Fyrste naturfagstime etter somarferien

Transkript

1 Fyrste naturfagstime etter somarferien Ein tur ut? Det er framleis mykje liv i nærområda, til dømes ferskvatn, saltvatn, skog, mark og park, eller rett og slett på skuleplassen, når skuleåret byrjar etter somarferien. Overordna del i Læreplanen verdier og prinsipper for grunnopplæringen, står det mellom anna "Gjennom opplæringen skal elevene får kunnskap om og utvikle respekt for naturen". Ute kan elevane bli motiverte og inspirerte til å snakke om naturen og naturfag, hente opp kunnskap fra førre skuleår, nytte sansane, observere og stille spørsmål. Dei kan undre seg over kva dei finn og bli inspirerte til å finne svar. Elevar blir til små forskarar når dei får tefta av noko spanande! Lukke til med naturfagstimane i det nye skuleåret! Forslag til aktivitetar Ute finn elevane både plantar og dyr. Dei kan også finne sporteikn. Elevane kan gå på jakt etter dyr, plantar og sporteikn. Dei kan krysse av funna på arka dei får utlevert. Tilbake på skulen kan dei lage ein presentasjon av funna sine. Elevane kan til dømes ta bilete av det dei finn og lage plakatar med bileta som dei kan hengje opp i klasserommet. Finn dei ulike blad frå lauvtre, kan dei lage fine veggdekorasjonar med namn på treablada er frå. Mogelegheitene er mange. Vedlagt finner du kopieringsoriginaler som elevene kan bruke til å bestemme hva de finner i ferskvann, saltvann, skog, mark og park. 1

2 Kopieringsoriginalar Ferskvatn Smådyr i ferskvatn Skog og park Sporteikn (møkk og gnag) Små dyr i ein stubbe Mosar Lauvtre 1 Lauvtre 2 Bregnar Saltvatn Muslingar og sniglar Tang og tare Smådyr i fjæra 1

3 Smådyr i ferskvann 2

4 Sportegn 3

5 Bestemmelsesnøkkel for små dyr i en stubbe heile eller delar av 4

6 Mosenøkkel 5

7 Bestemmelsesnøkkel for løvtrær 1 Bruk bileta til å bestemme blad som du finn ute. Du kan fargeleggje dei òg. 6

8 Bestemmelsesnøkkel for løvtrær 2 Bruk bileta til å bestemme blad som du finn ute. Du kan fargeleggje dei òg. 7

9 Bregnenøkkel 8

10 Muslinger og snegler Runde muslingar Om lag 5 cm ribber Om lag 7 cm med tverrlister ribber med piggar Hjarteform sedd frå sida Om lag 6 cm Nesten glatt svake ribber VANLEG HJARTESKJEL PIGGETE HJARTESKJEL GLATT HJARTESKJEL Om lag 12 cm 5 6 cm Forsenking ved spissen Om lag 4 cm Liten kvervel 5 7 cm Talrike ribber KAMSKJEL/HANESKJEL Om lag 4 5 cm Tjukt skal med konsentriske striper Blåleg til brunleg farge Lys rygg Kvervel i framkant Skallås manglar tenner Kappebukt Djupe muskelmerke ASTARTESKJEL 7 8 cm Skalet er butt bak Avlange muslingar Kvervel litt bak Blåleg til brunleg farge framkanten O-SKJEL BLÅSKJEL VANLEG SANDSKJEL BUTT SANDSKJEL Om lag 15 cm 6 7 cm Kvervelen nærmast framenden Låstenner 2 3 cm 8 15 cm Ryggkanten nesten rett, bukkanten Skalet er lyseraudt meir bogen Kappebukt Skalet er flakliknande KNIVSKJEL TEPPESKJEL AUSTERSJØSKJEL ØSTERS Om lag 3 cm Fem vindingar Tjukk tannete leppe Om lag 3 cm Sju vindingar Sifonkanal Sifonkanal Opptil 8 cm Sifonkanal Vindingar med ribber 2 3 cm Sniglar Skalet er kvitt, gråaktig eller raudleg PURPURSNIGEL Tjukt skal Djup kappebukt Det fremste muskelmerket er avlangt KUSKJEL SIRKELSKJEL KALVESKJEL cm Om lag 10 cm Om lag 15 cm Hornaktig lok Skal med rutemønster NETTSNIGEL KONGESNIGEL TÅRNSNIGEL Inntil 2,5 cm Mørke linjer Om lag 1 cm 1 2 cm på skalet Flatt spir Manglar sifonkanal Hornaktig lok Ofte mønstrete skal Kjegleforma Ofte gul eller brun Perlemor inni PELIKANFOTSNIGEL VANLEG STRANDSNIGEL BUTT STRANDSNIGEL KJEGLESNIGEL 9

11 Tang og tare Inntil 15 cm Manglar luftblærer SAUETANG Innrulla kantar Liknar blæretang, men har ikkje luftblærer SPIRALTANG Luftblærer som sit parvis Luftblærene sit einskildvis Sagtakka kant BLÆRETANG Stilkete, langstrekte luftblærer delte i små rom GRISETANG SAGTANG SKOLMETANG Bladplate inntil 0,5 m brei og 4 m lang Bladplate sjeldan meir enn 1 m lang Sterkt slimete Djupt innskoren bladplate Inntil 0,5 m brei og 2 m lang Stilk inntil 1 m SUKKERTARE STORTARE FINGERTARE Glatt bladaktig raudalge Årsskota bruskaktige og krusete i kanten Brun til raudleg Inntil 15 cm Endeskota er kloforma SØL KRUSFLIK REKEKLO 10

12 Smådyr i fjæra Kropp flattrykt 1 3 cm Kropp flattrykt frå sida 1,5 2 cm Andre antennepar 1,5 gonger så langt som kroppen Om lag 10 cm Bakkroppen i sniglehus Krepsdyr Første antennepar kort Andre antennepar langt Kravlar på sida i Store saksar på stor fart Om lag det andre 6 cm gangbeinet TANGLUS TANGLOPPE TANGREKE EREMITTKREPS Om lag 11 cm Om lag 7 cm Om lag 4 cm Andre antennepar omtrent så langt som kroppen Om lag 9 cm Ryggskjold pæreforma Pyntar seg med plantemateriale Tre avrunda tenner Tre piggar på ryggskjoldet Symjeføter SANDREKE PYNTEKRABBE STRANDKRABBE SYMJEKRABBE Inntil 15 cm Inntil 8 cm Frå sida Kvitt Tentaklane kalkskal «Vinkande» føter er tynne Ovanfrå Marmorert og skal tettstilte Fastsitjand dyr Varierande fargar SKJELPADDESNIGEL RUR FJØRESJØROSE SJØNELLIK Inntil 2,5 cm Om lag 5 cm Spiralforma kvite Inntil 6 cm kalkrøyr på tang Lever i kvite røyr med tre - kanta tverrsnitt Om lag 4 mm Langsgåande ribber Dyr med piggar Markliknande dyr Åtte tverrstilte kalkplater SKALLUS Tynne bøyelege armar SLANGESTJERNE Svelg med store, svarte kjevar cm Fire auge Fire par følehornliknande utvekstar Børstar med tydelege utvekstar MANGEBØRSTEMARK (Nereis sp.) Ofte på stein og muslingskal TREKANTMARK POSTHORNMARK OLBOGESNIGEL Fire rader med sugeføter Varierande brungul/raudleg Varierande fargar i Sør-Noreg overside Raudlilla VANLEG KROSSTROLL DRØBAKKRÅKEBOLLE SVABERGKRÅKEBOLLE Midtre ledd med gjeller Tynnare bak Ekskrementhaugar FJØREMARK Noko flattrykt Oftast grøne piggar Lange, slimete og skjøre utan ledd SLIMORM cm Piggar om lag 1,5 cm Rygg dekt av store skjel Om lag 5 cm SKJELRYGG 11