Escherichia coli Venn og/eller fiende?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Escherichia coli Venn og/eller fiende?"

Transkript

1 Sykehushygiene Mikrobiologi Antibiotikaresistens Escherichia coli Venn og/eller fiende? Jørgen Bjørnholt Mikrobiologisk avd, Rikshospitalet,OUS Normalflora Smitte Patogenese 1

2 Hvorfor er E. coli interessant for sykehushygiene? Et av de hyppigste gram-negative funn i pos. BK Nosokomielle infeksjoner - urinveisinfeksjoner Fødemiddelrelatert smitte Resistens problematikk 2

3 Escherichia coli Theodor Escherich Bredt spekter av stammer som er patogene. Uropatogene E. coli Stammer som gir neonatal-meningitt/sepsis Enteropatogene/diaréfremkallende E. coli Spesifikke patogenisitetsfaktorer: fimbrie adhesiner, systemer for protein sekresjon/transport, toxin produksjon. Antibiotikaresistens; ex. ESBL betinget av plasmider. 3

4 Tilhører normalflora i tarm De fleste E. coli stammer residerer harmløst i tarmlumen hos dyr og mennesker. E. coli etablerer seg i løpet av første dage sammen med streptokokker i tarmen hos nyfødte, hvor de bereder veien for de anaerobe bakterier: Bifidobacterium > Bacteroides > Clostridium > Ruminococcus. Hos brysternærte stabil etter en måned med klar dominans av Bifidobacterium. Tilsvarer flora hos voksne ved 2 års alder, totalt domineres floraen av anaerobe spp. 4

5 (A) Bakterietettheten øker i jejunum/ileum fra ventrikkel og duodenum, og i tykktarmen, bakteritettheten i colon når den høyeste celletetthet observert i et økosystem. De dominerende anaerobe and aerobe genera er anført. (B) Kommensale bakterier utøver forskjellige protektive, strukturelle og metabolske effekter på tarm mukosa. Adapted by permission from Macmillan Publishers Ltd: EMBO reports 7, 7, (2006)doi: /sj.embor , copyright (2006). 5

6 Hudflora 6

7 Er det forskjellige E. coli som gir hhv. naturlige og nosokomielle infeksjoner? Urinveisinfeksjoner Sepsis/meningitt GI tractus (diaré) Hud/bløtdele ESBL coli Njah, - primært er det vertsforhold/eksponering... 7

8 E. coli urinveis infeksjoner Ukomplisert (%) Komplisert (%) Gram-negative E Coli P mirabilis Klebsiella spp Citrobacter spp <1 5 Enterobacter spp < P aeruginosa < Andre < Gram-positive Koagulase neg stafylokokker Enterokokker Grp B streptokokker <1 1-4 S aureus <1 1-2 Andre <1 2 Nicolle LE Drugs 1997; 53:

9 Naturlig forløp av ukomplisert urinveisinfeksjon % av nedre UVI hos kvinner helbredes spontant uten behandling! (1,2) 26% av kvinner på placebo spontan helbredelse etter 14 dager(3) 28% av kvinner på placebo spontan bakteriologisk helbredelse, (43% klinisk helbredelse) versus 76-90%, (68-74%) av behandlede (4) Symptomer kan persistere i mange uker hos ubehandlede, selvom en god del blir friske. Kvinner som blir behandlet med et AB for hvilket mikroben er resistent risikerer å utvikle pyelonefritt(5) 1 av 38 på placebo utviklet pyelonefritt etter 3 dager(6) Ukomplisert nedre urinveisinfeksjon utvikler seg sjældent til pyelonefritt(7) (1) Brumfitt W, Hamilton-MillerJM J Antimicrob Chemother 1984; 13(suppl B):S (2) Mabeck CE Postgrad Med J 1972; 48: (3) Asbach HW Drugs 1991; 42(suppl 4): 10. (4) Nicolle LE J Antimicrob Chemother 2000; 46(suppl S1):35-9. (5) Noskin et al Clin Drug Invest 2001;21(suppl!): (6) Christaens TC et al. Br J Gen Pract 2002;52: (7) Kunin CM Urinary tract infections: detection, prevention and management 5th ed. Baltimore Williams and Wilkins

10 Patogenese E colivirulensfaktorer Verts-respons 10

11 E. coli virulensfaktorer og UVI O serotyper: O1, O2, O4, O6,07, O16, O18, O75. Fimbrie adhesiner, 2 hovedtyper pap og sfa. Non-fimbriale adhesiner (f.ex assosiert med biofilmdannelse). P-fimbriae er sterkt assosiert til pyelonefritt - i.e. binder seg ikke til urothel i blæren men proksimalt i urinveiene. MEN, husk også vertsfaktorer... 11

12 STEC EIEC ETEC EHEC DEC - diaré fremkallende E. coli Enterotoxigene E. coli (ETEC) Enteroinvasive E. coli (EIEC) Enteropatogene E. coli (EPEC) Enterohemorrhagiske E. coli (EHEC) Shigatoxin produserende E. coli (STEC) Attaching and effacing E. coli (AEEC) DEAC Enteroaggregative E. coli (EAEC) Difust adherante E.coli (DAEC) AEEC VTEC EPEC 12

13 DEC Norge 2002 til EHEC EIEC EPEC ETEC

14 EHEC antall meldte tilfeller Norge EHEC

15 VTEC antall meldte tilfeller i DK O157 Non O

16 relationships AEEC Typical EPEC EHEC STEC Atypical EPEC O157:H7 (fritt fra Donnenberg MS, Whittam TS. Pathogenesis and evolution of virulence in enteropathogenic and enterohemorrhagic Escherichia coli. J Clin Invest 2001;107: ) 16

17 ETEC Enterotoxigene E. coli Hyppig etiologi til diare hos barn i utviklingslande og blant reisende som travellers diarrhea. Erhverves via tungt kontaminert drikkevann eller føde, primært reservoir er menneske. Symptomatologi varierer fra asymptomatisk bærerskap til alvorlig choleralignende bilde. Bildet domineres av vandig diare, kvalme og abdominalt ubehag. Sjeldent feber, oppkast, avorlige magekramper eller blod/slim i avfføringen. Innkubasjonstid 2 t til 2 dager, sykdomsforløpet strekker seg sjeldent lengre enn 5 dager. 17

18 ETEC Patogenesen er, slik som den er forstått idag, knyttet til pilus mediert adheranse og toxin mediert vævssekresjon som primært affiserer tynntarm. Adhesinerne er plasmidbårne, men sannsynligvis er kromosomale virulens/ koloniserings-faktorer av større betydning. Historisk er pili hos ETEC beskrevet som koloniseringsfaktor antigener CFAI, CFAIII...etc., n > 20. Opp til 2 enterotoxiner ( HT & LT enterotoxin),- begge nært beslektet med choleratoxin. Reinfeksjoner hos barn i 3 verden skyldes diversitet i koloniseringsfaktorer, om en blir voksen har en utviklet immunitet... Behandling: rehydrering, loperamid(tidlig) (- og flourokinolon). Forebyggelse: kok og stek. Sanitær forhold. Oral vaksine(dukoral)????? 18

19 EPEC Karakterisert ved Attaching and effacing egenskap (eae = intimin), samt fravær av shigatoxin. 19

20 EPEC Identifisert i 1940 i forbindelse svære utbrudd av nosokomial og CA neonatal diare. Idag er EPEC viktigste årsak til alvorlig diare hos barn < 6 mndr i utviklingslande. Person til person smitte - hospitaler viktig kilde! Klinikken kan ikke differensieres fra andre etiologier, men er ofte ledsaget av oppkast og lavgradig feber,- evt utviklende et alvorlig og/eller langvarigt forløp medførende vektab, malnutrisjon og død. Patogenesen er karakterisert ved attaching & effacing fenomenet, EPEC bærer endvidere selv sin egen reseptor som den injiserer i vertscellen. EAF plasmid tilstede/ikke tilstede hos typiske/ikke typiske EPEC; økt virulens/ redusert virulens 20

21 EPEC Mekanismen bak diareen er lite forstått... Diagnosen hviler på DNA teknologi, påvisning av gener kodene for specifikke virulensfaktorer, samt fravær av gener kodene for shigatoxin Dyrkning kan også påvise typical adherence pattern,- men kun hos typiske EPEC. Behandling: rehydrering, antibiotika ved lengrevarende/alvorlig forløp, OBS multiresistens. Forebyggelse: amming, -antistoffer i morsmelk gir høy beskyttelse mot EPEC. Vaccine finnes ikke. 21

22 EHEC & STEC AEEC Typical EPEC EHEC STEC Atypical EPEC O157:H7 (fritt fra Donnenberg MS, Whittam TS. Pathogenesis and evolution of virulence in enteropathogenic and enterohemorrhagic Escherichia coli. J Clin Invest 2001;107: ) 22

23 STEC & EHEC Shigatoxin (verotoxin) er et bakteriophag betinget toxin som induserer celledød ved å hemme den ribosomale proteinsyntese. Shigatoxiner kan forårsake variende grad av sykdom fra vandig diare - blodig diare - hemorrhagisk colitt - HUS til død. Blant de shigatoxin produserende E.coli (STEC) finnes stammer som også har egenskapen adhesion & effacing (typisk EPEC = AEEC) og disse benevnes EHEC. Beskrevet 1975, første utbrudd EHEC av serogruppen O157:H7 har vært bakenforliggende etiologi til større utbrudd med økt hyppighet av komplikasjoner og de synes mere patogene/ virulente end non-ehec STEC stammer (... epidemiologien synes dog i endring). 23

24 EHEC utbrudd i Norge År Serotype Antall tilfeller Antall HUS Antall døde 2006 O103:H O157:H?

25 EHEC Reservoir er herbivore mammaler (prevalens i Norge; 0,03%??), EHEC overlever fint i omgivelserne, selv ved lav ph. Kan vokse på grønnsaker og andre fødevarer inkl. drikke. Infeksiøs dose er < 100 bakterier. Inkubasjonstid 3-4 dager (1-14). Smitte ofte fra ikke stekt/kokt kjøttdeig, andre fødevarer inkl. drikke/is, recreational water, petting zoos, person til person smitte. Klinikk: abdominale kramper, vandig til blodig diare, ikke sjeldent fravær av feber, evt hematochezia. EHEC er primær etiologi til HUS og viktigste årsak til nyresvikt hos barn. Ved utbrudd kan HUS forekomsten nærme seg 5-10%. Barn < 5 år og eldre mest utsatt for å utvikle HUS. 25

26 Shigatoxinerne ligner i varierende grad på Shigella dysenteriae toxiner, spesielt Stx 1 og 2. Shigatoxinerne er bakteriophag bårne,- ved stress (ex antibiotika) lyserer disse bakteriophager vertscellen, hvilket medfører frigjøring av store mengder toxin. Det synes som om leukocytter binder toxinerne og at dette er en viktig spredningsvei,- endothelceller er viktig målorgan i patogenesen til HUS hvor disse stimuleres til å frigjøre prokoagulanter med medfølgende mikrovaskulær trombosering. I tillegg er stammerne karakterisert ved adhesion & effacing som er en kromosomal egenskap fra pathogenicity island. STEC infeksjon skal mistenkes hos alle med; 1) HUS. 2) Svær blodig diare og hos 3) Alle med diare og abdominal kramper. 26

27 Diagnostisering er viktig; hindre/forebygge utbrudd. O157:H7 fermenterer sorbitol langsomt og denne egenskap var tidl. brukt til å finne EHEC. Laboratoriet dog informeres om mistanke da disse skåle ikke brukes rutinemessig. non- O157:H7 serotyper påvise ikke ved ovenstående. Idag anvendes DNA teknologiske metoder (Stx 1 og 2 samt evt intimin). Dessuten finnes enzyme immunoassays for toxin påvisning i afføring. Forebyggelse: hygiene rundt matproduksjon, mattilberedning, steking/koking! Vaksine under utvikling (både til dyr og menneske). Behandlingen er utelukkende støttende, antibiotika er kontraindisert/ omdiskutert, OBS differential diagnoser,- men risiko for betydlig toxin frigørelse og utvikling av HUS er økt. Ikke antimoti...! Ved etablert HUS, antibiotika?? Dyrestudier pågår med oppløselige toxinreseptorer, monoklonal antitoxin? 27

28 EIEC ETEC EHEC AEEC VTEC STEC DEAC EPEC 28

29 ESBL E. coli ESBL : Exstendet-spectrum-beta-laktamase Fortsatt lav prevalens i Norge Utbrudd av bæreskap som med MRSA Ikke mere virulente, men mere resistente... 29

30 P F G E PFGE Oppklaring utbrudd RH PFGE Øye,ytre BKLS Blod. Trakealsekret BKLS4 BKLS Anus BKLS Urin ANEBI Fæces. Urin BKLS4 KIRBARNS Urin KIRBARNS Urin KIRBARNS Urin. Hals BARNPOL BKLS Hals BKLS4 Vennligst utlånt av A Ingebretsen, Smittevern RH 30

31 E. coli er ikke bare E. coli Takk for oppmerksomheten 31

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Problembakterier karakterisering og genotyping André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Mikroorganismer finnes i alle miljøer? Estimat av biodiversitet

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Nummer: 3 Felles Dato : 16. juni Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring. Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe Bærum kommune NSH Hamar 15.10.14 ESBL egenskap Extended-spectrum beta-lactamases Enzym som bryter beta-lactamring i penicillin

Detaljer

Utbrudd av gastroenteritt i barnehage

Utbrudd av gastroenteritt i barnehage Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik smittevernoverlege E. coli i barnehager Smitteverndagen 2013 Utbrudd av gastroenteritt i Erfaringer fra barnehage håndtering av utbrudd og enkelttilfeller

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom Else Marit Løberg OUS-Ullevål Kronisk duodenitt Mange årsaker til kronisk duodenitt Ulike årsaker kan gi samme morfologiske utseende Liten grad av overensstemmelse

Detaljer

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Porcilis Glässer Vet. injeksjonsvæske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (2 ml) inneholder: Virkestoff(er): Inaktiverte hele bakterieceller

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Tarminfeksjoner. Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS

Tarminfeksjoner. Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS Tarminfeksjoner Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS Bakterielle gastroenteritter Clostridium difficile infeksjoner Virale gastroenteritter Parasittære tarminfeksjoner Opportunistiske tarm

Detaljer

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt KIKHOSTE Diagnostikk Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Kikhoste i Norge Indikasjon for mikrobiologisk undersøkelse Definisjon kikhoste Bordetella

Detaljer

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma Sjukehusinfeksjonar (= nosokomiale infeksjonar) helsetenesteassosierte infeksjonar (HAI) er definert som alle infeksjonar som oppstår under,

Detaljer

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015 Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka

Detaljer

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Fremtiden Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Increased mortality in paediatric septicemia Tanzania casued by resistant bacteriae. Blomberg B et al J Clin Microbiol 2005;43:745-9 Dag Berild 2014 Makrolidresistens

Detaljer

Fæcesdiagnostikk. Nettundervisning mikrobiologi Ass.lege Silje Alm Lerstad. Molde sjukehus 26. april 2012

Fæcesdiagnostikk. Nettundervisning mikrobiologi Ass.lege Silje Alm Lerstad. Molde sjukehus 26. april 2012 1 Fæcesdiagnostikk Nettundervisning mikrobiologi Ass.lege Silje Alm Lerstad Molde sjukehus 26. april 2012 2 Tidligere nettundervisning EHEC Astrid Louise Wester, FHI 19.05.11 Helicobacter pylori Kjetil

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Amoksicillin (som amoksicillintrihydrat) Klavulansyre (som kaliumklavulanat)

Amoksicillin (som amoksicillintrihydrat) Klavulansyre (som kaliumklavulanat) 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Clavudale 40 mg/10 mg tablett til katt og hund 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder: Virkestoff(er): Amoksicillin (som amoksicillintrihydrat)

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans Nettundervisning for smittevernpersonell i Helse Sør 15.september 2010 Per Bjark,smittevernlege,Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Det store resistensbildet dyrehelse/mat dyrehelse/mat Antibiotikaresistens i landbruket, 27. mai 2015 Yngvild Wasteson, NMBU Veterinærhøgskolen 1 2 1 Antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistens Antibiotikabehandling Antibiotikabehandling

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadm. dir. Medisin Helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 59/2015 ANTIBIOTIKARESISTENS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som

Detaljer

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2014 Utvikling av nye antibiotika

Detaljer

Convenia 80 mg/ml pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning, til hund og katt

Convenia 80 mg/ml pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning, til hund og katt . VETERINÆRPREPARATETS NAVN Convenia 0 mg/ml pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning, til hund og katt. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert 0 ml hetteglass med frysetørket pulver inneholder:

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Parvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk. Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet

Parvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk. Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Parvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hundeparvovirus-infeksjoner Erythema infectiousum (Parvovirus B19) HPB19 Hydrops foetalis

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer