Sammendrag. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag. Innledning"

Transkript

1 Sammendrag Måling av mikrobiologisk vannkvalitet er en sentral funksjon i kontroll av den totale vannkvaliteten. De tradisjonelle metodene for å detektere koliforme indikatorbakterier tar 1-2 døgn, og kimtallsanalyser tar 1-2 døgn ved 37 C og 3-7 døgn ved 20 C. Dette betyr at analyse resultatene først er klare etter at vannet har nådd fram til kunden. Det hjelper lite at man får vite at det vannet man allerede har drukket var forurenset. Derfor er det et behov for raskere metoder som kan påvise foruresning slik at tiltak som å justere produksjonparametre kan iverksettes før problemene oppstår. Målet har vært å redusere deteksjonstiden til målorganismene samt å forbedre sensitiviteten, slik at tiden det tar å få resultatene blir redusert. Colifast Systems ASA har utviklet metoder og instrumentering som har redusert deteksjonstiden til totale og termostabile koliforme bakterier fra timer (standard metodene) og ned til 2-12 timer, og samtidig er sensitiviteten like bra som standard metodene. I tillegg er en on-line enhet under utvikling for kontinuerlig å kunne måle kvaliteten til bl.a. råvann som skal brukes til drikkevann. Innledning De fleste patogene mikroorganismer som kan spres via drikkevann, har tilknytning til magetarmkanalen hos mennesker og dyr. Den mikrobielle vannkvaliteten overvåkes i dag ved å bestemme mengden indikatororganismer. Dette er bakterier som normalt er tilstede i stort antall i feces. Indikatorene er som oftest ikke selv patogene, men de indikerer om vannet er forurenset og om det derfor er fare for forekomst av patogene organismer. Dyrkbare koliforme bakterier, termostabile koliforme bakterier og Escherichia coli, som påvises ved hjelp av oppdyrkning på selektive medier, er fortsatt de mest benyttede indikatorene på fekal vannforurensning (Norsk Standard, 1990). For bestemmelse av generell mikrobiologisk vannkvalitet bestemmes mengden dyrkbare heterotrofe bakterier (kimtall) (Norsk Standard, 1990). På tross av at millioner av vanntester blir analysert over hele verden, er forurenset vann fremdeles en hovedårsak til sykdom og lidelse (Lippy og Waltrip, 1984). Nye metoder for å måle mikrobiologisk vannkvalitet har i løpet av de siste årene dukket opp på markedet. Disse metodene er raskere (18 timer) og enklere å utføre enn de tradisjonelle metodene.colifast Systems har klart å redusere deteksjonstiden ytterligere til 2-12 timer.

2 Colifast-teknologien Colifast metoden er basert på en enzymatisk reaksjon. Mediet inneholder substratet 4- metylumbelliferon (MU)-β-D-galaktosid, og dette substratet blir hydrolysert av enzymet β-dgalaktosidase som finnes i koliforme bakterier. Det fluorescerende produktet 4- methylumbelliferon (MU) blir dannet som et resultat av hydrolyse reaksjonen (se Figure 1). Mediet inneholder inhibitorer for å hindre vekst av ikke-koliforme bakterier. 4-methylumbelliferyl-ß- D-galactoside 4-methylumbelliferone R ß-D-galactosidase + R C 3 C 3 Non-fluorescent substrate Fluorescent product Figure 1. Colifast-teknologien er basert på en enzymatisk reaksjon hvor substratet blir hydrolysert av β-dgalaktosidase og et fluoriscerende produkt bli dannet (4-methylumbelliferone). CA-100, et automatisert analyseapparat CA-100 er et automatisert analyseapparat som kan detektere bakterier i vann. ovedkomponentene i CA-100 er to inkubatorblokker, en robotarm som tar prøvene, et fluorometer (ex 380nm og em 450nm), et rensesystem og en programvare som behandler resultatene. Resultatene måles i fluorescerende enheter. Økning i mengde koliforme bakterier medfører økning i mengde β-d-galaktosidase (enzym) som igjen fører til økning i MU produksjon (det fluoriscerende produktet) som betyr et høyere fluorescenssignal på CA-100. De to inkubatorblokkene kan programmeres til å ha hver sin temperatur. For koliforme bakterier er det vanlig å analysere totale koliforme ved 37 C og termostabile koliforme ved 44 C. Prøvene kan prepareres på to måter; enten ved å filtrere vannprøven på et filter som puttes i et prøveglass inneholdende Colifast-media, eller så kan prøven tilsettes direkte til mediet. vilken metode man velger er avhengig av type vann og innhold av koliforme bakterier.

3 Resultatbehandling Programvaren registrerer resultatene fra CA-100 instrumentet og gir informasjon om vannprøvene på et P/A-format (Presence/Absence). Det betyr at den forteller om det er tilstedeværelse (+) eller fravær (-) av koliforme bakterier i vannprøven. Plottes fluorescens signalet fra CA-100 som en funksjon av tiden, får man kurver som vist i Figure 2. Når bakterier overføres til nye omgivelser som for eksempel Colifast-mediet, vil vekst vanligvis ikke starte med en gang, men først etter en tidsperiode kalt lag-fase (se Figure 2). I løpet av lag-fasen vil bakteriene tilpasse metabolismen til det nye mediet, og eventuelt reparere skade på cellene dersom de har vært utsatt for stress som for eksempel klorering. Når bakteriene begynner å vokse og dele seg tar det ikke lang tid før dette skjer eksponensielt, og dette kalles eksponensiell fase. Jo flere bakterier man har i vannprøven, desto tidligere vil man få økning i fluorescenssignalet. 800 Eksponensiell fase 700 Fluorescerende enheter (EFU) >100 cfu Lag fase ~100 cfu ~50 cfu Tid (minutter) Figure 2. Fluorescensutvikling fra elvevannsprøver målt med CA-100. Fluorescensen følger mønsteret til bakterieveksten og består av en lag-fase (før vekst) og en eksponesiell fase. Jo flere koliforme bakterier som finnes i vannprøven, desto tidligere observeres økning i fluorescens. Dersom man ønsker semikvantitativ informasjon, kan dette gjøres på to måter. Vann med lavt innhold av bakterier (<50 cfu) vil gi en flat profil i lag-fasen (se Figure 2). Når bakterieveksten starter for fullt vil dette gi utslag som eksponensiell økning i fluorescens (eksponensiell fase i Figure 2). Det tidspunktet da fluorescensen overstiger en fastsatt terskel ( fail level ), som for eksempel kan være 3ppb (tilsvarer ca. 30 EFU i Figure 2) med 4- methylumbelliferone, kalles deteksjonstiden (TTD). Jo flere bakterier det er i vannprøven desto raskere blir deteksjonstiden. Ut fra deteksjonstiden er det mulig å kvantifisere på en logskala. Dersom man ikke får et signal innen timer (for totale koliforme) er det ingen bakterier i vannprøven. Figure 3 og Figure 4 viser deteksjonstiden til henholdsvis termostabile og totale koliforme bakterier målt ved CA-100 instrumentet.

4 cfu per sample volume Time (hours) Figure 3. Deteksjonstid (TTD) for termostabile koliforme bakterier (44 C). Tid fra initiell deteksjon til 95% deteksjon (tid når 95% av positive prøver er detektert) av termostabile koliforme bakterier ved bruk av CA-100 instrumentet cfu per sample volume Time (hours) Figure 4. Deteksjonstid (TTD) for totale koliforme bakterier (37 C). Tid fra initiell deteksjon til 95% deteksjon (tid når 95% av positive prøver er detektert) av totale koliforme bakterier ved bruk av CA-100 instrumentet. Dersom det finnes et høyere antall bakterier i vannet (f.eks.råvann), vil man kunne observere en lineær økning i fluorescens-signalet i bakterienes lag-fase (se Figure 2). Stigningstallet til den lineære økningen, også kalt hydrolysehastigheten, har vist seg å være proporsjonal med mengde koliforme bakterier i en vannkilde, og den kan derfor brukes som en indikator parameter for vannkvalitet. Denne metoden kan gi semikvantitativ informasjon allerede etter 90 minutter. Økningen i fluorescens før vekst skyldes at substratet i mediet hydrolyseres av enzymer (β-d-galaktosidase) i vannprøven. Disse enzymene kommer fra koliforme bakterier men kan i tillegg være frie enzymer eller stamme fra andre organismer som produserer β-dgalaktosidase.

5 Resultater koliforme bakterier ydrolysehastighet målt i elvevann Totalt 117 vannprøver ble tatt fra Lysaker elva (slo) i løpet av november og desember Prøvene ble målt 5 ganger i løpet av 4 timer på CA-100 instrumentet. Det ble observert lineær stigning i fluorescens signalet i bakterienes lag-fase (se Figure 2). Stigningstallet som er lik hydrolysehastigheten, ble sammenlignet med antall termostabile koliforme bakterier (cfu) målt på tradisjonell metode (mfc-agar). Regresjonen til hydrolysehastigheten ga r 2 > 0.95 og r 2 < Log cfu ble plottet mot log FU rate (hydrolysehastighet), og korrelasjonen ga regresjonen r 2 på 0.65 (Figure 5). 0,5000 0,4500 0,4000 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 log rate FU (EFU/min) 0,1000 0,0500 0,0000 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7-0,0500-0,1000-0,1500-0,2000-0,2500-0,3000-0,3500-0,4000-0,4500-0,5000-0,5500-0,6000-0,6500-0,7000 log cfu FC/10 ml Figure 5. Korrelasjonsgraf mellom log cfu målt med mfc (antall bakterier målt med tradisjonell metode) og log FU rate (hydrolysehastighet) målt med CA-100. Det er blitt laget en matematisk model som kan forutsi antall bakterier (cfu) basert på dagens fluorescensmåling (FU rate) og sammenhengen mellom cfu og FU for de to siste foregående målingene. ydrolysehastigheten av MU-galaktosid korrelerer relativt bra til nivået av koliforme bakterier i en vannkilde hvor man kjenner historiske data. Denne metoden kan derfor brukes som et verktøy i overvåkning av råvannskilder.

6 Ekstern utprøving av CA-100 Gøteborg Vannverk Gøteborg Vannverk har brukt CA-100 til å måle kvaliteten på råvannskilden sin. De har målt stigningen i fluoresens-signalet i løpet av 105 minutter (mindre enn 2 timer), og de har erfart at det er en sammenheng mellom hydrolysehastigheten og antall bakterier målt med tradisjonelle metoder (mfc-agar). Figure 6 viser variasjonene i bakterienivå (termostabile koliforme) i råvannskilden til Gøteborg Vannverk, målt ved tradisjonell metode og på CA-100 instrumentet. Vi ser av Figure 6 at kurvene følger hverandre. E. coli (CFU/100ml) solid line 700 Garn (upstream rawwater intake) ydrolyse rate of MUGal (ppbmu/min) dashed line 0, ,16 0,14 0,12 0, ,08 0,06 0,04 0, Figure 6. Resultater fra råvannskilden til Gøteborg vannverk (juni januar 1999). eltrukken linje viser antall bakterier (cfu) målt med tradisjonell metode (mfc), og stiplet linje viser hydrolysehastigheten til MUGal (substratet i Colifast-mediet) målt med CA-100. Kurvene følger hverandre og viser en god korrelasjon. Målet for Gøteborg vannverk er å kunne få vite om nivået av fekal forurensning er høyere enn normalt. Med CA-100 får de svar raskt nok til å stenge inntaket eller behandle vannet dersom nivået er for høyt, og dermed kan de hindre at forurenset vann når konsumentene. Østfold I Østfold har Interconsult Group og Næringsmiddeltilsynet i Borg prøvet ut et CA-100 instrument på vannprøver fra ledningsnett, råvann, badevann og beredskapstesting. Fredrikstad og Sarpsborg kommune samt Borregaard Industrier har levert vannprøver til prosjektet. 243 vannprøver ble analysert for totale og termostabile koliforme bakterier på CA- 100 og resultatene ble verifisert med briljantgrøntbuljong og API 20E (akrediterte metoder). De samme vannprøvene ble kjørt parallellt på tradisjonell membranfilter metode (mendo- og mfc-agar). Presence-Absence format ga god overensstemmelse mellom Colifast-metoden og de tradisjonelle metodene med 94% for totale og 87% for termostabile koliforme bakterier. I 12 tilfeller (2.5%) detekterte Colifast-metoden koliforme bakterier uten at den tradisjonelle

7 membranfilter-metoden plukket opp noen bakterier. Det har vist seg at Colifast-metoden er mer sensitiv enn den tradisjonelle membranfiltermetoden. Grunnen kan være at det er lettere for bakterier å vokse i flytende media enn på agar, og i tillegg kan enzymene i stressede bakterier være aktive lenge før bakteriecellen er i stand til å dele seg. Tre falske positive bakterier, dvs ikke-koliforme bakterier (Aeromonas, Plesiomonas, oxidase +) vokste i Colifast-mediet ved 37 C. I dette prosjektet ble bare Colifast-metoden verifisert og ikke membranfiltermetoden. Derfor kan det ikke sies om Colifast-metoden er mer eller mindre spesifikk enn den tradisjonelle membranfiltermetoden ut fra dette prosjektet. Resultater kimtall Det er også mulig å undersøke nivå av heterotrofe bakterier (kimtall) på CA-100. Et studie med 15 rene kulturer og 3 elvevannsprøver ble utført våren Innstøping av 1ml prøve i R2A-agar ble brukt som referanse metode (1-2 døgn ved 37 C). Det var stor forskjell i deteksjontid på hurtigvoksende og saktevoksende bakterier. De hurtigvoksende bakteriene ble detektert fra 5-8 (10) timer for nivåer på cfu/ml. De saktevoksende bakteriene brukte mer enn 15 timer for samme nivåer. Naturlig overflatevann (råvann, elvevann) domineres av hurtigvoksende bakterier. Vannprøver fra tre elver i slo-området med kimtall på cfu/ml, hadde deteksjonstid fra 7 til 9.5 time. Det er ønskelig å kunne si om en vannkilde inneholder et høyere nivå av bakterier enn normalt. østen 1999 ble det startet feltarbeid med kimtall på CA-100 ved Vikelvdalen Vannbehandlingsanlegg i Trondheim og Denver Water i Colorado. n-line konseptet Et on-line instrument er under utvikling. Det skal være en videreføring av CA-100 instrumentet som er et laboratorie apparat. Fordelene med å kunne plassere et instrument online er, yppigere analyser ved å øke frekvensen av prøveuttagninger Plassering av instrumentet oppstrøms for råvannsinntaket medfører at analyseresultatene er ferdige før vannet tas inn til behandling. Dette er ikke mulig med de tradisjonelle metodene. Mange råvannskilder ligger krunglete til for manuelle prøveuttak, dermed vil et on-line instrument være tidsbesparende og forenklende

8 Konklusjon Raskere metoder for måling av mikrobiologisk vannkvalitet er et behov fordi de tradisjonelle metodene gir historisk informasjon. Colifast sitt automatiserte CA-100 instrument detekterer koliforme bakterier i løpet av 2-12 timer mot tradisjonelt 1-2 døgn for de tradisjonelle metodene. Resultatene er lovende, både for et Presence/Absence format (tilstedeværelse/fravær av koliforme bakterier) og for semikvantifisering. Takk Takk til enrik Rydberg, Gøteborg Vannverk, Lillian vell, Interconsult AS, Ingunn olme, Næringsmiddeltilsynet i Borg, Karl F. Eckner og Stephanie Jullien som alle har lagt ned mye arbeid med analysering av vannprøver med CA-100 instrumentet, og har gitt oss gode resultater. Litteratur 1. Eckner, K. F Comparison of Membrane Filtration and Multiple-Tube Fermentation by the Colilert and Enterolert Methods for Detection of Waterborne Coliform Bacteria, Escherichia coli, and Enterococci Used in Drinking and Bathing Water Quality Monitoring in Southern Sweden. Appl. Environ. Microbiol. 64: Lippy, E. C., og S. C. Waltrip Waterborne disease outbreaks. J. Am. Water Works Assoc. 76: Norsk Standard. 1990, 1.utgave. NS 4751 Metoder for bakteriologisk undersøkelse av drikkevann NS 4791 eterotroft kimtall. Innstøpningsteknikk.

RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet

RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet 1992 utspring fra NTNU og Aquateam FoU Utvikler og produserer COLIFAST AS Patentert metode og instrumenter Strandveien

Detaljer

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT COLIFAST AS 25 års FoU - Utvikler, produserer, selger Rask påvisning av indikatorbakterier

Detaljer

Hurtige metoder for analyse av mikrobiell forurensning

Hurtige metoder for analyse av mikrobiell forurensning Hurtige metoder for analyse av mikrobiell forurensning Et forprosjekt finansiert av NFR-Forkommune. Initiert av Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann Ledet av Nedre Romerike Vannverk IKS ved Jan Morten

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes Tromsø kommune Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes 2014-12-15 Oppdragsnr.: 5142966 Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Forklaring på vannprøvene

Forklaring på vannprøvene Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde

Detaljer

Total bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette?

Total bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette? Aktuelle VA Utfordringer Total bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette? Eirik Ansnes HOUM AS Morten Miller Mycometer A/S Aktuelle VA

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter

Detaljer

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

On-line overvåkning av råvannskvalitet

On-line overvåkning av råvannskvalitet On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water

Detaljer

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkingen

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkingen Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkingen Av Henrik Braathen Henrik Braathen er utdannet sivilingeniør i Bioteknolog og er i dag laboratoriesjef hos Colifast AS. Innlegg

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Av Sylvi Gaut, Lucy Robertson, Bjørn Gjerde, Bjørge Brattli og Atle Dagestad Sylvi Gaut* og Atle Dagestad er forskere ved Norges geologiske

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato: AR-9-MM-05282-0 Í%R5vÂÂÅÃ!%Î Prøvenr.: 439-209-07090280 Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato: 09.07.209 Koliforme 39 cfu/00 ml 20-78 NS-EN ISO 9308- max 0 NS-EN ISO 0523 Konduktivitet ved 25 C (målt

Detaljer

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Kan early warning"-systemer være til hjelp ved overvåking av våre badeplasser?

Kan early warning-systemer være til hjelp ved overvåking av våre badeplasser? Kan early warning"-systemer være til hjelp ved overvåking av våre badeplasser? Henrik Braathen er laboratoriesjef ved Colifast AS. Av Henrik Braathen Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 30. mai 2011

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Prøven(e) er analysert > 12 timer etter prøveuttak, men tilfredstiller kravene i NS EN ISO 19458:200

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Prøven(e) er analysert > 12 timer etter prøveuttak, men tilfredstiller kravene i NS EN ISO 19458:200 Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sand) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansand Iveland kommune Teknisk etat 4724 Iveland Attn: Tlf: +47 94 50 4277 Fax: +47 21 57 5207 AR-16-MG-001771-01

Detaljer

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato: F. reg. 965 4 68 MVA NO-538 Moss Pb. 300 402 Ski AR-8-MM-05789-0 EUNOMO-002680 Í%R5vÂÂw@QeÎ Prøvemottak: 8.2.208 Analyseperiode: 8.2.208-2.2.208 Referanse: 8.2.208 Prøvenr.: 439-208-280407 Prøvetakingsdato:

Detaljer

Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet

Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet Av Ingun Tryland, Henrik Braathen, Anna-Lena Beschorner og Tone Muthanna Ingun Tryland og Tone Muthanna er forskere på NIVA, Henrik Braathen

Detaljer

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 01.04.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Resultater fra studie

Detaljer

Analyselaboratorium og fiskehelsetjeneste TEST037 Høgskolen i Bodø Biologisk forskningsgruppe Att: Robert Eliassen NMU-bygget 8020 BODØ Dato: 13.12.2010 Prøve ID: 2010-5310 ANALYSERESULTATER Sjøvann Kvalvika

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: 4. RK 169 Hellerudveien Analysestartdato:

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: 4. RK 169 Hellerudveien Analysestartdato: Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 Oslo Kommune Vann- og Avløpsetaten PB. 4704 Sofienberg 0506 Oslo

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Krav til reservevannforsyning Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh For mer enn 100 år siden gikk DNT ut med et råd om ikke å drikke vann direkte fra naturen i

Detaljer

FULL SPORBARHET NATT OG DAG. Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management.

FULL SPORBARHET NATT OG DAG. Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management. FULL SPORBARHET NATT OG DAG Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management. Harmonix Monitoring Paste er det første bærekraftige trinnet i Integrated Pest Management På verdensbasis

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund.

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund. Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As Rune Heggelund. Litt om oss: Prosess-styring As ble startet i 1982 Har kontorer i Drammen Er 6 ansatte Leverer måleutstyr for vann, avløp og prosess/næringsmiddel

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Hygiene og prøvetaking av drikkevann.

Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium

Detaljer

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Praktisk bruk av vannprøver

Praktisk bruk av vannprøver Praktisk bruk av vannprøver VA-dagane på Vestlandet 2015, DIHVA Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Krav til prøvetaking Drikkevannsforskriften (dvf): 10 Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning

Detaljer

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen

Detaljer

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets

Detaljer

ANALYSERAPPORT. Så vidt konstaterbart

ANALYSERAPPORT. Så vidt konstaterbart Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg. 965 141 618 MVA Sandviksveien 110 5035 Bergen FjellVar A/S Lonavegen 20 5353 STRAUME Attn: Stig Hagenes Tlf: +47 94 50 42 42 Fax: AR-16-MX-003787-01

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs

Detaljer

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme

Detaljer

Hurtigmetoder for online deteksjon av mikrobiell forurensning i vann

Hurtigmetoder for online deteksjon av mikrobiell forurensning i vann RAPPORT L.NR. 7288-2018 Foto: NIVA Hurtigmetoder for online deteksjon av mikrobiell forurensning i vann Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Kurs driftsoperatører Molde 10.12.2002

Kurs driftsoperatører Molde 10.12.2002 Kurs driftsoperatører Molde 10.12.2002 Ola Krogstad 1 Introduksjon Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften krav Frekvens Analyser Uttak av prøver 2 Drikkevannsforskriften 5 Ansvar for vann som leveres

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid.

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid. Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Ski kommune Pb. 3010 Idrettsv. 1402 Ski Attn: Sjur Holme ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat

Detaljer

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid.

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid. Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Ski kommune Driftssentralen Postboks 3010 1402 Ski Attn: Anne-Marie Holtet Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

"Pinpoint" bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1

Pinpoint bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1 "Pinpoint" bakterien Karakterisering og identifikasjon Undersøkelse for Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Delprosjekt 1 NIVA 4320-2000 Forord I løpet av år 2000 har det forekommet stedvise oppblomstringer

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Muggsopp og bakterier i interne drikkevannsledninger

Muggsopp og bakterier i interne drikkevannsledninger RAPPORT LNR 6046-2010 Muggsopp og bakterier i interne drikkevannsledninger Forsøk med bruk av små PEX-rør for å studere vekst og overlevelse i biofilm Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller

Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:14 Side 28 Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller Av Torulv Tjomsland, Ingun Tryland, Svein Bakken, Fredrik

Detaljer

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Testing av behandlingsteknologier

Testing av behandlingsteknologier Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

RENT DRIKKEVANN. fra springen

RENT DRIKKEVANN. fra springen RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak

Detaljer

Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd. Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014

Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd. Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014 Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014 2 ulike forskriftsutkast Ny forskrift om drikkevann Ny forskrift om hold av storfe,

Detaljer

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid.

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid. Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Ski kommune Driftssentralen Postboks 3010 1402 Ski Attn: Anne-Marie Holtet Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Fysikalske applikasjoner

Fysikalske applikasjoner 20 års erfaring som leverandør av analyseinstrumenter Fysikalske applikasjoner ph Alkalitet Turbiditet Konduktivitet Farge ph Prinsipp ph er definert som log [H + ] Skalaen er derfor logaritmisk, med nullpunkt

Detaljer

Kapittel 4. 4. og 5. september 2012. Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO1040 - En Introduksjon til MatLab. Kapittel 4.

Kapittel 4. 4. og 5. september 2012. Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO1040 - En Introduksjon til MatLab. Kapittel 4. r r Institutt for geofag Universitetet i Oslo 4. og 5. september 2012 r r Ofte ønsker vi å utføre samme kommando flere ganger etter hverandre gjør det mulig å repetere en programsekvens veldig mange ganger

Detaljer

ANALYSERAPPORT. Ivar Øvretveit Prøvemerking: 1 Fjæreide Vannverk Analysestartdato: Kimtall 22 C 1 cfu/ml <1-6 NS-EN ISO 6222

ANALYSERAPPORT. Ivar Øvretveit Prøvemerking: 1 Fjæreide Vannverk Analysestartdato: Kimtall 22 C 1 cfu/ml <1-6 NS-EN ISO 6222 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg. 965 11 618 MVA Sandviksveien 110 5035 Bergen FjellVar A/S Lonavegen 20 5353 STRAUME Attn: Stig Hagenes ANALYSERAPPORT Tlf: +7 9 50 2 2 Fax: AR-17-MX-003890-01

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato: Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 Ski kommune Pb. 3010 Idrettsv. 1402 Ski Attn: Sjur Holme AR-17-MM-015478-01

Detaljer