FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr

Transkript

1 FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 1

2 INNLEDNING I første samling på Naturfag 1, var det planlagt en aktivitetstur til Gjælentunet utenfor Bodø. Første del av fredag , var satt av til aktiviteter i fjæra. Her skulle vi samle inn planter og dyr i fjæra, ha algesonering/linjeanalyse i fjæra, og prøve glipe og teine, for å se om vi kunne finne kongesnegl eller andre bløtdyr. Formålet med aktiviteten var i hovedsak å bli kjent med livet i fjæra, og å sette den teorien som vi hadde hatt tidligere i uka, om livet i fjæra, ut i live, slik at teori og praksis hang sammen. I arbeidet med denne aktiviteten så vi på livet i fjæra både over og under vann, dvs. at vi også diskuterte vegetasjonen i strandsonen der vi var, vi snakket om steinformasjoner, og hvordan dette hadde betydning for det plante og dyrelivet der vi var. Den aktiviteten som vi gjorde, kan gjøres i hele skolen og på alle klassetrinn, og er en flott uteaktivitet. Hvis man ser i Læreplanverket for grunnskolen, under kompetansemål i faget Mangfold i naturen, ser man at elevene etter 2.årstrinn skal: gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem delta i ulike aktiviteter i ute i naturen og fortelle om det som er observert. Etter 4.årstrinn skal elevene: samtale om livssyklusen til noen plante og dyrearter argumentere for forsvarlig framferd i naturen. Etter 7.årstrinn skal elevene: planlegge o gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonene til de viktigste organene beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 2

3 Etter 10.årstrinn skal elevene: beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklaresammenhengen mellom faktorene. Denne aktiviteten kan være med på å gi elevene en oversikt over hvordan dyr og planter lever i og rundt havet og fjæra. Ved å begynne i fjæra og beskrive og fortelle hvordan livet der henger sammen, kan man bevege seg fra fjæreområdet og strandsonen, opp til andre vegetasjonstyper. Lærerne kan fortelle og vise elevene forskjellige planter og dyr, fortelle hvor de lever og hvorfor. Ved å gi elevene denne oversikten kan elevene snakke og diskutere hvorfor dyrene og plantene lever der de er, og ikke andre plasser. Etter hvert som kunnskapsnivået øker, vil elevene være i stand til å kunne se flere aspekter ved livet i strandsonene og fjæra. De vil i utgangspunktet være i stand til å nå målene etter 10.årstrinn. Siden vi lever ved den lengste kyststripen i verden, er standsonen en god plass når det gjelder å snakke om forurensing og klima. Det er en kjensgjerning at det driver i land en mengde med søppel i fjæra. Her kan man gjøre en ruteanalyse over hvor mye søppel man finner, hvor det eventuelt kommer fra, hvem kan ha kastet dette, hvorfor har det kommet akkurat hit osv. Her kan vi snakke om havstrømmer, vindretninger og formasjon på/i fjæra. Her kan man snakke om og diskutere hvilke konsekvenser og innvirkninger det får for miljøet. I et tverrfaglig samarbeid, kan denne aktiviteten brukes i matematikk, samfunnsfag, norsk og RLE. I matematikk kan det elevene finne brukes til å lage statistikk, prosentvis andel av søppel fra hvilket land, i samfunnsfag kan elevene snakke om global oppvarming, industriell revolusjon, handel, rike/fattige osv. Alt som skrives er med på å gi elevene bedre ordforråd, de utvikler språket både skriftlig og muntlig, elevene kan lage veggavis. I RLE kan snakke om skaperverket sett i forhold til religion, livssyn og etikk, og snakke om hvordan dette har innflytelse på hvordan vi forvalter dette. Denne aktiviteten er hentet fra undervisningen til to av faglærerne ved Naturfag 1 og ble gjennomført ved første samling i uke 34. Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 3

4 TEORI I arbeidet med denne type aktivitet/oppgave er det viktig å ha forståelse for begreper og sammenhenger som er relevante for oppgaven. Det er viktig å huske på at det fagspråket man bruker blir forstått av elevene man skal undervise, og at fagspråket blir tilrettelagt den klassen man underviser i. I denne aktiviteten skulle vi ha algesonering og linjeanalyse av dette. Det betyr at vi skulle finne og se på forskjellige arter av grønn- og brunalger, og hvor de lever i forhold til hverandre. I linjeanalysen av disse algene, skulle vi legge de forskjellige algeartene i kronologisk rekkefølge. Grønnalger er planter som lever i fjæra/fjærepytter der vannet er 90 % ferskvann. Denne typen alger trenger mye lys, og lever helt øverst, på grensa mellom hav og land. Den algetypen som det er mest av er brunalger, og er det vi vil kalle for tang. Rødalger lever også i havet, men sitter alltid fast på berg og steiner som er mye under vann, da disse tåler lite lys. To av algene er flate, og har ingen blader. Søl er en rødalge, men har en brunlig farge. De andre rødalgene har en rødlig farge, derfor navnet. I dyreriket kan vi begynne med bløtdyr, dette er dyr som ikke har ledd i kroppen sin, og som er dekket at et tykt lag med hud, en del av disse bløtdyrene har skjell. Det finnes åtte typer bløtdyr. Leddormer er dyr med mange ledd, den har børster langs kroppen og en tarmkanal med både munn- og endetarmsåpning. Hos leddyr er kroppen utvendig delt inn i mange ledd. De har skall og hudskjelett. De har følere på hodet, og fem par leddelte bein. Pigghuder har sugeføtter og muskler, gjeller og tarm. Denne arten av dyreriket i havet er delt inn i to forkjellige grupper. De regulære, dvs. den mest vanlige typen av pigghuder er kråkeboller, grønne og røde, er runde i formen. De irregulære, dvs. den typen som er uvanlig, og som ikke forekommer så ofte, er de som er ovale i formen, eks. sjømus. Svamper, har myk kropp som er festet til hardt underlag, de lar vannet gå gjennom små åpninger i kroppen for å fange maten. Nesledyr, har fangarmer, er rund, har myk kropp og har nesleceller med gift slik at de kan paralysere og fange mat. Mosdyr sitter fast på steiner, tang og skjell, i denne aktiviteten fant vi mosdyr på typen stortare. I forhold til økosystemet i fjæra og i havet, er det viktig å få forståelse for de miljøfaktorene som er med på å prege livet. Temperatur, havstrømmer, topografi, lys, tidevann, bølger/ vind er med på å forme og legge grunnlagt for livet i fjæra. Dette kalles for abiotiske miljøfaktorer. Andre ting som spiller inn på hvordan dyrene lever er konkurranse dyrene i mellom, om de har venner og fiender, om Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 4

5 dyrene lever i sameksistens, og om de tjener på å leve sammen. Dette kalles for biotiske miljøfaktorer. En annen viktig del av denne analysen er hvordan algene vokser, og hvor de får næringen sin fra. Fotosyntese betyr hvordan planter kan forandre og bruke karbondioksid og vann som planten inneholder til glukose (sukker) og oksygen (vann), slik at de har noe å leve av. MATERIELL OG METODE UTSTYR I utgangspunket er utstyret som blir brukt til denne aktiviteten verken vanskelig eller kostbart å skaffe, og blir utstyret tatt godt vare på vil det vare lenge, men utstyrer som trenges blir påvirket av hvilken aktivitet som skal gjennomføres. Vi brukte bøtte, spade, bestemmelsesduk over tang og tare, bestemmelsesduk over hvilke dyr dette er, bok over smådyr i saltvann, tang og tare, vi hadde glipe, teine og planktonsamler tilgjengelig. Utstyret vil variere etter hvordan man legger opp aktiviteten, og hvilket årstrinn aktiviteten utføres med. Hvis alt dette utstyret skulle kjøpes på en gang, vil det sikkert koste litt, men som regel har skolene noe fra før. Det er heller ikke nødvendig å kjøpe en stk av hvert til hver elev, men kjøpe inn ca. 5-6 stk av bøker, spader, bøtter og bestemmelsesduker, og glipe, teine og planktonsamlere, 1-2 stk, slik at elevene kan samarbeide gruppevis, slik vi gjorde. På småtrinnet 1-4 klasse, kan man be elevene ta med egen bøtte og spade til denne aktiviteten, og så kan læreren evt. ta med det andre. I høyere klassetrinne der aktivitetene trenger mer utstyr, vil det være naturlig at skolen har dette tilgjengelig. FRAMGANGSMÅTE Aktiviteten gikk ut på å samle inn planter og dyr i fjæra, og så bestemme hvilken plante eller dyr det var. En god del av dette ble allerede gjort på torsdagskveld, da vi hadde en arbeidsøkt nede i fjæra. Den arbeidsoppgaven som alle gruppene arbeidet med var linjeanalyse av grønn- og brunalger, og hvor de vokser i forhold til havnivået. Oppgaven/aktiviteten gikk ut på å finne et eksemplar av så mange grønn- og brunalger som mulig, og legge dem i kronologisk rekkefølge fra øverst til nederst, slik at den algen som vokser øverst kommer først og den algen som vokser nederst av de algene vi fant kommer sist, og prøve å bruke/huske navnene på algene. Bildene Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 5

6 nedenfor viser de algene som jeg fant fra øverst i fjæra til nederst. Til sammen fant jeg 11 grønn- og brunalger. Personlig syntes jeg det var greit å arbeide i gruppe på denne aktiviteten. Å ha denne aktiviteten som gruppearbeid, vil lette arbeidet i gruppa, der arbeidsoppgaver kan fordeles, slik at muligens flere alger blir funnet. I ei gruppe har man flere diskusjonspartnere, som er viktig for og utforske og utvikle samarbeidsevner. Ved å dele klassen inn i grupper, kan læreren også få dekket flere felt av undervisningen. Vis oppgaven var omfattende, kunne læreren dele elevgruppene inn i forkjellige gjøremål, dvs. ei gruppe hadde om alger, ei hadde om bløtdyr, ei hadde om planter, ei hadde om ledd-dyr osv. Etterpå kunne elevene ha hatt foredrag, powerpoint presentasjon, veggavis osv. av det som de hadde arbeidet med. Når aktiviteter krever at man oppholder seg ved havet/vannet er det viktig at regler for hvordan man oppfører seg i dette elementet er gjennomgått på forhånd, slik at elevene vet hva som kreves av dem. Det er også viktig å ha med førstehjelpsutstyr, selv på korte turer, i tilfellet uhellet er ute. Om det er mulig, ta med noen ekstra voksne, spør foreldre om de har lyst til å bli med, det gir en ekstra ressurs. Det er også viktig å sjekke ut lokaliseringen for aktiviteten på forhånd, slik at du som lærer vet at det du vil at elevene skal lete etter, finnes der og at plassen er egnet for denne type aktivitet. Prøv å finne et sted som er stort nok for det antall elever som er med, dette kan hindre bråk og ulykker. Ha med redningsvest, slik at de som skal nederst ned i fjæra, kan bruke det. Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 6

7 Tarmgrønske, Enteromorpha intestinalis Grønndott, Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 7

8 Sauetang, Pelvetia canaliculata Sprialtang, Fucus spiralis Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 8

9 Blæretang, Fucus vesiculosus Grisetang, Ascophyllum nodosum Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 9

10 Sagtang, Fucus serratus Søl rødalge, Palmaria palmata Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 10

11 Stortare, Laminaria hyperborea Sukkertare, Laminaria saccharina Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 11

12 Martaum, Chorda filum RESULTATE Jeg observerte mange forskjellige grønn- og brunalger, og klarte å stadfeste 11 av dem. Jeg fant forskjellige vekstplasser for algene, men algene vokste i det vekstsjiktet som er vanlig for algen. I fjæra der vi arbeidet, var det både steiner og sandstrand, og en odde som stakk ut i havet. På denne odden var det enkelt å se hvilke alger som vokste hvor, og hvor langt ned algene vokste. Vi så rakst at algene bare vokser på steingrunn og ikke i sanden. Vi så også at helt øverst, i skillet mellom hav og land, vokste de grønnalgene som vi fant. Disse grønnalgene er ekstremt tilpasningsdyktig, og kan vokse i fjærepytter med ekstremt mye saltinnhold i vannet. Deretter fulgte brunalgene, der den algens som er mest tilpasningsdyktig i forhold til å leve i en blanding av hav og luft kom først. Til slutt kom den algen som bare lever i havet, og sjelden er oppe i luften. Jeg observerte også at det var forskjell på vegetasjonen av alger på høyre og venstre side av odden. På høyre side av odden, den siden som lå ut mot fjorden, vokste det ikke så mye av de fem øverste brunalgene, sauetang grisetang. Dette kan skyldes at denne siden av odden ligger vendt ut mot fjorden, og kan ha til dels kraftige bølger langs berget, slik at algene ikke Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 12

13 har mulighet til å få godt nok feste før de blir revet vekk av bølger. Dette er en utsatt klippekyst. På le siden av odden, som er en beskyttet klippekyst, så vi tydelige skiller mellom algene, og kunne derfor lettere stadfeste hvilke alger det var, og hvor de hørte hjemme i linjeanalysen. Vi fant sauetang, spiraltang, blæretang, grisetang, sagtang og martaum på lesiden av odden. På den siden som lå ut mot fjorden, fant vi søl (rødalge) stortare og sukkertare. Aktiviteten/oppgaven gikk ut på å samle inn ett eksemplar av så mange arter av grønn- og brunalger som vi kunne finne, legge dem i kronologisk rett rekkefølge, og bestemme art. Gruppen fant mange arter, og vi klarte å bestemme 11 av dem, med rimelig god sikkerhet. DRØFTING NATURVITENSKAPELIG DRØFTING Resultatet sett i forhold til aktiviteten, var at vi fant mange forskjellige typer alger, både grønn- rød-, og brunalger. Vi plasserte dem i kronologisk rekkefølge, etter hvor vi fant dem i vekstlinja for algen. I dette arbeidet diskuterte vi en god del på gruppa om hvilke typer alger dette var, og hvor de evt. skulle plasseres. Diskusjonene gikk ut på form og farge på algene, og spesielle særtrekk ved algene. På forhånd hadde vi på skolen gått igjennom pensumstoff om livet i fjæra, men det blir noe annet når man skal ut og gjøre dette selv, og prøve å finne rett navn til rett alge, bare ved å se på kjennetegn. Vi hadde med oss bøker om tang og tare, og smådyr i fjæra, og disse ble flittig brukt i diskusjoner om hva som var hva. Vi hadde spesielt en diskusjon om vi hadde funnet fingertare eller stortare, der vi måtte bruke bøker og kjennetegn for å stadfeste hvilken type alge/tare det var. Vi diskuterte også hvorfor vi plasserte algene der de ble plassert, hva kjennetegnet dem, hadde dette noe med levemåte/vekstplass tilpassningsdyktighet, vekstforhold, osv. Ved å bli tatt med på en slik plass, og gitt en slik oppgave, hadde jeg forventninger om at den oppgaven som ble gitt, var gjennomførbar. Jeg synes resultatet av aktiviteten var over all forventing, og ble kjempe bra. Vi klarte å samle mange alger, og der alle tre typer av alger ble representert. Her lærte jeg noe nytt, nemlig at søl er en rødalge og ikke en brunalge, selv om den har kjennetegn som en brunalge, ved at den ser ut som tare. Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 13

14 Jeg hadde sett dette tidligere, men var usikker på hva det var, derfor stilte jeg spørsmål om dette til Espen. NATURFAGDIDAKTISK DRØFTING I forhold til denne aktiviteten vil læring og hva man skal lære av aktiviteten, defineres av hvordan aktiviteten er planlagt og hvilken målgruppe man har. Denne aktiviteten kan gjennomføres på i alle klassetrinn. Resultatet av denne aktiviteten kan brukes til det meste av innføring i kunnskap om planter ved strandsonen og i havet. Fra den spede begynnelse, der vi snakker om grønske og tang, til man utvider begrepene til fotosyntese og celledeling. Elevene skal lære seg å kjenne igjen algene ved å se på og beskrive kjennetegn, de skal kunne fortelle hvor de vokser og hvorfor de vokser der, er det spesielle plasser de vokser hvorfor, er algene viktige for plante og dyrelivet i fjæra og havet hvorfor. Vil det skje en katastrofe om en alge eller dyr blir fjernet, hvorfor kan det skje? Elevene skal lære seg og se på samspillet mellom dyr og planter, og til slutt se sammenhengen mellom det som lever i havet og det som lever på land, der alle planter og dyr er avhengige av hverandre på en eller en annen måte. Når det gjelder teoriforankring til det fagdidaktiske har jeg sett på artikkelen Nd-D i Naturfag 1, kompendium II, Naturfagdidaktikk, som handler om nærmiljøet som klasserom uteskole i teori og praksis. Denne artikkelen tar for seg hvordan uteskole gir rom for allsidig og aktivt bruk av språket og hvordan uteskolen gir muligheter for naturopplevelser. Artikkelen tar utgangspunkt i L97, men har samme verdi i dag med LK 06, som den hadde med L97. Den aktiviteten som vi hadde var en flott naturopplevelse, og som gav oss mye i form av samhold, motivasjon, læring, mestring, kunnskap, økende språkforråd osv. Den gav oss motivasjon i form av at klasserommet var byttet ut med uterom, der vi fikk mer energi og hadde mer å gi. Som et medlem av en klasse/gruppe er det viktig å gi alle elevene en følelse av mestring og tilhørighet. Ved å bruke utemiljøet vil båndene i klassen og gruppa bli sterkere, og dermed være med på å gi elevene denne følelsen. Jeg har opplevd at motivasjonen til elevene øker både når det gjelder det teoretiske og det fysiske, når elevene vet at de skal være ute og i en annen setting. En annen ting som jeg har opplevd er at det ikke blir forskjell på gutte- og jenteinteresser. I møte med naturen er Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 14

15 elevene like, og viser ingen forskjell i væremåte eller interesse. Om dette har en sammenheng med om elevene er vant til å være ute i naturen, og bruker naturen aktivt, vet jeg ikke, men de samarbeider og utfyller hverandre. Denne observasjonen kan også sees i sammenheng med at aktiviteter ute i naturen er friere og arbeidsformane varierer alt etter hva man undersøker og leter etter. Et annet viktig moment i arbeid med uteaktiviteter, er den gode samtalen læreren har mulighet til å ha med elevene. Elevene blir friere, og de snakker og diskuterer med både medelever og lærerne. Her har lærerne en unik mulighet til å se hver enkelt elev, og bli bedre kjent med elevene. I slike aktiviteter kan lærerne også få et overblikk over hvordan teoretiske sterke elever kan ha problemer med og forså hva aktiviteten går ut på, mens elever som er praktisk anlagt forstår med en gang hva som skal gjøres, og kan stille de mest utfordrende spørsmål. I arbeidet med tilrettelagt undervisning for alle elever, har læreren en mulighet til å diffransiere undervisningen. Ved å gi elevene arbeidsoppgaver som er tilrettelagt for dem, opplever elevene en større grad av tilhørighet og mestringsfølelse. KONKLUSJON Jeg synes at denne aktiviteten var en god og vel tilrettelagt aktivitet, og som en del av en helhet av det vi gjorde på Gjælentunet. Ved å begynne med planter og dyr som lever på land, for så å gå ned til livet i standsonen, i fjæra og havet, utfylte de to aktivitetene hverandre. Det gav oss en oversikt over hvordan planter og dyr lever, og hvordan de har utviklet seg for å leve der de lever. Jeg tror at det å se hele bilde, hele sammenhengen er viktig for forståelsen, selv om det er to forskjellige økosystemer som blir beskrevet. Det er spennende å gå på jakt etter svarene som skal gi resultatet, det å diskutere seg frem til svar, komme med synspunkter og beskrive kjennetegn. Dette er med på å øke bevisstheten om mangfoldet vi har i naturen, et mangfold som vi er klar over, men som er større enn vi aner. På det nåværende tidspunkt vil jeg ikke forandre på noe når det gjelder aktiviteten. Jeg er et hav og fjære menneske, som trives ved havet, så om noe skulle forandres så ville det være tidsbruken, jeg kunne godt holdt på en hel dag, men det er meg og mine interesser, som lærer kan man ikke forvente at elevene skal ha samme interesse som læreren. Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 15

16 Må bare skrive dette, har akkurat vært på tur med 5-åringen min, og har funnet det perfekte stedet for denne aktiviteten. Denne plassen kan brukes til det meste, og ligner litt på Gjælentunet når det gjelder bergformasjoner, strand, vegetasjon osv. Gleder meg til å ta fatt på naturfagsgjerningen. Litteraturliste Jordet, Arne Nikolaisen. (1998) Nærmiljøet som klasserom Uteskole i teori og praksis. Naturfag 1, kompendum II, Naturfagdidaktikk, Studieåret 2009/2010, Høgskolen i Bodø Klepaker, T.(1997) fra kap. Økosystem kyst og hav, undekap. Strandsonen. I Natur samfunn og miljø 2, Naturfag 1, kompendium I Geofag og Mangfold i Naturen, Studieåret 2009/2010, Høgskolen i Bodø Løvlie, A. og Sirevåg, R.(1997) Biologi 2 BI, Systematisk oversikt. I Natur samfunn og miljø 2, Naturfag 1, kompendium I Geofag og Mangfold i Naturen, Studieåret 2009/2010, Høgskolen i Bodø Nordbakke, Roy.(2000) Bestemmelsesnøkkel for smådyr i saltvann, Aschehoug & Co s. Nordbakke, Roy.(2002) Bestemmelsesnøkkel for tang og tare, Aschehoug & Co s. nedlastet Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 16

17 Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag , Nina Larsen Side 17