NHB100 02/ , generell informasjon

Transkript

1 NHB100 02/ , generell informasjon Emnekode: NHB100 Emnenavn: Natur, helse og bevegelse Dato: 02/ Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Eksamen består av to hovedoppgaver, Del A og Del B. Disse vektes likt Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 NHB100 02/ DEL A, Oppgave 1 Denne oppgaven vektes med 16,6 % Sett navn på de 24 vedlagte bildene 1/8

2 nr 1: Vårkål nr 2: Tiriltunge nr 3: Stemorsblomst nr 4: Sigdmose nr 5: Hengeving nr 6: Botnegras nr 7: Spisslønn (høst) nr 8: Korsved (blad) nr 9: Eik (blad) nr 10: Søl nr 11: Fingertare nr 12: Mosdyr nr 13: Hjertemusling nr 14: Albueskjell nr 15: Snutebille nr 16: Korsedderkopp nr 17: Døgnfluenymfe nr 18: Bokfink (hann) nr 19: Litenskogsmus nr 20: Buttsnutefrosk nr 21: Sei nr 22: Stålorm nr 23: Ørret nr 24: Rådyr (hann) 2 DEL A, Oppgave 2 Denne oppgaven vektes med 16,6% Kortsvar: a) Nevn minst seks ulike "småkryp" som vi finner i ferskvann og gi eksempler på tilpasninger de har til livet i vann. b) Hvilke strandtyper har vi i fjæra (saltvann). Nevn eksempler på arter vi finner i de ulike strandtypene. c) Gi minst tre eksempler på hvordan nebb og føtter hos fugler er tilpasset levemåten. 2/8

3 a) - Vannløper: Vannløperen holder seg oppe på vannet. Her leter den etter mat. De to bakerste beinparene har hårlignende tråder på seg som fungerer som "truger" og gjør at den kan holde seg oppe på vannet. Puster gjennom trakesystemer som er små rør på som går ut i kroppen. Kan ses som små prikker på hver side av kroppen. - Ryggsvømmer: Ryggsvømmeren svømmer alltid på ryggen på vannoverflaten hvor den leter etter byttet sitt. Ryggen er ganske lys slik at den fungerer som kamuflasje for andre dyr som svømmer under vann å leter etter bytte sitt høyere oppe. Puster også gjennom trakesystemer. - Buksvømmer: Buksvømmeren svømmer på ryggen på vannoverflaten. På samme måte som ryggsvømmeren har buksvømmeren lys buk som fungerer som kamuflasje. - Husbyggende vårfluelarve: Den husbyggende vårfluelarven bygger hele livet sitt et "hus" rundt seg. Dette bygger den for å beskytte seg mot andre dyr. Huset bygges av pinner, stein og sand som de finner. - Frosk (amfibie): Frosk er amfibier, det vil si at de lever på vann og i land. Froskene gyter eggene sine i vann. Dette skjer ved at hanfrosken setter seg oppå hunnfrosken som gyter og spruter melke (sædceller) over eggene. Når eggene er befruktet ligger de ofte i en slimete klump nær land. Etter hvert blir de til rumpetroll som puster gjennom gjelder. Disse har en liten haletupp på rompa. Etter hvert utvikles den til frosk. Det første som kommer frem er bakbenene og så resten. Gjellene omdannes til lunger og vi får til slutt en voksen frosk. - Ørret: Den har slimete "hud" og en slank kropp som gjør at den lett svømmer gjennom vannet. Fisken puster gjennom gjeller. Den trekker vann inn gjennom munnen.og Oksygenet i vannet blir tatt opp, mens vannet blir presset ut gjennom lungene. b) 1. Klippestrand/Svaberg: Denne strandtypen finner vi både på eksponerte og beskyttede områder. Arter vi kan finne her er: Alger: sauetang, blæretang, grisetang, sagtang, sukkertare, fingertare, stortare, krusflik, Dyr: albueskjell, rur, strankrabbe, kysttorsk, kråkebolle, posthornmark. Noen vokser i fjæresonene sammen med tangtypene, mens andre trenger mer fuktighet og trives best mellom taretypene som vokser under fjæresonen, sjøsonen. De som vokser i fjæresonen har ofte spesielle egenskaper som gjør at de ikke tørker ut under fjære. Albueskjell suger seg feks godt fast og holder på fuktigheten, rur lukker seg igjen. Vi finner også strandkrabbe, tanglus og tangloppe. Lav: marebek Planter: Strandnellik og strandkjempe. (disse tåler saltvannsspruten og den sterke vinden) I små dammer nær klippestranden hvor det er blanding av ferskvann og saltvann kan vi finne grønnalgene, havsalat og tarmgrønske. 2. Rullesteinstrand: Ved rullesteinstrendene finner vi så og se de samme artene som på svaberg. Ved rullesteinstrender er det mye bølger, og bølgene har slipt steinene slik at vi har fått rullestein. Dette er på eksponerte områder. 3. Sandstrand: Sandstrender er åpne med mye sand både på land og i vann. Det er langgrunt. På grunn av sanden er det dårlig feste for planter, og det finnes derfor lite av dem. Dette fører til at det heller ikke er mye dyr pga mangel på mat og gjemmesteder. Fjæremark og sandgress er arter vi finner her. Fjæremarken lager U- formede ganger i sanden med åpning til endene. Den trekker inn vann og sand gjennom munnen og tar til seg næringen i det. Den ene enden er ofte tildekket av en spiralformet haug av ekskrementer av sanden. Sandgresset finner vi ofte i sanddynene. Den har et velutviklet stort rotsystem hvor den henter næring og vann ifra, langt nede. 4. Mudderstrand: På mudderstrand er det muddrete sand og dermed er det også her lite feste for planter, som igen fører til et fattig dyreliv. c) Fugler har flere tilpassningser i forhold til levemåten, nebb og føtter er en av dem. Hakkespetten har to tær fremmover og to tær bakover. Disse er skarpe og bøyde som gjør at hakkespetten får godt feste og kan klatre raskt opp langs trærne etter bytte sitt. Stokkand har et tynt hudlag mellom tærne som gjør at de lettere kan svømme med dem i vannet. Rype har hår/fjær helt ut til tærne på føttene. Dette er for at de ikke skal miste for mye varme, og føttene fungerer som truger når rypen ferdes på snøen. Kongeørn er et rovdyr. Den har krokete og skarpt nebb for at den skal kunne rive i stykker bytte sitt. Vipe har langt og tynt nebb som gjør at den kan grave ned i jorda for å finne mat. (meitemark) 3/8

4 3 DEL A, Oppgave 3 Denne oppgaven vektes med 16,6% Essay: Økologi Forklar begrepet økologi og gjør rede for økologiske sammenhenger vi finner i naturen. Benytt eksempler fra skog. Økologi er læren om samspillet i naturen. Når vi snakker om økologi kan vi dele inn i flere økosystemer, som er samspill mellom planter og dyr på et bestemt område. I økosystemer finnes det mange arter. Arter er dyr av samme individ som kan formere seg med hverandre. Populasjon er en gruppe arter som lever samme sted. I økologien er det både abiotiske (ikke-leevende) faktorer og biotiske (levende) faktorer som spiller inn. Biotiske faktorer er produsenter (planter), konsumenter (dyr - planteetere og kjøttetere) og nedbrytere (sopp og bakterier. Alle disse er avhengige av hverandre i tilleg til de abiotiske faktorene. Plantene har fotosyntese og lager derfor sukker/glukose og oksygen. Dyrene får oksygen ved hjelp av plantene. De spiser plantene/dyren og får energi til sine livsfunksjoner. Når dyr og planter dør har vi nedbrytere som bryter ned di organiske stoffene. De organske stoffene blir så til ny næring til plantene. Dette kalles næringskjeder. Vi har næringskjeder som beitekjeder (kjeder som begynner med produsenter) og nedbryterkjeder (kjeder som inneholder nedbrytere). Eksempel på nedbryterkjede er feks trestubbe --> sopp --> snegler --> svartrost. Dyr og planter lever direkte eller indirekte i gjensidig avhengighet av hverandre. Dyr og planter har ulike levemåter, de har sin egen nisje. Det er kun den ene arten som lever på akkuratt den måten og er avhengige av de bestemte resursene. Dersom levemåten blir så å si helt lik vil den ene arten bli utkonkurert etter hvert. Artene er gode til å tilpasse seg levekårene i forhold til seg selv og andre rundt seg. Et eksempel er meisefuglene i skogen. Den ene typen meis henter mat fra innerst på greinene, den ene midterst og den andre ytterst. Slik tilpasser de seg hverandres nisje. Noen dyr hevder også revir. Dette vil si at de beskytter et område som de anser som sitt. Her ønsker de ikke at andre arter skal være. Dette kan dyrene gjøre ved å sende ut duftkjertler, syng osv. For at dyr og planter skal kunne leve og vokse i skogen er det også andre faktorer som spiller inn, abiotiske faktorer. Abiotiske faktorer er miljøfaktorer som feks sol, vann/fuktighet, jordsmunn og temperatur. Sol er viktig for fotosyntesen til plantene. Uten fotosyntesen til plantene hadde det ikke vært noe liv på jorda. Plantene tar opp vann(h2o) fra jorda og karbondioksid (co2) fra lufta. Når plantene så får tilgang til sollys skjer det en kjemisk reaksjon og vi får glukose/sukker (c6h12o6) og oksygen (o2). Det er noen planter som trenger mye sollys for at fotosyntesen kan fungere, mens andre ikke trenger så mye og kan vokse på skyggefulle steder i skogen. Noen klarer seg under bartrærne hvor det er veldig mye skygge. Temperaturen spiller også inn for at plantenene skal kunne vokse. Som jeg nevnte tidligerer så er løvtrær mer varmerekjære en bartrær. Noen planter krever mer varme en andre og noen planter er mer tilpassningsdyktige en andre. I tillegg kan vi se på jordsmunnet. Her finnes det ulike næringstoffer på ulike steder. Organismene er avhengige av ulike næringstoffer. Blåveis feks kan kun vokse dersom der er kalk i jorda. Kalk er en minimumsfaktor for blåveisen. Dersom alle andre faktorene er tilstede uten om kalk, klarer ikke blomsten å vokse og formere seg. Det er også forskjeller på hvordan plantene forholder seg til fuktighet og vann. Moser tåler ekstrem fuktighet og kan derfor være med på å motvirke flom. De suger til seg vannet og fordamper det ut når det blir varmere. Andre planter kan dø dersom de får for mye vann. Som vi ser er sampsillet i naturen utrolig viktig. Den aller viktigste faktoren er sollys som er grunnen til at fotosyntesen kan foregå. Organismene lever i en avhengighet av hverandre på en eller annen måte. De tilpasser seg hverandre og andres levemåter. 4 DEL B, Oppgave 4 4/8

5 4 DEL B, Oppgave 4 Denne oppgaven vektes med 25% a) Gjør rede for de sansene som har betydning for balansefunksjonen. b) Beskriv minst 5 aktiviteter der balansefunksjonen blir stimulert i et innemiljø, og beskriv minst 5 aktiviteter der balansefunksjonen blir stimulert i et utemiljø. Gi begrunnelse for valg av aktiviteter. 5/8

6 a) De sansene som har betydning for balansefunksjonen er den kinestetiske sansen, den taktile sansen, vestibulærsansen og den visuelle sansen. Den kinestetiske sansen, også kalt muskel- og leddsansen, gir oss informasjon om muskelens lengde og hvordan muskelen står i forhold til ytterstillingen.denne sansen har betydning for balansen fordi den kan hjelpe oss med å strekke og bøye ledd dersom vi er i ubalanse. Det blir sendt informasjon til hjernen om leddets stilling. Herifra blir det sendt ut impulser om hva som kan være hensiktsmessige bevegelser ut fra ha den kinestetiske sansen har sanset. Den taktile sansen, også kalt berøringssansen, finnes i hudoverflaten og i slimhinner. Partier rundt munn, hender og føtter er særlig følsomme. Berøringssansen kan gi oss informasjon om ulike overflatestrukturer, former og temperatur. Når vi går på ujevnt underlag vil trykk under fotsålene si oss noe om underlaget og ved hjelp av den kinestetiske sansen vil kroppen utføre hensiktsmessige bevegelser i forhold til underlaget slik at vi opprettholder balansen. Den vestibulære sansen, også kalt likevektssansen, sitter i det indre øret og gir oss informasjon om hodets og kroppets stilling i forhold til omgivelsene. Inne i øret sitter det noen hårlignende tråder disse beveger seg i forhold til tyngdekraften. Tilter vi hodet til siden vil disse hårene registrere det. På grunn av treghet i hårene vil de gi oss informasjon og hastighet og rotasjonsendringer. Ved oppbremsing vil hårene helle fremover, og bakover ved stor akselerasjon. Inne i buegangen i øret har vi en geleaktig væske. Denne væsken vil også bevege seg ved endringer i stilling på hode. Det gir oss informasjon og hodets stilling i forhold til loddlinjen. Den visuelle sansen, synet, er er det vi ser og den visuelle hukommelsen. Av tidlige erfaringer har vi kanskje minnebilder lagret. En har opplevd å snuble i steiner å røtter i skog før, og vet derfor at en må se etter på bakken og løfte foten dersom en skal unngå å snuble i de igjen. b) Aktiviteter der balansefunksjonen blir stimulert inne (viktig at vi tilpasser aktivitetene til barna og deres nivå) Vi kan legge puter å matter på et rom. Her skal barna gå, gjerne barføt. Ved å gjøre dette får de god stimulering av alle sansene. Dette kan minne litt om å ferdes på ujevnt underlag i naturen, hvor det er ulike hindringer, høyninger og senkinger i underlaget. Ved å gå barføtt får de godt trykk under fotsålene. Hinderløype: dette kan lages på avdeling, dersom det er plass, eller i en gymsal. Her kan vi ha benker, stoler, tau osv. Benkene og tauene kan vi balansere på og stolene kan vi hoppe fra. Når de hopper fra stoler/benker må de kunne holde balansen når de lander. Rødt lys: Ved rødt lys må barna stoppe brått i en bestemt stilling og klare å holde balansen i den stillingen. Tikken: Her må barna gjøre retningsendringer og hastighetsendringer uten å falle. Hermegåsa: Hoppe som en kengeru, stå på en fot som en pelikan osv. Her får de stimulert balansen på ulike måter. feks ved å bare stå på en fot. Når de hopper må de ha balanse i hoppet og i landingen. Aktiviteter der balansefunksjonen blir stimulert ute Hinderløype: Vi bruker stokker å stein å balansere å hoppe fra, krype under og over, og de kan klatre i trær. De må holde balansen når de går på stokkene, når de skal hoppe og lande. Vi kan også prøve å balansere i blinde noe som særlig utfordrer balansen. Gå på line: Det er lettere å balansere på line som er nær bakken enn høyere oppe. Dette stimulerer alle sansene godt. Musklene må strekkes/bøyes. Vi må kjenne godt etter på linen å justeres oss ut fra den. I tillegg må vi se at vi trør rett på linen. Hoppe fra stein til stein: Steinene er ujevne, slik at det er ujevnt underlag å hoppe fra og ujevnt underlag å lande på. Gå på ulendt underlag (i skog): For de minste barna er det nok å bare på i ulendt terreng. Underlaget er i bevegelse og hodet og kroppen må holdes i likevekt ved hjelp av balansen. Tikken: Tikken kan vi også utføre ute, gjerne i en skog for å få enda mer utfordringer. I tillegg til at de selv er i bevegelse er også underlaget i bevegelse. 5 DEL B, Oppgave 5 6/8

7 Denne oppgaven vektes med 25% a) Beskriv de ulike fasene i den motoriske utviklingen. b) Kroppsbevisthet og koordinative egenskaper har en sentral betydning for den motoriske utviklingen. Forklar hvorfor? a) 1. Refleksive bevegelser (0mnd - 1år) Dette er reflekser som ofte er for å beskytte seg, skaffe seg næring osv. Dersom et lite barn går under vann lukker det automatisk nese og munn. De fleste refleksene forsvinner eller blir til mer sammensatte bevegelser. Fallrefleksen som gjør at vi tar oss for når vi faller har vi hele livet ut. 2. Modningsbestemte (fylogenetiske) bevegelser (1-2 år) Dette er medfødte bevegelser som ligger "kodet" i genene våre. Feks løfte hodet, krabbe, krype, gå. 3. Grunnleggende (ontogenetiske) bevegelser (2-7 år) Disse bygger videre på de modningsbestemte bevegelser. Fra å gå til å kunne utføre en enkel bevegelse, til mer sammensatt og så i serier med flyt. Det kan være feks skrive, tegne og sykle. 4. Teknisk ferdihetsrelaterte bevegelser. Man må ofte lære seg grunnformen av disse bevegelsene. Til dette trenger vi ofte en visuell forestilling. Vi gjennomfører en bevegelse ut i fra hva vi har forestilt oss. Bevegelsen blir vurdert å endret dersom det trengs. Etter hvert som bevegelsen gjentas og finjusteres nok ganger vil den bli automatisert. b) Sammen med vekst og modning har kroppsbevissthet og koordinative egenskaper en sentral betydning for den motoriske utviklingen. Kroppsbevissthet er ubevisst kunnskap om kroppen vår. Ved kroppsbevissthet vet vi hvor de ulike kroppsdelene er og hvordan de beveger seg. Koordinative egenskaper er grunnlaget i alle bevegelsesmønstre vi foretar oss. Vi har 6 ulike koordinative egenskaper: balanse, rytme, reaksjon, romorientering, tilpasset kraft, øye-hånd- og øye-fot-koordinasjonen. -Balanse: er evnen til å opprettholde likevekt i ro, i bevegelse og når underlaget er i ujevn bevegelse. -Rytme: bevegelser med veksling mellom avspenning og spenning. -Reaksjon: evne til å raskt svare med bevegelse på stimuli som hjernen mottar. -Romorientering: avpassing og retning og hurtighet i forhold til rommet. -Tilpasset kraft: muskel- og nervesystemets evne til å kople inn passe med motoriske enheter som er hensiktsmessig for den bevegelsen som skal utføres. -øye-hånd- og øye-fot-koordinasjonen: bevegelser med hender og føtter i forhold til hva den visuelle sansen forteller oss. Kroppsbevissteheten og de koordinative egenskapen er viktige for at vi skal kunne klare utføre så hensiktsmessige og gode bevegelser som mulig. Motorikk er viktig på mange måter. Gjennom erfaringer og stimuli utvikler barn seg og de koordinative egenskapene sine. Det er derfor utrolig viktig å gi barn mulighet til å få stimulere disse. Har barna en god bevegelsesbank har de et godt utgangspunkt. Barn med gode bevegelsesmønstre er ofte tryggere og har et bedre selvbilde.dersom et barn feks har dårlig øye-håndkoordinasjon kan det få problemer med å skrive på skolen. Koordinasjonen og kroppsbevisstheten spiller også en stor rolle i lek. I lek er det mange ulike bevegelser og det er viktig å kunne mestre disse. Dersom en ikke gjør det kan barn ha lett for å falle utenfor leken og bli utestengt. Dette kan i værste fall føre til mer fysiske og psykiske lidelser. For at barna skal kunne lære seg nye og bedre bevegelser må de mestre de ulike koordinative egenskapene. Dersom de ikke gjør det er det vanskelig å lære seg nye bevegelser. Det er derfor utrolig viktig at barn får mulighet til å øve på og opparbeide god kroppsbevissthet og gode koordinative egenskaper. 7/8

8 8/8