Sammendrag. Innledning
|
|
- Randi Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sammendrag Måling av mikrobiologisk vannkvalitet er en sentral funksjon i kontroll av den totale vannkvaliteten. De tradisjonelle metodene for å detektere koliforme indikatorbakterier tar 1-2 døgn, og kimtallsanalyser tar 1-2 døgn ved 37 C og 3-7 døgn ved 20 C. Dette betyr at analyse resultatene først er klare etter at vannet har nådd fram til kunden. Det hjelper lite at man får vite at det vannet man allerede har drukket var forurenset. Derfor er det et behov for raskere metoder som kan påvise foruresning slik at tiltak som å justere produksjonparametre kan iverksettes før problemene oppstår. Målet har vært å redusere deteksjonstiden til målorganismene samt å forbedre sensitiviteten, slik at tiden det tar å få resultatene blir redusert. Colifast Systems ASA har utviklet metoder og instrumentering som har redusert deteksjonstiden til totale og termostabile koliforme bakterier fra timer (standard metodene) og ned til 2-12 timer, og samtidig er sensitiviteten like bra som standard metodene. I tillegg er en on-line enhet under utvikling for kontinuerlig å kunne måle kvaliteten til bl.a. råvann som skal brukes til drikkevann. Innledning De fleste patogene mikroorganismer som kan spres via drikkevann, har tilknytning til magetarmkanalen hos mennesker og dyr. Den mikrobielle vannkvaliteten overvåkes i dag ved å bestemme mengden indikatororganismer. Dette er bakterier som normalt er tilstede i stort antall i feces. Indikatorene er som oftest ikke selv patogene, men de indikerer om vannet er forurenset og om det derfor er fare for forekomst av patogene organismer. Dyrkbare koliforme bakterier, termostabile koliforme bakterier og Escherichia coli, som påvises ved hjelp av oppdyrkning på selektive medier, er fortsatt de mest benyttede indikatorene på fekal vannforurensning (Norsk Standard, 1990). For bestemmelse av generell mikrobiologisk vannkvalitet bestemmes mengden dyrkbare heterotrofe bakterier (kimtall) (Norsk Standard, 1990). På tross av at millioner av vanntester blir analysert over hele verden, er forurenset vann fremdeles en hovedårsak til sykdom og lidelse (Lippy og Waltrip, 1984). Nye metoder for å måle mikrobiologisk vannkvalitet har i løpet av de siste årene dukket opp på markedet. Disse metodene er raskere (18 timer) og enklere å utføre enn de tradisjonelle metodene.colifast Systems har klart å redusere deteksjonstiden ytterligere til 2-12 timer.
2 Colifast-teknologien Colifast metoden er basert på en enzymatisk reaksjon. Mediet inneholder substratet 4- metylumbelliferon (MU)-β-D-galaktosid, og dette substratet blir hydrolysert av enzymet β-dgalaktosidase som finnes i koliforme bakterier. Det fluorescerende produktet 4- methylumbelliferon (MU) blir dannet som et resultat av hydrolyse reaksjonen (se Figure 1). Mediet inneholder inhibitorer for å hindre vekst av ikke-koliforme bakterier. 4-methylumbelliferyl-ß- D-galactoside 4-methylumbelliferone R ß-D-galactosidase + R C 3 C 3 Non-fluorescent substrate Fluorescent product Figure 1. Colifast-teknologien er basert på en enzymatisk reaksjon hvor substratet blir hydrolysert av β-dgalaktosidase og et fluoriscerende produkt bli dannet (4-methylumbelliferone). CA-100, et automatisert analyseapparat CA-100 er et automatisert analyseapparat som kan detektere bakterier i vann. ovedkomponentene i CA-100 er to inkubatorblokker, en robotarm som tar prøvene, et fluorometer (ex 380nm og em 450nm), et rensesystem og en programvare som behandler resultatene. Resultatene måles i fluorescerende enheter. Økning i mengde koliforme bakterier medfører økning i mengde β-d-galaktosidase (enzym) som igjen fører til økning i MU produksjon (det fluoriscerende produktet) som betyr et høyere fluorescenssignal på CA-100. De to inkubatorblokkene kan programmeres til å ha hver sin temperatur. For koliforme bakterier er det vanlig å analysere totale koliforme ved 37 C og termostabile koliforme ved 44 C. Prøvene kan prepareres på to måter; enten ved å filtrere vannprøven på et filter som puttes i et prøveglass inneholdende Colifast-media, eller så kan prøven tilsettes direkte til mediet. vilken metode man velger er avhengig av type vann og innhold av koliforme bakterier.
3 Resultatbehandling Programvaren registrerer resultatene fra CA-100 instrumentet og gir informasjon om vannprøvene på et P/A-format (Presence/Absence). Det betyr at den forteller om det er tilstedeværelse (+) eller fravær (-) av koliforme bakterier i vannprøven. Plottes fluorescens signalet fra CA-100 som en funksjon av tiden, får man kurver som vist i Figure 2. Når bakterier overføres til nye omgivelser som for eksempel Colifast-mediet, vil vekst vanligvis ikke starte med en gang, men først etter en tidsperiode kalt lag-fase (se Figure 2). I løpet av lag-fasen vil bakteriene tilpasse metabolismen til det nye mediet, og eventuelt reparere skade på cellene dersom de har vært utsatt for stress som for eksempel klorering. Når bakteriene begynner å vokse og dele seg tar det ikke lang tid før dette skjer eksponensielt, og dette kalles eksponensiell fase. Jo flere bakterier man har i vannprøven, desto tidligere vil man få økning i fluorescenssignalet. 800 Eksponensiell fase 700 Fluorescerende enheter (EFU) >100 cfu Lag fase ~100 cfu ~50 cfu Tid (minutter) Figure 2. Fluorescensutvikling fra elvevannsprøver målt med CA-100. Fluorescensen følger mønsteret til bakterieveksten og består av en lag-fase (før vekst) og en eksponesiell fase. Jo flere koliforme bakterier som finnes i vannprøven, desto tidligere observeres økning i fluorescens. Dersom man ønsker semikvantitativ informasjon, kan dette gjøres på to måter. Vann med lavt innhold av bakterier (<50 cfu) vil gi en flat profil i lag-fasen (se Figure 2). Når bakterieveksten starter for fullt vil dette gi utslag som eksponensiell økning i fluorescens (eksponensiell fase i Figure 2). Det tidspunktet da fluorescensen overstiger en fastsatt terskel ( fail level ), som for eksempel kan være 3ppb (tilsvarer ca. 30 EFU i Figure 2) med 4- methylumbelliferone, kalles deteksjonstiden (TTD). Jo flere bakterier det er i vannprøven desto raskere blir deteksjonstiden. Ut fra deteksjonstiden er det mulig å kvantifisere på en logskala. Dersom man ikke får et signal innen timer (for totale koliforme) er det ingen bakterier i vannprøven. Figure 3 og Figure 4 viser deteksjonstiden til henholdsvis termostabile og totale koliforme bakterier målt ved CA-100 instrumentet.
4 cfu per sample volume Time (hours) Figure 3. Deteksjonstid (TTD) for termostabile koliforme bakterier (44 C). Tid fra initiell deteksjon til 95% deteksjon (tid når 95% av positive prøver er detektert) av termostabile koliforme bakterier ved bruk av CA-100 instrumentet cfu per sample volume Time (hours) Figure 4. Deteksjonstid (TTD) for totale koliforme bakterier (37 C). Tid fra initiell deteksjon til 95% deteksjon (tid når 95% av positive prøver er detektert) av totale koliforme bakterier ved bruk av CA-100 instrumentet. Dersom det finnes et høyere antall bakterier i vannet (f.eks.råvann), vil man kunne observere en lineær økning i fluorescens-signalet i bakterienes lag-fase (se Figure 2). Stigningstallet til den lineære økningen, også kalt hydrolysehastigheten, har vist seg å være proporsjonal med mengde koliforme bakterier i en vannkilde, og den kan derfor brukes som en indikator parameter for vannkvalitet. Denne metoden kan gi semikvantitativ informasjon allerede etter 90 minutter. Økningen i fluorescens før vekst skyldes at substratet i mediet hydrolyseres av enzymer (β-d-galaktosidase) i vannprøven. Disse enzymene kommer fra koliforme bakterier men kan i tillegg være frie enzymer eller stamme fra andre organismer som produserer β-dgalaktosidase.
5 Resultater koliforme bakterier ydrolysehastighet målt i elvevann Totalt 117 vannprøver ble tatt fra Lysaker elva (slo) i løpet av november og desember Prøvene ble målt 5 ganger i løpet av 4 timer på CA-100 instrumentet. Det ble observert lineær stigning i fluorescens signalet i bakterienes lag-fase (se Figure 2). Stigningstallet som er lik hydrolysehastigheten, ble sammenlignet med antall termostabile koliforme bakterier (cfu) målt på tradisjonell metode (mfc-agar). Regresjonen til hydrolysehastigheten ga r 2 > 0.95 og r 2 < Log cfu ble plottet mot log FU rate (hydrolysehastighet), og korrelasjonen ga regresjonen r 2 på 0.65 (Figure 5). 0,5000 0,4500 0,4000 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 log rate FU (EFU/min) 0,1000 0,0500 0,0000 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7-0,0500-0,1000-0,1500-0,2000-0,2500-0,3000-0,3500-0,4000-0,4500-0,5000-0,5500-0,6000-0,6500-0,7000 log cfu FC/10 ml Figure 5. Korrelasjonsgraf mellom log cfu målt med mfc (antall bakterier målt med tradisjonell metode) og log FU rate (hydrolysehastighet) målt med CA-100. Det er blitt laget en matematisk model som kan forutsi antall bakterier (cfu) basert på dagens fluorescensmåling (FU rate) og sammenhengen mellom cfu og FU for de to siste foregående målingene. ydrolysehastigheten av MU-galaktosid korrelerer relativt bra til nivået av koliforme bakterier i en vannkilde hvor man kjenner historiske data. Denne metoden kan derfor brukes som et verktøy i overvåkning av råvannskilder.
6 Ekstern utprøving av CA-100 Gøteborg Vannverk Gøteborg Vannverk har brukt CA-100 til å måle kvaliteten på råvannskilden sin. De har målt stigningen i fluoresens-signalet i løpet av 105 minutter (mindre enn 2 timer), og de har erfart at det er en sammenheng mellom hydrolysehastigheten og antall bakterier målt med tradisjonelle metoder (mfc-agar). Figure 6 viser variasjonene i bakterienivå (termostabile koliforme) i råvannskilden til Gøteborg Vannverk, målt ved tradisjonell metode og på CA-100 instrumentet. Vi ser av Figure 6 at kurvene følger hverandre. E. coli (CFU/100ml) solid line 700 Garn (upstream rawwater intake) ydrolyse rate of MUGal (ppbmu/min) dashed line 0, ,16 0,14 0,12 0, ,08 0,06 0,04 0, Figure 6. Resultater fra råvannskilden til Gøteborg vannverk (juni januar 1999). eltrukken linje viser antall bakterier (cfu) målt med tradisjonell metode (mfc), og stiplet linje viser hydrolysehastigheten til MUGal (substratet i Colifast-mediet) målt med CA-100. Kurvene følger hverandre og viser en god korrelasjon. Målet for Gøteborg vannverk er å kunne få vite om nivået av fekal forurensning er høyere enn normalt. Med CA-100 får de svar raskt nok til å stenge inntaket eller behandle vannet dersom nivået er for høyt, og dermed kan de hindre at forurenset vann når konsumentene. Østfold I Østfold har Interconsult Group og Næringsmiddeltilsynet i Borg prøvet ut et CA-100 instrument på vannprøver fra ledningsnett, råvann, badevann og beredskapstesting. Fredrikstad og Sarpsborg kommune samt Borregaard Industrier har levert vannprøver til prosjektet. 243 vannprøver ble analysert for totale og termostabile koliforme bakterier på CA- 100 og resultatene ble verifisert med briljantgrøntbuljong og API 20E (akrediterte metoder). De samme vannprøvene ble kjørt parallellt på tradisjonell membranfilter metode (mendo- og mfc-agar). Presence-Absence format ga god overensstemmelse mellom Colifast-metoden og de tradisjonelle metodene med 94% for totale og 87% for termostabile koliforme bakterier. I 12 tilfeller (2.5%) detekterte Colifast-metoden koliforme bakterier uten at den tradisjonelle
7 membranfilter-metoden plukket opp noen bakterier. Det har vist seg at Colifast-metoden er mer sensitiv enn den tradisjonelle membranfiltermetoden. Grunnen kan være at det er lettere for bakterier å vokse i flytende media enn på agar, og i tillegg kan enzymene i stressede bakterier være aktive lenge før bakteriecellen er i stand til å dele seg. Tre falske positive bakterier, dvs ikke-koliforme bakterier (Aeromonas, Plesiomonas, oxidase +) vokste i Colifast-mediet ved 37 C. I dette prosjektet ble bare Colifast-metoden verifisert og ikke membranfiltermetoden. Derfor kan det ikke sies om Colifast-metoden er mer eller mindre spesifikk enn den tradisjonelle membranfiltermetoden ut fra dette prosjektet. Resultater kimtall Det er også mulig å undersøke nivå av heterotrofe bakterier (kimtall) på CA-100. Et studie med 15 rene kulturer og 3 elvevannsprøver ble utført våren Innstøping av 1ml prøve i R2A-agar ble brukt som referanse metode (1-2 døgn ved 37 C). Det var stor forskjell i deteksjontid på hurtigvoksende og saktevoksende bakterier. De hurtigvoksende bakteriene ble detektert fra 5-8 (10) timer for nivåer på cfu/ml. De saktevoksende bakteriene brukte mer enn 15 timer for samme nivåer. Naturlig overflatevann (råvann, elvevann) domineres av hurtigvoksende bakterier. Vannprøver fra tre elver i slo-området med kimtall på cfu/ml, hadde deteksjonstid fra 7 til 9.5 time. Det er ønskelig å kunne si om en vannkilde inneholder et høyere nivå av bakterier enn normalt. østen 1999 ble det startet feltarbeid med kimtall på CA-100 ved Vikelvdalen Vannbehandlingsanlegg i Trondheim og Denver Water i Colorado. n-line konseptet Et on-line instrument er under utvikling. Det skal være en videreføring av CA-100 instrumentet som er et laboratorie apparat. Fordelene med å kunne plassere et instrument online er, yppigere analyser ved å øke frekvensen av prøveuttagninger Plassering av instrumentet oppstrøms for råvannsinntaket medfører at analyseresultatene er ferdige før vannet tas inn til behandling. Dette er ikke mulig med de tradisjonelle metodene. Mange råvannskilder ligger krunglete til for manuelle prøveuttak, dermed vil et on-line instrument være tidsbesparende og forenklende
8 Konklusjon Raskere metoder for måling av mikrobiologisk vannkvalitet er et behov fordi de tradisjonelle metodene gir historisk informasjon. Colifast sitt automatiserte CA-100 instrument detekterer koliforme bakterier i løpet av 2-12 timer mot tradisjonelt 1-2 døgn for de tradisjonelle metodene. Resultatene er lovende, både for et Presence/Absence format (tilstedeværelse/fravær av koliforme bakterier) og for semikvantifisering. Takk Takk til enrik Rydberg, Gøteborg Vannverk, Lillian vell, Interconsult AS, Ingunn olme, Næringsmiddeltilsynet i Borg, Karl F. Eckner og Stephanie Jullien som alle har lagt ned mye arbeid med analysering av vannprøver med CA-100 instrumentet, og har gitt oss gode resultater. Litteratur 1. Eckner, K. F Comparison of Membrane Filtration and Multiple-Tube Fermentation by the Colilert and Enterolert Methods for Detection of Waterborne Coliform Bacteria, Escherichia coli, and Enterococci Used in Drinking and Bathing Water Quality Monitoring in Southern Sweden. Appl. Environ. Microbiol. 64: Lippy, E. C., og S. C. Waltrip Waterborne disease outbreaks. J. Am. Water Works Assoc. 76: Norsk Standard. 1990, 1.utgave. NS 4751 Metoder for bakteriologisk undersøkelse av drikkevann NS 4791 eterotroft kimtall. Innstøpningsteknikk.
RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet
RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet 1992 utspring fra NTNU og Aquateam FoU Utvikler og produserer COLIFAST AS Patentert metode og instrumenter Strandveien
DetaljerHvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT
Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT COLIFAST AS 25 års FoU - Utvikler, produserer, selger Rask påvisning av indikatorbakterier
DetaljerHurtige metoder for analyse av mikrobiell forurensning
Hurtige metoder for analyse av mikrobiell forurensning Et forprosjekt finansiert av NFR-Forkommune. Initiert av Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann Ledet av Nedre Romerike Vannverk IKS ved Jan Morten
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerRisikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes
Tromsø kommune Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes 2014-12-15 Oppdragsnr.: 5142966 Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerHvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?
Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde
DetaljerTotal bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette?
Aktuelle VA Utfordringer Total bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette? Eirik Ansnes HOUM AS Morten Miller Mycometer A/S Aktuelle VA
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerFekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?
Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter
DetaljerMIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER
MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25
DetaljerProsjekt -Legionella sykehjem 2015
Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,
DetaljerAnalyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal
Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerOn-line overvåkning av råvannskvalitet
On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water
DetaljerHvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkingen
Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkingen Av Henrik Braathen Henrik Braathen er utdannet sivilingeniør i Bioteknolog og er i dag laboratoriesjef hos Colifast AS. Innlegg
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad
DetaljerPRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT
PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et
DetaljerCryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell
Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Av Sylvi Gaut, Lucy Robertson, Bjørn Gjerde, Bjørge Brattli og Atle Dagestad Sylvi Gaut* og Atle Dagestad er forskere ved Norges geologiske
DetaljerStikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -
Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.
DetaljerANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:
AR-9-MM-05282-0 Í%R5vÂÂÅÃ!%Î Prøvenr.: 439-209-07090280 Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato: 09.07.209 Koliforme 39 cfu/00 ml 20-78 NS-EN ISO 9308- max 0 NS-EN ISO 0523 Konduktivitet ved 25 C (målt
DetaljerForurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO
Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerKan early warning"-systemer være til hjelp ved overvåking av våre badeplasser?
Kan early warning"-systemer være til hjelp ved overvåking av våre badeplasser? Henrik Braathen er laboratoriesjef ved Colifast AS. Av Henrik Braathen Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 30. mai 2011
DetaljerEnzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet
Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske
DetaljerANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Prøven(e) er analysert > 12 timer etter prøveuttak, men tilfredstiller kravene i NS EN ISO 19458:200
Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sand) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansand Iveland kommune Teknisk etat 4724 Iveland Attn: Tlf: +47 94 50 4277 Fax: +47 21 57 5207 AR-16-MG-001771-01
DetaljerANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:
F. reg. 965 4 68 MVA NO-538 Moss Pb. 300 402 Ski AR-8-MM-05789-0 EUNOMO-002680 Í%R5vÂÂw@QeÎ Prøvemottak: 8.2.208 Analyseperiode: 8.2.208-2.2.208 Referanse: 8.2.208 Prøvenr.: 439-208-280407 Prøvetakingsdato:
DetaljerVurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet
Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet Av Ingun Tryland, Henrik Braathen, Anna-Lena Beschorner og Tone Muthanna Ingun Tryland og Tone Muthanna er forskere på NIVA, Henrik Braathen
DetaljerBoil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 01.04.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Resultater fra studie
DetaljerAnalyselaboratorium og fiskehelsetjeneste TEST037 Høgskolen i Bodø Biologisk forskningsgruppe Att: Robert Eliassen NMU-bygget 8020 BODØ Dato: 13.12.2010 Prøve ID: 2010-5310 ANALYSERESULTATER Sjøvann Kvalvika
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: 4. RK 169 Hellerudveien Analysestartdato:
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 Oslo Kommune Vann- og Avløpsetaten PB. 4704 Sofienberg 0506 Oslo
DetaljerKimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks
DetaljerKrav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Krav til reservevannforsyning Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh For mer enn 100 år siden gikk DNT ut med et råd om ikke å drikke vann direkte fra naturen i
DetaljerFULL SPORBARHET NATT OG DAG. Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management.
FULL SPORBARHET NATT OG DAG Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management. Harmonix Monitoring Paste er det første bærekraftige trinnet i Integrated Pest Management På verdensbasis
DetaljerHelsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet
DetaljerRapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]
Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...
DetaljerInstrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund.
Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As Rune Heggelund. Litt om oss: Prosess-styring As ble startet i 1982 Har kontorer i Drammen Er 6 ansatte Leverer måleutstyr for vann, avløp og prosess/næringsmiddel
DetaljerEnkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015
Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8
DetaljerBakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?
Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening
DetaljerHygiene og prøvetaking av drikkevann.
Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium
DetaljerLegionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi
Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,
DetaljerEnkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden
Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerPraktisk bruk av vannprøver
Praktisk bruk av vannprøver VA-dagane på Vestlandet 2015, DIHVA Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Krav til prøvetaking Drikkevannsforskriften (dvf): 10 Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning
DetaljerUtfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
Detaljer1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at
Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8
DetaljerLegionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker
Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen
DetaljerEnhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune
Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets
DetaljerANALYSERAPPORT. Så vidt konstaterbart
Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg. 965 141 618 MVA Sandviksveien 110 5035 Bergen FjellVar A/S Lonavegen 20 5353 STRAUME Attn: Stig Hagenes Tlf: +47 94 50 42 42 Fax: AR-16-MX-003787-01
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerTruls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi
EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs
DetaljerAnalyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?
Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme
DetaljerHurtigmetoder for online deteksjon av mikrobiell forurensning i vann
RAPPORT L.NR. 7288-2018 Foto: NIVA Hurtigmetoder for online deteksjon av mikrobiell forurensning i vann Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA
DetaljerUndersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317
Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen
DetaljerKurs driftsoperatører Molde 10.12.2002
Kurs driftsoperatører Molde 10.12.2002 Ola Krogstad 1 Introduksjon Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften krav Frekvens Analyser Uttak av prøver 2 Drikkevannsforskriften 5 Ansvar for vann som leveres
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere
Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerKokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013
Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid.
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Ski kommune Pb. 3010 Idrettsv. 1402 Ski Attn: Sjur Holme ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat
DetaljerANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid.
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Ski kommune Driftssentralen Postboks 3010 1402 Ski Attn: Anne-Marie Holtet Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
Detaljer"Pinpoint" bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1
"Pinpoint" bakterien Karakterisering og identifikasjon Undersøkelse for Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Delprosjekt 1 NIVA 4320-2000 Forord I løpet av år 2000 har det forekommet stedvise oppblomstringer
DetaljerDrikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer
Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter
DetaljerPrøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.
HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse
DetaljerMuggsopp og bakterier i interne drikkevannsledninger
RAPPORT LNR 6046-2010 Muggsopp og bakterier i interne drikkevannsledninger Forsøk med bruk av små PEX-rør for å studere vekst og overlevelse i biofilm Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerSnart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet
Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha
DetaljerHvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene
Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere
DetaljerSårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller
Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:14 Side 28 Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller Av Torulv Tjomsland, Ingun Tryland, Svein Bakken, Fredrik
DetaljerUtbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:
Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser
DetaljerHva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune
Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre
DetaljerUtforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer
Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet
DetaljerForslag til endringer av lokal utslippsforskrift
Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og
DetaljerTesting av behandlingsteknologier
Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma
MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:
DetaljerNytt vannverk for Hamar
RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerIFEA Sikkerhetssystemkonferansen
1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC
DetaljerRENT DRIKKEVANN. fra springen
RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,
Detaljeri^kapjõqb kñp OMMV 1
i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter
DetaljerLegionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker
Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak
DetaljerTverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd. Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014
Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014 2 ulike forskriftsutkast Ny forskrift om drikkevann Ny forskrift om hold av storfe,
DetaljerANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Analyseresultat for koliforme bakterier og E.coli er lest av etter 19 timer inkuberingstid.
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Ski kommune Driftssentralen Postboks 3010 1402 Ski Attn: Anne-Marie Holtet Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47
DetaljerVannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen
Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerFysikalske applikasjoner
20 års erfaring som leverandør av analyseinstrumenter Fysikalske applikasjoner ph Alkalitet Turbiditet Konduktivitet Farge ph Prinsipp ph er definert som log [H + ] Skalaen er derfor logaritmisk, med nullpunkt
DetaljerKapittel 4. 4. og 5. september 2012. Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO1040 - En Introduksjon til MatLab. Kapittel 4.
r r Institutt for geofag Universitetet i Oslo 4. og 5. september 2012 r r Ofte ønsker vi å utføre samme kommando flere ganger etter hverandre gjør det mulig å repetere en programsekvens veldig mange ganger
DetaljerANALYSERAPPORT. Ivar Øvretveit Prøvemerking: 1 Fjæreide Vannverk Analysestartdato: Kimtall 22 C 1 cfu/ml <1-6 NS-EN ISO 6222
Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg. 965 11 618 MVA Sandviksveien 110 5035 Bergen FjellVar A/S Lonavegen 20 5353 STRAUME Attn: Stig Hagenes ANALYSERAPPORT Tlf: +7 9 50 2 2 Fax: AR-17-MX-003890-01
DetaljerEpidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:
Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 Ski kommune Pb. 3010 Idrettsv. 1402 Ski Attn: Sjur Holme AR-17-MM-015478-01
Detaljer