Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud"

Transkript

1 Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa og dr. scient Vidar Lund, Avdeling for miljømedisin, Folkehelsa. Biveileder: dr. scient Henning Sørum, seksjon for farmakologi, mikrobiologi og næringsmiddelhygiene, Norges veterinærhøgskole. Problembeskrivelse I følge Folkehelsas vannverksregister mottar 10-15% av befolkningen som får drikkevann fra overflatevannkilder, udesinfisert vann. En rekke sykdomsfremkallende mikrober kan smitte via drikkevann. I perioden ble det oppklart til sammen 30 vannbårne utbrudd av akutt mage-tarminfeksjon i vårt land med ca sykdomstilfeller, hvorav omtrent 2700 var forårsaket av bakterien Campylobacter. Da det ikke finnes noe rapporteringssystem for vannbårne sykdomsutbrudd i Norge, må det antas at det totale antall sykdomstilfeller som skyldes smitte overført via drikkevann, høyst sannsynlig er langt høyere enn det som er oppklart. I tillegg antar en at antall sporadiske sykdomstilfeller som skyldes smitte overført gjennom drikkevann, er langt høyere enn antallet personer som er involvert i registrerte utbrudd. Det er vist at viltlevende fugler, spesielt måker, utgjør et viktig reservoar for bakterien Campylobacter, men også for andre sykdomsfremkallende bakterier. Større flokker av fugl er vanlig forekommende ved flere av våre drikkevannskilder. Det er også vist at husdyr kan være bærere av både bakterier som kan gi sykdom hos mennesker, og bakterier som er resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika. Slike bakterier finnes dessuten regelmessig i kommunalt avløpsvann, noe som reflekterer at en viss prosent av befolkningen til en hver tid er bærere. Forurensing av drikkevannskilder fra ville fugler og pattedyr, husdyrbeiter, jordbruksarealer gjødslet med naturgjødsel, avløp fra slakterier eller kommunalt avløpsvann, representerer dermed et hygienisk problem dersom drikkevannet distribueres udesinfisert. Avdeling for bakteriologi ved Folkehelsa har i samarbeid med Norges veterinærhøgskole, Statens næringsmiddeltilsyn og Center for Disease Control and Prevention (CDC), USA, utført to case-kontroll-undersøkelser (en metode hvor man sammenlikner hva en syk person (casus) har gjort i perioden før sykdommen slo ut, med hva friske personer (kontroller) har gjort i samme periode) for å identifisere risikofaktorer for infeksjoner med Yersinia enterocolitica og Campylobacter jejuni/coli i Oslo-regionen. I begge disse undersøkelsene ble bruk av ubehandlet drikkevann identifisert som en betydelig risikofaktor. Det er også utført en tilsvarende undersøkelse av campylobacteriose i Trøndelag. Resultatene viser at konsum av ikke-desinfisert drikkevann er en langt mer dominerende risikofaktor i dette området enn i Oslo-regionen. Betydningen av drikkevann som spredningskilde for Campylobacter, fremkom også i en epidemiologisk undersøkelse av slaktekyllingbesetninger i Sørøst-Norge. Undersøkelsen konkluderte: "Desinfeksjon av drikkevannet er derfor det tiltaket som vil ha størst betydning for å forebygge Campylobacter blant kyllingbesetningene i det området undersøkelsen ble utført. Selv om forekomsten av Campylobacter blant slaktekyllingbesetningene var relativ lav, vil dette tiltaket kunne føre til ytterligere reduksjon i kontaminasjonen av fjørfeproduktene og dermed bidra til å redusere smittepresset overfor konsumentene." Tilsvarende intervjuundersøkelser som er blitt utført for Campylobacter og Yersina er også gjennomført for Salmonella i hele landet.

2 Undersøkelsene nevnt ovenfor understreker betydningen av drikkevannet som smittekilde i vårt land, og fremhever på nytt behovet for å sikre befolkningen en drikkevannsforsyning av tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Det er en viktig oppgave for helsevesenet og næringsmiddeltilsynet å forebygge smittsomme sykdommer som skyldes drikkevann. For å oppnå dette er det viktig å: kartlegge og overvåke omfanget og alvorlighetsgraden av problemet, identifisere smittekilder og smittemåter (blant annet i forbindelse med sykdomsutbrudd) bryte smitteveier og eliminere eller redusere smittekilder. Sensitive (følsomme) og spesifikke metoder for påvisning av de aktuelle sykdomsfremkallende bakteriene er en nødvendig forutsetning for dette arbeidet. Mange sykdomsfremkallende tarmbakterier er svært vanskelige å påvise i vannprøver ved hjelp av konvensjonelle dyrkningsmetoder, som i tillegg har den ulempen at de er til dels tidkrevende og kostbare. Dette gjelder ikke minst for Yersinia enterocolitica og Campylobacter spp. En rekke ikke-sykdomsfremkallende varianter av Y. enterocolitica og nær beslektede arter er vanlige i vann, og forekomsten av slike bakterier vanskeliggjør påvisning av sykdomsfremkallende varianter. Det er derfor sannsynlig at Yersinia er blitt underestimert som en sannsynlig smittestoff overført via drikkevann. Et tilsvarende problem eksisterer for Campylobacter som kan danne hvilestadier som ikke lar seg dyrke med kjente metoder, men som likevel kan gi sykdom. Genteknologiske metoder basert på polymerase-kjedereaksjonen (PCR er nærmere beskrivelse senere) er et alternativ som i mange tilfeller har vist seg å være hurtigere og mer sensitive og spesifikke enn konvensjonelle mikrobiologiske påvisningsmetoder. DNA-laboratoriet ved Avdeling for bakteriologi ved Folkehelsa, har siden 1989 arbeidet med utvikling og anvendelse av PCR-metoder for påvisning av sykdomsfremkallende bakterier i pasientprøver såvel som i prøver fra matvarer, drikkevann og miljø. Økt bruk av antibiotika i humanmedisin, veterinærmedisin, husdyrhold og fiskeoppdrett har ført til stadig raskere utvikling av antibiotikaresistens både blant sykdomsfremkallende bakterier, vanlige tarmbakterer (normalflorabakterier) og bakterier i miljøet. Utviklingen representerer et alvorlig problem med store helsemessige, miljømessige og økonomiske konsekvenser. Kartlegging og overvåking av situasjonen er et viktig miljømikrobiologisk satsningsområde, og er en nødvendig forutsetning for å kunne iverksette effektive forebyggende tiltak. Bakterier som er resistente mot antibiotika, kan overføre genetisk materiale (deler av arveanlegg) til andre bakterier slik at disse også blir resistente. Integroner er en nyoppdaget gruppe overførbare deler av arveanlegg (DNA), som inneholder et varierende antall og typer antibiotikaresistensgener. Integroner kan finnes hos forskjellige bakterier, men forekomsten i miljøet er lite kjent. Mål for prosjektet Målet for prosjektet har vært å utvikle hurtige, sensitive og spesifikke metoder for påvisning av Yersinia enterocolitica, Campylobacter spp., Salmonella spp. og antibiotikaresistensgener i vann, kommunalt avløpsvann og matvarer ved hjelp av polymerase-kjedereaksjoner (PCR), og sammenlikne metodenes effektivitet med konvensjonelle standardmetoder for bakteriologisk dyrkning.

3 Metodebeskrivelse Polymerase-kjedereaksjonen (PCR) PCR-reaksjonen har fått sitt navn fra den engelske betegnelsen Polymerase Chain Reaction. Metoden vil lage millioner kopier av deler av en organismes arveanlegg (DNA eller RNA) dersom den aktuelle organismen finnes i prøven. De delene av arvestoffet som brukes i testen, er karakteristiske for hver organisme man ønsker å påvise, og de trenger i utgangspunktet kun finnes i et svært lavt antall i vannprøven. Teoretisk skal faktisk metoden kunne påvise arvestoff fra en enkelt celle enten det nå er en bakterie, virus eller parasitt. Det å lete etter noen få sykdomsfremkallende agens i en vannprøve med konvensjonelle metoder betegnes ofte som å lete etter en nål i en høystakk. Med PCR-teknikk vil metoden selv finne nålen i høystakken, og automatisk produsere en stakk av helt like nåler, og en stakk av like nåler er lett å påvise. PCR-metoden er derfor mye mer følsom enn tradisjonelle metoder, men i motsetning til konvensjonelle metoder som baserer seg på at bakteriene skal vokse, kan ikke PCR gi noe klart svar på om bakteriene som påvises er levende eller døde. Prøver av vann og avløpsvann Forsøkene ble utført på ulike vanntyper fra Oset vannrenseanlegg (Oslo vannverk) og vann av ulik forurensningsgrad fra forskjellige steder i Akerselva, samt to små bekker som er påvirket av kommunalt avløpsvann. I tillegg er det utført forsøk med avløpsvann fra Bækkelaget renseanlegg i Oslo. Alle vanntypene ble tilsatt et kjent antall av de aktuelle testbakteriene. Resultater Det er utviklet metoder basert på polymerase-kjedereaksjonen (PCR) som muliggjør hurtig, sensitiv og spesifikk påvisning av de sykdomsfremkallende tarmbakteriene Salmonella, Yersinia og Campylobacter i vann og matvarer. Disse bakteriene er de tre vanligste bakterielle årsakene til mage-tarminfeksjoner i Norge. I motsetning til tradisjonelle metoder for påvisning av bakterier, som baserer seg på vekst, bygger PCR-metodene på påvisning av bakterienes arvestoff (DNA). Med konvensjonelle bakteriologiske metoder for sykdomsfremkallende bakterier kan det ta opptil flere uker før et resultat foreligger. PCR-metoden gir resultater i løpet av et par dager, og metodene som er utviklet gjør det mulig å påvise færre enn 10 bakterier pr. 100 ml vann. Her følger en kort beskrivelse av de ulike metodene: 1. Påvisning av et lavt antall bakterier av slekten Salmonella i prøver fra overflatevann, kommunalt avløpsvann og matvarer ved bruk av en to-trinns PCR-metode En to-trinns PCR-metode for påvisning av Salmonella ble utviklet ved bruk av to par med kunstig framstilte biter av arveanlegg (DNA) fra Salmonella Typhimurium. Denne to-trinns PCR-metoden identifiserte 128 av totalt 129 testede Salmonella-stammer. Samtlige tester med 31 andre bakterietyper enn Salmonella var negative. Metoden klarte å påvise ned til 2 bakterier, målt som bakterier som klarte å vokse på standard bakteriemedium. Metodens anvendbarhet ble undersøkt for vannprøver, prøver av kommunalt avløpsvann og matvarer tilsatt S. Typhimurium. Ved bruk av denne metoden kunne en påvise ned til 10 Salmonellabakterier pr. 100 ml vann, med en bakgrunnsflora av bakterier på opptil 8700 kimtallsorganismer pr. ml og koliforme bakterier pr. 100 ml.

4 Matvarer tilsatt et kjent antall bakterier ble analysert med og uten oppformering av bakteriene, ved bruk av samme metodikk som beskrevet ovenfor. To-trinns PCR utført på matvareprøver, hvor bakteriene hadde fått mulighet til å formere seg før PCR-analysen, muliggjorde påvisning av <10 bakterier pr. gram mat. Varierende resultater ble oppnådd for matprøver analysert uten forutgående oppformering, og de fleste resultatene var negative. Denne enkle og raske metoden vil kunne bidra til sensitiv og spesifikk påvisning av Salmonella spp. i vann og mat. 2. Påvisning av et lavt antall bakterier av artene Campylobacter jejuni og Campylobacter coli i prøver fra overflatevann, kommunalt avløpsvann og matvarer ved bruk av en totrinns PCR-metode En rask og sensitiv metode for deteksjon av et lavt antall Campylobacter jejuni og Campylobacter coli i overflatevann, kommunalt avløpsvann og matvarer ble utviklet. Overflatevann- og avløpsvannsprøvene ble filtrert, og bakteriene på filtrene fikk vokse over natten i bakteriemedium. Før PCR ble utført, ble bakteriekulturene behandlet med en hurtig og enkel prosedyre som omfattet sentrifugering, tilsetning av et enzym som bryter ned proteiner (proteinase K) og koking. PCR-metoden gjorde det mulig å påvise ned til 3-15 C. jejuni pr. 100 ml vann i vannprøver med en bakgrunnsflora av bakterier på opptil 8700 kimtallsorganismer pr. ml og koliforme bakterier pr. 100 ml vann. PCR-metodens anvendbarhet for å påvise Campylobacter-bakterier i kjøttprøver tilsatt et kjent antall bakterier ble også undersøkt både med og uten oppformering av prøvene før prøvebehandling og PCR. For oppformerte prøver kunne det påvises 3 Campylobacterbakterier pr. gram mat, mens variable resultater ble oppnådd for prøver analysert uten forutgående oppformering. Denne hurtige, følsomme og enkle PCR-metoden vil gi et nyttig bidrag til spesifikk deteksjon av C. jejuni og C. coli i vann, kommunalt avløpsvann og mat, selv for prøver med et høyt innhold av andre bakterier. 3. Påvisning av et lavt antall patogene bakterier av arten Yersinia enterocolitica i prøver fra overflatevann- og kommunalt avløpsvann ved bruk av to-trinns PCR-metode. Isolering av patogene (sykdomsfremkallende) Yersinia enterocolitica-bakterier fra vann og kommunalt avløpsvann ved bruk av tradisjonelle dyrkingsmetoder er tidkrevende, og det er svært vanskelig å skille mellom sykdomsfremkallende og ikke sykdomsfremkallende bakteriestammer. En to-trinns PCR-metode ble derfor benyttet for påvisning av et lavt antall Y. enterocolitica i prøver fra naturlige overflatevannkilder med forskjellig forurensningsgrad, samt fra kommunalt avløpsvann. Vann- og avløpsvannsprøvene ble filtrert, og bakteriene på filtrene fikk vokse på et bakteriemedium over natten. PCR-analysen, som ble utført som beskrevet under 2. ovenfor, muliggjorde påvisning av 8-17 Yersinia-bakterier pr. 100 ml vann med en bakgrunnsflora av bakterer i vannet på opptil 8700 kimtallsbakterier pr. ml og koliforme bakterier pr. 100 ml vann. Analysen kan fullføres i løpet av 2-3 dager, og kan benyttes til overvåkning av vannkilder for forekomst av sykdomsfremkallende Y. enterocolitica-bakterier.

5 4. Utvikling av en "ekstra lang" PCR-metode for påvisning av integroner og deres antibiotikaresistensgener i bakterier fra overflatevann og kommunalt avløpsvann Bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, kan overføre denne egenskapen ved å overføre deler av sine arveanlegg til andre bakterier. Prosjektet har utviklet en PCR-metode for påvisning av en nyoppdaget type overførbar antibiotikaresistens, som overføres når bakterier utveksler kassetter med arveanlegg (integroner) seg i mellom. En to-temperaturs, "ekstra lang" PCR-metode (XL-PCR) for påvisning av integroner ble utviklet. For å undersøke metodens anvendbarhet for deteksjon av integroner i dyrkbare bakterier fra vann, ble prøver fra overflatevann og kommunalt avløpsvann filtrert, og filtrene ble inkubert over natt i et næringsmedium som bakteriene kunne vokse på. XL-PCR ble utført på kokte, anrikede kulturer. Flere PCR-produkter ble dannet fra to av de tre prøvene som ble analysert, og resultatene indikerte at bakteriene inneholdt de aktuelle integronene. XL-PCR-metoden trenger imidlertid videre optimalisering. Metoden vil kunne detektere integroner i bakterier i vann fra ulike kilder, og dermed bidra til økt kunnskap om disse elementenes og deres resistensgeners betydning for spredning av antibiotikaresistens i miljøet. Konklusjon Resultatene som er oppnådd i dette prosjektet vurderes som svært nyttige for alle som er engasjert i analyse av vannprøver og matvareprøver med hensyn på sykdomsfremkallende mikrober. De metodene som er utviklet, er ikke bare hurtigere, men også mer følsomme enn tilgjengelige bakteriologiske metoder for å påvise sykdomsfremkallende mikrober direkte. Det er lite trolig at metoden som er beskrevet her vil bli en rutineanalyse for vanlig bakteriologisk overvåkning, men den vil kunne bli aktuell i spesielle tilfeller, der hvor man trenger et verktøy for å kartlegge og overvåke forekomsten av sykdomsfremkallende mikrober i drikkevann. Metodene vil ikke minst kunne være nyttige under oppklaring av sykdomsutbrudd i befolkningen der drikkevann er antatt å være smittekilden, under forutsetning av at det kan fremskaffes en vannprøve som kan være representativ for det vannet som er drukket av dem som er blitt syke. Metoden krever imidlertid fortsatt noe mer utprøving på naturlige vannprøver før den kan taes i allmenn bruk. Resultatene danner grunnlaget for videre forskning for å kartlegge forekomst av sykdomsfremkallende mikrober og antibiotikaresistente bakterier i norske vannforekomster. Dette vil i sin tur være utgangspunkt for kontrolltiltak med sikte på kvalitetsforbedring. Artikler og manuskripter fra prosjektet 1. Waage, A. S., T. Vardund, V. Lund & G. Kapperud. Detection of low numbers of Salmonella in environmental water, sewage and food samples by a nested PCR assay. (Manuscript). 2. Waage, A. S., T. Vardund, V. Lund & G. Kapperud Detection of Small Numbers of Campylobacter jejuni and Campylobacter coli Cells in Environmental Water, Sewage and Food Samples by a Seminested PCR Assay. Appl. Environ. Microbiol. 65 (4), Waage, A. S., T. Vardund, V. Lund & G. Kapperud. Detection of low numbers of pathogenic Yersinia enterocolitica in environmental water and sewage samples by a nested PCR assay. (Manuscript). 4. Waage, A. S. & H. Sørum. Application of an extra long PCR assay for detection of class 1 integrons and inserted antibiotic resistance gene cassettes in bacteria from environmental water and sewage samples. (Manuscript).

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Resistente bakterier en utfordring for matproduksjon og folkehelse

Resistente bakterier en utfordring for matproduksjon og folkehelse Resistente bakterier en utfordring for matproduksjon og folkehelse 3. mai 2017 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens i mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Trygg mat Mat skal være produsert

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling 2015 Innholdsfortegnelse Side Innledning 2 Prøver fra levende dyr 3 Prøver uttatt på slakteri 4 Oppfølging av positive besetninger 5 Økonomi 2015

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Sluttrapport Drikkevannsforskning mot år 2000. Området for naturvitenskap og teknologi Norges forskningsråd

Sluttrapport Drikkevannsforskning mot år 2000. Området for naturvitenskap og teknologi Norges forskningsråd Sluttrapport Drikkevannsforskning mot år 2000 Området for naturvitenskap og teknologi Norges forskningsråd Forord VED INNGANGEN TIL 1990-TALLET ble det rettet økt oppmerksomhet mot drikkevannet vårt. Da

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak

Detaljer

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

Reaktivering av enteropatogene bakterier etter desinfeksjon (8) Dr. scient. Vidar Lund og siv. ing. Kari S. Ormerod, Folkehelsa

Reaktivering av enteropatogene bakterier etter desinfeksjon (8) Dr. scient. Vidar Lund og siv. ing. Kari S. Ormerod, Folkehelsa Prosjektmedarbeidere har vært: Siv. ing. Kari S. Ormerod og Dr. philos Ellen Namork, Avdeling for miljømedisin, Folkehelsa og avd.ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Problembeskrivelse

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Det store resistensbildet dyrehelse/mat dyrehelse/mat Antibiotikaresistens i landbruket, 27. mai 2015 Yngvild Wasteson, NMBU Veterinærhøgskolen 1 2 1 Antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistens Antibiotikabehandling Antibiotikabehandling

Detaljer

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT COLIFAST AS 25 års FoU - Utvikler, produserer, selger Rask påvisning av indikatorbakterier

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Rapport 13 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Kjøtt og kjøttprodukter fra storfe, småfe, svin og fjørfe En rapport fra Veterinærinstituttet

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Legionellaseminar Brønnøysund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar Brønnøysund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar Brønnøysund 06.11.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring

Detaljer

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 2012 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

3M Food Safety 3M Molecular Detection System. Patogentesting. Enkelt og greit

3M Food Safety 3M Molecular Detection System. Patogentesting. Enkelt og greit 3M Food Safety 3M Molecular Detection System Patogentesting Enkelt og greit Matproduksjon er ditt fagfelt Matsikkerhet er vårt Forbrukerne stoler på at ditt firma leverer mat av trygg kvalitet hver dag.

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 2014 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Ulf Dahle Georg Kapperud Line

Detaljer

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter

Detaljer

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hygiene og prøvetaking av drikkevann.

Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Måling av mikrobiologisk vannkvalitet er en sentral funksjon i kontroll av den totale vannkvaliteten. De tradisjonelle metodene for å detektere koliforme indikatorbakterier tar 1-2 døgn, og

Detaljer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Innhold Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Temadag St. Olav, 2011 Bioaerosoler hva er de og hvor finnes de? Målestrategi og målemetoder Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hva med nedbrytningsgasser?

Detaljer

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005 Veterinærinstituttets rapportserie 3-2006 Rapport Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005 Merete Hofshagen ISSN

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Prøvetaking ved utbrudd. Taran Skjerdal

Prøvetaking ved utbrudd. Taran Skjerdal Prøvetaking ved utbrudd Taran Skjerdal Innhold i presentasjonen Vise noen forskjeller mellom prøvetaking ved utbrudd og prøvetaking ellers. Gi noen eksempler på prøvetaking ved utbrudd i Norge og Europa

Detaljer

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 2015 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen

Detaljer

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006 Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 2010/EØS/67/14 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003

Detaljer

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999 Statens næringsmiddeltilsyn Postboks 8187 Dep. 0034 Oslo Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/125 003/sr/31 Dato: 7.september 1999 Utkast til forskrift om forbud mot produksjon, import og frambud av

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 2010 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Karin Nygård Line Vold Berit Tafjord Heier Tone Bruun

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge i 2012

Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier

Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier Sjefingeniør Wenche Fonahn Avdeling for mat, vann og kosmetikk Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer