MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

Transkript

1 MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016

2 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning, og ro, til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Barna skal få mulighet til å utvikle sin fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. har også gitt oss muligheten til å lære av hverandre. Utfordringen har vært å få samme læring, og at begge gruppene får dekket de punktene som er skissert i årsplanen. Vi har klart å dekke innholdet i planen i begge gruppene med noen kommentarer til forbedring. Hva har vi gjort? Vi startet med å introdusere temaet mauren og fortelle hva som var planen for tiden framover. Dette gav oss mulighet til å ha et barnemøte som igjen la veien videre i prosjektet. Vi tok med alle forslag fra barna, og fokuserte på det som falt innenfor rammene som årsplanen hadde satt for oss. Rammer Base 3 Vi har vært 28 barn, og 4 voksne de fleste dager på base 3. Vi har delt oss i to hovedgrupper, og i disse gruppene har vi igjen delt oss avhengig av aktiviteter og innhold. Vi har hatt prosjekttid tre dager i uken, og har også mulighet å benytte andre deler av uken til prosjektet. Vi har hatt to turdager der den ene hovedgruppen er på tur og den andre er i barnehagen. Vi begynte med å samle kunnskap. Dette gjorde vi med å etablere en vegg der vi hang opp fakta og bilder som vi sammen hadde funnet. Bilder, bøker og film om temaet gav oss mer kunnskap og retning for samtaleemner og kunstuttrykk. Organisering Vi har delt gruppen hver dag, så vi har i praksis hatt to grupper som har arbeidet parallelt med dette prosjektet. Vi har startet hver prosjektdag med en felles samling med innhold fra prosjektet, og opptelling. Etterpå har vi delt oss for å gjennomføre aktiviteter eller gå på turer. Dette har gitt oss mulighet til å arbeide med barnas interesser og ha ulike innfallsvinkler til det samme stoffet. Det Barna har få ta del i å utforme egne historier og sette sammen en utstilling med det vi har gjort. Vi har også

3 utforsket en rekke med ulike kunstmateriell og teknikker. Å mestre i utrykk og teknikk har vi merket har gitt mange av barna skaperglede. blitt kjent med ulike typer lim og forskjellige måter å bruke dette på. Gjennom prosjektet har barna vært aktiv i planlegging og gjennomføring. Vi har brukt en del tid på bøker og samtale, samt gått mye i naturen på jakt etter insekter og andre ting som virker spennende. Begreper som samarbeid, medvirkning og kreativitet har vært nøkkelord og har vært gjennomgående i hele prosjektet. Kunst, kultur og kreativitet Vi har laget en kunstutstilling på fellesrommet som består av hva barna har laget, men også bilder fra opplevelser og prosesser. Gjennom perioden har vi arbeidet med kull og foto. Vi har arbeidet med tegning og collage i form av å skape en fortelling sammen og illustrere denne. Barna har selv tegnet, klippet og limt denne fortellingen på bilder vi har funnet på Internett. Vi har også drevet med trykk. Vi har arbeidet med 3 dimensjonale utrykk gjennom modellkitt, isopor og naturmateriell gjennom å skape ulike insekter og edderkopper av kongler og andre ting vi har funnet i naturen. Vi har også arbeidet med Landart og laget insekter ute av det vi har funnet. Vi har arbeidet med «verdiløst» materiale og naturmateriell sammen når vi har bygget maurtuen. Her har vi også Vi har funnet bilder av maur i bøker og på Internett. Vi har tatt bilder av maurene vi selv har funnet og hentet bildemateriell fra filmer som grunnlag for å se detaljer, ulikheter og likheter i maur. Vi har sett på hva som er likt og ulikt med maur, andre insekter og edderkopper. Dette har gjort oss oppmerksom på hva vi skal se etter og hvordan vi bruker blikket. Dette igjen virker å ha påvirket hvordan barna uttrykker seg kunstnerisk. Religion, filosofi og etikk Gjennom den informasjonen vi har samlet, har vi fått et utgangspunkt for å forstå hvordan en maur fungerer i forhold til maurtuen. At de har ulike roller og at de samarbeider. Vi har også sett på livssyklusen til mauren og sett at ulike typer maur har ulike typer tuer. Det finnes forskjeller i hvor og hvordan de bor. Noen lager tuene store og bygger dem som store hauger, mens andre gjemmer seg under jorden og kommer sjelden fram. Et fellestrekk er dronningen og at det finner ulike roller i maurtuen. Et annet fellestrekk er at de hjelper dronningen med eggene og flytter dem rundt i tuen etter temperatur for at de skal ha det helt riktige forhold.

4 Vi har snakket om mauren og de andre insektenes viktige rolle i forhold til at de lager mat for oss i form av frukt og grønt. Det har også kommet opp at de som spiser maurene ville sulte om maurene var borte. På denne måten har vi også vært inne på det å være en del av et økosystemet. Vi valgte på barnas initiativ å lage en maurtue på dramarommet. Dette er en maurtue som inneholder de rommene en maurtue skal ha. Rom til dronning, egg, larver og pupper er kommet på plass og det er også plass å spise og å sove. Gjennom å arbeide som maur har en av gruppene samarbeidet for å utføre handlinger som er for store for den enkelte, og vi har snakket en del om dette. Hele gruppen har også fått samarbeide med å bære og arbeide sammen med maurtuen. Her har vi laget en maursti som forsynte oss med materiell som vi kunne bygge med. I hverdagen ser vi at deler av barnegruppen er blitt bedre på samarbeid og å inkludere andre i lek og aktiviteter. Kommunikasjon, språk og tekst Vi har i dette prosjektet valgt å lage en oppslags-vegg, der informasjonen hele tiden henger oppe. Her har barna kunnet gjenkalle og finne informasjon alene eller sammen med andre. Den er blitt brukt av barna til samtale og utspring i lek. Vi har utvidet til også å henge opp bilder av de ulike tingene vi finner av småkryp og edderkopper. Barna på base 3 har sammen laget en fortelling som de etterpå har illustrert og satt sammen til boksider. Dette er gjort med hele barnegruppen i fortellerfasen. Historien er blitt skrevet ned og renskrevet av en voksen, før den har blitt lest for barna og gjenfortalt med barnas tegninger etterpå. Vi har funnet ut at maurene snakker sammen med hjelp av lyd, lukt og berøring. Vi har også funnet ut at maurene fra ulike tuer vet hvem som tilhører samme gruppe og at det kan bryte ut slagsmål om maur fra ulike tuer møtes. Samarbeidsbegrepet har fulgt oss gjennom prosjektet fra bygging av maurtue og en kjempemaur til historien vår og utstillingen vi laget.

5 Erfaringer og forslag til endring I dette prosjektet har vi arbeidet godt og fokusert. Barna har hatt et godt driv og vært veldig aktive. Vi har også hatt engasjerte voksne som deler av seg selv og byr på kunnskap og gode samtaler. På denne måten har vi fått et godt samspill som innbyr til at barna kommer til de voksne for å vise noe, spørre om ting de lurer på eller bare for å prate. Vi har hatt innspill fra foreldregruppen. Noen av dem kommer med tilbakemeldinger om at prosjektet har spredt seg til hjemmet. Andre foreldre har deltatt aktivt med informasjon, hjelpemidler og kunnskap. Vi ser at en del av barna tar det som en selvfølge å delta, men også å støtte hverandre og samarbeide. Et av forbedringsområdene som kom fram under evalueringen er at gruppene har arbeidet ulikt og at den ene gruppen godt kunne lest mer og brukt litteratur mer aktivt i prosjektet. Det andre forbedringspunktet går på at vi i større grad kunne ha relatert de positive verdiene fra mauren til vår egen verden og fokusert mer på fellesskap og gruppetankegang. Øyvind Tumyr