sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon
|
|
- Carl Løken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall ved Universitetet i Tromsø Relevante situasjoner ved UiT Eksperimentelt arbeid med patogene organismer Pirquet neg Start Etter år Pirquet pos 10 (95%) Sykdom 48 (%) Analyser av humant vev eller kroppsvæske Skada med infisert nål eller kniv Pirquet pos 00 (1,5%) Risiko Smittekjeden Mottaker: immun status vaksinasjon status ernæringstatus Agens: levende/døde virus, bakterier, sporer DNA/RNA/protein Kilde: mennesker kontaminert utstyr eksperimentelt material sannsynlighet x konsekves inngang utgang Måter: kontakt; dråpe; luftbåren; blod (inokulering/seksuell overføring)
2 Smitte effektivitet Dråper/luftbåren smitte Avstand Overlevelse av agens Partikkeltype Diameter Φ Hastighet Tid for fall 1 m Mycobacterium tuberculosis overlever flere uker i støv Staphylococci overlever flere dager I tørr tilstand Gram negative staver (e.g. E. coli) trenger fuktighet til enhver tid Dose og eksponering Mottaker Dråpe Hudfragment Dråpekjerne 100 μm 14 μm 1 μm 0 cm/s 0.6 com/s 0.00 cm/s s min 9 h Blod smitte Hvordan stoppe smitte? Nålestikk Hepatitis B 0% Hepatitis C % HIV via blodbane 0.% HIV via slimhinne 0.0% HIV via blod gir lavere smitterisiko enn ved overføring i sår. Lover, instruksjoner, prosedyrer, informasjon Helseinformasjon Vaksinasjonsprogram Mathygiene Drikkevannhygiene og Retningslinje for arbeid med biologisk materiale Behandling / sanering / isolasjon av smittekilde Redusere oppførsel som leder til smitte Dekontaminering / sterilisering HÅNDVASK Laboratorie frakk / munskydd / handsker Ventilasjon og luftfiltrering Universitetet i Tromsø 8 mai, 007 ( ) ension_id=7584
3 1. Formål og omfang. Ansvar Verne mot smitte, allergi og annen helsefare ved arbeid med biologisk materiale Hindre spredning av smitte, antibiotikaogdna fragmo til miljøet Gjelder all forsknings- og utviklingsarbeid samt undervisning, inkludert felt og toktarbeid.. Universitetsdirektøren Fakultetsdirektøren Instituttleder Den enkelte bruker. Definisjoner 4. Klassifisering Biologisk materiale: mikroorganisme, plante eller dyr som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale. Biologisk faktor: levende eller død mikroorganisme, cellekultur eller endoparasitt og prioner som kan fremkalle infeksjon, allergi eller forgiftning hos menneske. Biologiskfaktor 1-4 Risiko gruppe 1-4 Laboratorium Laboratorieklasse / innesluttingsnivå Biologiske faktorer: risiko gruppe 1-4 Eksempler Agens Klasse Kommentar 1. Vil sannsynligvis ikke gi sykdom hos menneske.. Kan gi sykdom hos menneske og være en fare for arbeidstakere. Lav sannsynlighet for spredning til samfunnet. Finnes effektiv behandling og profylakse.. Kan gi allvorlig sykdom hos menneske og være en allvorlig fare for arbeidstakere. Sannsynlighet for spredning til samfunnet. Finnes effektiv behandling og/eller profylakse. 4. Gir allvorlig sykdom hos menneske og er en allvorlig fare for arbeidstakere. Stor sannsynlighet for spredning til samfunnet. Finnes ikke effektiv behandling eller profylakse. Bacillus anthracis Esherichia coli Mycobacterium tuberculosis Salmonella enteritidis Salmonella typhi Staphylococcu aureus Streptococcus ABCG Vibrio cholera Yersinia pestis 1// Toxin Vaksine Vaksine Vaksine Vaksine
4 Virus Adenovirus Lassa virus Marburg virus Ebolavirus Norovirus Hepatitis C Hepatitis B BK and JC virus HIV Class Comment 10 år registrering av eksponert personale Vaksine; 10 år registrering av eksponert personale 10 år registrering av eksponert personale 10 år registrering av eksponert personale Parasite Ascaris Malaria (Plasmodium falciparum) Entamoeba / Giardia Factor Kuru Creutzfeldt Jacob Bovine spongiform ecephalitis Class Comment Allergi 4.1. Klassifisering og krav til laboratorium Laboratorium klasse 1 For arbeid med biologiske faktorer i risiko gruppe 1 Vanlig laboratorium ingen beskrivelse Laboratorium klasse (i tillegg til klasse 1) Varselskilt for biologisk fare (anbefalt) Tilgjengelig for autorisert personal Levende mikroorganismer skal oppbevares innesluttet Desinfeksjonsprosedyrer skal være spesifisert Arbeidsbenker skal være tette og lette å holde reine Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel (anbefalt) Biologiske faktorer skal oppbevares på et sikkert sted Observasjonsvindu i dør (anbefalt) Laboratorium klasse (i tillegg til klase ) Varselskilt for biologisk fare Laboratoriet skal være adskilt fra andre aktiviteter (anbefalt) Absolutte filter (HEPA) for utluft i alle ventilasjonskanaler Avstengingsmekanisme som muligjør dekontaminering (anbefalt) Redusert lufttrykk (anbefalt) Arbeidstakere skal dusje etter bruk av laboratoriet (anbefalt) Gulvene skal være tette og lette å holde reine Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel Laboratoriet skal være utstyrt med komplett og dedikert utstyr (anbefalt) Laboratoriet skal ha en autoklave hvis luftbåren smitte er mulig Laboratorium klasse 4 (i tillegg til klasse ) Laboratoriet skal være adskilt fra andre aktiviteter Laboratoriet skal ha et luft-sluse system Absolutte filter (HEPA) i alle ventilasjonskanaler for både innog utluft Avstengingsmekanisme som muligjør dekontaminering Redusert lufttrykk Arbeidstakere skal dusje etter bruk av laboratoriet Tak og vegger skal være tette og lette å holde reine Laboratoriet skal være utstyrt med komplett og dedikert utstyr Laboratoriet skal ha en autoklave
5 4.1. Observer at : Generelle kommentarer: Instituttleder skal melde til Arbeidstilsynet minimum 0 dager før arbeid med biologiske faktorer I risikoklasse, og 4 starter. Universitetsdirektøren og fakultetskirektøren skal ha kopi av meldingen. Bruk laboratorium med lavest mulig klasse Bruk verneutstyr som er dedikert til laboratoriet Bruk om mulig engangsutstyr Dekontaminer overflater før (?) og etter bruk Minimere aerosoldannelse Munnpipettering er forbudt Arbeid med GMO 5 Forebyggende tiltak Egen forelesning 1. HMS informasjon og risiko vurdering. Opplæring. Helseundersøking 4. Vaksinasjon 5. Arbeidsrutiner 5.1 HMS-informasjon og risikovurdering 5. Opplæring Alle biologiske faktorer i risiko gruppe, og 4 skal være registerert med HMS informasjon i stoffkartoteket. All risiko vurdering baseres på denne informasjon. Risikovurderingen skal ende opp i en skriftlig handlingsplan med prosedyrer for minimalisering/eliminering av risikofaktorer. Alle som arbeider med biologiske faktorer skal ha opplæring (se også nedenfor ved punkt 7) 1. Før arbeidet starter lokal opplæring i regelverk og rutiner. Innen ett år etter oppstart skal de ha en kompetanse som tilsvarer relevante deler av sentral opplæring i biologisk materiale (BIO-09)
6 5. Eksponeringsregister og helseundersøkelse 5.4 Vaksinasjon UiT skal ha et register over arbeidstakere som arbeider med: Carcinogene og mutagene substanser Stoffer som inneholder asbest eller blyforeninger Ioniserende stoffer Biologiske faktorer i risiko klasse og 4 Utfører blodprøvetaking Dersom risikovurdering viser at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse. I tillegg til informasjon om forebygging skal arbeidstakeren som eksponeres bli tilbudt vaksinasjon (hvis tilgjengelig) Hepatitt B vaksine blod og blod produkter Tetanus (stivkrampe) vaksine dyr som kan bite Rabies vaksine felt og tokt på Svalbard Andre human patogener mikrobiologisk laboratorium 5.5 Rutiner 1. Generelle rutiner. Verneutstyr. Hand hygiene 4. Handtering av kanyler 5. Desinfeksjon 6. Allergi 7. Arbeid med biologiske faktorer 8. Arbeid med mikroorganismer 9. Arbeid med humant materiale 10. Dyr 11. GMO 1. Isolasjons laboratorium 6. Avfallshandtering Den som produserer farlig avfall skal sørge for at: Riktig merking, innpakking og lagring av avfall Nødvendig merking av laboratoriet Sikring av avfall ved transport Klassifisering av avfall 6.1 Biologiske faktorer 1. Biologiske faktorer. Biologisk materiale. Forsøksdyr 4. GMO 5. Antimikrobielle midler Merkes smitteavfall Brennes bruk tette plastkontainere (f.eks. gul plastikkboks) Autoklaveres eller desinfiseres på annen måte Etter desinfeksjon skal avfallet behandles som vanlig avfall i henhold til andre risikogrupper.
7 6. Biologisk materiale 6. Forsøksdyr Ikke smittefarlige* mikroorganismer, planter, dyr eller humant materiale skal behandles som problematisk avfall og merkes Biologisk avfall Brennes bruk tette beholdere Vannholdige løsninger kan bli skyllet ned i avløp Rene dyr skal behandles som biologisk materiale Dyr som er kontaminert med biologisk faktor skal behandles som biologisk faktor Kadaver av dyr skal fryselagres før videre håndtering *bruker er ansvarlig for å evaluere smittefaren 6.4 Genetisk modifiserte organismer GMO GMO skal alltid først autoklaveres og så brennes. Det skal sikres at genetisk modifiserte dyr er døde før de kastes. For genetisk modifiserte planter finnes spesielle instruksjoner. 6.5 Antimikrobielle midler Merkes risiko avfall For mange antimikrobielle midler kan inaktiveting skje ved oppvarming og autoklavering er ofte akseptabelt. Avfallet skal brennes etter autoklavering. 7 Undervisning Obligatorisk undervisning Før arbeidet starter skal bruker ha opplæring i regelverk og rutiner. Innen ett år etter at arbeidet startet skal bruker ha kompetanse tilsvarende relevante deler av sentral opplæring i Biologisk materiale som er en del av HMS-opplæringen for nytilsatte ved UiT. 8 Tiltak ved uhell 8.1 Humant materiale Humant materiale behandles som smittefarlig Blodprøve av den skadde (hepatitt og HIV innen 4 h) Blodprøve av smittekilde hvis mulig Behandling av den skadde
8 8. Biologiske faktorer 8. Mikroorganismer Tilsølte områder merkes, avstenges og desinfiseres. Tilsølte mennesker desinfiseres Sår vaskes med vann Munn og øye vaskes med vann Risiko gruppe 1 behandles som biologisk materiale Risiko gruppe -4 behandles som biologiske faktorer Biologisk faktor registereres og rapporteres 8.4 Forsøksdyr 8.5 GMO Bitt og stikkskader behandles som sår i forhold til infeksjon og risikogruppe sombeskrevet ovenfor. Uhell med GMO behandles som biologiske faktorer (se 8.) 8.8 Skademelding Alle uhell som har ført til personskade eller materiell skade, eller som kunne ha ført til personskade (nesteulykke) skal straks meldes internt på egne skademeldingsskjema. Alle uhell som har ført til sykemelding eller medisinsk behandling skal meldes til Rikstrygdevertket på eget skjema. Prosedyrer gå igjennom FØR du starter Type biologisk materiale/faktor Utstyr Verneutstyr Dekontaminering prosedyrer Avfall Uhell
9 Verneutstyr Hygiene tiltak for mikroorganismer Laboratorie frakk i bomull Handsker vinlyl/latex/nitrile/etc Laf-benk eller ventilert skap Bench-coat (underlagspapir) Desinfisere hender: ethanol + glycerol Dekontaminere utstyr ved autoklavering Engangsutstyr autoklaveres, pakkes og brennes Bakteriekulturer på agar eller i buljong autoklaveres, pakkes og brennes eller helles ut i avløp Dekontaminering av benkeflater med 70 % ethanol Dekontaminering av laboratorium med UV stråling (ingen personale tilstede) DNA og RNA Til slutt Dekontaminering av overflater og utstyr: UV stråling, kjemisk eller enzymatisk behandling Dekontaminering av skap og rom: UV-stråling men kun i tomme rom Tenk over din egen arbeidssituasjon Finnes gode nok prosedyrer for de vanlige arbeidsoppgavene? Diskuter rutinene med kollegaer og gjør de endringer som er nødvendige for å skape en trygg arbeidsplass for alle.
BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA
BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk
DetaljerBIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA
BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 18.08.09 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk
DetaljerRom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)
KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig
Detaljer10 BIOLOGISKE FAKTORER
10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerLover og forskrifter om smittevern
Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som
DetaljerPersonlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
DetaljerDet henvises til
Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for Indremedisin (IFI) og felles forskningslaboratorium (FFL), Universitetet i Bergen. Formål. Retningslinjene
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerGodkjent av: <ikke styrt>
Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.2 Sjekkliste biologiske arbeidsmiljøfaktorer Utgave: 0.00 Skrevet av: kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: Kontroll/sjekklister
DetaljerSmittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter
Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,
DetaljerEcoonline - Sommerseminar
Ecoonline - Sommerseminar 2017 1 Stoffkartotek Krav og forventninger ved tilsyn Elizabeth Ravn Arbeidsmiljøloven 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerTeknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,
Detaljer3. DEFINISJONER... 2
RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1
Detaljer+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU
Direktoratet for arbeidstilsynet Seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid Postboks 8103 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 01/189743 Vår ref.: 31/01/94-001 Dato: 14. februar 2002 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerRetninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø
Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerHåndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
Detaljer«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB
«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB Innholdsfortegnelse Hvordan opprette bruker/lisens s 2 Hvordan registrere eksponering s 4 EcoOnlines manual for EcoExposure s 9 Kapittel 31 i Forskrift for
Detaljerlagringstid/oppbevaringsplikt Opplysningen om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er avsluttet.
HMS vil ofte omfatte opplysninger som kan relateres til den enkelte ansatte. Det er da viktig at bedriften lagrer slik informasjon på en betryggende måte og at den enkelte kan få innsyn i det som er registrert
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerSMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK
Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD
DetaljerEksponeringsregister. Informasjonsmøte 15. juni 2015
Eksponeringsregister Informasjonsmøte 15. juni 2015 Bakgrunn Forskrift om utførelse av arbeid kap. 31 Faktorer som utløser krav om register: Kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly
DetaljerBiologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3
Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske
DetaljerTeknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering
DetaljerRetninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø
Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/
DetaljerTilbakemelding til arbeidstilsynet
Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ
DetaljerInternkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.
Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen. Formål Retningslinjene skal oppfylle regelverket, gi rutiner som skal hindre
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerYrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?
Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerLinda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013
1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerKjemikaliehåndtering på laboratoriet. Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF
Kjemikaliehåndtering på laboratoriet Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Består av tidligere Rikshospitalet, Radiumhospitalet,
DetaljerIntroduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter
DetaljerSøknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.
Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. (Omfatter alle virksomheter som tilbyr perforering/hulltaking i hud, dvs. piercing, tatovering, "hull i ørene"
DetaljerTrygge akuttmottak og ankomstsentre
Arbeidstilsynet Veiledning Trygge akuttmottak og ankomstsentre Mars 2016 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Som arbeidsgiver har du ansvaret for helse, miljø og sikkerhet
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerAvdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK
Avdeling for komparativ medisin (AKM) Det helsevitenskapelige fakultet HMS-ERKLÆRING OG RISIKOKARTLEGGING VED DYREFORSØK FOTS id: Pro nr: Må returneres utfylt til AKM før forsøket starter! INFORMASJON
DetaljerManuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering
Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Rent er et subjektivt begrep. Om en gjenstand rent, eller ikke er avhengig av flere forhold.
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.
Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1
SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:
DetaljerEksponeringsregister
Eksponeringsregister Hva, hvor mye og for hvem skal det registreres? Hva er dagens krav? Hvordan bør dette løses i praksis? NHOs HMS-dag 29.mars 2017 Anne Marie Lund Eikrem Seniorrådgiver og yrkeshygieniker
DetaljerDekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop
1 Dekontamineringsdagene 10. juni 2013 Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop Linda Ashurst Leder Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Avd. for smittevern
DetaljerReingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.
Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerLover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.
Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1
SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerSikkerhetskabinett. Bio-3309. Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner
Sikkerhetskabinett Bio-3309 Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner Temaer vi skal berøre. Hva er et sikkerhetskabinett? Hovedtyper av biologiske sikkerhetskabinett: Klasse
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerNye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til
DetaljerBeskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa
Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige
DetaljerIntroduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerOm Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet
Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerNr. 14/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 98/81/EF. av 26. oktober 1998
Nr. 14/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 130 S nr. 1,
DetaljerSterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011
Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av
DetaljerEmballering og merking
Emballering og merking Emballering og merking av sendinger med biologisk innhold: UN 3373 Posten endrer merkingen av de frankerte konvoluttene for biologisk innhold, grunnet nye regler for emballering
DetaljerVann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer
Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer BERGEN / 2019.02.01 / / SIDE 1 Kursprogram: Lovverket som omhandler biologiske faktorer Mikroorganismer Sykdom/plage av biologiske faktorer
Detaljer2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet
Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta
DetaljerSmitteforebyggende ved Stikkskader
Smitteforebyggende ved Stikkskader Etterutdanning for spesialsykepleiere 23. oktober 2018 Spesialist i bedriftssykepleie Bedriftssykepleiere ved OUS Anne Kristin Øverby tlf. 23075918 tlf. 23075921 Nina
DetaljerSikkerhetskabinett Bio-3309
Sikkerhetskabinett Bio-3309 Mona Johannessen, PhD Avdeling for Mikrobiologi og virologi Temaer vi skal berøre. Hva er et sikkerhetskabinett? Hvordan velge type kabinett? Hovedtyper av biologiske sikkerhetskabinett:
DetaljerForskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole
Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD DESINFECT 44. Miljøskadelig. Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.
no 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG AV SELSKAPET/FORETAKET: Produktnavn: Leverandør: ITW ApS Platinvej 21 6000 Kolding Telefon: +45 76 34 84 00 Telefaks: +45 75 50 43 70 Ansvarlig for sikkerhedsdatablad
DetaljerBasale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no
DetaljerInternkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage
Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.
DetaljerSKJEMA: Melding og tilsyn frisør- og hudpleievirksomheter Godkjenning og tilsyn tatoverings- og hulltakingsvirksomheter
SKJEMA: Melding og tilsyn frisør- og hudpleievirksomheter Godkjenning og tilsyn tatoverings- og Skjemaet kan brukes ved kommunalt tilsyn etter «Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings-
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1
SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerTlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.
SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,
DetaljerINTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE
INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE Dette dokumentet for internkontroll gjelder for hele Rendalen barnehage. Internkontrollsystemet er med å sikre at vi har en god hygiene på vår arbeidsplass og at
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerHMS og prøvetaking av mindre avløpsanlegg
HMS og prøvetaking av mindre avløpsanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO HMS ved kontroll av mindre avløpsanlegg Arbeidssituasjon som kan gi eksponering for aerosoler
DetaljerRåd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner
Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Smittefarlig biologisk materiale Regelverket for land-transport i Norge og Europa Mona Pedersen 29. mai 2015 Visjon «Et trygt og robust samfunn der alle
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerArbeidsmiljø ved avløpsanlegg
Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,
DetaljerPREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff(er):
PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): En dose (1 ml) rekonstituert vaksine inneholder: Valpesykevirus, stamme Onderstepoort
Detaljer