Escherichia coli Venn og/eller fiende?
|
|
- Stefan Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykehushygiene Mikrobiologi Antibiotikaresistens Escherichia coli Venn og/eller fiende? Jørgen Bjørnholt Mikrobiologisk avd, Rikshospitalet,OUS Normalflora Smitte Patogenese 1
2 Hvorfor er E. coli interessant for sykehushygiene? Et av de hyppigste gram-negative funn i pos. BK Nosokomielle infeksjoner - urinveisinfeksjoner Fødemiddelrelatert smitte Resistens problematikk 2
3 Escherichia coli Theodor Escherich Bredt spekter av stammer som er patogene. Uropatogene E. coli Stammer som gir neonatal-meningitt/sepsis Enteropatogene/diaréfremkallende E. coli Spesifikke patogenisitetsfaktorer: fimbrie adhesiner, systemer for protein sekresjon/transport, toxin produksjon. Antibiotikaresistens; ex. ESBL betinget av plasmider. 3
4 Tilhører normalflora i tarm De fleste E. coli stammer residerer harmløst i tarmlumen hos dyr og mennesker. E. coli etablerer seg i løpet av første dage sammen med streptokokker i tarmen hos nyfødte, hvor de bereder veien for de anaerobe bakterier: Bifidobacterium > Bacteroides > Clostridium > Ruminococcus. Hos brysternærte stabil etter en måned med klar dominans av Bifidobacterium. Tilsvarer flora hos voksne ved 2 års alder, totalt domineres floraen av anaerobe spp. 4
5 (A) Bakterietettheten øker i jejunum/ileum fra ventrikkel og duodenum, og i tykktarmen, bakteritettheten i colon når den høyeste celletetthet observert i et økosystem. De dominerende anaerobe and aerobe genera er anført. (B) Kommensale bakterier utøver forskjellige protektive, strukturelle og metabolske effekter på tarm mukosa. Adapted by permission from Macmillan Publishers Ltd: EMBO reports 7, 7, (2006)doi: /sj.embor , copyright (2006). 5
6 Hudflora 6
7 Er det forskjellige E. coli som gir hhv. naturlige og nosokomielle infeksjoner? Urinveisinfeksjoner Sepsis/meningitt GI tractus (diaré) Hud/bløtdele ESBL coli Njah, - primært er det vertsforhold/eksponering... 7
8 E. coli urinveis infeksjoner Ukomplisert (%) Komplisert (%) Gram-negative E Coli P mirabilis Klebsiella spp Citrobacter spp <1 5 Enterobacter spp < P aeruginosa < Andre < Gram-positive Koagulase neg stafylokokker Enterokokker Grp B streptokokker <1 1-4 S aureus <1 1-2 Andre <1 2 Nicolle LE Drugs 1997; 53:
9 Naturlig forløp av ukomplisert urinveisinfeksjon % av nedre UVI hos kvinner helbredes spontant uten behandling! (1,2) 26% av kvinner på placebo spontan helbredelse etter 14 dager(3) 28% av kvinner på placebo spontan bakteriologisk helbredelse, (43% klinisk helbredelse) versus 76-90%, (68-74%) av behandlede (4) Symptomer kan persistere i mange uker hos ubehandlede, selvom en god del blir friske. Kvinner som blir behandlet med et AB for hvilket mikroben er resistent risikerer å utvikle pyelonefritt(5) 1 av 38 på placebo utviklet pyelonefritt etter 3 dager(6) Ukomplisert nedre urinveisinfeksjon utvikler seg sjældent til pyelonefritt(7) (1) Brumfitt W, Hamilton-MillerJM J Antimicrob Chemother 1984; 13(suppl B):S (2) Mabeck CE Postgrad Med J 1972; 48: (3) Asbach HW Drugs 1991; 42(suppl 4): 10. (4) Nicolle LE J Antimicrob Chemother 2000; 46(suppl S1):35-9. (5) Noskin et al Clin Drug Invest 2001;21(suppl!): (6) Christaens TC et al. Br J Gen Pract 2002;52: (7) Kunin CM Urinary tract infections: detection, prevention and management 5th ed. Baltimore Williams and Wilkins
10 Patogenese E colivirulensfaktorer Verts-respons 10
11 E. coli virulensfaktorer og UVI O serotyper: O1, O2, O4, O6,07, O16, O18, O75. Fimbrie adhesiner, 2 hovedtyper pap og sfa. Non-fimbriale adhesiner (f.ex assosiert med biofilmdannelse). P-fimbriae er sterkt assosiert til pyelonefritt - i.e. binder seg ikke til urothel i blæren men proksimalt i urinveiene. MEN, husk også vertsfaktorer... 11
12 STEC EIEC ETEC EHEC DEC - diaré fremkallende E. coli Enterotoxigene E. coli (ETEC) Enteroinvasive E. coli (EIEC) Enteropatogene E. coli (EPEC) Enterohemorrhagiske E. coli (EHEC) Shigatoxin produserende E. coli (STEC) Attaching and effacing E. coli (AEEC) DEAC Enteroaggregative E. coli (EAEC) Difust adherante E.coli (DAEC) AEEC VTEC EPEC 12
13 DEC Norge 2002 til EHEC EIEC EPEC ETEC
14 EHEC antall meldte tilfeller Norge EHEC
15 VTEC antall meldte tilfeller i DK O157 Non O
16 relationships AEEC Typical EPEC EHEC STEC Atypical EPEC O157:H7 (fritt fra Donnenberg MS, Whittam TS. Pathogenesis and evolution of virulence in enteropathogenic and enterohemorrhagic Escherichia coli. J Clin Invest 2001;107: ) 16
17 ETEC Enterotoxigene E. coli Hyppig etiologi til diare hos barn i utviklingslande og blant reisende som travellers diarrhea. Erhverves via tungt kontaminert drikkevann eller føde, primært reservoir er menneske. Symptomatologi varierer fra asymptomatisk bærerskap til alvorlig choleralignende bilde. Bildet domineres av vandig diare, kvalme og abdominalt ubehag. Sjeldent feber, oppkast, avorlige magekramper eller blod/slim i avfføringen. Innkubasjonstid 2 t til 2 dager, sykdomsforløpet strekker seg sjeldent lengre enn 5 dager. 17
18 ETEC Patogenesen er, slik som den er forstått idag, knyttet til pilus mediert adheranse og toxin mediert vævssekresjon som primært affiserer tynntarm. Adhesinerne er plasmidbårne, men sannsynligvis er kromosomale virulens/ koloniserings-faktorer av større betydning. Historisk er pili hos ETEC beskrevet som koloniseringsfaktor antigener CFAI, CFAIII...etc., n > 20. Opp til 2 enterotoxiner ( HT & LT enterotoxin),- begge nært beslektet med choleratoxin. Reinfeksjoner hos barn i 3 verden skyldes diversitet i koloniseringsfaktorer, om en blir voksen har en utviklet immunitet... Behandling: rehydrering, loperamid(tidlig) (- og flourokinolon). Forebyggelse: kok og stek. Sanitær forhold. Oral vaksine(dukoral)????? 18
19 EPEC Karakterisert ved Attaching and effacing egenskap (eae = intimin), samt fravær av shigatoxin. 19
20 EPEC Identifisert i 1940 i forbindelse svære utbrudd av nosokomial og CA neonatal diare. Idag er EPEC viktigste årsak til alvorlig diare hos barn < 6 mndr i utviklingslande. Person til person smitte - hospitaler viktig kilde! Klinikken kan ikke differensieres fra andre etiologier, men er ofte ledsaget av oppkast og lavgradig feber,- evt utviklende et alvorlig og/eller langvarigt forløp medførende vektab, malnutrisjon og død. Patogenesen er karakterisert ved attaching & effacing fenomenet, EPEC bærer endvidere selv sin egen reseptor som den injiserer i vertscellen. EAF plasmid tilstede/ikke tilstede hos typiske/ikke typiske EPEC; økt virulens/ redusert virulens 20
21 EPEC Mekanismen bak diareen er lite forstått... Diagnosen hviler på DNA teknologi, påvisning av gener kodene for specifikke virulensfaktorer, samt fravær av gener kodene for shigatoxin Dyrkning kan også påvise typical adherence pattern,- men kun hos typiske EPEC. Behandling: rehydrering, antibiotika ved lengrevarende/alvorlig forløp, OBS multiresistens. Forebyggelse: amming, -antistoffer i morsmelk gir høy beskyttelse mot EPEC. Vaccine finnes ikke. 21
22 EHEC & STEC AEEC Typical EPEC EHEC STEC Atypical EPEC O157:H7 (fritt fra Donnenberg MS, Whittam TS. Pathogenesis and evolution of virulence in enteropathogenic and enterohemorrhagic Escherichia coli. J Clin Invest 2001;107: ) 22
23 STEC & EHEC Shigatoxin (verotoxin) er et bakteriophag betinget toxin som induserer celledød ved å hemme den ribosomale proteinsyntese. Shigatoxiner kan forårsake variende grad av sykdom fra vandig diare - blodig diare - hemorrhagisk colitt - HUS til død. Blant de shigatoxin produserende E.coli (STEC) finnes stammer som også har egenskapen adhesion & effacing (typisk EPEC = AEEC) og disse benevnes EHEC. Beskrevet 1975, første utbrudd EHEC av serogruppen O157:H7 har vært bakenforliggende etiologi til større utbrudd med økt hyppighet av komplikasjoner og de synes mere patogene/ virulente end non-ehec STEC stammer (... epidemiologien synes dog i endring). 23
24 EHEC utbrudd i Norge År Serotype Antall tilfeller Antall HUS Antall døde 2006 O103:H O157:H?
25 EHEC Reservoir er herbivore mammaler (prevalens i Norge; 0,03%??), EHEC overlever fint i omgivelserne, selv ved lav ph. Kan vokse på grønnsaker og andre fødevarer inkl. drikke. Infeksiøs dose er < 100 bakterier. Inkubasjonstid 3-4 dager (1-14). Smitte ofte fra ikke stekt/kokt kjøttdeig, andre fødevarer inkl. drikke/is, recreational water, petting zoos, person til person smitte. Klinikk: abdominale kramper, vandig til blodig diare, ikke sjeldent fravær av feber, evt hematochezia. EHEC er primær etiologi til HUS og viktigste årsak til nyresvikt hos barn. Ved utbrudd kan HUS forekomsten nærme seg 5-10%. Barn < 5 år og eldre mest utsatt for å utvikle HUS. 25
26 Shigatoxinerne ligner i varierende grad på Shigella dysenteriae toxiner, spesielt Stx 1 og 2. Shigatoxinerne er bakteriophag bårne,- ved stress (ex antibiotika) lyserer disse bakteriophager vertscellen, hvilket medfører frigjøring av store mengder toxin. Det synes som om leukocytter binder toxinerne og at dette er en viktig spredningsvei,- endothelceller er viktig målorgan i patogenesen til HUS hvor disse stimuleres til å frigjøre prokoagulanter med medfølgende mikrovaskulær trombosering. I tillegg er stammerne karakterisert ved adhesion & effacing som er en kromosomal egenskap fra pathogenicity island. STEC infeksjon skal mistenkes hos alle med; 1) HUS. 2) Svær blodig diare og hos 3) Alle med diare og abdominal kramper. 26
27 Diagnostisering er viktig; hindre/forebygge utbrudd. O157:H7 fermenterer sorbitol langsomt og denne egenskap var tidl. brukt til å finne EHEC. Laboratoriet dog informeres om mistanke da disse skåle ikke brukes rutinemessig. non- O157:H7 serotyper påvise ikke ved ovenstående. Idag anvendes DNA teknologiske metoder (Stx 1 og 2 samt evt intimin). Dessuten finnes enzyme immunoassays for toxin påvisning i afføring. Forebyggelse: hygiene rundt matproduksjon, mattilberedning, steking/koking! Vaksine under utvikling (både til dyr og menneske). Behandlingen er utelukkende støttende, antibiotika er kontraindisert/ omdiskutert, OBS differential diagnoser,- men risiko for betydlig toxin frigørelse og utvikling av HUS er økt. Ikke antimoti...! Ved etablert HUS, antibiotika?? Dyrestudier pågår med oppløselige toxinreseptorer, monoklonal antitoxin? 27
28 EIEC ETEC EHEC AEEC VTEC STEC DEAC EPEC 28
29 ESBL E. coli ESBL : Exstendet-spectrum-beta-laktamase Fortsatt lav prevalens i Norge Utbrudd av bæreskap som med MRSA Ikke mere virulente, men mere resistente... 29
30 P F G E PFGE Oppklaring utbrudd RH PFGE Øye,ytre BKLS Blod. Trakealsekret BKLS4 BKLS Anus BKLS Urin ANEBI Fæces. Urin BKLS4 KIRBARNS Urin KIRBARNS Urin KIRBARNS Urin. Hals BARNPOL BKLS Hals BKLS4 Vennligst utlånt av A Ingebretsen, Smittevern RH 30
31 E. coli er ikke bare E. coli Takk for oppmerksomheten 31
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerE. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)
E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerUrinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer
DetaljerGastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13
Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme
DetaljerURINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerOppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015
Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerClostridium difficile
Clostridium difficile -antibiotikaens svøbe Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for mikrobiologi, OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO Disclosures: None. The author is solely responsible for the
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerOppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge
Oppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge 1 Innhold Bakgrunn... 3 Definisjoner... 4 HUS-assosiert EHEC... 4 EHEC
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte
DetaljerHogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE
Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerAntibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerAvføringsprøver - vurdering og tolkning av funn
Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD
Side 34 av 41 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Del 1: Oppgaver i mikrobiologi Spørsmål 1: En 2 år gammel pike blir innlagt med mistanke om hjernehinnebetennelse. Spinalvæsken blir tappet. Bildet viser
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerAntibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?
Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerAsymptomatisk bakteriuri hos gravide
Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerProblembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus
Problembakterier karakterisering og genotyping André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Mikroorganismer finnes i alle miljøer? Estimat av biodiversitet
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerPreanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre
Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerOvervå kning åv resistente båkterier Årsrapport
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt
DetaljerEr det farlig med antibiotikaresistens i maten?
Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014
Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerCLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN
CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerAntibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere
Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?
Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerInformasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)
Nummer: 3 Felles Dato : 16. juni Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:
DetaljerHvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?
Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerInfluensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13
Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)
Detaljer03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.
Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest
DetaljerMATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012
02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært
DetaljerMikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk
Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen En god mikrobiologisk diagnose avhenger av:
DetaljerSCREENING AV VRE OG ESBL
SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerClostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge
Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge André Ingebretsen Avd. for smittevern og Avd. for mikrobiologi Nasjonalt referanselaboratorium for Clostridium difficile Oslo universitetssykehus
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerNV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2015 Molekylærbiologi laboratoriekurs Faglig kontakt under eksamen: Ole Petter Thangstad og Anders Øverby Tlf.:
DetaljerBehandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerLegionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerGonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015
Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
DetaljerMakrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016
Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerHenning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og
INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt
DetaljerInaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Porcilis Glässer Vet. injeksjonsvæske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (2 ml) inneholder: Virkestoff(er): Inaktiverte hele bakterieceller
DetaljerMikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan
Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerUtbrudd av gastroenteritt i barnehage
Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik smittevernoverlege E. coli i barnehager Smitteverndagen 2013 Utbrudd av gastroenteritt i Erfaringer fra barnehage håndtering av utbrudd og enkelttilfeller
DetaljerDuodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål
Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom Else Marit Løberg OUS-Ullevål Kronisk duodenitt Mange årsaker til kronisk duodenitt Ulike årsaker kan gi samme morfologiske utseende Liten grad av overensstemmelse
DetaljerHvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik
Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig
DetaljerUVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?
UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011
Detaljer4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer
1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
Detaljer