sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon"

Transkript

1 Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall ved Universitetet i Tromsø Relevante situasjoner ved UiT Eksperimentelt arbeid med patogene organismer Pirquet neg Start Etter år Pirquet pos 10 (95%) Sykdom 48 (%) Analyser av humant vev eller kroppsvæske Skada med infisert nål eller kniv Pirquet pos 00 (1,5%) Risiko Smittekjeden Mottaker: immun status vaksinasjon status ernæringstatus Agens: levende/døde virus, bakterier, sporer DNA/RNA/protein Kilde: mennesker kontaminert utstyr eksperimentelt material sannsynlighet x konsekves inngang utgang Måter: kontakt; dråpe; luftbåren; blod (inokulering/seksuell overføring)

2 Smitte effektivitet Dråper/luftbåren smitte Avstand Overlevelse av agens Partikkeltype Diameter Φ Hastighet Tid for fall 1 m Mycobacterium tuberculosis overlever flere uker i støv Staphylococci overlever flere dager I tørr tilstand Gram negative staver (e.g. E. coli) trenger fuktighet til enhver tid Dose og eksponering Mottaker Dråpe Hudfragment Dråpekjerne 100 μm 14 μm 1 μm 0 cm/s 0.6 com/s 0.00 cm/s s min 9 h Blod smitte Hvordan stoppe smitte? Nålestikk Hepatitis B 0% Hepatitis C % HIV via blodbane 0.% HIV via slimhinne 0.0% HIV via blod gir lavere smitterisiko enn ved overføring i sår. Lover, instruksjoner, prosedyrer, informasjon Helseinformasjon Vaksinasjonsprogram Mathygiene Drikkevannhygiene og Retningslinje for arbeid med biologisk materiale Behandling / sanering / isolasjon av smittekilde Redusere oppførsel som leder til smitte Dekontaminering / sterilisering HÅNDVASK Laboratorie frakk / munskydd / handsker Ventilasjon og luftfiltrering Universitetet i Tromsø 8 mai, 007 ( ) ension_id=7584

3 1. Formål og omfang. Ansvar Verne mot smitte, allergi og annen helsefare ved arbeid med biologisk materiale Hindre spredning av smitte, antibiotikaogdna fragmo til miljøet Gjelder all forsknings- og utviklingsarbeid samt undervisning, inkludert felt og toktarbeid.. Universitetsdirektøren Fakultetsdirektøren Instituttleder Den enkelte bruker. Definisjoner 4. Klassifisering Biologisk materiale: mikroorganisme, plante eller dyr som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale. Biologisk faktor: levende eller død mikroorganisme, cellekultur eller endoparasitt og prioner som kan fremkalle infeksjon, allergi eller forgiftning hos menneske. Biologiskfaktor 1-4 Risiko gruppe 1-4 Laboratorium Laboratorieklasse / innesluttingsnivå Biologiske faktorer: risiko gruppe 1-4 Eksempler Agens Klasse Kommentar 1. Vil sannsynligvis ikke gi sykdom hos menneske.. Kan gi sykdom hos menneske og være en fare for arbeidstakere. Lav sannsynlighet for spredning til samfunnet. Finnes effektiv behandling og profylakse.. Kan gi allvorlig sykdom hos menneske og være en allvorlig fare for arbeidstakere. Sannsynlighet for spredning til samfunnet. Finnes effektiv behandling og/eller profylakse. 4. Gir allvorlig sykdom hos menneske og er en allvorlig fare for arbeidstakere. Stor sannsynlighet for spredning til samfunnet. Finnes ikke effektiv behandling eller profylakse. Bacillus anthracis Esherichia coli Mycobacterium tuberculosis Salmonella enteritidis Salmonella typhi Staphylococcu aureus Streptococcus ABCG Vibrio cholera Yersinia pestis 1// Toxin Vaksine Vaksine Vaksine Vaksine

4 Virus Adenovirus Lassa virus Marburg virus Ebolavirus Norovirus Hepatitis C Hepatitis B BK and JC virus HIV Class Comment 10 år registrering av eksponert personale Vaksine; 10 år registrering av eksponert personale 10 år registrering av eksponert personale 10 år registrering av eksponert personale Parasite Ascaris Malaria (Plasmodium falciparum) Entamoeba / Giardia Factor Kuru Creutzfeldt Jacob Bovine spongiform ecephalitis Class Comment Allergi 4.1. Klassifisering og krav til laboratorium Laboratorium klasse 1 For arbeid med biologiske faktorer i risiko gruppe 1 Vanlig laboratorium ingen beskrivelse Laboratorium klasse (i tillegg til klasse 1) Varselskilt for biologisk fare (anbefalt) Tilgjengelig for autorisert personal Levende mikroorganismer skal oppbevares innesluttet Desinfeksjonsprosedyrer skal være spesifisert Arbeidsbenker skal være tette og lette å holde reine Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel (anbefalt) Biologiske faktorer skal oppbevares på et sikkert sted Observasjonsvindu i dør (anbefalt) Laboratorium klasse (i tillegg til klase ) Varselskilt for biologisk fare Laboratoriet skal være adskilt fra andre aktiviteter (anbefalt) Absolutte filter (HEPA) for utluft i alle ventilasjonskanaler Avstengingsmekanisme som muligjør dekontaminering (anbefalt) Redusert lufttrykk (anbefalt) Arbeidstakere skal dusje etter bruk av laboratoriet (anbefalt) Gulvene skal være tette og lette å holde reine Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel Laboratoriet skal være utstyrt med komplett og dedikert utstyr (anbefalt) Laboratoriet skal ha en autoklave hvis luftbåren smitte er mulig Laboratorium klasse 4 (i tillegg til klasse ) Laboratoriet skal være adskilt fra andre aktiviteter Laboratoriet skal ha et luft-sluse system Absolutte filter (HEPA) i alle ventilasjonskanaler for både innog utluft Avstengingsmekanisme som muligjør dekontaminering Redusert lufttrykk Arbeidstakere skal dusje etter bruk av laboratoriet Tak og vegger skal være tette og lette å holde reine Laboratoriet skal være utstyrt med komplett og dedikert utstyr Laboratoriet skal ha en autoklave

5 4.1. Observer at : Generelle kommentarer: Instituttleder skal melde til Arbeidstilsynet minimum 0 dager før arbeid med biologiske faktorer I risikoklasse, og 4 starter. Universitetsdirektøren og fakultetskirektøren skal ha kopi av meldingen. Bruk laboratorium med lavest mulig klasse Bruk verneutstyr som er dedikert til laboratoriet Bruk om mulig engangsutstyr Dekontaminer overflater før (?) og etter bruk Minimere aerosoldannelse Munnpipettering er forbudt Arbeid med GMO 5 Forebyggende tiltak Egen forelesning 1. HMS informasjon og risiko vurdering. Opplæring. Helseundersøking 4. Vaksinasjon 5. Arbeidsrutiner 5.1 HMS-informasjon og risikovurdering 5. Opplæring Alle biologiske faktorer i risiko gruppe, og 4 skal være registerert med HMS informasjon i stoffkartoteket. All risiko vurdering baseres på denne informasjon. Risikovurderingen skal ende opp i en skriftlig handlingsplan med prosedyrer for minimalisering/eliminering av risikofaktorer. Alle som arbeider med biologiske faktorer skal ha opplæring (se også nedenfor ved punkt 7) 1. Før arbeidet starter lokal opplæring i regelverk og rutiner. Innen ett år etter oppstart skal de ha en kompetanse som tilsvarer relevante deler av sentral opplæring i biologisk materiale (BIO-09)

6 5. Eksponeringsregister og helseundersøkelse 5.4 Vaksinasjon UiT skal ha et register over arbeidstakere som arbeider med: Carcinogene og mutagene substanser Stoffer som inneholder asbest eller blyforeninger Ioniserende stoffer Biologiske faktorer i risiko klasse og 4 Utfører blodprøvetaking Dersom risikovurdering viser at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse. I tillegg til informasjon om forebygging skal arbeidstakeren som eksponeres bli tilbudt vaksinasjon (hvis tilgjengelig) Hepatitt B vaksine blod og blod produkter Tetanus (stivkrampe) vaksine dyr som kan bite Rabies vaksine felt og tokt på Svalbard Andre human patogener mikrobiologisk laboratorium 5.5 Rutiner 1. Generelle rutiner. Verneutstyr. Hand hygiene 4. Handtering av kanyler 5. Desinfeksjon 6. Allergi 7. Arbeid med biologiske faktorer 8. Arbeid med mikroorganismer 9. Arbeid med humant materiale 10. Dyr 11. GMO 1. Isolasjons laboratorium 6. Avfallshandtering Den som produserer farlig avfall skal sørge for at: Riktig merking, innpakking og lagring av avfall Nødvendig merking av laboratoriet Sikring av avfall ved transport Klassifisering av avfall 6.1 Biologiske faktorer 1. Biologiske faktorer. Biologisk materiale. Forsøksdyr 4. GMO 5. Antimikrobielle midler Merkes smitteavfall Brennes bruk tette plastkontainere (f.eks. gul plastikkboks) Autoklaveres eller desinfiseres på annen måte Etter desinfeksjon skal avfallet behandles som vanlig avfall i henhold til andre risikogrupper.

7 6. Biologisk materiale 6. Forsøksdyr Ikke smittefarlige* mikroorganismer, planter, dyr eller humant materiale skal behandles som problematisk avfall og merkes Biologisk avfall Brennes bruk tette beholdere Vannholdige løsninger kan bli skyllet ned i avløp Rene dyr skal behandles som biologisk materiale Dyr som er kontaminert med biologisk faktor skal behandles som biologisk faktor Kadaver av dyr skal fryselagres før videre håndtering *bruker er ansvarlig for å evaluere smittefaren 6.4 Genetisk modifiserte organismer GMO GMO skal alltid først autoklaveres og så brennes. Det skal sikres at genetisk modifiserte dyr er døde før de kastes. For genetisk modifiserte planter finnes spesielle instruksjoner. 6.5 Antimikrobielle midler Merkes risiko avfall For mange antimikrobielle midler kan inaktiveting skje ved oppvarming og autoklavering er ofte akseptabelt. Avfallet skal brennes etter autoklavering. 7 Undervisning Obligatorisk undervisning Før arbeidet starter skal bruker ha opplæring i regelverk og rutiner. Innen ett år etter at arbeidet startet skal bruker ha kompetanse tilsvarende relevante deler av sentral opplæring i Biologisk materiale som er en del av HMS-opplæringen for nytilsatte ved UiT. 8 Tiltak ved uhell 8.1 Humant materiale Humant materiale behandles som smittefarlig Blodprøve av den skadde (hepatitt og HIV innen 4 h) Blodprøve av smittekilde hvis mulig Behandling av den skadde

8 8. Biologiske faktorer 8. Mikroorganismer Tilsølte områder merkes, avstenges og desinfiseres. Tilsølte mennesker desinfiseres Sår vaskes med vann Munn og øye vaskes med vann Risiko gruppe 1 behandles som biologisk materiale Risiko gruppe -4 behandles som biologiske faktorer Biologisk faktor registereres og rapporteres 8.4 Forsøksdyr 8.5 GMO Bitt og stikkskader behandles som sår i forhold til infeksjon og risikogruppe sombeskrevet ovenfor. Uhell med GMO behandles som biologiske faktorer (se 8.) 8.8 Skademelding Alle uhell som har ført til personskade eller materiell skade, eller som kunne ha ført til personskade (nesteulykke) skal straks meldes internt på egne skademeldingsskjema. Alle uhell som har ført til sykemelding eller medisinsk behandling skal meldes til Rikstrygdevertket på eget skjema. Prosedyrer gå igjennom FØR du starter Type biologisk materiale/faktor Utstyr Verneutstyr Dekontaminering prosedyrer Avfall Uhell

9 Verneutstyr Hygiene tiltak for mikroorganismer Laboratorie frakk i bomull Handsker vinlyl/latex/nitrile/etc Laf-benk eller ventilert skap Bench-coat (underlagspapir) Desinfisere hender: ethanol + glycerol Dekontaminere utstyr ved autoklavering Engangsutstyr autoklaveres, pakkes og brennes Bakteriekulturer på agar eller i buljong autoklaveres, pakkes og brennes eller helles ut i avløp Dekontaminering av benkeflater med 70 % ethanol Dekontaminering av laboratorium med UV stråling (ingen personale tilstede) DNA og RNA Til slutt Dekontaminering av overflater og utstyr: UV stråling, kjemisk eller enzymatisk behandling Dekontaminering av skap og rom: UV-stråling men kun i tomme rom Tenk over din egen arbeidssituasjon Finnes gode nok prosedyrer for de vanlige arbeidsoppgavene? Diskuter rutinene med kollegaer og gjør de endringer som er nødvendige for å skape en trygg arbeidsplass for alle.

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk

Detaljer

BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA

BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 18.08.09 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Det henvises til

Det henvises til Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for Indremedisin (IFI) og felles forskningslaboratorium (FFL), Universitetet i Bergen. Formål. Retningslinjene

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Godkjent av: <ikke styrt>

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.2 Sjekkliste biologiske arbeidsmiljøfaktorer Utgave: 0.00 Skrevet av: kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: Kontroll/sjekklister

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Ecoonline - Sommerseminar

Ecoonline - Sommerseminar Ecoonline - Sommerseminar 2017 1 Stoffkartotek Krav og forventninger ved tilsyn Elizabeth Ravn Arbeidsmiljøloven 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU

+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU Direktoratet for arbeidstilsynet Seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid Postboks 8103 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 01/189743 Vår ref.: 31/01/94-001 Dato: 14. februar 2002 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB «EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB Innholdsfortegnelse Hvordan opprette bruker/lisens s 2 Hvordan registrere eksponering s 4 EcoOnlines manual for EcoExposure s 9 Kapittel 31 i Forskrift for

Detaljer

lagringstid/oppbevaringsplikt Opplysningen om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er avsluttet.

lagringstid/oppbevaringsplikt Opplysningen om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. HMS vil ofte omfatte opplysninger som kan relateres til den enkelte ansatte. Det er da viktig at bedriften lagrer slik informasjon på en betryggende måte og at den enkelte kan få innsyn i det som er registrert

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Eksponeringsregister. Informasjonsmøte 15. juni 2015

Eksponeringsregister. Informasjonsmøte 15. juni 2015 Eksponeringsregister Informasjonsmøte 15. juni 2015 Bakgrunn Forskrift om utførelse av arbeid kap. 31 Faktorer som utløser krav om register: Kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly

Detaljer

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3 Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske

Detaljer

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering

Detaljer

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/

Detaljer

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Tilbakemelding til arbeidstilsynet Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ

Detaljer

Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.

Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen. Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen. Formål Retningslinjene skal oppfylle regelverket, gi rutiner som skal hindre

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Kjemikaliehåndtering på laboratoriet. Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF

Kjemikaliehåndtering på laboratoriet. Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF Kjemikaliehåndtering på laboratoriet Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Består av tidligere Rikshospitalet, Radiumhospitalet,

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.

Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. (Omfatter alle virksomheter som tilbyr perforering/hulltaking i hud, dvs. piercing, tatovering, "hull i ørene"

Detaljer

Trygge akuttmottak og ankomstsentre

Trygge akuttmottak og ankomstsentre Arbeidstilsynet Veiledning Trygge akuttmottak og ankomstsentre Mars 2016 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Som arbeidsgiver har du ansvaret for helse, miljø og sikkerhet

Detaljer

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK

Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK FOTS id: Pro nr: Må returneres utfylt til AKM før forsøket starter! INFORMASJON

Detaljer

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Rent er et subjektivt begrep. Om en gjenstand rent, eller ikke er avhengig av flere forhold.

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Eksponeringsregister

Eksponeringsregister Eksponeringsregister Hva, hvor mye og for hvem skal det registreres? Hva er dagens krav? Hvordan bør dette løses i praksis? NHOs HMS-dag 29.mars 2017 Anne Marie Lund Eikrem Seniorrådgiver og yrkeshygieniker

Detaljer

Dekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Dekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop 1 Dekontamineringsdagene 10. juni 2013 Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop Linda Ashurst Leder Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Avd. for smittevern

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Sikkerhetskabinett. Bio-3309. Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner

Sikkerhetskabinett. Bio-3309. Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner Sikkerhetskabinett Bio-3309 Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner Temaer vi skal berøre. Hva er et sikkerhetskabinett? Hovedtyper av biologiske sikkerhetskabinett: Klasse

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Nr. 14/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 98/81/EF. av 26. oktober 1998

Nr. 14/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 98/81/EF. av 26. oktober 1998 Nr. 14/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 130 S nr. 1,

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Emballering og merking

Emballering og merking Emballering og merking Emballering og merking av sendinger med biologisk innhold: UN 3373 Posten endrer merkingen av de frankerte konvoluttene for biologisk innhold, grunnet nye regler for emballering

Detaljer

Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer BERGEN / 2019.02.01 / / SIDE 1 Kursprogram: Lovverket som omhandler biologiske faktorer Mikroorganismer Sykdom/plage av biologiske faktorer

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Smitteforebyggende ved Stikkskader

Smitteforebyggende ved Stikkskader Smitteforebyggende ved Stikkskader Etterutdanning for spesialsykepleiere 23. oktober 2018 Spesialist i bedriftssykepleie Bedriftssykepleiere ved OUS Anne Kristin Øverby tlf. 23075918 tlf. 23075921 Nina

Detaljer

Sikkerhetskabinett Bio-3309

Sikkerhetskabinett Bio-3309 Sikkerhetskabinett Bio-3309 Mona Johannessen, PhD Avdeling for Mikrobiologi og virologi Temaer vi skal berøre. Hva er et sikkerhetskabinett? Hvordan velge type kabinett? Hovedtyper av biologiske sikkerhetskabinett:

Detaljer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD DESINFECT 44. Miljøskadelig. Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

SIKKERHETSDATABLAD DESINFECT 44. Miljøskadelig. Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. no 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG AV SELSKAPET/FORETAKET: Produktnavn: Leverandør: ITW ApS Platinvej 21 6000 Kolding Telefon: +45 76 34 84 00 Telefaks: +45 75 50 43 70 Ansvarlig for sikkerhedsdatablad

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.

Detaljer

SKJEMA: Melding og tilsyn frisør- og hudpleievirksomheter Godkjenning og tilsyn tatoverings- og hulltakingsvirksomheter

SKJEMA: Melding og tilsyn frisør- og hudpleievirksomheter Godkjenning og tilsyn tatoverings- og hulltakingsvirksomheter SKJEMA: Melding og tilsyn frisør- og hudpleievirksomheter Godkjenning og tilsyn tatoverings- og Skjemaet kan brukes ved kommunalt tilsyn etter «Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings-

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post. SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE

INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE Dette dokumentet for internkontroll gjelder for hele Rendalen barnehage. Internkontrollsystemet er med å sikre at vi har en god hygiene på vår arbeidsplass og at

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

HMS og prøvetaking av mindre avløpsanlegg

HMS og prøvetaking av mindre avløpsanlegg HMS og prøvetaking av mindre avløpsanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO HMS ved kontroll av mindre avløpsanlegg Arbeidssituasjon som kan gi eksponering for aerosoler

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Smittefarlig biologisk materiale Regelverket for land-transport i Norge og Europa Mona Pedersen 29. mai 2015 Visjon «Et trygt og robust samfunn der alle

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff(er):

PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff(er): PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): En dose (1 ml) rekonstituert vaksine inneholder: Valpesykevirus, stamme Onderstepoort

Detaljer