ASKEBLADET - OKTOBER

Transkript

1 ASKEBLADET - OKTOBER Avis for Ask barnehage, nr. 1 barnehageåret 2015/2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Askøy kommune 0

2 Informasjon fra styrer Møter i Ask barnehage I brukerundersøkelsen i 2014/2015 kom det en kommentar på dette med møtevirksomhet i barnehagen. Her kan det være viktig å gjøre noen avklaringer. Hvilke møter har vi? Ukentlig: I barnehagen avholder vi 1 time ukentlig møte i lederteamet. Hver avdeling har et møte 1 time i uken for sin avdeling. Disse møtene er nedfelt i barnehagelov og tariffavtaler og handler om plikt og rett til å samarbeide om barnehagens pedagogiske tilbud og organisering. I møtetid samhandler avdelingene om å være sammen med barna. Hver måned har vi et møte i barnehagens ressursteam som handler om tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte. Her deltar barnevern, helsesøster og PPT. Det er avhengig av hvilke utfordringer som drøftes hvem som deltar fra barnehagen. Vi har månedlige møter i barnehagens vernegruppe som består av tillitsvalgte og verneombud. Her ivaretas barnehagens arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Disse samarbeidsarenaene er nedfelt i Arbeidsmiljølov og tariffavtaler. Innimellom: I tillegg kommer ulike tilsynsmøter som en del av lovfestede pålegg ift. brann og byggeforskrifter, arbeidsmiljølov, barnehagelov, lekeplassforskrifter, forskrifter om matservering i barnehage osv. Arbeidsgrupper i barnehagen opprettes i forbindelse med planlegging og videreutvikling av ulike aktiviteter og arrangementer. Kurs og samtaler: Kompetansehevingstiltak hvor pedagogiske ledere og/eller pedagogiske medarbeidere er på kurs eller intern opplæring, er nedfelt som plikt og rettighet i arbeidsmiljølov og barnehagelov. Medarbeidersamtaler avvikles to ganger i året og er nedfelt i kommunens retningslinjer for dette. Foreldresamtaler avvikles to ganger i året for alle foreldre og skal gjennomføres innenfor arbeidstid i henhold til barnehagelov og tariffavtaler. 1

3 Hvorfor har vi møter? Det er en kompleks og omfattende virksomhet å drive barnehage, og dette gjenspeiles i vår møtevirksomhet. Det er ikke slik at vi kan velge bort eller unnlate å avvikle møter i barnehagen. Både forskning og erfaring viser at det å kutte ut eller redusere viktige samarbeidsarenaer, bidrar til et dårligere arbeidsmiljø og et svekket tilbud til barna. Det er viktig å være tilstede med barna, men det er enda viktigere å vite hvorfor vi skal være tilstede med barna og hva som er jobben vår når vi er sammen med dem våre samarbeidsarenaer sikrer at vi stadig jobber for å gi barna riktig støtte til riktig tidspunkt. Endring av planlegginsdag 2016 Det ble vedtatt i barnehagens samarbeidsutvalg den 23. september å bytte planleggingsdagen den 29. januar til 5. februar. Dette skyldes at barnehageavdelingen har planlagt en stor felles erfaringsdelingskonferanse for barnehagene på Askøy den 5. februar. Det var ikke mulig å få dette til på opprinnelig planleggingsdag fordi kursholderne allerede var opptatt. Ny dato for barnehageårets start Fra og med 2016 endres barnehageårets start til 01. august. Dette betyr at alle skolestartere må avvikle sin ferie før 01. august og at de slutter i barnehagen innen Skolenes SFO-ordning skal da starte opp fra 01.august. Mer informasjon om dette vil komme fra barnehageavdeling og skoleadministrasjon etter hvert. Referat fra møte i samarbeidsutvalget Referat fra møte i barnehagens samarbeidsutvalg er lagt ut på våre hjemmesider. Se: 2

4 Pedagogisk hjørne Motorikk for de minste barna.. Barn er alltid i bevegelse. Det løpes, hoppes, klatres, balanseres, rulles, hinkes og snurres dagen lang i barnehager og barnefamilier - og det er nettopp slik det skal være. Gjennom lek og bevegelse lærer barna om både seg selv, kroppen sin og verden rundt seg. Det er sansene våre som gjør oss i stand til både bevegelse, læring og motorisk utvikling. Vestibulær- eller likevektssansen Denne sansen forteller kroppen om roterende bevegelser av hodet, hvilken retning bevegelsen skjer i og hvilken hastighet man beveger seg i. Vestibulærsansen ligger i det indre øret hvor tyngdekraft og bevegelser påvirker veske, hjernenerve, hjernestamme og veslehjernen. Likevektssansen er helt sentral for å opprettholde balansen og den må øves. Å snurre, rulle, stupe kråke og disse er noe som stimulerer likevektsansen. Barna trenger at vi danser med dem, husker dem, snurrer med dem og ruller rundt. Alle vugge-bevegelser; frem- og tilbake og sidelengs stimulerer likevektsansen. Sansene setter på gitte tidspunkt i gang reflekser, som igjen hjelper barnet på vei mot den bevisste beherskelsen av kroppen. For å vedlikehold en god balanse, må sansen stimuleres gjennom hele livet. Reflekser og primitive bevegelsesmønstre er bevegelser som ikke er viljestyrte. De primitive reflekser fremkommer som en respons på ulike stimuli. Vi er født med dem og de er til for å hjelpe oss videre i vår utvikling. De fleste reflekser har vi med oss gjennom hele livet. En del spedbarnsreflekser derimot er unyttige for oss etter en tid. De er også hemmende på utviklingen om de består etter ett til to-års alder avhengig av hvilken refleks det handler om. Noen av de mest sentrale refleksene som har innvirkning på barns utvikling: 1. Galantrefleksen 2. Griperefleksen (hånd og fot) 3. Babinski-refleksen 4. Støtterefleksen 5. Gangrefleksen 6. De toniske labyrintreflekser 7. Mororefleksen 8. Landaurefleksen 9. Amfibierefleksen 10. Fallreflekser ( fallskjermrefleksen) 11. Søke-, sutte- og svelgerefleksene 12. Babkin-refleksen 13. Biterefleksen 2.Berørings- eller følelsessansen (også kalt taktilsansen) 3

5 Huden har sanseceller som registrer berøring, trykk, overflatestruktur og temperatur. Stimuli fra sansen er med på å styre en rekke funksjoner og reaksjoner. Informasjon fra denne sansen er av stor betydning både for ubevisst kunnskap om hvor de forskjellige kroppsdelene befinner seg, og for hvordan sentralnervesystemet planlegger og kontrollerer bevegelser. Sansen har også betydning for reaksjonsevne og både psykiske og sosiale relasjoner til andre. 3. Kinestetisk sans (også kalt bevegelses- og muskelsans) Denne sansen sørger for at musklene i kroppen spennes og slapper av etter behov, noe som gjør at vi er i stand til å bruke nøyaktig den mengden med muskelkraft som er nødvendig for én bestemt bevegelse. For at den motoriske utviklingen skal gå som normalt er barnet avhengig av å være aktivt og i bevegelse, noe som forutsetter at sansene stimuleres og utvikles. Å mestre kroppen sin gir sosial status og selvtillit, som igjen oppmuntrer til mer aktiv lek og bevegelse. 4

6 Reportasje fra førskolegruppen. Førskolegruppen har nå hatt oppstart nede på Strålen. På forhånd har vi vært nede noen ganger og blitt kjent med avdelingen, og vi har jobbet med å lage klart verksted og annet utstyr vi trengte der. Morgenmøte er alltid et fast innslag i førskolegruppen, og denne dagen var intet unntak. Da har vi navnesang, vi forteller hva planen for dagen er, og vi synger og sier rim og regler. Denne gangen var tema å bli kjent som gruppe. Vi jobbet med bokstaver og det å skrive navnet vårt, for å øve oss. Etterhvert skal vi lage vårt eget navneskilt. Etterpå hadde vi en lek med ball hvor vi måtte si navnet til den vi skulle kaste ballen til. Når vi jobber med bokstaver, så handler det om å kjenne igjen noen bokstaver og om å lytte ut lydene. Å starte med navnet vårt blir et naturlig første steg på vei til å kunne lese og skrive. Planen videre er å koble arbeidet i førskolegruppen opp mot prosjekt, samtidig som vi jobbe med skoleforberedende aktiviteter. Blant annet har vi tenkt å ha lesing som et fast innslag, og først på bokmenyen står «Det hende i Taremareby» av Ingebrigt Davik. Denne boken handler om Flyndrefanten og livet på havets bunn nede i Taremareby. Planen videre for førskolegruppen blir delt ut i begynnelsen av oktober. 5

7 Hva skjer på Spiren Nytt barnehageår er i gang og vi har en ny barnegruppe på Spiren. Vi har brukt denne første tiden til å bli kjent med hverandre både store og små. Etter å ha hatt fokus på det den siste tiden så begynner vi nå å bli godt kjent. Vi har navneopprop, navnesanger, sunget vennesanger og brukt valgtavlen vår til å leke sammen i små grupper. Vi har etter hvert begynt på prosjektet vårt som har fokus på «Hvor bor du», dette er hovedtemaet for 3-4 åringene. I prosjektet så har vi et undertema hver måned og denne måneden så har temaet vært «meg selv, familie og hjem». Vi har brukt temaene mye i samlingsstunder, morgenmøter og i prosjektgruppene. Her snakker vi om hvem som bor sammen med barna, hva heter mamma/pappa/bror/søster ol. Ellers har vi vært på noen turer sammen både felles og i grupper. Vi har vært i Askehavn for å finne krabber, vi har vært på kongshaugen og mosemarken. Vi prøver nå finne oss en base ute i skogen som vi kan bruke når vi er på tur. Her ser dere noe av det vi har gjort den første tiden på Spiren: 6

8 Nytt fra Dråpen På Dråpen har alle barna funnet seg godt til rette. Vi har hatt en flott måned, der vi har brukt tid på å bli kjent med hverandre, rutiner, finne vår plass i gruppen, etablere vennskap og skape et godt lekemiljø for alle barna. Vi har hatt fokus på samspill, språk og sansemotorikk. Vi har gått på turer i nærmiljøet og funnet en base i «Tumyrskogen». PROSJEKT På Dråpen har vi startet et prosjekt om pinnsvin. Vi har sett på bilder og film av pinnsvin og snakket om hvor de bor, hva de spiser, hvorfor de har pigger. Barna har fått sett et dødt pinnsvin som Beate fant utenfor barnehagen. Barna lurte på hva som hadde skjedd med pinnsvinet og ett av barna kunne fortelle at det var en bil som hadde kjørt på det. De viste stor omsorg for det og flere av barna sa; «stakkars pinnsvin». I prosjektgruppene har barna laget pinnsvin av play dou og kongler. Pinnsvin er et insekteter-art i piggsvinfamilien. Kroppens overside er dekket med ca kraftige mørkebrune pigger. Pinnsvinet er nattdyr som lever av insekter, meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus frosk og slanger. Pinnsvinet lager seg hi om høsten og går i dvale om vinteren. 7

9 Nytt fra Virvel Her på Virvel er alle barna godt i gang med å finne seg til rette. Denne første tiden har vi brukt på å bli kjent med hverandre, rutiner og barnehagen både ute og inne. Vi har hatt fokus på samspill, språk og sansemotorikk. Vi jobber med det fysiske miljøet, vi vil gjerne skape et fysisk miljø der barna får ro og plass til å utvikle leken sin. Prosjektarbeid er så smått kommet i gang. Tittelen på prosjektet er Meg selv og Bygden min. Vi befinner oss i inntrykksfasen og har derfor vært på turer i nærmiljøet. Vi har funnet oss en plass i skogen bak postkassene på Kirkevik. Her skal vi komme mange ganger, så vi har klippet litt greiner og ryddet litt plass. «Vårt» sted i skogen dette året blir der. Det som vi finner i skogen kommer vi til å ta med tilbake til barnehagen for å jobbe videre med i prosjektet. 8

10 Hva skjer på Gnisten Prosjekt Siden oppstarten har vi rukket å bli godt kjent med hverandre på Gnisten, og vi har kommet godt i gang med prosjektet vårt. Tema i år er bærekraftig utvikling med fokus på naturvern, miljøvern og gjenbruk, og for de største barna er undertittelen «Meg og verden. Vi begynte arbeidet med å tegne oss selv og familiene våre, for å øke bevisstheten rundt hvem vi er. For å kunne vende blikket utover, og begynne å oppfatte at det er noe stort rundt oss som heter verden, må vi først ha en oppfatning av oss selv og vår identitet. I neste trinn i prosjektet vårt har vi gått på tur ned i fjæra nedenfor barnehagen. På tur har vi spurt: «Hva hører til i fjæra, og hva hører ikke til?» Vi har samlet forskjellige ting som vi har tatt med inn i barnehagen med dette som fokus, og hatt noen dialoger om dette i samlingen etterpå. Barns medvirkning Å gå på tur til sjøen er noe som alle barna har likt å være med på. De har vist stor interesse for alt vi har sett, hørt og funnet underveis, og dette påvirker våre planer og aktiviteter videre. I starten av prosjektfasen gir vi barna mange og varierte inntrykk. Underveis observerer vi hav som fanger deres interesse, noterer spørsmål de har og drøfter med det hva som kan være interessant å undersøke nærmere. Slik blir barnas nysgjerrighet og interesse styrende for de valgene vi gjør videre i prosjektene. Dette er en av flere måte å ivareta barnas medvirkning på. Vi gleder oss til å jobbe videre! 9