JRC-IHCP-PCE Zvezdimira Tsvetnova, JRC- IHCP-PCE

Østerrike Sabine Krebs, Belgia Renata Matuszewska, Polen Truls Krogh, Norge Miloslava Prokšová, Slovakia Howard George Hawkins, Storbritannia David Drury, Storbritannia

3 Dette er en oversettelse av to foredrag holdt i Brussel på EC Stakeholder meeting 23. oktober 2007 og 2 nd EC Stakeholder meeting 2008 Av: Benedikt Schaefer Leder av European Group for Microbiology (EGM) Umweltsbundesamt, Bad Elster, Tyskland

4 EGM - historie Etablert i 2006, etterfulgte EMAG Første møte i mai 2007 Delegatene offisielt nominert fra EUmedlemslandene (+ en fra Norge) 16 medlemmer + to nye til tredje møte

5 Enighetspunkter Clostridium perfringens fjernes fra rapporteringsanalysene Følger anbefaling fra EMAG 2003 E. coli og enterokokker er nyttige indikatorer Gruppen anerkjenner at det er nær sammenheng mellom analysemetoden og definisjonen av E. coli. Referansemetoden er ikke alltid egnet for drikkevann.

coli og enterokokker er nyttige indikatorer Gruppen anerkjenner at det er

6 Enighetspunkter Bruk av verdier som 0 i 100 ml er problematisk (jevnfør ISO 8199). Prøvetakingsrutiner bør standardiseres (jevnfør ISO 19458) Prøvefrekvensen for enterokokker bør økes til likt med E. coli (som i Norge, min tilføyelse)

7 Enighetspunkter (forts.) Kimtall: No abnormal change bør omformuleres, men man har ikke funnet en tekst eller verdi man kan enes om WSP-tilnærming også for mikrobiologiske temaer. Detaljer må fortsatt diskuteres. WSP inkluderer verifikasjon på tappepunkter, så det er ikke behov for å diskutere endepunktskontroll.

tekst eller verdi man kan enes om WSP-tilnærming også for mikrobiologiske

8 Enighetspunkter (forts.) Patogener Rutineovervåkning for patogener anbefales ikke. Patogener må analyseres i relevante utbruddssituasjoner ved kjente, WSP-identifiserte farer hvis andre bevis gjør det relevant å analysere for et bestemt patogen Relevante analysemetoder må utvikles for en rekke patogener i vann

Patogener må analyseres i relevante utbruddssituasjoner ved kjente,

9 Enighetspunkter (forts.) Koliforme bakterier Ikke egnet som indikator for fekalier, men kan tjene andre formål Metode og definisjon må diskuteres Må sees i sammenheng med metode og definisjon på E. coli

10 WSP DWD Overvåkning i hht. forskrift garanterer ikke sikkert drikkevann Ved avvik er ikke ny prøve tilstrekkelig aksjon, men kanskje nyttig for å finne kilde til forurensning WSP-tilnærming avhengig av individuell situasjon Mikrobiologiske farer relateres til forskjellige organismegrupper (bakterier, virus, parasitter, sopp, cyanobakterier)

aksjon, men kanskje nyttig for å finne kilde til forurensning WSP-tilnærming avhengig

11 WSP DWD Det er stor forskjell på samsvarsovervåkning og driftsovervåkning Resultater fra driftsovervåkning kan ikke brukes i samsvarsovervåkning (forskrift) Driftsovervåkning må skje på egnete steder og med egnete parametre, ikke bundet av tabell i forskriften.

brukes i samsvarsovervåkning (forskrift) Driftsovervåkning må

12 Prøvetakingssteder D=drift F=forskrift Kilde D Behan. D Nett D Inn hus F Kran F E.coli X X X X X I. ent. X X X X X Kolif. X X X Kim 22 X X X Kim 36 X X X Clost. X X X

13 Motivasjon for valg av parametre E. coli og Intestinale enterokokker er komplementære indikatorer for samsvarsovervåkning Koliforme og kimtall er ikke egnete parametre for fekal forurensing, men kan gi informasjon om: Kvalitet på vannkilde Effekt av vannbehandling Integriteten på vannledningsnettet

samsvarsovervåkning Koliforme og kimtall er ikke egnete parametre for

14 Motivasjon for valg av parametre (forts) Clostridium perfringens kan ikke brukes som parameter for fekal forurensning i samsvarsovervåkning, men C. perfringens kan likevel være brukbar i driftsovervåkning EMAG-rapport fra 2003 viser at C. perfringens ikke er egnet som indikator for resistente bakterier, virus og/eller parasitter.

perfringens kan likevel være brukbar i driftsovervåkning EMAG-rapport fra 2003

15 Og da sier vi takk til Benedikt Schaefer

16 Dette var nytten, eller mangel på nytten, av patogenanalyser som rutineanalyser Hva kan de så brukes til? Hvis de i det hele tatt kan brukes?

17 Utbruddsoppklaring

18 Water Safety Plan Kildekartlegging i hvilke grad er kilden utsatt for forurensingskilder som forurenser mer eller mindre kontinuerlig Må sees i omgivelseshygienisk sammenheng, for hva med alle kilder som ikke forurenser akkurat nå, men som kan i morgen? Vurdering av virkning av behandling Vurdering av fare for forurensing på ledningsnett ved å ta miljøprøver fra omgivelsene rundt drikkevannsledning

kilder som ikke forurenser akkurat nå, men som kan i morgen?

19 Hvor finner vi hva? Forskning Hva betyr det vi finner? Hva må vi vite for å kunne konkludere fra det vi finner? Hvilke anleggsdeler er mest i faresonen? Hva er levende og hva er dødt? Hva er patogent for hvem? Hvordan finne forskjell i virulens? Og sikkert en rekke andre spørsmål

Hvilke anleggsdeler er mest i faresonen?

Like dokumenter

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde