Mat- og vannbårne infeksjoner 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat- og vannbårne infeksjoner 2014"

Transkript

1 2015 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen Brandal Georg Kapperud Line Vold

2

3 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman- Herrador Kathrine Stene- Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen Brandal Georg Kapperud Line Vold

4 2 Utgitt av Folkehelseinstituttet Divisjon for smittevern juni 2015 Tittel: Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Forfattere: Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman- Herrador Kathrine Stene- Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen Brandal Georg Kapperud Line Vold Bestilling: Rapporten kan lastes ned som pdf fra Folkehelseinstituttets nettsider: Rapporten kan også bestilles fra Folkehelseinstituttet Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Telefon: Telefaks: Design omslag: Per Kristian Svendsen og Grete Søimer Layout omslag: Unni Harsten Foto omslag: Colourbox ISSN trykt versjon:

5 3 Innledning Mat- og vannbårne infeksjoner er fremdeles et stort helseproblem internasjonalt. Sammenliknet med mange andre land har Norge en gunstig situasjon når det gjelder smittestoffer i mat. Dessuten skyldes en betydelig andel av de mat- og vannbårne infeksjonene som registreres, smitte ved reise eller opphold i utlandet. Forekomsten av smittestoffer i husdyr og næringsmidler produsert i Norge, er relativt beskjeden sammenliknet med de fleste andre land, selv om enkelte smittestoffer har et reservoar også blant norske husdyr. Vår gunstige status kan raskt endres, dersom vi ikke løpende overvåker situasjonen, slik at tiltak kan iverksettes i tide. Blant faktorene som påvirker forekomsten av mat- og vannbårne infeksjoner hos oss, er endringer i befolkningssammensetningen med flere mottagelige personer (særlig eldre og immunsupprimerte), økt internasjonal handel med mat, nye matvaner og nye produksjonsrutiner. Sykdommer som nå er under kontroll, kan derfor blusse opp på nytt. Denne rapporten beskriver forekomsten av de vanligste mat- og vannbårne infeksjoner rapportert til Folkehelseinstituttet i Rapporten bygger på informasjon fra følgende kilder: Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som overvåker den infeksjonsepidemiologiske tilstand i befolkningen gjennom lovpålagte meldings- og varslingsrutiner (www.msis.no). Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) som registrerer utbrudd av smittsom sykdom i befolkningen og årsaken til utbruddene, basert på lovpålagt varsling til Folkehelseinstituttet (www.utbrudd.no) Nasjonal overvåking av mat- og vannbårne bakterier ved Folkehelseinstituttets laboratorier som på vegne av helsemyndighetene og Mattilsynet foretar en samlet overvåking av smittestoffer isolert fra mennesker, og som sammenlikner human- isolater med isolater fra non- humane kilder, dersom det er nødvendig av hensyn til utbruddsoppklaring eller smitteoppsporing. Andre infeksjoner som kan skyldes smitte via mat og vann, men som ikke er meldingspliktige til MSIS, blir i liten grad berørt i denne rapporten. Dette gjelder særlig for infeksjoner med norovirus og rotavirus, samt bakterielle intoksikasjoner forårsaket av gule stafylokokker og Bacillus cereus. Årets rapport inneholder to nye kapitler, om henholdsvis kryptosporidiose og giardiasis.

6 4 Innhold Innledning 3 Sammendrag 6 Bakgrunn 8 Vevbasert system for utbruddsvarsling 9 Nasjonal overvåking av bakterier og virus som smitter via mat og vann 9 Internasjonalt samarbeid 9 Vaksiner 9 Mer informasjon 10 Campylobacteriose 11 Introduksjon 11 Meldte tilfeller 11 Utbrudd 15 Kommentar 15 Salmonellose 16 Introduksjon 16 Meldte tilfeller 17 Utbrudd 21 Kommentar 21 Shigellose 22 Introduksjon 22 Meldte tilfeller 22 Utbrudd 23 Yersiniose 24 Introduksjon 24 Meldte tilfeller 24 Utbrudd 26 Kommentar 26 E. coli- infeksjoner 27 Introduksjon 27 Meldte tilfeller av EHEC- infeksjoner 30 Utbrudd 33 Kommentar 34 Listeriose 35 Introduksjon 35 Meldte tilfeller 36 Utbrudd 38 Kommentar 38

7 5 Hepatitt A 39 Introduksjon 39 Meldte tilfeller 39 Utbrudd 40 Kommentar 41 Legionellose 42 Introduksjon 43 Meldte tilfeller 44 Utbrudd 45 Kryptosporidiose 46 Introduksjon 46 Meldte tilfeller 46 Utbrudd 47 Giardiasis 49 Introduksjon 49 Meldte tilfeller 49 Utbrudd 50

8 6 Sammendrag Det totale antall meldte tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner i 2014 viste en økning i forhold til året før. Tabell 1 viser antall meldte tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner i perioden 2010 til 2014, og Figur 1 viser utviklingen i innenlands smitte av de vanligste mat- og vannbårne infeksjoner i årene 1998 til Tabell 1. Meldte tilfeller av noen viktige mat- og vannbårne infeksjoner i Norge, MSIS Diagnose IR 2014* Smittested Norge i 2014 Campylobacteriose % Salmonellose % Giardiasis % Yersiniose % EHEC- infeksjon** % Andre tarmpatogene E. coli*** % Shigellose % Hepatitt A % Kryptosporidiose**** % Legionellose % Listeriose % Paratyfoidfeber (0) Tyfoidfeber (0) Botulisme % Brucellose % Kolera (0) * IR = Insidensrate; antall tilfeller per innbyggere (Totalt per ) ** Enterohemoragisk E. coli (EHEC) *** Omfatter ikke EHEC **** Meldingspliktig fra 1. juni 2012 Antallet meldte tilfeller totalt med campylobacteriose viste en svak økning (3 %) i forhold til 2013, mens antallet meldte tilfeller av salmonellose viste en nedgang (18 %) siden For innenlandssmittede gikk antallet noe opp for campylobacteriose, mens for salmonellose lå antallet på samme nivå som i Antall pasienter smittet med Salmonella i utlandet gikk ned i Utviklingstendensen med hensyn på smittested er imidlertid vanskelig å tolke, da det i løpet av de siste 5 årene mangler informasjon om smittested hos % av de meldte tilfellene og denne andelen er økende. Antallet EHEC- tilfeller har økt jevnt de siste årene. I 2014 økte antall meldte tilfeller med EHEC- infeksjon til 151, mot 103 i 2013 og 75 i Mye av denne økningen kan forklares av økt oppmerksomhet og prøvetaking ved flere tidligere utbrudd av EHEC-

9 7 infeksjon samt innføring av dyrkingsuavhengig diagnostikk ved flere store medisinsk mikrobiologiske laboratorier (se kapittelet om E.coli). Figur 1. Meldte tilfeller av de vanligste mat- og vannbårne infeksjoner smittet i Norge, MSIS EHEC Andre patogene E. coli Generelt vil større utbrudd naturlig nok påvirke insidensen av gjeldende sykdom for det året utbruddet fant sted, og kanskje også påvirke insidensen noe tid i etterkant på grunn av økt oppmerksomhet og økt testaktivitet. Ett eksempel er insidensen av giardiasis i årene 2004 og Som det fremgår av figur 1 økte insidensen for denne sykdommen betydelig, og dette skyldtes et utbrudd i Bergensområdet. Mer informasjon om større utbrudd finnes under kapitlene om enkeltsykdommene i denne rapporten, og på FHIs nettside under «Oversikt over større utbrudd». Utbrudd Antallet varslede utbrudd har vært stabilt de siste årene og ligget rundt utbrudd pr år. I 2014 ble det varslet 55 utbrudd der det var mistanke om smitte via mat eller vann. Norovirus sto for 25 % av utbruddene. Informasjon om medvirkende årsaker mangler hos de fleste av de varslede utbruddene. For å få god nasjonal oversikt over omfang, årsaksforhold og utviklingstendenser ved næringsmiddelbårneutbrudd er det viktig med god varsling og oppdatering av varslet når mer informasjon er tilgjengelig. Dette gjøres i det vevsbaserte systemet for utbruddsvarsling - Vesuv via FHIs utbruddssider Formålet til Vesuv er å bidra til å øke varslingsfrekvensen, bedre informasjonen som innrapporteres om utbruddene, og ikke minst legge grunnlag for at brukerne av systemet selv skal kunne gå inn og ta ut informasjon som er nyttig for dem. Informasjonen som samles inn, danner grunnlag for tiltak og prioriteringer i regi av helsemyndighetene og Mattilsynet, og for årlig internasjonal rapportering. Vesuv som første gang ble opprettet i 2005 i samarbeid med Mattilsynet, blir stadig forbedret og videreutviklet.

10 8 Folkehelseinstituttet utgir årsrapporter om utbrudd av smittsom sykdom varslet til Vesuv. Rapporten for 2014 finnes her: [snarvei til årets rapport] Bakgrunn Overvåking gjennom Meldingssystem for smittsomme sykdommer I Norge overvåkes smittsomme sykdommer gjennom Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet (www.msis.no). MSIS er vår viktigste kilde til informasjon om forekomst av smittsomme sykdommer i befolkningen, inkludert infeksjoner som smitter gjennom mat og vann. Alle leger og medisinsk mikrobiologiske laboratorier har en lovpålagt plikt til å melde tilfeller av nærmere bestemte smittsomme sykdommer til MSIS. Hovedhensikten med MSIS er å følge smittesituasjonen, oppdage trender og avdekke utbrudd, slik at forebyggende tiltak raskt kan settes i gang. Opp- lysningene fra MSIS er også retningsgivende for prioriteringer innen helsevesenet og Mattilsynet. Antall personer i befolkningen med smittsomme sykdommer, er nesten uten unntak høyere enn det som meldes til MSIS. Følgende faktorer påvirker hvor mange tilfeller som blir meldt: hvor mange som er syke hvor mange av de syke som oppsøker lege hvor ofte legene tar prøver til laboratorieundersøkelse hvilke smittestoffer laboratoriene undersøker prøvene for kriteriene laboratoriene anvender for å undersøke for de forskjellige smittestoffene hvor ofte laboratoriene påviser et etiologisk agens i hvilken grad laboratorier og leger overholder meldingsplikten hvilke sykdommer som er meldingspliktige Graden av underrapportering varierer betydelig mellom sykdommene. Faktorer som har betydning for underrapportering, er særlig: (1) pasientenes legesøkning og legenes prøve- taking, som begge påvirkes av blant annet sykdommens alvorlighet og pasientenes alder, kanskje også av antatt smittested (i utlandet vs. i Norge); (2) sensitiviteten og spesifisiteten av metodene som brukes ved landets medisinsk- mikrobiologiske laboratorier; (3) hvilke agens laboratorier rutinemessig leter etter, kriteriene for å utføre en gitt diagnostikk, dersom den ikke er rutine, og hvor mange av laboratoriene som utfører diagnostikken. Slike forhold gjør det vanskelig å bestemme den relative så vel som den absolutte forekomst av sykdommene med utgangspunkt i MSIS- data. Norovirus er sannsynligvis den vanligste årsaken til infeksiøs gastroenteritt i Norge. Denne infeksjonen er ikke meldingspliktig til MSIS. Meldingssystemet registrerer heller ikke matrelatert sykdom forårsaket av Staphylococcus aureus, sporedannede bakterier (Bacillus cereus og Clostridium perfringens), eller toksoplasmose. Utbrudd forårsaket av slike smittestoffer blir imidlertid registrert i Vesuv (se under).

11 9 Mange land har tilsvarende meldingssystemer som Norge, men fordi faktorene som påvirker meldingene varierer betydelig, er det ikke mulig å sammenligne forekomst på tvers av landegrensene. Derimot er det mulig å følge utviklingen i hvert enkelt land forutsatt at faktorene som påvirker meldingene, ikke forandres vesentlig. MSIS er et dynamisk overvåkingssystem, og nye opplysninger legges til etter hvert som de er tilgjengelige. Hver årsrapport presenterer den oppdaterte informasjonen som foreligger på det tidspunkt rapporten skrives. Vevbasert system for utbruddsvarsling Selv om de fleste tilfellene av mat- og vannbåren sykdom tilsynelatende er enkeltstående (sporadiske), er utbrudd ikke uvanlig. I 2005 etablerte Folkehelseinstituttet et Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) basert på lovpålagt varsling til instituttet, og på Mattilsynets tidligere skjemabaserte rapporteringssystem. Utbruddsvarslingssystemet får årlig varsel om mistenkte eller verifiserte utbrudd av mat- og vannbåren sykdom. Nasjonal overvåking av bakterier og virus som smitter via mat og vann Helse- og omsorgsdepartementet har gitt referansefunksjonene for næringsmiddelbårne bakterier, norovirus og hepatitt A virus til Folkehelseinstituttet. For Legionella er referansefunksjonen delt mellom Folkehelseinstituttet og Stavanger universitetssykehus. Instituttet foretar en samlet, nasjonal overvåking av disse smittestoffene, og av deres egenskaper, inklusiv resistensutvikling. Dette er en oppgave instituttet forvalter på vegne av helsemyndighetene og Mattilsynet, og som er nødvendig for overvåking, forebygging og bekjempelse av epidemiologisk viktige infeksjonssykdommer og antibiotika resistens. Ved behov sammenliknes isolater fra mennesker med isolater fra non- humane kilder. Overvåkingen bidrar til å oppdage og oppklare sykdomsutbrudd, identifisere smittereservoarer og smittekilder, og avdekke utviklingstendenser. Detaljkarakterisering av bakterieisolat og virus er en viktig del av etterforskningen ved utbrudd. Internasjonalt samarbeid Folkehelseinstituttet bidrar også til internasjonal overvåking ved å delta i overvåkings- nettverk i EU ledet av det Europeiske smitteverninstituttet, ECDC (www.ecdc.europa.eu), internasjonale overvåkingsnettverk i regi av Verdens Helseorganisasjon, samarbeid i nærområdene, bl.a. ved EpiNorth (www.epinorth.org), og gjennom samarbeid med utenlandske laboratorier og smitteverninstitutter. Vaksiner For enkelte av sykdommene som kan smitte via mat og vann, finnes det vaksine. Hepatitt A- vaksine anbefales for reisende til områder der hepatitt A er vanlig. Hepatitt A- vaksine eller immunglobulin tilbys også nærkontakter til smittede i Norge. Det er kommuneoverlegene i gjeldende kommune som er ansvarlige for smittevernarbeidet i kommunen. Folkehelseinstituttet er ansvarlige for innkjøp og utlevering av immunglobulin og vaksine i henhold til blåreseptforskriften.

12 10 Mer informasjon Daglig oppdatert statistikk og informasjon om infeksjoner meldt til MSIS, er tilgjengelig på Generell informasjon om hver enkelt infeksjonene finnes i Smittevernveilederen (nettversjonen av Smittevernboka) som er publisert på Mer informasjon om utbrudd kan finnes på under «Oversikt over større utbrudd». Fremgangsmåten ved oppklaring av utbrudd er beskrevet i Utbruddshåndboka utgitt av Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Håndboka er tilgjengelig på under «Oppklaring av utbrudd». Informasjon om overvåkingen av mat- og vannbårne bakterier og virus finnes på under tema «Smitte fra mat, vann og dyr» under menypunktet «Overvåkning».

13 11 Campylobacteriose Introduksjon Campylobacter er den vanligste bakterielle årsaken til diarésykdom som registreres i Norge, i likhet med situasjonen i de fleste andre europeiske land. I de siste ti årene har Folkehelseinstituttet fått melding om tilfeller av campylobacteriose hvert år; % er smittet utenlands. I Norge er Campylobacter vanlig i tarmen hos en lang rekke pattedyr og fugler, både viltlevende dyr og husdyr. Forekomsten hos slaktekylling i Norge er lavere enn i de fleste andre land. Kasus- kontroll- undersøkelser viser at den vanligste årsaken til campylobacteriose i vårt land er bruk av ikke- desinfisert drikkevann, hjemme, på hytta eller i naturen. Smitte ved konsum eller tilberedning av fjørfeprodukter, og ved grillmåltider, er også identifisert som vesentlige risikofaktorer. Ingen av undersøkelsene har kunnet påvise en sammenheng med konsum av kjøtt fra storfe eller sau, til tross for en betydelig forekomst av Campylobacter hos disse husdyrene i Norge. Derimot ble det i den siste undersøkelsen funnet økt risiko ved konsum av ufullstendig varmebehandlet svinekjøtt. Undersøkelsene viste også at kontakt med husdyr (storfe, sau, fjørfe, hund og katt) eller deres avføring er viktige risikofaktorer. Det oppdages få utbrudd med campylobacteriose. Det er kun et et representativt utvalg av bakteriene som blir sendt inn til referanselaboratoriet, og det blir ikke foretatt rutinemessig typing annet enn ved mistanke om utbrudd, eller som ledd i annen smitteoppsporing. De fleste og største utbruddene av campylobacteriose har vært forårsaket av kontaminert drikkevann, av og til med flere enn tusen syke. Det er registrert tre utbrudd der fjørfeprodukter indirekte var smittekilden, og ett utbrudd med sauekjøtt som smittekilde. Krysskontaminasjon til andre matvarer under tilberedning var den sann- synlige årsaken i disse fire utbruddene. Upasteurisert melk var smittekilden i ytterligere to utbrudd, mens fire utbrudd skyldtes sølesprut under sykkelritt, og i ett utbrudd ble barn fra en barnehage syke etter kontakt med sau på en besøksgård. Det har også vært utbrudd blant ansatte ved fjørfeslakterier. I 2001 startet en omfattende Handlingsplan mot Campylobacter hos slaktekylling, som har medført redusert forekomst av Campylobacter i kyllingprodukter. Konsumet av kylling har imidlertid økt, og flokkstørrelsen hos norske kyllingprodusenter likeså. Antallet kyllinger positive for campylobacter ute på markedet er derfor omtrent uendret. Under 10 prosent av norske slaktekyllingflokker er bærere av bakterien, hvilket er svært lavt sammenlignet med andre land i EU/EØS- området. (http://www.vetinst.no/helseovervaaking/fjoerfe- Campylobacter) Meldte tilfeller I 2014 ble det meldt 3386 tilfeller av campylobacteriose til MSIS. Dette er høyere enn i 2013, da det ble registrert 3291 tilfeller. I alt var 40 % (1355) oppgitt å være smittet i Norge og 45 % (1552) i utlandet. Andelen med manglende informasjon om smittested, var

14 12 14 %. Siden informasjon om smittested ikke er tilgjengelig for en så høy andel, er det vanskelig å tolke utviklingstendensen, men det ser ut til at økningen i 2014 skyldes at flere tilfeller var smittet innenlands (Figur 2). Som tidligere år var det flere menn enn kvinner blant de meldte tilfellene; 1743 menn, 1641 kvinner. For 2 tilfeller var kjønn ikke registrert. Figur 2. Meldte tilfeller av campylobacteriose etter smittested, MSIS Norge 1400 Ukjent 1200 Utlandet Innenlandssmitte Insidensraten for innenlands smittede for 2014 var 26,5 per innbyggere (folketall per ) mot 22,5 året før. Flere fylker hadde en økning i antall personer smittet innenlands. Størst økning ble registrert i Troms, Aust- Agder og Finnmark. De høyeste insidensratene ble påvist i Sør- Trøndelag, Oppland, og Troms, med henholdsvis 37.9, 35.1 og 33.9 per innbyggere. Lavest insidensrate ble observert i Oslo, Buskerud og Akershus med henholdsvis 19.1, 21.3 og 22.6 per innbyggere (Tabell 2). Det er ikke kjent hva som er årsaken til de geografiske forskjellene. I 2014 ble den høyeste insidensraten blant innenlands smittede påvist i aldersgruppen år (44/ ), etterfulgt av barn 0 4 år (36/ ). For utenlands smittede ble den høyeste insidensraten funnet i aldersgruppen år (49/ ). Av de 3386 tilfellene av campylobacteriose meldt i 2014, ble 867 (26 %) innlagt i sykehus. Hos fjorten pasienter ble det påvist Campylobacter i blodkultur. Det ble ikke meldt om dødsfall av campylobacteriose i 2014.

15 13 Tabell 2. Antall tilfeller av campylobacteriose smittet i Norge etter bostedsfylke, MSIS Fylke IR for 2014* Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total * IR = Insidensrate; antall tilfeller per innbyggere per Sesongvariasjon I likhet med tidligere år ble de fleste pasientene syke i sommermånedene juli- august, og 38 % av alle tilfellene ble registrert i denne perioden. Også i 2014 var det en markert sommertopp både blant utenlands- og innenlandssmittede. Blant pasienter smittet i Norge ble 44 % syke i denne perioden (Figur 3). Dette skyldes sannsynligvis i stor grad typiske sommeraktiviteter som har vist seg å være viktige risikofaktorer, som bl.a. grilling og bruk av vann av dårlig kvalitet i utmark og på hytter.

16 14 Figur 3. Meldte tilfeller av campylobacteriose etter prøvetakingsmåned og smittested, MSIS Norge Ukjent Utlandet Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Smitteland Blant utenlandssmittede var som tidligere år de fleste smittet i Spania, noe som antakelig i hovedsak gjenspeiler antall reisende fra Norge til dette landet. Spania var oppgitt som smittested for 303 tilfeller (ca. 29 % av alle meldte utenlands smittede). Også de andre vanligst rapporterte smittelandene gjenspeiler i stor grad hvor nordmenn reiser (Tabell 3). Tabell 3. Meldte tilfeller av campylobacteriose etter smitteland, MSIS Smitteland Spania Tyrkia Thailand Polen Frankrike Hellas Bulgaria Danmark Storbritannia Marokko Portugal India Italia Kroatia

17 15 Utbrudd Det ble varslet tre næringsmiddelbårne utbrudd av campylobacteriose i To av utbruddene ble meldt fra to serveringssteder i henholdsvis Troms og Oslo. Smittekilden ble ikke identifisert, men årsaken var antagelig dårlig kjøkkenhygiene. Det tredje utbruddet, som foregikk i Østfold, antas å være vannbårent. I tillegg ble det varslet ett utbrudd til med ukjent smittekilde i Troms. Kommentar Antallet personer smittet innenlands økte i 2014 (1355) sammenlignet med 2013 (1138). Antallet er høyere enn for toppårene i 2001 (1257), 2005 (1228) og 2009 (1280), og er det høyeste som noen gang er registrert. Men siden informasjon om smittested manglet for flere personer i 2014 enn tidligere, kan det reelle tallet være enda større. Vi vet ikke med sikkerhet hva som kan være årsaken til den økte forekomsten av innenlandssmitte, som har funnet sted til tross for effektive tiltak for å redusere forekomsten av Campylobacter i kyllingprodukter på markedet. En rapport fra Folkehelseinstituttet «Blir vi syke av norsk kjøtt?» som ble publisert i 2008, diskuterer vår nåværende kunnskap om risikofaktorene for blant annet campylobacteriose (http://www.fhi.no/dokumenter/a003af01ee.pdf ).

18 16 Salmonellose Introduksjon Salmonella er nummer to blant årsakene til de registrerte tilfellene av bakteriell diarésykdom i Norge. Som i de fleste andre industrialiserte land, økte forekomsten av salmonellose (diarésykdom forårsaket av Salmonella unntatt serovariantene S. Typhi og S. Paratyphi) kraftig i Norge fra tidlig på tallet. En forbigående tilbakegang fant sted tidlig på 90- tallet, sannsynligvis med bakgrunn i en økonomisk nedgangstid med redusert reiseaktivitet og dermed mindre utenlandssmitte. I de siste ti årene er det årlig blitt meldt tilfeller til Folkehelseinstituttet. I motsetning til de fleste andre land er en høy andel (65 80 %) av de norske pasientene smittet i utlandet. Det endemiske nivået er fremdeles beskjedent. Den viktigste årsaken er at forekomsten av Salmonella i norskproduserte næringsmidler og i husdyr er eksepsjonelt lav sammenlignet med de fleste andre land, der bakterien er vanlig blant husdyr, særlig fjørfe og gris. Sverige, Finland og Island har samme gunstige situasjon som Norge. Salmonella Typhimurium finnes imidlertid blant viltlevende fugler og piggsvin, og er den eneste humanpatogene serovarianten som er kjent etablert på endemisk og enzootisk nivå i vårt land. De siste årene har man sett to sesongmessige topper, én på etterjulsvinteren knyttet til smitte fra småfuglreservoaret, og én på sensommer- høst knyttet til smitte fra piggsvinreservoaret. Den løpende overvåkingen gjennom MSIS har vist at hovedårsaken til salmonellose hos nordmenn, er smitte på reise i utlandet. Smitte innenlands skyldes hovedsakelig importerte matvarer, forurenset drikkevann, eller direkte eller indirekte smitte fra ville småfugl og piggsvin. Selv om de fleste tilfeller av salmonellose er enkeltstående, er utbrudd ikke uvanlig. Det er beskrevet flere, til dels omfattende utbrudd i løpet av de siste 30 årene, der smittekilden i langt de fleste har vært importerte næringsmidler, både animalske og vegetabilske. Det er også beskrevet enkelte utbrudd der kjøkkenpersonell smittet utenlands har kontaminert matvarer servert i selskaper eller institusjoner. Det første utbruddet av salmonellose i Norge ble beskrevet i 1891 ( Gaustadepidemien ) hvor 81 personer ble syke og fire døde etter å ha spist av forurenset kalvekjøtt. Bakterien ble senere identifisert som S. Typhimurium. De største landsomfattende utbruddene i Norge de senere årene, med flere enn 50 registrerte tilfeller, er: 1982: 126 bekreftede tilfeller forårsaket av S. Oranienburg. Smittekilde: Kontaminert pepper. 1987: 349 bekreftede tilfeller forårsaket av S. Typhimurium. Smittekilde: Norsk sjokolade. 1989: 60 bekreftede tilfeller forårsaket av S. Enteritidis. Smittekilde: Importerte fjørfeprodukter ved oljeinstallasjoner i Nordsjøen. 1999: 54 bekreftede tilfeller forårsaket av S. Typhimurium. Smittekilde: Drikkevannskilde i Herøy kommune. 2004: 78 bekreftede tilfeller blant pasienter og ansatte ved Sørlandet sykehus Kristiansand forårsaket av S. Infantis. 2006: 62 bekreftede tilfeller forårsaket av S. Kedougou. Smittekilde: Norsk salamipølse.

19 17 Meldte tilfeller Antallet tilfeller av salmonellose (S. Typhi og S. Paratyphi ikke medregnet) meldt til MSIS i 2014, viser en liten nedgang i forhold til året før. Totalt ble det meldt 1118 tilfeller mot 1364 tilfeller i Av disse var 540 kvinner, 576 menn og to tilfeller uten angitt kjønn. I 2014 ble 786 (70 %)pasienter smittet i utlandet, noe som er en svak nedgang siden 2013 (982). Antallet personer smittet innenlands er på samme nivå som i 2013, til tross for at vi hadde et mindre, nasjonalt utbrudd forårsaket av bakterien S. Typhimurium monofasisk variant med 17 syke. For 20 % av tilfellene ble Norge angitt som smittested. Informasjon om smittested manglet imidlertid hos 9 % (103 tilfeller) i Dette er en svak reduksjon fra forutgående år. Før 2010, lå andelen med ukjent smittested på bare 3 5 %, selv om det absolutte antallet med ukjent smittested har holdt seg omtrent uforandret på 100 til 200 tilfeller de siste årene(figur 4). Figur 4. Meldte tilfeller av salmonellose (non- tyfoide) i Norge etter smittested, MSIS Norge Ukjent Utlandet I 2014 var insidensraten blant innenlandssmittede 4,5 per 100,000. Den høyeste insidens- raten ble registrert i Sogn og Fjordane med 6,4 per (Tabell 4). Tallene er imidlertid små, og opplysninger om smittested manglet for over 10 % i mange fylker. Tallene er derfor sannsynligvis ikke helt sammenlignbare. I likhet med tidligere år var det en betydelig aldersvariasjon: Blant innenlandssmittede var forekomsten størst blant barn 0 4 år, insidensrate 11,2 tilfeller per 100,000 (15 % av de meldte tilfellene), mens forekomsten blant utenlandssmittede var størst blant voksne i aldersgruppene år (11 % av de meldte tilfellene). I 2014 ble 284 personer med salmonellose innlagt i sykehus, noe som tilsvarer 25 % av de meldte tilfellene. Blant de innenlandssmittede var 37 % innlagt, mens blant utenlands- smittede var 21 % innlagt. Denne forskjellen kan skyldes at det er flere eldre blant de innenlandssmittede.

20 18 Non- tyfoide Salmonella ble isolert fra blodkultur hos 54 pasienter (5 %) hvorav S. Enteritidis var den hyppigste serovarianten (31 %). Totalt ble 4 % av alle S. Enteritidis isolert fra blodkultur. Det ble meldt om ett dødsfall knyttet til salmonellose i Tabell 4. Meldte tilfeller av salmonellose smittet i Norge etter bostedsfylke, MSIS Fylke IR for 2014* Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt * IR = Insidensrate; antall tilfeller per innbyggere (Totalt innbyggere per ) Serovarianter I likhet med tidligere år var S. Typhimurium også i 2014 den vanligste serovarianten blant pasienter smittet innenlands; dette inkluderer den monofasiske varianten som har spredd seg i mange land i de senere årene. S. Enteritidis var som før den nest vanligste sero- varianten blant pasienter smittet i Norge, etter S. Typhimurium. Disse to serovariantene sto for til sammen 63 % av de innenlandssmittede tilfellene. S. Enteritidis var den klart dominerende serovarianten blant personer smittet utenlands (43 %), fulgt av S. Typhimurium monofasisk variant (9 %) (Tabell 5). Trendene for de vanligste serovariantene er vist i Figur 5, Figur 6 og Figur 7. Mens antall personer smittet innenlands med S. Enteritidis har vært ganske stabilt siden 2009, ser det ut til at antallet med S. Typhimurium varierer litt mer; forekomsten gikk ned både i 2012

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 2014 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Ulf Dahle Georg Kapperud Line

Detaljer

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 2012 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård

Detaljer

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010 2011 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Line Vold Berit Tafjord Heier Heidi Comelli Karin

Detaljer

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 2010 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Karin Nygård Line Vold Berit Tafjord Heier Tone Bruun

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2015

Mat- og vannbårne infeksjoner 2015 2016 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2015 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Kristian Franer Solveig Jore Joanne Michelle F. Ocampo Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 Bernardo Guzmán-Herrador Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily MacDonald Ragnhild

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Dagens tema: Samfunnsmedisin som haster Belyse mattilsynets arbeid ved utbrudd

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Utbrudd av gastroenteritt i barnehage

Utbrudd av gastroenteritt i barnehage Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik smittevernoverlege E. coli i barnehager Smitteverndagen 2013 Utbrudd av gastroenteritt i Erfaringer fra barnehage håndtering av utbrudd og enkelttilfeller

Detaljer

Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner

Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjonsovervåking Årsrapport 2006 og utviklingstrekk for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og infeksjoner i helseinstitusjoner Juni 2007-1 - I denne

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Blir vi syke av norsk kjøtt?

Blir vi syke av norsk kjøtt? rapport 2008:2 Blir vi syke av norsk kjøtt? Hvilken betydning har norskprodusert kjøtt og kjøttprodukter som smittekilde: Hva vet vi, og hva har vi behov for å vite? Status - 2008 Georg Kapperud Karin

Detaljer

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Gonoré - gammel kjenning på

Gonoré - gammel kjenning på Gonoré - gammel kjenning på vei tilbake Smitteverndagene 20. og 21. april 2015 Øivind Nilsen Avd. for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Antall tilfeller av gonoré i Norge

Detaljer

Blir vi syke av norsk kjøtt?

Blir vi syke av norsk kjøtt? 12.03.2008 Blir vi syke av norsk kjøtt? Hvilken betydning har norskprodusert kjøtt og kjøttprodukter som smittekilde: Hva vet vi, og hva har vi behov for å vite? STATUS - 2008 Georg Kapperud Karin Nygård

Detaljer

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Rapport til Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. SMAO 21.06.06. Bakgrunn Den 18. mai ble Folkehelseinstituttet

Detaljer

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2015

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2015 2016 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2015 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale C. Berg Katrine Borgen Oliver Kacelnik Georg Kapperud Ragnhild

Detaljer

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Rapport 13 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Kjøtt og kjøttprodukter fra storfe, småfe, svin og fjørfe En rapport fra Veterinærinstituttet

Detaljer

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge 2014 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport 2013 Bernardo Guzman Herrador Trude M. Arnesen Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

Utbruddsveilederen. Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Georg Kapperud

Utbruddsveilederen. Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Georg Kapperud Utbruddsveilederen Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Sist endret 07.12.2015 GEKA UTBRUDDSVEILEDEREN Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Status for HPV-vaksinasjon Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Disposisjon Bakgrunn Vaksinasjonstilbudet Overvåkningen Vaksinasjonsdekning Bivirkninger Oppfølging av vaksineeffekt

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

smittevern 17 Utbruddshåndboka Veiledning i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr Georg Kapperud og Karin Nygård

smittevern 17 Utbruddshåndboka Veiledning i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr Georg Kapperud og Karin Nygård smittevern 17 Utbruddshåndboka Veiledning i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr Georg Kapperud og Karin Nygård Smittevern 17 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel:

Detaljer

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 20-21. mars 2014 Rotavirus Viruset ble identifisert i 1973 RNA-virus,

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015 Matbåren sykdom v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Bakterier kan deles inn i 3 grupper 1. Vanlige forråtnelsesbakterier - Bidrar til nedbryting

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Overvåking av influensa i sykehus

Overvåking av influensa i sykehus Influensasesongen 2015/16 Overvåking av influensa i sykehus Område Smittevern, miljø og helse Avdeling for influensa Sammendrag 2 067 pasienter ble innlagt i sykehus med influensa i influensasesongen 2015/16

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador

Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador Utbruddsetterforskning og Utbruddsvarsling Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador Innhold Utbruddsetterforskning Hvorfor? Hvordan? ansvar/roller, selve etterforskningsarbeidet

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Innhold. 18 20 omslag

Innhold. 18 20 omslag Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Rapport. Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009

Rapport. Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009 Rapport Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009 Innholdsfortegnelse Samarbeidspartnere... 3 Sammendrag... 3 Introduksjon... 3 Utbruddsutredning... 4 Epidemiologisk undersøkelse... 4 Mikrobiologiske undersøkelser...

Detaljer

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali v4-29.07.2015 Helse Nord RHF Postboks 1445 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 16/3592-1 Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: 05.02.2016 Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali Følgende

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Zoonoserapporten 2012

Zoonoserapporten 2012 Zoonoserapporten 2012 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer