NHB100 02/ , generell informasjon
|
|
- Roy Petersen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NHB100 02/ , generell informasjon Emnekode: NHB100 Emnenavn: Natur, helse og bevegelse Dato: 02/ Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Eksamen består av to hovedoppgaver, Del A og Del B. Disse vektes likt Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 NHB100 02/ DEL A, Oppgave 1 Denne oppgaven vektes med 16,6 % Sett navn på de 24 vedlagte bildene 1/8
2 nr 1: Vårkål nr 2: Tiriltunge nr 3: Stemorsblomst nr 4: Sigdmose nr 5: Hengeving nr 6: Botnegras nr 7: Spisslønn (høst) nr 8: Korsved (blad) nr 9: Eik (blad) nr 10: Søl nr 11: Fingertare nr 12: Mosdyr nr 13: Hjertemusling nr 14: Albueskjell nr 15: Snutebille nr 16: Korsedderkopp nr 17: Døgnfluenymfe nr 18: Bokfink (hann) nr 19: Litenskogsmus nr 20: Buttsnutefrosk nr 21: Sei nr 22: Stålorm nr 23: Ørret nr 24: Rådyr (hann) 2 DEL A, Oppgave 2 Denne oppgaven vektes med 16,6% Kortsvar: a) Nevn minst seks ulike "småkryp" som vi finner i ferskvann og gi eksempler på tilpasninger de har til livet i vann. b) Hvilke strandtyper har vi i fjæra (saltvann). Nevn eksempler på arter vi finner i de ulike strandtypene. c) Gi minst tre eksempler på hvordan nebb og føtter hos fugler er tilpasset levemåten. 2/8
3 a) - Vannløper: Vannløperen holder seg oppe på vannet. Her leter den etter mat. De to bakerste beinparene har hårlignende tråder på seg som fungerer som "truger" og gjør at den kan holde seg oppe på vannet. Puster gjennom trakesystemer som er små rør på som går ut i kroppen. Kan ses som små prikker på hver side av kroppen. - Ryggsvømmer: Ryggsvømmeren svømmer alltid på ryggen på vannoverflaten hvor den leter etter byttet sitt. Ryggen er ganske lys slik at den fungerer som kamuflasje for andre dyr som svømmer under vann å leter etter bytte sitt høyere oppe. Puster også gjennom trakesystemer. - Buksvømmer: Buksvømmeren svømmer på ryggen på vannoverflaten. På samme måte som ryggsvømmeren har buksvømmeren lys buk som fungerer som kamuflasje. - Husbyggende vårfluelarve: Den husbyggende vårfluelarven bygger hele livet sitt et "hus" rundt seg. Dette bygger den for å beskytte seg mot andre dyr. Huset bygges av pinner, stein og sand som de finner. - Frosk (amfibie): Frosk er amfibier, det vil si at de lever på vann og i land. Froskene gyter eggene sine i vann. Dette skjer ved at hanfrosken setter seg oppå hunnfrosken som gyter og spruter melke (sædceller) over eggene. Når eggene er befruktet ligger de ofte i en slimete klump nær land. Etter hvert blir de til rumpetroll som puster gjennom gjelder. Disse har en liten haletupp på rompa. Etter hvert utvikles den til frosk. Det første som kommer frem er bakbenene og så resten. Gjellene omdannes til lunger og vi får til slutt en voksen frosk. - Ørret: Den har slimete "hud" og en slank kropp som gjør at den lett svømmer gjennom vannet. Fisken puster gjennom gjeller. Den trekker vann inn gjennom munnen.og Oksygenet i vannet blir tatt opp, mens vannet blir presset ut gjennom lungene. b) 1. Klippestrand/Svaberg: Denne strandtypen finner vi både på eksponerte og beskyttede områder. Arter vi kan finne her er: Alger: sauetang, blæretang, grisetang, sagtang, sukkertare, fingertare, stortare, krusflik, Dyr: albueskjell, rur, strankrabbe, kysttorsk, kråkebolle, posthornmark. Noen vokser i fjæresonene sammen med tangtypene, mens andre trenger mer fuktighet og trives best mellom taretypene som vokser under fjæresonen, sjøsonen. De som vokser i fjæresonen har ofte spesielle egenskaper som gjør at de ikke tørker ut under fjære. Albueskjell suger seg feks godt fast og holder på fuktigheten, rur lukker seg igjen. Vi finner også strandkrabbe, tanglus og tangloppe. Lav: marebek Planter: Strandnellik og strandkjempe. (disse tåler saltvannsspruten og den sterke vinden) I små dammer nær klippestranden hvor det er blanding av ferskvann og saltvann kan vi finne grønnalgene, havsalat og tarmgrønske. 2. Rullesteinstrand: Ved rullesteinstrendene finner vi så og se de samme artene som på svaberg. Ved rullesteinstrender er det mye bølger, og bølgene har slipt steinene slik at vi har fått rullestein. Dette er på eksponerte områder. 3. Sandstrand: Sandstrender er åpne med mye sand både på land og i vann. Det er langgrunt. På grunn av sanden er det dårlig feste for planter, og det finnes derfor lite av dem. Dette fører til at det heller ikke er mye dyr pga mangel på mat og gjemmesteder. Fjæremark og sandgress er arter vi finner her. Fjæremarken lager U- formede ganger i sanden med åpning til endene. Den trekker inn vann og sand gjennom munnen og tar til seg næringen i det. Den ene enden er ofte tildekket av en spiralformet haug av ekskrementer av sanden. Sandgresset finner vi ofte i sanddynene. Den har et velutviklet stort rotsystem hvor den henter næring og vann ifra, langt nede. 4. Mudderstrand: På mudderstrand er det muddrete sand og dermed er det også her lite feste for planter, som igen fører til et fattig dyreliv. c) Fugler har flere tilpassningser i forhold til levemåten, nebb og føtter er en av dem. Hakkespetten har to tær fremmover og to tær bakover. Disse er skarpe og bøyde som gjør at hakkespetten får godt feste og kan klatre raskt opp langs trærne etter bytte sitt. Stokkand har et tynt hudlag mellom tærne som gjør at de lettere kan svømme med dem i vannet. Rype har hår/fjær helt ut til tærne på føttene. Dette er for at de ikke skal miste for mye varme, og føttene fungerer som truger når rypen ferdes på snøen. Kongeørn er et rovdyr. Den har krokete og skarpt nebb for at den skal kunne rive i stykker bytte sitt. Vipe har langt og tynt nebb som gjør at den kan grave ned i jorda for å finne mat. (meitemark) 3/8
4 3 DEL A, Oppgave 3 Denne oppgaven vektes med 16,6% Essay: Økologi Forklar begrepet økologi og gjør rede for økologiske sammenhenger vi finner i naturen. Benytt eksempler fra skog. Økologi er læren om samspillet i naturen. Når vi snakker om økologi kan vi dele inn i flere økosystemer, som er samspill mellom planter og dyr på et bestemt område. I økosystemer finnes det mange arter. Arter er dyr av samme individ som kan formere seg med hverandre. Populasjon er en gruppe arter som lever samme sted. I økologien er det både abiotiske (ikke-leevende) faktorer og biotiske (levende) faktorer som spiller inn. Biotiske faktorer er produsenter (planter), konsumenter (dyr - planteetere og kjøttetere) og nedbrytere (sopp og bakterier. Alle disse er avhengige av hverandre i tilleg til de abiotiske faktorene. Plantene har fotosyntese og lager derfor sukker/glukose og oksygen. Dyrene får oksygen ved hjelp av plantene. De spiser plantene/dyren og får energi til sine livsfunksjoner. Når dyr og planter dør har vi nedbrytere som bryter ned di organiske stoffene. De organske stoffene blir så til ny næring til plantene. Dette kalles næringskjeder. Vi har næringskjeder som beitekjeder (kjeder som begynner med produsenter) og nedbryterkjeder (kjeder som inneholder nedbrytere). Eksempel på nedbryterkjede er feks trestubbe --> sopp --> snegler --> svartrost. Dyr og planter lever direkte eller indirekte i gjensidig avhengighet av hverandre. Dyr og planter har ulike levemåter, de har sin egen nisje. Det er kun den ene arten som lever på akkuratt den måten og er avhengige av de bestemte resursene. Dersom levemåten blir så å si helt lik vil den ene arten bli utkonkurert etter hvert. Artene er gode til å tilpasse seg levekårene i forhold til seg selv og andre rundt seg. Et eksempel er meisefuglene i skogen. Den ene typen meis henter mat fra innerst på greinene, den ene midterst og den andre ytterst. Slik tilpasser de seg hverandres nisje. Noen dyr hevder også revir. Dette vil si at de beskytter et område som de anser som sitt. Her ønsker de ikke at andre arter skal være. Dette kan dyrene gjøre ved å sende ut duftkjertler, syng osv. For at dyr og planter skal kunne leve og vokse i skogen er det også andre faktorer som spiller inn, abiotiske faktorer. Abiotiske faktorer er miljøfaktorer som feks sol, vann/fuktighet, jordsmunn og temperatur. Sol er viktig for fotosyntesen til plantene. Uten fotosyntesen til plantene hadde det ikke vært noe liv på jorda. Plantene tar opp vann(h2o) fra jorda og karbondioksid (co2) fra lufta. Når plantene så får tilgang til sollys skjer det en kjemisk reaksjon og vi får glukose/sukker (c6h12o6) og oksygen (o2). Det er noen planter som trenger mye sollys for at fotosyntesen kan fungere, mens andre ikke trenger så mye og kan vokse på skyggefulle steder i skogen. Noen klarer seg under bartrærne hvor det er veldig mye skygge. Temperaturen spiller også inn for at plantenene skal kunne vokse. Som jeg nevnte tidligerer så er løvtrær mer varmerekjære en bartrær. Noen planter krever mer varme en andre og noen planter er mer tilpassningsdyktige en andre. I tillegg kan vi se på jordsmunnet. Her finnes det ulike næringstoffer på ulike steder. Organismene er avhengige av ulike næringstoffer. Blåveis feks kan kun vokse dersom der er kalk i jorda. Kalk er en minimumsfaktor for blåveisen. Dersom alle andre faktorene er tilstede uten om kalk, klarer ikke blomsten å vokse og formere seg. Det er også forskjeller på hvordan plantene forholder seg til fuktighet og vann. Moser tåler ekstrem fuktighet og kan derfor være med på å motvirke flom. De suger til seg vannet og fordamper det ut når det blir varmere. Andre planter kan dø dersom de får for mye vann. Som vi ser er sampsillet i naturen utrolig viktig. Den aller viktigste faktoren er sollys som er grunnen til at fotosyntesen kan foregå. Organismene lever i en avhengighet av hverandre på en eller annen måte. De tilpasser seg hverandre og andres levemåter. 4 DEL B, Oppgave 4 4/8
5 4 DEL B, Oppgave 4 Denne oppgaven vektes med 25% a) Gjør rede for de sansene som har betydning for balansefunksjonen. b) Beskriv minst 5 aktiviteter der balansefunksjonen blir stimulert i et innemiljø, og beskriv minst 5 aktiviteter der balansefunksjonen blir stimulert i et utemiljø. Gi begrunnelse for valg av aktiviteter. 5/8
6 a) De sansene som har betydning for balansefunksjonen er den kinestetiske sansen, den taktile sansen, vestibulærsansen og den visuelle sansen. Den kinestetiske sansen, også kalt muskel- og leddsansen, gir oss informasjon om muskelens lengde og hvordan muskelen står i forhold til ytterstillingen.denne sansen har betydning for balansen fordi den kan hjelpe oss med å strekke og bøye ledd dersom vi er i ubalanse. Det blir sendt informasjon til hjernen om leddets stilling. Herifra blir det sendt ut impulser om hva som kan være hensiktsmessige bevegelser ut fra ha den kinestetiske sansen har sanset. Den taktile sansen, også kalt berøringssansen, finnes i hudoverflaten og i slimhinner. Partier rundt munn, hender og føtter er særlig følsomme. Berøringssansen kan gi oss informasjon om ulike overflatestrukturer, former og temperatur. Når vi går på ujevnt underlag vil trykk under fotsålene si oss noe om underlaget og ved hjelp av den kinestetiske sansen vil kroppen utføre hensiktsmessige bevegelser i forhold til underlaget slik at vi opprettholder balansen. Den vestibulære sansen, også kalt likevektssansen, sitter i det indre øret og gir oss informasjon om hodets og kroppets stilling i forhold til omgivelsene. Inne i øret sitter det noen hårlignende tråder disse beveger seg i forhold til tyngdekraften. Tilter vi hodet til siden vil disse hårene registrere det. På grunn av treghet i hårene vil de gi oss informasjon og hastighet og rotasjonsendringer. Ved oppbremsing vil hårene helle fremover, og bakover ved stor akselerasjon. Inne i buegangen i øret har vi en geleaktig væske. Denne væsken vil også bevege seg ved endringer i stilling på hode. Det gir oss informasjon og hodets stilling i forhold til loddlinjen. Den visuelle sansen, synet, er er det vi ser og den visuelle hukommelsen. Av tidlige erfaringer har vi kanskje minnebilder lagret. En har opplevd å snuble i steiner å røtter i skog før, og vet derfor at en må se etter på bakken og løfte foten dersom en skal unngå å snuble i de igjen. b) Aktiviteter der balansefunksjonen blir stimulert inne (viktig at vi tilpasser aktivitetene til barna og deres nivå) Vi kan legge puter å matter på et rom. Her skal barna gå, gjerne barføt. Ved å gjøre dette får de god stimulering av alle sansene. Dette kan minne litt om å ferdes på ujevnt underlag i naturen, hvor det er ulike hindringer, høyninger og senkinger i underlaget. Ved å gå barføtt får de godt trykk under fotsålene. Hinderløype: dette kan lages på avdeling, dersom det er plass, eller i en gymsal. Her kan vi ha benker, stoler, tau osv. Benkene og tauene kan vi balansere på og stolene kan vi hoppe fra. Når de hopper fra stoler/benker må de kunne holde balansen når de lander. Rødt lys: Ved rødt lys må barna stoppe brått i en bestemt stilling og klare å holde balansen i den stillingen. Tikken: Her må barna gjøre retningsendringer og hastighetsendringer uten å falle. Hermegåsa: Hoppe som en kengeru, stå på en fot som en pelikan osv. Her får de stimulert balansen på ulike måter. feks ved å bare stå på en fot. Når de hopper må de ha balanse i hoppet og i landingen. Aktiviteter der balansefunksjonen blir stimulert ute Hinderløype: Vi bruker stokker å stein å balansere å hoppe fra, krype under og over, og de kan klatre i trær. De må holde balansen når de går på stokkene, når de skal hoppe og lande. Vi kan også prøve å balansere i blinde noe som særlig utfordrer balansen. Gå på line: Det er lettere å balansere på line som er nær bakken enn høyere oppe. Dette stimulerer alle sansene godt. Musklene må strekkes/bøyes. Vi må kjenne godt etter på linen å justeres oss ut fra den. I tillegg må vi se at vi trør rett på linen. Hoppe fra stein til stein: Steinene er ujevne, slik at det er ujevnt underlag å hoppe fra og ujevnt underlag å lande på. Gå på ulendt underlag (i skog): For de minste barna er det nok å bare på i ulendt terreng. Underlaget er i bevegelse og hodet og kroppen må holdes i likevekt ved hjelp av balansen. Tikken: Tikken kan vi også utføre ute, gjerne i en skog for å få enda mer utfordringer. I tillegg til at de selv er i bevegelse er også underlaget i bevegelse. 5 DEL B, Oppgave 5 6/8
7 Denne oppgaven vektes med 25% a) Beskriv de ulike fasene i den motoriske utviklingen. b) Kroppsbevisthet og koordinative egenskaper har en sentral betydning for den motoriske utviklingen. Forklar hvorfor? a) 1. Refleksive bevegelser (0mnd - 1år) Dette er reflekser som ofte er for å beskytte seg, skaffe seg næring osv. Dersom et lite barn går under vann lukker det automatisk nese og munn. De fleste refleksene forsvinner eller blir til mer sammensatte bevegelser. Fallrefleksen som gjør at vi tar oss for når vi faller har vi hele livet ut. 2. Modningsbestemte (fylogenetiske) bevegelser (1-2 år) Dette er medfødte bevegelser som ligger "kodet" i genene våre. Feks løfte hodet, krabbe, krype, gå. 3. Grunnleggende (ontogenetiske) bevegelser (2-7 år) Disse bygger videre på de modningsbestemte bevegelser. Fra å gå til å kunne utføre en enkel bevegelse, til mer sammensatt og så i serier med flyt. Det kan være feks skrive, tegne og sykle. 4. Teknisk ferdihetsrelaterte bevegelser. Man må ofte lære seg grunnformen av disse bevegelsene. Til dette trenger vi ofte en visuell forestilling. Vi gjennomfører en bevegelse ut i fra hva vi har forestilt oss. Bevegelsen blir vurdert å endret dersom det trengs. Etter hvert som bevegelsen gjentas og finjusteres nok ganger vil den bli automatisert. b) Sammen med vekst og modning har kroppsbevissthet og koordinative egenskaper en sentral betydning for den motoriske utviklingen. Kroppsbevissthet er ubevisst kunnskap om kroppen vår. Ved kroppsbevissthet vet vi hvor de ulike kroppsdelene er og hvordan de beveger seg. Koordinative egenskaper er grunnlaget i alle bevegelsesmønstre vi foretar oss. Vi har 6 ulike koordinative egenskaper: balanse, rytme, reaksjon, romorientering, tilpasset kraft, øye-hånd- og øye-fot-koordinasjonen. -Balanse: er evnen til å opprettholde likevekt i ro, i bevegelse og når underlaget er i ujevn bevegelse. -Rytme: bevegelser med veksling mellom avspenning og spenning. -Reaksjon: evne til å raskt svare med bevegelse på stimuli som hjernen mottar. -Romorientering: avpassing og retning og hurtighet i forhold til rommet. -Tilpasset kraft: muskel- og nervesystemets evne til å kople inn passe med motoriske enheter som er hensiktsmessig for den bevegelsen som skal utføres. -øye-hånd- og øye-fot-koordinasjonen: bevegelser med hender og føtter i forhold til hva den visuelle sansen forteller oss. Kroppsbevissteheten og de koordinative egenskapen er viktige for at vi skal kunne klare utføre så hensiktsmessige og gode bevegelser som mulig. Motorikk er viktig på mange måter. Gjennom erfaringer og stimuli utvikler barn seg og de koordinative egenskapene sine. Det er derfor utrolig viktig å gi barn mulighet til å få stimulere disse. Har barna en god bevegelsesbank har de et godt utgangspunkt. Barn med gode bevegelsesmønstre er ofte tryggere og har et bedre selvbilde.dersom et barn feks har dårlig øye-håndkoordinasjon kan det få problemer med å skrive på skolen. Koordinasjonen og kroppsbevisstheten spiller også en stor rolle i lek. I lek er det mange ulike bevegelser og det er viktig å kunne mestre disse. Dersom en ikke gjør det kan barn ha lett for å falle utenfor leken og bli utestengt. Dette kan i værste fall føre til mer fysiske og psykiske lidelser. For at barna skal kunne lære seg nye og bedre bevegelser må de mestre de ulike koordinative egenskapene. Dersom de ikke gjør det er det vanskelig å lære seg nye bevegelser. Det er derfor utrolig viktig at barn får mulighet til å øve på og opparbeide god kroppsbevissthet og gode koordinative egenskaper. 7/8
8 8/8
NHB101 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave
DetaljerNHB100 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
NHB100 1 Natur, helse og bevegelse Kandidat 6405 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
DetaljerNHB100 02/ , generell informasjon
NHB100 02/06-2017, generell informasjon Emnekode: NHB100 Emnenavn: Natur, helse og bevegelse Dato: 02/06-2017 Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Eksamen består av to hovedoppgaver,
DetaljerEmma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager
Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
NHB101 1 Natur, helse og bevegelse Kandidat 8022 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1
DetaljerBruker- er veiledning
Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerHjelpemidler: Tillatte hjelpemidler: rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne ligger som vedlegg på side 3 i dette eksamenssettet.
Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode: LBLHNHB17 Emnenavn: Natur, helse og bevegelse Dato: 14.05.2018 Eksamenstid: 5 timer Hjelpemidler: Tillatte hjelpemidler: rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
DetaljerKapittel 4. Kroppen min
Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.
DetaljerLivet i fjæresonen. 1 Innledning
Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerI tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.
Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
Detaljerhttp://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg
http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerMAI I SVEIARVEIEN TILBAKEBLIKK PÅ APRIL
MAI I SVEIARVEIEN TILBAKEBLIKK PÅ APRIL April var mye preget av påskeforberedelser og påskefeiring. Været var også veldig skiftende. Når vi trodde vinteren var over, kom den igjen. Vi jobbet mye med at
DetaljerKreativitet og Glede Setter Spor
Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerMånedsbrev OPPFINNERAN
Månedsbrev OPPFINNERAN høsten 2019 Hei alle sammen! Høsten er godt i gang og med det fine været og de fine fargene kommer det også temperaturendring som krever litt mer påkledning. I år har vi endret litt
DetaljerInnledning. Bever og Oter.
Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har
DetaljerVi undersøker lungene
Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerHelse og velvære. med. naturlige teknikker
Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta
DetaljerTEMA. Livet i ferskvann. Nr. 15 2013. Skolehage
Nr. 15 2013 Skolehage Livet i ferskvann Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Vann og småkryp fasinerer barn i alle aldre. Det å se på småkryp
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
DetaljerBESKRIVELSE AV ALGER
BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).
DetaljerSPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE
Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre
DetaljerGro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål
Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse
DetaljerPERIODEOLAN FOR GAUPEBARNA
PERIODEOLAN FOR GAUPEBARNA JUNI 2015 April og mai I april og mai har vi fortsatt med tema vær og vann. Vi har lært om regnbuen. Den oppstår når det er regn og sol samtidig, når sola skinner gjennom regndråpene.
DetaljerTema: Den levende skogen Spurvene SEPTEMBER 2016
Tema: Den levende skogen Spurvene SEPTEMBER 2016 Uke nr 36 (5-9.9) Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Mandag Tirsdag
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerRYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE
RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for Virvel Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker
Ask barnehage Grovplan for Virvel Høst 2015 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte
DetaljerTren sykkel på riktig måte!
1 Tren sykkel på riktig måte! Hold riktig avstand. Skal du trene landevei sammen med andre er det visse ting du bør vite. For at du ikke skal belaste deg hardt er viktig at du ligger riktig plassert bak
DetaljerFORSLAG TIL AKTIVITETER
FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen
DetaljerÅrsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:
Årsplan i Naturfag Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Fra nyskjerrigper til forskerspire Uke 35 formulere naturfaglige spørsmål om noe
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerMennesket har vært årets tema
Mennesket har vært årets tema Hva har et menneske? Hva bruker vi kroppen vår til? Georg: Hjerte, bein. Jonathan: Fotan. Linus: Blod i beina. Mange faktasvar: Kne, hode, tær, øyne og fingrer, tunge en hel
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for Bølgen Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har hundre språk. hundre hender. hundre tanker
Ask barnehage Grovplan for Bølgen Høst 2017 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte
DetaljerTRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE
TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerStyrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerPETTER PADDE OG NEDBRYTERNE
PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du
DetaljerNaturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula
Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
DetaljerBARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam
BEVEGELSESUTVIKLING BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K Gjøvik, Juli 2019, 6-9 mnd: - Sterk og god hodekontroll i alle stillinger. - Perioden preges av en sterk utforskertrang. Forflytning mot underlaget kommer
DetaljerUteskole på Kælahaugen
Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerKRYPENDE POST UKE 37
KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre
DetaljerPlanteceller og planter
Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når
DetaljerModul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no
Modul 1 PUSTEN Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. 1 Dette vil du lære: Hva er pusten for oss? Hva kan pusten gjøre for stressnivå? Hva er utfordrende med å lære seg å puste på nytt? Hva
DetaljerEr det noen amfibier i dammen?
Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene
DetaljerOslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken
Oslo kommune Friluftsetaten Amfibier i Alnaparken Amfibier i Alnaparken Her finner du dammen Dam Turvei Alna Grøntområde Dam i Alnaparken Brubakkveien Nedre Kalbakkvei Leirdal Prof. Birkelands vei Sam
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
NHB101 1 Natur, helse og bevegelse Kandidat 8003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1
DetaljerLokal læreplan i naturfag for 1. trinn
Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet
DetaljerSkogen, små dyr med store oppgaver.
Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp i skogen 37 Plantene er mat for mange dyr Nedbrytere
DetaljerFAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019
FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019 Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerPeriodeplan for ekornbarna juni 2017
Periodeplan for ekornbarna juni 2017 Hva har ekornbarna gjort i april og mai. Vår og sansene våre Naturens mangfold kommer virkelig til syne om våren. Alt våkner til liv, fuglene kommer tilbake, og blomstene
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerPeriodeplan for revene juni 2015.
Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og
DetaljerFørste naturfagstime etter sommerferien
Første naturfagstime etter sommerferien En tur ut? Det er fortsatt mye liv i nærområdene, for eksempel ferskvann, saltvann, skog, mark og park, eller rett og slett i skolegården, når skoleåret starter
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 1 Program 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går).
DetaljerOppgaver i naturfag, 9-åringer
Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under
DetaljerHjelpemidler: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Deles ut på eksamensdagen.
Om eksamen Emnekode og -navn: LBLDNHB14 Natur, helse og bevegelse Dato og tid: 14. mai 2018, 5 timer Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Deles ut på eksamensdagen. Faglærer: Harald
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerASKEBLADET - OKTOBER
ASKEBLADET - OKTOBER Avis for Ask barnehage, nr. 1 barnehageåret 2015/2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på
DetaljerLiv og lys i mulm og mørke
Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerInnhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13
7 Innhold Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13 1 Rammeplanen for barnehagen... 15 Bærekraftig utvikling... 16 Hva menes med bærekraftig utvikling?... 16 FNs bærekraftmål... 17 Naturmangfoldet...
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerKopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner
Kopieringsoriginaler Ferskvann Smådyr i ferskvann Skog Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Saltvann Muslinger og snegler Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil
DetaljerVeiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn
side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser...
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerDyreceller. - oppbygning. - celleånding
Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerSpicheren Treningssenter
1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet
DetaljerKVA BETYDNING HAR BALANSEN FOR TALEOPPFATNING HOS DEN ELDRE? Inger Anita Herheim Spesialist i psykomotorisk fysioterapi Landskonferanse NSF FGD 19.
KVA BETYDNING HAR BALANSEN FOR TALEOPPFATNING HOS DEN ELDRE? Inger Anita Herheim Spesialist i psykomotorisk fysioterapi Landskonferanse NSF FGD 19. april 2018.I Å høyre og å høyre til Å høyre og å høyre
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerÅrsplan «Naturfag»
Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerTema: Livet i fjæra Mål: La barna få erfaring og kunnskap om dyr og planter ved sjøen
Tema: Livet i fjæra MAI 2015 Mål: La barna få erfaring og kunnskap om dyr og planter ved sjøen Mandag Uke nr 19 4 Turdag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8. Fellessamling fremføring for Mosebarna og
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker
Ask barnehage Grovplan for avdeling Dråpen Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte
Detaljer