Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker"

Transkript

1 Nr Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Tema: Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker Mer TBE-virus i norsk flått Økende antibiotikaresistens hos sports- og kjæledyr

2 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Bladet Argus er et populærvitenskapelig magasin som skal gi innblikk i Veterinærinstituttets arbeid innen forskning, diagnostikk, overvåkning og beredskap og orientere om instituttets samfunnsoppdrag. Bladet sendes som B-abonnement og er gratis. Utgiver: Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo tlf.: Besøksadresse: Ullevålsveien 68 Ansvarlig redaktør: Anne Brit Haug Redaktør: Mari M. Press Design, repro og trykk: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Scanpix Utgave nr Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelse og mat trygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium og administrasjon i Oslo, og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Scan qr-koden og les mer på Norwegian Veterinary Institute Dyr og menneske én helse For flere tusen år siden da menneskene temmet dyrene og gjorde dem til husdyr, fikk de noe uønsket med på kjøpet: Zoonoser, sykdommer som smitter mellom dyr og menneske. Faktisk stammer de aller fleste infeksjonssykdommer hos menneskene fra dyr. Sykdom hos mennesker kan også smitte dyr, svineinfluensa er ett slikt eksempel. Også viltlevende dyr kan spre alvorlige infeksjoner til mennesket, direkte eller indirekte. I dag ser vi at mennesker smittes med eksempelvis SARS, fugleinfluensa, ebola og Vestnilfeber. Sammenhengen mellom helse hos dyr og mennesker er i dag prioritert i veterinærmedisinske fagmiljø verden over, og i verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) er det stort fokus på temaet én helse - én verden. Norge har i flere tiår hatt en gunstig situasjon med god dyrehelse og lav forekomst av alvorlige zoonoser. Dette skyldes blant annet grundig helseovervåkning, kontrollprogrammer og årvåkne veterinærer. Vi har også omfattende kontroll med import av levende dyr og dyreprodukter og gode holdningen i befolkningen om at det er viktig å hindre sykdomsspredning. Likevel dukker stadig nye utfordringer opp. Evolusjonen fører til at det oppstår nye zoonotiske smittestoff. Samtidig skjer miljøog klimatiske endringer som endrer vegetasjon, fauna og forekomst av infeksjoner. Temperaturstigninger vil blant annet kunne føre til at insekter kan spre alvorlige zoonoser slik som Vestnilfeber til nye deler av verden. Endringer i driftsform i husdyrhold og i menneskets levesett og matvaner, kan føre til at enkelte zoonoser får stor betydning, mens andre marginaliseres. Den globale forflytningen av mennesker, dyr og biologiske produkter øker stadig. Med det øker også risikoen for spredning av zoonoser. I tillegg til nye sykdommer er antibiotikaresistens et økende problem. Økt forbruk av antibiotika kan føre til utvikling av bakterier som ikke lar seg behandle med medikamenter. Sykdomsovervåking og kontroll er viktig i arbeidet for å hindre spredning av zoonoser. Dette fungerer best i deler av verden som har god økonomi: Europa, Nord-Amerika, Australia og deler av Asia. Skal vi derimot lykkes globalt, må de rike landene samarbeide med utviklingslandene og bidra økonomisk. Det er viktig at Norge er med i dette arbeidet. Gudmund Holstad Administrerende direktør n Tekst: Foto: colourbox Kontaktperson: : og Mens situasjonen for antibiotikabruk og resistenssituasjon for produksjonsdyr i Norge er svært gunstig (med unntak av fjørfe), er situasjonen for kjæledyr den motsatte. Vi påviser stadig oftere svært multi resistente bakterier fra hunder og katter ved vårt diagnostiske laboratorium, forteller Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet. Sunde har forsket på antibiotikaresistente bakterier på dyr i mange år og er bekymret over situasjonen. Noen bakteriearter er også zoonotiske og kan smitte begge veier; fra dyr til mennesker eller fra mennesker til dyr. Det er uheldig at det blir brukt antibiotika på kjæledyr som burde vært forbeholdt mennesker, like ledes at det brukes mye bredspektret antibiotika, sier hun. Vi finner nå bl.a. en ekstremt resistent variant av Staphylococcus pseudintermedius, som er hundens «hovedstafylokokk» og som tilsvarer menneskets gule stafylokokker. Hos enkelte av disse bakteriene er det svært få antibakterielle midler igjen som har effekt. Konsekvenser for dyr og menneske Hun forteller at det mangler klare regler for hva slags antibiotika en bør bruke på kjæledyr, men at første bud innen veterinærmedisin er unngå å bruke typer av antibiotika som er kritisk viktige til behandling av infeksjoner hos mennesker. Dessverre ser vi at dette likevel skjer. Eksempler på dette er antibiotikavarianter som kinoloner og 3. og 4. generasjons cefalosporiner. Resistent salmonella brer om seg En annen multiresistent zoonosebakterie som stadig oftere blir funnet på kjæledyr, både i Europa, verden for øvrig og i Norge, er en variant av Salmonella Thypimurium (S. enterica enterica serovar 4,5,12) som kan gi salmonellose. Salmonella er et meldepliktig smittestoff og salmonellose er den nest vanligst registrerte zoonosen hos mennesker i Norge. Restriksjoner er nødvendig for å unngå videre spredning. De siste årene har vi funnet stadig mer av denne varianten særlig på hund, men også på hest, forteller Sunde og hennes kollega Bjarne Stadig flere familiedyr, særlig hunder, får påvist multiresistente bakterier. Noen av bakteriene kan smitte til mennesker. Økningen skyldes trolig økt bruk av antibiotika. Sports- og familiedyr: Stadig mer multiresistens Bergsjø ved Veterinærinstituttet. Selv om ikke alle dyrene blir syke av denne bakterien kan de fungere som friske smittebærere og bidra til å spre bakterien seg i mellom og til miljøet. Bakteriene sprer seg særlig med avføring og mat og vann som er forurenset av avføring. Forebyggende arbeid For å snu utviklingen og forebygge resistensutvikling hos kjæledyr, er det flere grep som må til, mener forskerne. Klare regler for antibiotikabruk på kjæledyr må på plass og både eiere og klinikker må bli enda mer bevisste på hvordan de skal hindre smitte mellom dyr, sier Sunde. Det nye EU-tilpassede regelverket om reise med dyr gjør det nå lettere å reise med kjæledyr over landegrensene. Slik kan vi fort importere uønskede bakterier også. Det er betenkelig, avslutter hun Scan qr-koden og les mer på: Faktabank/Temaartikler/ MRSA-MRSP- Raad-til-dyreklinikker 2 ARGUS nr ARGUS nr

3 Kort sagt Foto: Hanne Mari Jordsmyr Gravid? Unngå rått hjortevilt! Hjortevilt er ofte smittet med parasitten Toxoplasma gondii, har tidligere undersøkelser fra Veterinærinstituttet vist. Parasitten kan gi sykdom hos dyr og menneske og skade fosteret hos gravide. Av 4300 viltlevende hjortedyr hadde 34 prosent av rådyrene, 13 prosent av elgene og 7,5 prosent av hjorten antistoff mot Toxoplasma. Dette tyder på at dyrene er smittet og trolig bærer av parasitten. Gravide bør være spesielt forsiktige ved slakting og bearbeiding fordi de kan få parasittinfisert materiale på hendene. De bør også ha god håndhygiene og unngå å smake på rått kjøtt eller spise kjøtt som ikke er fullstendig gjennomstekt av slakt fra disse dyrene. Hjortedyrene blir smittet av parasitten i avføring fra katt og gaupe som spres i miljøet der de beiter. De kan være smittet uten at de viser tegn til sykdom. Voksne og friske mennesker blir vanligvis ikke syke av parasitten fordi de raskt utvikler antistoffer. Les mer om Toxoplasma på Resistente E.coli-bakterier: Stadig mer utbredt i norsk kylling E. coli-bakterier som produserer bredspektrede betalaktamaser (ESBL) er resistente mot viktige antibiotika. Slike bakterier er nå utbredt hos norske kyllinger og kan muligens overføres til mennesker. Vestnilfeber økende trussel med varmere klima Vestnilfeber har vært regnet som en «eksotisk» sykdom, men nå påvises stadig flere tilfeller i deler av Europa og USA. Viruset som overføres via mygg gir alvorlig hjernebetennelse hos hest, menneske og fugler. Sykdommen er så langt ikke påvist i Norge, men med varmere klima må vi være forberedt på at det kan dukke opp tilfeller her også, selv om risikoen for at viruset etableres i Norge fortsatt er liten, sier Cecilie Mejdell, forsker ved Veterinærinstituttet. Høy døgntemperatur over en lengre periode er nødvendig for at viruset skal oppformere seg i myggen og kunne spres gjennom myggstikk. I USA fremheves det unormalt varme været som er mulig årsak til økningen i år. Utbruddet i USA i år er det nest alvorligste siden viruset ble oppdaget. I Europa er sykdommen også økende og er etablert i visse områder i Øst-, Sentral- og Syd-Europa. Viruset overføres mellom ulike dyrearter via mygg som vi også har i Norge, spesielt Culex-arter. Ville fugler, både stamfugler og trekkfugler, fungerer som naturlige verter for viruset. Viruset smitter fra fuglene via mygg til andre arter, spesielt til hest og menneske. Hest og menneske er tilfeldige verter for viruset og bidrar ikke til å spre viruset. Viktigste symptom hos hest er ustøhet. Les mer om Vestnilfeber på våre nettsider Harepest påvist To tilfeller av harepest (tularemi) er påvist på Veterinær instituttet så langt i år, det ene på Østlandet, det andre i Nord-Norge. I disse jakttider er det viktig at jegere og andre som ferdes ute i naturen er oppmerksomme på harer som virker lite sky, blir fort innhentet av jakthunder og/eller er sjuke, sier viltpatolog Turid Vikøren ved Veterinærinstituttet. Det kan dreie seg om harer med harepest. Harepest er en sykdom som kan smitte til mennesker på flere vis. Infeksjon skyldes bakterien Francisella tularensis. Sykdommen opptrer oftest om sommeren og utover høsten, og i år med mye smågnagere. I 2010 og 2011 diagnostiserte vi tularemi hos hare i en vid geografisk utbredelse i Norge. For å unngå smitte, må en være forsiktig med å håndtere døde eller sjuke harer og smågnagere og unngå å drikke vann fra usikre vannkilder, sier Vikøren. Les mer om tularemi på Sår på finger hos jeger smittet med harepest. Foto: Vilthelse, Veterinærinstituttet n Kontaktperson: I forbindelse med overvåkning av antibiotikaresistens i 2011 fant vi ESBL-produserende E.coli i 43 % av prøvene fra norske kyllingbesetninger. Siden dette er bakterier som finnes i tarmen på kyllingene, er det også en mulighet for at de kan komme over i kjøttet og dermed også til mennesker, forteller Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet. Selv om denne type E.coli vanligvis ikke fører til sykdom hos mennesker, kan slike antibiotikaresistente bakterier muligens overføres og dermed også bli et folkehelseproblem. Vi vet fortsatt for lite om dette, men nederlandske studier har vist en sammenheng mellom resistente bakterier i kylling og resistens hos mennesker, sier hun. Resultatene fra overvåkningsprogrammet NORM/NORM-VET gjenspeiler den internasjonale situasjonen. De gir grunn til bekymring, sier hun. I 2006 fant vi ESBL produserende E.colibakterier i én prøve fra friske kyllinger, i 2011 benyttet vi en mer effektiv metode og fant det i 43 % av prøvene. Dette er overraskende siden vi ikke bruker de aktuelle antibakterielle midlene til fjørfe, poengterer hun. Hun tror import av avlsdyr er det mest sannsynlige er opphavet til disse resistente bakteriene. Resistens mot antibiotika kommer blant annet av at bakteriene produserer ulike enzymer som ødelegger antibiotika. Bakterier som produserer bredspektrede betalaktamaser ESBL, fører til en av de mest alvorlige formene for antibiotikaresi stens. E.coli finnes i tarmen hos både dyr og mennesker og gjør vanligvis ingen skade. Noen typer E.coli medfører alvorlige sykdommer og behand les ofte med antibiotika, det er derfor Blodparasitter i norsk flått Flåttbitt kan overføre både bakterie- og virussykdom men også gi parasittsykdom. En av disse er blodparasitten Babesia. Tre nye varianter er nå funnet i Norge. Utbredelsen og mangfoldet utgjør en ny potensiell smittetrussel overfor husdyr og mennesker ved flåttbitt i Norge. Forsker ved Veterinærinstituttet, Øivind Øines har i samarbeid med forskere ved Høyskolen i Telemark og Vytautas Magnus University i Litauen, undersøkt litt over 1900 flått fra store deler av Sør-Norge. Studien viser at variasjonen og delvis utbredelsen av slike Babesia-arter i flått i Norge er større enn forventet. alvorlig om det oppstår antibiotikaresistente E.coli-bakterier. For å få full forståelse for hvilken betydning forekomst av ESBL-produserende bakterier har hos produksjonsdyr, trengs det mere forsk ning, fastslår Sunde. Som et førevar tiltak bør det utvises streng kjøkken hygiene ved håndtering av fjørfeprodukter, slik at man i størst mulig grad unngår å bli eksponert for de resistente bakteriene. Resultatene fra overvåkningen av antibiotikaresistens er publisert i Norm/NormVet rapporten 2011 som kan lastes ned på Scan qr-koden og les mer på Publikasjoner/Norm- Vetrapporten/Norm- NormVet-rapporten-2011 Babesia er en encellet parasitt som finnes i mange ulike varianter. I likhet med malariaparasitten, infiserer Babesia-parasitter de røde blodcellene i hovedverten, og kan gi sykdommen babesiose som kan gi feber og anemi. Det finnes forskjellige arter av Babesia som kan infisere ulike dyr og unntaksvis mennesker. Disse artene trives i ulike typer flått, men mange kan vi finne i skogsflåtten her i landet også. Les mer på 4 ARGUS nr ARGUS nr

4 hva skjer på Veterinærinstituttet Zoonoserapporten for 2011 Gatehunder dårlig beskyttet mot rabies på labben Ny fagansvarlig - zoonoser Berit Tafjord Heier er nylig ansatt ved Veterinærinstituttet for å styrke fagområdet zoonoser. Hun skal ha ansvar for å utarbeide informasjon vedrørende zoonoser, ha prosjekt ansvar for overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella og delta i zoonoserelatert forskning. Stillingen innebærer også deltakelse i beredskapsarbeid generelt og koordinering for å utnytte ressursene på best mulig måte. Er zoonoser noe du synes er spesielt interessant? Vel, jeg synes zoonoser generelt er spennende fordi vi ser en økning i forekomst av slike sykdommer både i Norge og i resten av den vestlige verden. Infeksjoner som smitter via dyr får stadig større betydning for folkehelsen og derfor er det viktig å styrke Veterinærinstituttets ressurser på dette området. Selv har jeg har jobbet med matbårne infeksjoner og utbrudd hos menneske i flere år og synes zoonoser som smitter via mat og vann er et spesielt interessant område. Heier er utdannet veterinær i Hannover og praktiserte som dyrlege for både små og store dyr etter endt utdanning. Fra 1993 og frem til 2006 var hun ansatt på Veterinærinstituttet. Her tok hun også en doktorgrad innen epidemiologi i Deretter, fra 2006 og frem til sept. 2012, arbeidet hun ved Folkehelseinstituttet, der hun har jobbet med matbårne infeksjoner og utbrudd. Nå er hun altså tilbake på Veterinærinstituttet hvor hun sammen med flere på zoonosesenteret skal jobbe nært med andre medarbeidere på instituttet som på ulike vis jobber med zoonoser. Norske griser egnet til studier av influensavirus Influensavirus har zoonotisk potensiale og kan smitte fra blant annet gris til menneske, og omvendt. Influensapandemier hos menneske kan oppstå når virusvarianter som har sirkulert i dyr over tid smitter over til menneske. På denne måten oppsto det i 2009 en «svineinfluensapandemi» forårsaket av et nytt H1N1 influensavirus fra gris. Riktignok ble det aldri dokumentert at det nye viruset sirkulerte hos gris før det smittet til mennesker, men viruset hadde gensekvenser som viser at det stammer fra tidligere kjente svinevarianter. Viruset smittet også tilbake til gris, og influensa ble for første gang oppdaget hos norsk gris høsten Norge er i særposisjon til å studere hvordan viruset utvikler seg i gris uten påvirkning av Kveis i taperfisk andre influensavirus. I de aller fleste land i verden sirkulerer også andre typer influensavirus hos gris og kan påvirke utviklingen av det nye viruset. Veterinærinstituttet følger med på hvordan influensaviruset utvikler seg hos gris i Norge. I samarbeid med Folkehelseinstituttet sammenligner vi virus isolert fra gris med virus som sirkulerer hos menneske. På denne måten kan vi se om eventuelle forandringer i viruset skyldes ny smitte fra menneske, eller om viruset endrer seg i grisen, forteller Hilde Forberg, stipendiat ved Veterinær instituttet. Dette er viktig for dyrehelsen, men har også betydning for humanhelsa. Etablering av influensa i norsk gris kan gi opphav til nye virusvarianter som kan smitte tilbake til menneske, forklarer hun. Kveis er en parasittisk rundmark som ofte finnes på innvollene og i muskulaturen hos vill fisk. Fisken blir smittet av rundmark gjennom å spise infiserte krepsdyr og små fisk. I en undersøkelse utført av Veterinærinstituttet ble det funnet kveis i fileter fra småvokst oppdrettslaks (taperfisk) som var blitt sortert bort under slakting. Det ble ikke funnet kveis i fisk som skulle til forbruker. - Fordi oppdrettsfisk blir fôret med tørrfôr har man regnet med at den ikke smittes med parasitten, men funnene betyr at noe av laksen må ha spist krepsdyr eller små fisk i tillegg til tørrfôr, forklarer seksjonsleder Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttets seksjon for parasittologi. Kveistypen Anisakis kan gi sykdom hos menneske hvis den spises levende fra rå, ubehandlet fisk. Både frysing og varmebehandling tar livet av parasitten, men noen kan reagere allergisk på rester av kveis i fileten. Les mer på våre nettsider Til tross for flere påvisninger av salmonella, utbrudd av rabies på Svalbard og økt fokus på revens dvergbendelmark, har Norge fortsatt svært lite smitte fra mat og dyr. Salmonellasituasjonen hos norske husdyr har i en årrekke vært svært god, men i 2011 ble det påvist flere tilfeller både hos produksjonsdyr, hest og hund. Les mer i Zoonoserapporten som er utarbeidet av Veterinærinstituttets zoonosesenter i tett samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt og Mattilsynet. Rapport om antibiotikaresistens Alvorlige former for antibiotikaresistens hos bakterier som Staphylococcus aureus og E.coli forekommer nå hos norske produksjonsdyr. Dette er foruroligende og fordrer økt fokus på forebygging samt en aktiv overvåking for å sikre en optimal resistenssituasjon også i fremtiden. NORM-VET er en del av rapporten som koordineres av Veterinær instituttet. Vi undersøker for resistensforekomst hos bakterier isolert fra dyr og mat og bidrar med sammenstilling av data om antibiotikaforbruk hos dyr. Zoonoserapporten og Norm Norm-Vet-rapportene fra 2011 kan lastes ned fra og I 2012 har det vært en sterk importøkning av gatehunder fra Øst-Europa. For å få mer kunnskap om sykdommer hos dyrene, har Mattilsynet og Veterinærinstituttet startet opp et prosjekt som undersøker prøver fra hundene. Flere prøver er ønskelig. I løpet av vår- og sommermånedene ble cirka 40 prøver av hunder innført fra land i Øst-Europa undersøkt. Så langt viser disse at halvparten av hundene hadde for lavt nivå av antistoffer etter vaksinasjon mot rabies. I noen tilfeller var nivået nær null, forteller Arve Lund ved Veterinærinstituttet. Dette kan skyldes at hundene ikke har fått vaksinen som er påbudt eller at de ikke har respondert tilfredsstillende på vaksinen. Konsekvensene er økt risiko for innførsel av rabies. Dersom innførte hunder (uvaksinerte og vaksinerte) biter eller viser endret adferd de første seks månedene etter innførsel, må eier kontakte veterinær for å vurdere eventuell mistanke om rabies, sier han. Resultatene fra prosjektet viser også at hunder kan være bærere av ulike smittestoff (parasitter eller bakterier) som ikke forekommer, eller forekommer sjelden i Norge. Åtte av de 60 hundene skilte ut egg fra piskeorm (Trichuris vulpis) og fire av 60 egg av hakeorm (Uncinaria stenocephala). Man kan bli kvitt disse parasittene ved behandling. Hjerteorm (Dirofilaria immitis) ble påvist i to av 39 undersøkte blodprøver. Denne sykdommen kan ha et langvarig forløp og utvikle seg til en alvorlig tilstand for hunden. Dersom det er aktuelt å iverksette behandling, bør dette foregå i regi av veterinær med spesialkompetanse. Tolv av 41 hunder hadde antistoffer i blod mot bakterien Leptospira. I noen tilfeller kan slike hunder skille ut leptospirer periodevis med urinen. Leptospirer overføres ved inntak av vann forurenset med bakterieholdig urin og kan smitte både mennesker og dyr. Fire av 39 hunder hadde antistoffer mot den encellede parasitten Babesia. Babesiaparasitten som går på hund overføres med enkelte flåttarter som vi ikke har i Norge. De formerer seg i røde blodlegemer og kan forårsake alvorlige symptomer hos pasienten. Blir hunden syk, bør den få behandling. 6 ARGUS nr ARGUS nr

5 Returadresse: Veterinærinstiuttet, Postboks 750 Sentrum, 0106 Oslo Sørlandsflått under lupen: Mildt og fuktig klima gir mer TBE-virus TBE-virus kan gi skogflåttencefalitt hos mennesker. Den hittil største kart leggingen av TBE-virus i skogflått i Norge tyder på at luftfuktighet og rask temperaturstigning på våren påvirker forekomsten av TBE-virus i flåtten. n Kontaktperson: Viruset tilhører en gruppe virus, tick-borne encephalitis virus, som kan ramme sentralnervesystemet hos dyr og gi skogflåttencefalitt (TBE) hos mennesker. I 2011 ble det meldt om 15 tilfeller av TBE hos mennesker som følge av flåttbitt i Norge. Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Metrologisk institutt har samarbeidet og kartlagt utbredelse av TBE-virus i flått og sammenlignet funn med lokale klimavariasjoner. Flåtten er samlet inn fra syv områder langs kysten av Sør-Norge. Undersøkelsen er den første store kartleggingen av TBE-virus i flått i Norge, og er også den første som ser virusfunn i relasjon til klimaet på de ulike prøve takingsområdene. To forskere fra henholdsvis FHI og Veterinærinstituttet har reist sørlandskysten rundt og samlet inn ca flått, hvorav 6000 i nymfe stadiet. En av forskerne er Solveig Jore ved Veterinærinstituttet. Hun forteller at områdene de valgte å kartlegge ble gjort på grunnlag av data fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) om hvor TBE-pasienter var blitt bitt av flått og informasjon fra lokalbefolkningens kjennskap til flåttbestand. TBE-virus ble funnet i flått fra alle de undersøkte stedene, og gjennomsnittlig forekomst av viruset for alle de syv områdene var på 0,5 %. Det er bare bitt av flått som er bærere av virus eller bakterier som kan være farlige. Dersom man fjerner flåtten innen 24 timer reduserer du sjansen for å få sykdom. Foto: Vilthelse, Veterinærinstituttet Foto: Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet Studien tyder på at det kan være en sammenheng mellom forekomst av TBE-virus og enkelte lokale klimatiske forhold som luftfuktighet, samt hvor hurtig temperaturstigningen er på våren. Området (lokaliteten) med høyest forekomst av infisert flått hadde også den høyeste luftfuktigheten, mens lokaliteten med lavest forekomst av TBE-virus hadde den laveste luftfuktigheten. Dette tyder på at klima påvirker hvor stor andel av flåtten som er bærere av TBE-virus, forteller Jore. Funnene er i overensstemmelse med internasjonale publikasjoner på området. Veterinærinstituttet diagnostiserer ulike flåttbårne sykdommer hos husdyr og vilt. Hvis du er jeger kan du registrere flått på hjortedyr fra nettstedet Scan qr-koden og les mer.

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet Kirsti Vainio, Susanne G. Dudman, Folkehelseinstituttet Kim Willoughby, Janice Gilray, Moredun Research Institute,

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 1 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2012

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 2 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling National Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 3 2010 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv Nordisk antibiotikaresistensseminar, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Direktør utvikling fjørfe og egg, Dr.med.vet, Atle Løvland Ikke dypdykk, men fugleperspektiv

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking

Detaljer

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015 Strategiplan Veterinærinstituttet 2010 2015 Innhold Mange utfordringer mot 2015: Intervju med administrerende direktør Harald Gjein... s 3 Samfunnsoppdraget, visjon og hovedmål... s 4 Strategiområder:

Detaljer

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Rapport 12a - 2016 Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Norwegian Veterinary Institute Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2015 Innhold Bakgrunn... 2 Fisk... 2 Mat

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Rapport 5 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Kjell Handeland Irene Ørpetveit Torill

Detaljer

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i

Detaljer

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Berit Sofie Wiklund Seniorrådgiver, Cand. Pharm Folkehelseinstituttet, Div. for smittevern, Avd. for vaksine Smitteverndagene

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Til Stortinget. Bakgrunn. (2014-201s)

Til Stortinget. Bakgrunn. (2014-201s) Representantforslag... S (2014-201s) fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete Dokument 8: S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Liv

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva

Detaljer

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon med: soppen Microsporum canis som forårsaker hudutslett (ringorm) coronavirus som forårsaker

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte Oslo HOP-kommunene Andre interesserte Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Bjørnar Ytrehus, tlf 23 21 63 55 bjornar.ytrehus@vetinst.no

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen

TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen Åshild Andreassen, Kirsti Vainio, Susanne Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for Virologi (SMVI) FHI, Piotr Cuber from Dept. of Parasitology and Aleksandra Drelich

Detaljer

Crashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016

Crashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016 Crashkurs om flått Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016 Hva er flått? Blodsugende parasitt Tilhører edderkoppdyrene. Ikke et insekt! 900 flåttarter i verden! Inndeles

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen. Guri Tveito

Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen. Guri Tveito Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen Guri Tveito Fugleinfluensa en global utfordring Økt spredning av smitte Asia Afrika Latin- Amerika - Europa

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

Hest økt resistens mot parasittmiddel

Hest økt resistens mot parasittmiddel Nr. 02 2012 Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Sports- og familiedyr: Risikabel gatehundeimport Hest økt resistens mot parasittmiddel Aktuelt fra Veterinærinstituttet Bladet Argus er et populærvitenskapelig

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter

Detaljer

Influensaovervåking , uke 6

Influensaovervåking , uke 6 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter

Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter Rapport 1 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter Resultater fra studier gjennomført i perioden høsten 2006

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

Zoonoserapporten 1999

Zoonoserapporten 1999 Zoonoserapporten 1999 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 1999 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10 Listeriose

Detaljer

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Bakgrunnsrapport for NOU klimatilpasning Oppdragsgivere og finansieringskilder

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Zoonoserapporten 2014

Zoonoserapporten 2014 Zoonoserapporten 2014 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer