HÅKVIKLEIRA. Naturområde eller havn? En rapport laget av 4. og 7. klasse ved Håkvik skole,

Transkript

1 HÅKVIKLEIRA Naturområde eller havn? En rapport laget av 4. og 7. klasse ved Håkvik skole,

2 Innhold Brev til ordfører s. 3 Rapport feltundersøkelse s. 4 Oppsummering ekskursjon, Narvik havn s. 5 Ordforklaringer s. 6 Landskapsbeskrivelse s. 7-8 Verdifastsettning s. 9 Resultater spørreundersøkelse s To små fortellinger s Vedlegg 1: Spørreundersøkelse. 2

3 Brev til ordfører Tore Nysæter, Narvik kommune Elevene i 4. og 7. klasse ved Håkvik skole har det siste halve året, hatt et eget prosjekt om Narvik havns mulige fremtidsplaner for Håkvikleira. Vi startet med en ekskursjon/feltundersøkelse i Håkvikleira. Der undersøkte vi en del om dyrelivet og plantelivetet. Vi var også på befaring på Narvik havn. Der fikk vi en guidet tur med den gamle havnebåten, og inne på et av kontorbyggene holdt Åsunn Lyngedal og Ragnar Krogstad et foredrag om de mulige fremtidsplanene på Håkvikleira. 4. klasse har laget en landskapsbeskrivelse om Håkvikleira og gjennomført en verdifastsetting av området. 7. klasse har laget og gjennomført en spørreundersøkelse i bygda. Spørreundersøkelsen ble besvart av 187 personer klasse ved Håkvik skole var noen av de som gjennomførte undersøkelsen. Vi synes det er viktig at de yngres meninger blir hørt. På bakgrunn av det vi har arbeidet med vil vi gjerne komme med noen synspunkter. For utbygging «Vi må få fart på samfunnet i Narvik, slik at ungdommen blir igjen.» En viktig årsak til at befolkningen i Håkvik er for utbygningen er pga. muligheten for flere arbeidsplasser. Flere mener også at det vil bli økt aktivitet i kommunen, og bedre økonomi i Narvik kommune. Utnytting av arealer er også en god grunn til å bruke Håkvikleira til industri. Mange er ikke helt sikker på hvordan utbygningen vil påvirke fjæra og beboerne i Håkvik, og er derfor usikker på om de er for eller imot. I mot utbygging «Jeg liker dårlig at man tukler med naturlige grunnformer» De fleste som har svart at de er imot utbyggingen av Håkvik leira på spørreundersøkelsen vår, har hatt ganske like grunner til hvorfor de mener det. De fleste som har svart på undersøkelsen synes at utsikten er veldig viktig og at dyre- og fuglelivet vil bli ødelagt. Mange av barna mener at det er synd å ikke kunne gå på jakt etter marleiker, fosiler, fine skjell, krabber og andre sjødyr lengre. De fleste er også redde for å miste den fine badeplassen sin. Mange flytter til Håkvik for den fine naturen, og bygdefølelsen. Hvis kommunen bestemmer seg for at de skal bygge ut Håkvikleira, sier mange at de føler at det blir som å bo i byen, og ikke på landet. Friluftsopplevelser og friluftsaktiviteter og at fremtidige generasjoner ikke kan få like fine sommerminner fra Håkvik, er viktig for innbyggerne i Håkvik. Svarene viser at folk er redde for at det vil bli masse støy, og liker ikke tanken på det. Bekymring for økende trafikk er også nevnt flere ganger. Noen er også redde for uhell som feks. oljelekasjer fra båter. Vi håper at dere i bystyret vil lytte til hva inbyggerne i Håkvik mener og bruke denne rapporten videre i deres arbeid omkring beslutningen om mulige planer for Håkvikleira. 3

4 Rapport feltundersøkelse og Feltarbeidere: Elever i 4. og 7. klasse ved Håkvik skole. Vær: Første dag var det pent vær. Sol og varmt. Andre dag var det sterk vind fra sørvest og regnbyger. Dato/sted Planteriket Dyreriket Blæretang Hakvikleira Strandkrabbe Sjøgress Brisling Grønndusk Strandflyndre Skolmetang Tangloppe Søl kongesnegle Sauetang sandmark Strandreke Rovbørstemark Blåskjell Rur Dato/sted Tanglo Sjøbunesset Kongesnegle Blæretang Eremittkreps Grisetang Strandkrabbe Sli Rognkjeks/ Rognkall Vanlig kjærringhår Hjertemusling Sagtang Albueskjell Strandflyndre Tangloppe Strandmark Blåskjell Rur Sandmark Fløifisk ( litt usikker) Strandreke 4

5 Oppsummering ekskursjon, Narvik havn. Onsdag Deltagere. 4 klasse Håkvik skole Vi tok buss fra skolen til Narvik havn. Når vi kom fram ble vi delt opp i 2 grupper. Den ene gruppen dro ut med båt på havna, mens den andre gikk inn og hørte på et foredrag. Rapport fra båtturen; Vi lærte om malmbåtene som kommer inn på havna. Hvor lang tid det tar og fylle en malmbåt med malm? Det tar 2,5 døgn. Etter at malmbåten er lastet må det fylles luft i lasterommene slik at det ikke støver mens båten går. Northland Resources utskipningshavn er tom fordi selskapet er gått konkurs. Havet er 30 meter djupt, på det djupeste, inne i havna. Ei ny malmkai er ferdig. Der brukes sugekopper for å fortøye malmbåtene. Morten Andre fikk styre båten sammen med kapteinen. Båten heter Fløttmann. Malmbåten som lå til kaia var 292 meter lang og 80 meter bred. Båten var fra Hellas. Det skal komme cruiseskip til Narvik havn som er dobbelt så stort som det som var her i fjor. Det er mange rare bygninger og maskiner rundt havnen. Det bygges masse nye havner. Vi måtte ha på store flytevester mens vi var om bord. Trappen ned til flytebryggen kalles en landgang. Maskinen som fyller malmbåtene kalles en utlaster. Det lå mange store dunger med kalk på havna. De sendes med tog til Kiruna og brukes til å lage jernpellets. Rema 1000 har stort matlager på havna. Fløttmann brukes til å frakte mannskap i land og agenter ut til båtene. Rapport fra foredraget: Det var Åsunn og Ragnar som holdt foredraget. Narvik havn er i dag for liten. Vi møttes inne på møterommet til Narvik havn. Det var ganske stort. Det hang bilder av de som har styrt på veggene. Befolkning i Narvik har ikke blitt større de siste årene. Det er for få arbeidsplasser. Hvis det ikke kommer flere kan det hende at folk flytter i fra byen. Det bor ca mennesker i Narvik kommune i dag. Hvis folk begynner å flytte blir byen til slutt helt tom. Ragnar jobber med å utvikle Narvik havn. Målet er å få flere til å bosette seg i kommunen slik at vi får flere til å betale skatt. Da får kommunen mere penger til sykehus og skoler. Nå bygges Ofotbanen ut med flere krysningsspor slik at flere tog kan komme til byen med malm og varer. Det kommer godstog fra Oslo med varer, når de kjører tilbake har de med seg fisk. Vi snakket også om nye Narvik havn. Den skal kanskje ligge på Håkvikleira. Det kan gå an å bygge nye havn slik at Håkvikleira fremdeles kan brukes til bading De viste et bilde fra Manilla hvor det er laget en slik havn Alle skal få si sin mening om hvor den nye havnen bør ligge. Det finnes flere forslag om hvor det kan være. Det finnes en «topp seks»liste. Til slutt fikk vi servert pizza, jus og brus. Det var kjempegodt. 5

6 Ordforklaringer Strandsone; område mellom kyst og land, strandsone er en vanlig betegnelse på områder i strandlinjen, Vegetasjon: felles ord for hele plantedekket, eller alle plantefunn i et bestemt område. Flo og fjære: regelmessig endring i vannstanden forekommer overalt langs kysten. Laveste vannstand kalles fjære eller lavvann, den høyeste flo eller høyvann. Rullestein: Stein som er blitt rundslipt av rennende vann eller bølger Veifylling: Er at noen har fyllt ut med steiner og sand sånn at det går an å lage vei på den selvom det er flo. Feltundersøkelse: Undersøkelse i felten for å utrede et område. Utskipningshavn; Havnen brukes mest til å sende ut varer ( malm) Cruiseskip; Båt eller skip med turister, går fra havn til havn. Jernpellets; kuler av jernmalm Kalk; ser ut som krittpulver, finnes i melk Fortøye; binde båten fast til land. Døgn; en dag og en natt, 24 timer Northland resources; malmselskap. Krysningsspor; Doble jernbanespor som er slik at togene kan møtes i motsatt retning. Befolkning; folk/mennesker som bor i et område. Foredrag; Når noen forteller noe om en spesiell sak. Nesten som en lærer. 6

7 Landskapsbeskrivelse Vi har delt opp strandsonen i Håkvik i fire deler og fortalt hvordan det ser ut der. Sjobunesset Her er det 7 naust, noen hus og åkerlandskap. Det finnes også 1 gård og 3 innhengninger her. I fjæra er det mye tang. I fjæra er det rullestein. Vi fant mange småfisker her. Innerst i Håkvikleira Her finnes det kvikkleire, åkre, stein og brakkvann. Det finnes mange ulike planter, trær og busker her. 7

8 Nedenfor pumpestasjonen. Området brukes til badeplass, forskning ogridning. På fjæra sjø er det cirka 700 meter til havet. Det finnes masse marleik her. Marleik Dette er bildet av marleik. Idet finnes mest marleik i Håkvik og en plass i Lofoten. Marleik har rund eller avlang form og inneholder ofte fossiler. Veifylling Innenfor veifyllingen er det myr og brakkvann. Her kan det lages et utendørs svømmebasseng. 8

9 Verdifastsetting Gjort av fjerde klasse ved Håkvik skole februar 2015 Verdifastsettingstabell 1 Bruk Hvor ofte brukes området? Liten Stor Brukes området av personer som ikke bor her? Aldri Ofte Opplevelse Har området spesielle kvaliteter? Ingen Mange Symbolverdi Er området verdifullt for de som bor her? Liten Funksjon Har området en spesiell funksjon? Ingen spesiell Spesiell Egnethet Er området spesielt godt egnet til noe som ikke ellers finnes i nærheten? Dårlig Godt Tilrettelegging Passer området til noen spesielle aktiviteter? Dårlig tilrettela gt Stor grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng? få Mange Stor 9

10 Spørreundersøkelse Kjønn Det er nesten like mange kvinner og menn som har svart på undersøkelsen. Det var 91 kvinner og 96 menn. Det har altså vært 187 som har svart på undersøkelsen Kvinner: Menn: Alder De fleste som deltok på undersøkelsen er mellom 10 og 19 år, noe som viser at mange barn er engasjerte, og vil gi sin mening i denne saken. Mange andre beboere i Håkvik har også svart på undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen er 27 år år år år år Ja: 147 ja nei Nei: 41 Bruker du Håkvikleira Langt over halvparten av Håkviks befolkning bruker Håkvikleira sånn som den er nå. 147 av 187 personer sier at de bruker den. Dette viser at Håkvikleira er viktig for de fleste som bor i Håkvik. 10

11 Hvor ofte bruker du leira Denne undersøkelsen viser at det er mange som bruker leira slik den er i dag. Det er flest som har svart at de bruker Håkvikleira noen ganger i året. Hva blir leiren brukt til I dette spørsmålet var det mulig og velge flere alternativer. Resultatene viser at det er 85 som brukte leiren til å bade, det er ca. halvparten av de som deltok på undersøkelsen. Mange svarte at de ikke ville ha badet der mer om det ble en containerhavn. Det er 47 som har svart at de bruker og gå tur der, og det er 23 som bruker den til lek og moro. Det er 35 som svarte at de ikke bruker å være der Kolonne C Bade/ slole meg Ridning Leker Turområde Utforsker naturen Bruker ikke området 11 andre

12 Utsikten over Håkvikleira 161 personer i Håkvik svarte på undersøkelsen at Ja utsikten over fjorden er viktig for dem slik den er i Nei dag. 26 personer svarte at utsikten over fjorden ikke er så viktig for dem. Noen av det svarte at det er pga. At de ikke ser fjorden andre ganger enn når de kjører forbi den feks. til og fra jobb. «Jeg ser ikke fjorden andre ganger enn når jeg kjører forbi der, og det gjør ikke noe for meg om det er sand eller vann der.» Hvor mange har hørt om utbyggingen Hele 170 av 187 svarte at de visste om Narvik kommunes sine planer om containerhavn. De fleste har hørt om utbyggingen og er interesserte i hva som kan skje videre med Håkvikleira nei ja Vil du fortsatt trives i Håkvik hvis det blir containerhavn? 68 av 187 personer vil ikke lenger trives i Håkvik hvis utbyggingen blir gjennomført. 56 personer forteller at de vil trives like godt selv om det blir en containerhavn. 63 personer er usikre. Det er risiko Kolonne B for et stort befolkningstap i Håkvik, hvis de som sier at de ikke vil trives i Håkvik bestemmer seg for å flytte. 0 Ja Usikker Nei 12

13 Er du for eller imot ut utbyggingsplanene? Kolonne B Undersøkelsen viser at et stort flertall er i mot utbyggingen. Dette er vår rapport, og meningene til en stor del av Håkviks befolkning. Vi håper bystyret vil ta innbyggernes meninger og vår rapport på alvor og bruke den i deres videre arbeid omkring Håkvikleiras fremtid. 13