Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn"

Transkript

1 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser... 2 Varierte miljøer... 2 Tilrettelagte aktiviteter... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på undervisningsopplegg... 4 Lekpregede aktiviteter i sal... 4 Lekpregede aktiviteter i skogen... 7

2 side 2 Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer Forslag til undervisningsopplegg finner du nedenfor. Oppleggene tar utgangpunkt i to kompetansemål i hovedområdet, og gir råd om hvordan du kan planlegge og gjennomføre undervisning. 4. årstrinn: Eleven skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen Drøfting av kompetansemålene Formålsbeskrivelsen i læreplanen for kroppsøving vektlegger at faget skal stimulere hele mennesket. Dette er et viktig perspektiv i planlegging og gjennomføring av aktiviteter knyttet til kompetansemålene. De to kompetansemålene utfyller hverandre. Sansestimulering gjennom å lytte, se og føle inspirerer grunnleggende bevegelser i aktivitet og lek. Det handler om å legge et allsidig bevegelsesgrunnlag, og mestre kroppen sin best mulig ut fra egne forutsetninger. Ved utgangen av 4.årstrinn skal elevene ha brukt grunnleggende bevegelser i varierte miljøer og i tilrettelagte aktiviteter. For å nå kompetansemålene må elevene møte variasjon og kvalitet i bevegelsesutfordringene. Når barna begynner på skolen som 6-åringer har de kontinuerlig utviklet sitt bevegelsesrepertoar, d.v.s. mestring av kroppens grunnleggende bevegelser. Hvor godt de mestrer bevegelsene avhenger av det enkelte barns bevegelseserfaring fram til de begynner på skolen. I skolen skal elevene møte varierte miljøer, og bruke bevegelsene i ulike frie og styrte aktiviteter for å videreutvikle grunnleggende bevegelser, og legge til rette for læring av nye. Operasjonalisering av kompetansemålene En måte å operasjonalisere kompetansemålene er å definere hvordan begrepene i kompetansemålene kan forstås ved å gi begrepene et klart definert innhold. Sanseapparatet og koordinasjonen vil bli naturlig stimulert gjennom varierte lekpregede aktiviteter. Grunnleggende bevegelser rulle, åle, krabbe, gå, løpe, hinke/hoppe, klatre, henge, kaste/slå, gripe/ta imot, sparke, balansere Varierte miljøer Ute: nærmiljøet, skogen (sti i skogen, hogstfelt i skogen m.m.) fjellet, kystlandskap, park, gang- /sykkelveier, vann, snø og is

3 side 3 Inne: klasserom, gymsal, flerbrukshall, idrettshall, svømmehall, korridorer, samlingssal/aula, trappeganger Tilrettelagte aktiviteter regelleker, minispill, balleker, svømming, sangleker, enkle danser, begynneropplæring i idrett Kjennetegn på måloppnåelse Nedenfor finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer: Lav, god og meget god måloppnåelse. At eksemplet har tre kompetansenivåer betyr ikke at dette er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Alle eksemplene på kjennetegn er hentet fra praksis. Det vil variere på den enkelte skole hvordan måloppnåelse defineres og kommuniseres. Eksempel på lokalt formulerte kjennetegn på måloppnåelse for utvalgte kompetansemål på 4. årstrinn: Eleven skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen Eksempel 1: Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente miljøer. Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente aktiviteter Eleven beveger seg kontrollert og konsentrert i varierte miljøer. Eleven beveger seg kontrollert og konsentrert i tilrettelagte aktiviteter Eleven beveger seg lett og ledig med god kroppskontroll i ulike miljøer. Eleven beveger seg lett og ledig med god kroppskontroll i tilrettelagte aktiviteter Eksempel 2: Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente miljøer Eleven bruker grunnleggende bevegelser i tilrettelagte aktiviteter Eleven bruker de ulike grunnleggende bevegelsene naturlig i møte med nye miljøer og miljøendringer Eleven bruker de grunnleggende bevegelsene naturlig og kontrollert i tilrettelagte aktiviteter Eleven tilpasser de grunnleggende bevegelsene til situasjoner og krav i ulike tilrettelagte aktiviteter

4 side 4 Begge eksemplene er koblet tett til kompetansemålene. En forutsetning er at læreren er fortrolig med hva som ligger i grunnleggende bevegelser, ulike miljøer og tilrettelagte aktiviteter. For elevene på årstrinn vil ikke oppsettet gi mening. Foreldre og andre uten fagkompetanse vil også kunne trenge utdyping og konkretisering. Underveisvurderingen på årstrinn skal først og fremst stimulere eleven til å utvide bevegelsesrepertoaret og derigjennom utvikle motorikk og koordinasjon. Varierte og mangfoldige arbeidsoppgaver, spørsmål og oppmuntringer blir sentralt i den kontinuerlige underveisvurderingen. Kjennetegn er et redskap som kan bidra til at lærere og elever kan tenke klarere om hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Formålet med å beskrive kjennetegn på måloppnåelse er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men de skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på måloppnåelse på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. Eksempler på undervisningsopplegg Lekpregede aktiviteter i sal Ulike bevegelsesløsninger i en og samme lek utvider elevenes bevegelseserfaringer. Eksemplet viser oppgaver for ulike bevegelsesløsninger og hvordan grunnleggende bevegelser kan stimuleres ved bruk av apparater i sal. Tid: 10 min. Innhold: Stiv heks Arbeidsmåter/organisering: Alle løper. Minst to har n. Eleven fryser og står med bena ut når han er tatt. De andre befrir eleven, f.eks. ved å krabbe mellom bena hans. Variasjon av leken for å stimulere flere grunnleggende/sammensatte bevegelser kan være: Du befaler, eller elevene foreslår, ulike bevegelser. Alle må bevege seg under leken. Eks.: gå, hoppe/hinke, krabbe, sprette ball, to og to. Du befaler, eller elevene foreslår, ulike måter å bli tatt/befri på: Bli en statue befri ved at en elev speiler statuen, eller befri ved at en medelev må håndhilse på den som er stiv. Du bør bytte på de som har n etter en viss tid.

5 side 5 Tid: 20 min. Innhold: Stasjoner med apparater: balanse på bom og snudd benk - husk å sikre med matter under bommen ulike ruller på flat matte eller matte i nedoverbakke klatre opp ribba og skli på rumpa ned en benk - du kan montere to benker i ulik skråhelling som elevene kan skli på hopp ned fra benk, på springbrett og sats videre til matte kaste ball mot vegg/i lufta Arbeidsmåter/organisering: Organiser apparatene som fem stasjoner i salen. Plasser stasjonene slik at det blir lett for elevene å forflytte seg fra stasjon til stasjon og du har overblikk over hele salen. Hver gruppe er ca 3-4 min. på hver stasjon. Du deler inn elevene i fem grupper. Planlegg på forhånd hvem som skal være på gruppe. Eller: Elevene selv kan velge hva de vil gjøre, med utgangspunkt i hvilke utfordringer som ligger i måten apparatene er satt sammen på. Tid: 10 min. Innhold: Fallskjerm Arbeidsmåter/organisering: Alle elevene holder fast i fallskjermen. Du kan gi elevene ulike oppgaver: alle holder i fallskjermen med høyre hånd og løper rundt i samme retning - på signal skifter de til venstre hånd og løper i motsatt retning kaste ball i lufta med fallskjermen - hvor høyt klarer elevene å kaste ballen? alle løfter fallskjermen opp og ned på likt og løper til sentrum av fallskjermen og tilbake på plass når du roper fargen eleven holder i Avslutt økta med å lage telt av fallskjermen. Alle elevene løfter fallskjermen opp på likt og går ett skritt inn under fallskjermen mens de holder den over hodet. Alle setter seg ned på huk, mens de tar med seg fallskjermen bak seg og setter seg på den. Tenk ut noe konkret som gruppa har vært gode på i løpet av økta, og si dette høyt som en hyggelig avslutning i teltet. Rammefaktorer/utstyr Du må alltid planlegge organisering av undervisningen ut i fra den elevgruppa du har. Har elevene i gruppa forutsetninger til å gjennomføre aktivitetene som er planlagt?

6 side 6 Hvor mange elever får du på hver stasjon? Må du øke antall stasjoner? Hvilket utstyr har du tilgjengelig til å gjennomføre undervisningen i gymsalen på din skole? Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig: elevene bruker av språk og begreper i gjennomføring av aktivitetene, utforming av regler og ved å uttrykke opplevelsen av mestring, for eksempel begreper: opp, over, under, høyre, venstre, sirkel og navn på farger. Tilpasset opplæring Lek som oppstarter og avslutter i en økt er samlende og inkluderende. Elevene kommer raskt i aktivitet. Under lek er det aktiviteten i seg selv eleven er opptatt av. I leken har elevene frihet til å eksperimentere, prøve seg fram og feile. Elever som har prestasjonsangst blir lettere med i lekpregede aktiviteter, enn i konkurranseaktiviteter. Variasjon av vanskegrad på stasjonene er planlagt differensiering med utgangspunkt i en elevgruppes ferdighetsnivå. For å lykkes må de mest motorisk usikre elevene føle seg trygge, og det må være utfordringer til de med best ferdigheter. Valgmulighet på stasjonene kan gi mulighet for dette. Et eksempel kan være variert høyde og bredde på bom ved balanseøving. Råd om underveisvurdering Læreren beveger seg mellom stasjonene, og gir elevene konkrete tilbakemeldinger på det de gjør bra, og tips til forbedring. Det er ofte lurt å bruke konkrete spørsmål som: Klarer du å presse haken din mot brystet mens du tar forlengs rulle? Klarer du å komme deg opp på beina etter rulla? I regelleker er det viktig å bekrefte elever positivt når de mestrer å følge regler. Dette bør gjøres med én gang eller etter endt lek. Eksempel: Nå så jeg at du godtok å bli tatt med en gang. Det var bra!

7 side 7 Lekpregede aktiviteter i skogen Elevene kan trene flere grunnleggende bevegelser i en undervisningsøkt i skogen. Barnas bevegelseserfaring kan utvides ved å leke i ulikt terreng. Eksemplet viser hvordan grunnleggende bevegelser kan stimuleres ved å utnytte terrengvariasjonene. Tid: 10 min Innhold: Hauk og due Arbeidsmåter/organisering: Finn et terreng i skogen som elevgruppa vil mestre å bevege seg i, for eksempel et hogstfelt eller en forholdsvis jevn skogsbunn som er litt åpen. Markér to baklinjer. Velg ut en duemor/duefar og to hauker. Resten er duebarn. Duemor/-far står bak den ene linja. Duebarna står bak den andre linja. Haukene står på midten. Duemor/-far roper: Alle mine barn kom hjem og spis! Duebarna svarer: Vi tør ikke! Duemor/-far: Hvorfor ikke? Duebarna: Hauken tar oss! Duemor/-far: Kom allikevel! Duebarna løper. Haukene prøver å ta duebarna. De som blir tatt på blir hauker. Duemor/-far løper til andre siden og roper igjen. Fortsett til alle er blitt hauker. Variasjon: Duebarna må gå, hoppe, krabbe, henge sammen to og to eller sprette ball mens de leker. Tid: 20 min. Innhold: Hinderløype Arbeidsmåter/organisering: Ha med tau og merkebånd slik at alle vet hvor løypa går. Elevene kan for eksempel balansere på stokker hoppe over stokker åle under greiner eller kvister llatre opp en passe bratt skrent (fest eventuelt et tau som de kan holde seg i når de klatrer) løpe mellom aktivitetene gå blind langs tau som er bundet opp som et rektangel mellom trær, gjerne på litt ulendt underlag Elevene bør få utforske hinderløypa i eget tempo og ut i fra egne forutsetninger.

8 side 8 Tid: 10 min. Innhold: Sardin i boks Arbeidsmåter/organisering: Det er en fordel med litt ulendt terreng å gjemme seg i. Det er også lurt å avtale omtrentlig område leken skal foregå i. En (eller to) er sardinen som skal gjemme seg mens resten av gruppa setter seg på huk tett sammen, lukker øynene og teller høyt til 50. Så skal alle ut og finne sardinen. Det er om å gjøre å finne sardinen uten at de andre ser det, og legge seg musestille helt inntil sardinen. Etter hvert blir det mange sardiner. Dersom noen litt ut i leken har vansker med å finne sardinene, kan sardinene lage en lyd for å hjelpe den/de som leter. Rammefaktorer Terrenget bør være egnet for lekene. Lærerens kompetanse til å være i naturen og se mulighetene til å lage en hinderløype, er avgjørende. Hvor mange voksne kan være med i skogen? Har elevene klær til å være ute i? Har du tau av ulik tykkelse og lengde? Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig: elevene uttrykker seg muntlig i utforming av regler i leken, når de roper til hverandre i hauk og due, og ved å fortelle om opplevelser og erfaringer. Å kunne regne: elevene teller høyt i kor til 50 i sardin i boks. Tilpasset opplæring Lek som oppstarter og avslutter i en økt får elevene raskt i aktivitet, og er samlende og inkluderende. I variert terreng kan elevene velge bevegelsesløsninger ut fra egne forutsetninger. Både i hinderløypa og i sardin i boks kan man dele elevene i toergrupper som beveger seg rundt sammen, for å skape større trygghet, og for at de kan hjelpe hverandre. En slik organisering gir mulighet for ledsagerprinsipp med tanke på inkluderende opplæring. Råd om underveisvurdering Den viktigste oppgaven som voksen, er å være tilstede, se og oppmuntre barna, og vise omsorg. Dersom det passer, kan du gi konkrete oppgaver og tilbakemeldinger: Klarer du å feste blikket på den greina der borte når du balanserer over stokken? Nå klarte du å balansere flere skritt på stokken enn i sted, før du mistet balansen. Flott!

Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2015-2016

Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærere: Grethe M. Minnesjord, Maria Grossmann, Lillian H. Iversen Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Gym: - Kunne uttrykke seg muntlig: Samtale om regler i lek ute og

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3

Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3 Idrett og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler

Detaljer

Årsplan for gym 2. trinn.

Årsplan for gym 2. trinn. Kristiansand kommune Årsplan for gym 2. trinn. Skoleåret 2017/18 Annette Mikkelsen 6/9 2017 Dato Uker 34-39 Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser og organiserte Samtale om regler som gjelder

Detaljer

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategier og vurderingsformer Aktivitet i ulike rørslemiljø Elevene skal kunne: Uke 34 Uke 35 -Forklare hva personlig

Detaljer

1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER»

1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER» Aktivitetsøkt med Knut Berntsen 30. oktober 2015. 1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER» Bilder fra noen av de andre aktivitetene

Detaljer

Periodeplan i fridrett (høst)

Periodeplan i fridrett (høst) Periodeplan i fridrett (høst) Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på

Detaljer

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre

Detaljer

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt

Detaljer

DAGLIG FYSISK AKTIVITET

DAGLIG FYSISK AKTIVITET DAGLIG FYSISK AKTIVITET PÅ ØSTGÅRD SKOLE Trondheim, 20.01.11 mona.sannerud.moe@nes-ak.kommune.no ak.kommune.no Østgård skole Glade barn i lek, utvikling og læringl som ser naturen og verden med hjertet.

Detaljer

Periodeplan i friidrett

Periodeplan i friidrett Periodeplan i friidrett Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter skal

Detaljer

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn Tid Emne/tema Kompetansemål Delmål Arbeids-måter/ Lærestoff 34-37 Lek og stafetterfriminutt

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2016-2017

Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærere: Ida Nystuen Askjer Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Grunnbok: Nettstedet: Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2016-2017 Gym: - Kunne uttrykke seg muntlig: Samtale

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Kroppsøving 1. 4.trinn

Kroppsøving 1. 4.trinn Område Kompetansemål Jeg kan Lokale mål for Løren skole ukeplanmål Jeg kan Uke Eleven skal kunne leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra. Jeg

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner Aktivitetsbanken Øvelser og treningsprogram for ski, friidrett, orientering, svømming & golf Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min Innledning og bakgrunn for økta: Fra ungdom og opp til eliteløpere

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

Aball1 er tall- og bokstavballene som gjør fysisk aktivitet, samarbeid og læring gøy for alle!

Aball1 er tall- og bokstavballene som gjør fysisk aktivitet, samarbeid og læring gøy for alle! Aball1 er tall- og bokstavballene som gjør fysisk aktivitet, samarbeid og læring gøy for alle! Aball1 kombinerer fysisk aktivitet med faglig læring og morsom oppgaveløsing i fellesskap. Aball1-settet er

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Årsplan i kroppsøving 1. klasse Antall timer pr uke: 2 Lærere: Elise Gjerpe Solberg og Gro Åkerlund Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Grunnbok: Nettstedet: Årsplan i kroppsøving 1. klasse 20172018 Gym: Kunne uttrykke seg

Detaljer

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN Av Cecilie Haugseth og Arild Johnsen, KKS Foto: Øystein Gjønnes 1 TITTEL Danseproduksjon i valgfaget Sal og scene, 8-10.trinn. BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter: Nesoddtangen skole Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving. Å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving. Å kunne lese i kroppsøving.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg 1.trinn stabilitet og balanse Periode 2, uke 2 Stiv heks Stasjonstrening

Detaljer

Årsplan i kroppsøving

Årsplan i kroppsøving Årsplan i kroppsøving 1.trinn høsten 2016 Mål for opplæringen: Bruke i varierte miljø og i tilrettelagte aktiviteter. Være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet og koordinasjon. Utforske

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016 Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016 Datoer å huske på i februar: 7.2: Thea Emilie blir tre år!! 9.2: De eldste barna på teater i barnehagen. Vinterferie for skolen i uke 9, si fra om dere tar noen

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Mnd August 3 skoletimer(45 min) pr. uke. Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Utegym Utegym

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016 Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage 2015/2016 Jeg og de andre, Juleforberedelser, Eventyr og fortellinger, Motorisk utelek. Revidert 4. juni 15 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August August Uke 34 Nye venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide

Detaljer

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter. Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på Hoppe tau Kortstokk Tau Leike og være med i aktiviteter i variert miljø der sanser

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på eigen innsats Leike og vere med i Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse,

Detaljer

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN foto villglede.no BALANSE NATURBINGO TUR I MØRKET KLATRING 1 Skogen gir et fantastisk grunnlag for skattejakt, særlig om høsten. Engasjer barna til å finne fargerike

Detaljer

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Barn i alderen 0-2 år Det første leveår kjennetegnes motorisk av store individuelle

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

AKTIVITETSTILBUD AKS KORSVOLL Trollhulen

AKTIVITETSTILBUD AKS KORSVOLL Trollhulen AKTIVITETSTILBUD AKS KORSVOLL Trollhulen Velkommen til Trollhulen, basen for 2.trinn. Dette er en presentasjon av vårt kurstilbud. Kursene er gratis og de vil foregå i kjernetiden mellom kl.14.30 og 16.15.

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk! Konnerud BARNEHAGE Vi skaper gyldne øyeblikk! Drammen kommunale barnehagers visjon: «Vi vil gjøre hver dag verdifull» Innhold 5-åringen... 4 5 4-åringen... 6 7 3-åringen... 8 9 2-åringen... 10 11 1-åringen...

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer

Detaljer

F O R M - F L I N K!

F O R M - F L I N K! - Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten Små i aktivitet Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Hvorfor er motorikk viktig i barnehagen? Barns utvikling Kultur og samfunn i konstant

Detaljer

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34- Fag: Kroppsøving Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-41 - Lek - Bli kjent med gymsal og skoleområdet - Bli kjent

Detaljer

TRENINGSØKTA. Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA. Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 1 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Deler opp i fem deler : Basis-ferdigheter (side2) - Tema: Touch på ball, såle-rulle ball, heading, demping, triksing, finter. Føring

Detaljer

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN 75289 Fallskärm Å leke med FALLSKJERMEN (NO) Å leke med FALLSKJERMEN art nr 75289 Veiledning Innhold Introduksjon. 3 Balleker med fallskjermen....7 Små Øvelser for nybegynnere.....13 Hvordan man bruker

Detaljer

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE Dimitry Sautin, Russisk OL stuper Anna Lindberg, Svensk OL stuper Forord for nivåstigen På de neste sidene vil dere se bilder av ulike hopp og stup i ulike posisjoner. Dette

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep Øvelsesbank gr. B Styrke overkropp I: Mage: 1) Sit-ups: 100 rep 2) Sit-ups med beina rett opp 30 rep 3) Skrå sit-ups: 50 rep på hver side 4) Ta på anklene med beina rett opp, diagonalt: 100 rep 5) Ta på

Detaljer

August. Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva!

August. Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva! August Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva! De første ukene vil vi ha fokus på å komme i gang igjen etter en god sommer og vi vil bli kjent med nye barn som skal begynne hos oss. Vi ønsker at

Detaljer

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Årsplan i kroppsøving for 3. klasse 2014-2015 Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Uke Innhold og fagmomenter Læringsmål:

Detaljer

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! OPPGAVERALLY Målsetting med timen: Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! Utstyr: Seks A4 ark nummereres fra 1-6 (legges i plast)

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 2. Førskolegruppe. Påskeaktiviteter. 9. Påskefrokost 8:30 9:30

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 2. Førskolegruppe. Påskeaktiviteter. 9. Påskefrokost 8:30 9:30 Månedsplan for Haukene APRIL 2014 Tema: ut på tur, klatrer i trærne og vifter med tærne- naturen som lekeplass. Mål: Gi barna gode hverdagsopplevelser inne i barnehagen og ute i naturen. Styrke barnas

Detaljer

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015 Månedsbrev for lilleavdelinga november og desember 2015 Hei igjen. Høsten er her for fullt, og vi venter spent på vinteren og ikke minst snøen. Det har vært en spennende høst på lilleavdelinga. 16 nye

Detaljer

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer: Vedlegg 4. Progresjonsplan Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barn

Detaljer

LEK OG LÆR fra Den Norske Turistforening

LEK OG LÆR fra Den Norske Turistforening Her er en liten smakebit fra boka LEK OG LÆR fra Den Norske Turistforening BOKA FOR DEG SOM VIL TA MED BARN I ALLE ALDRE UT I NATUREN! TUREN! VIL TA A M N I O T S U G ENE OR DE OG FAG E BOKA F N E V E

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE BARNEHAGENS VISJON Seksjon undervisning: Lære for livet Det vi ønsker at barna skal lære for livet er at de er betydningsfulle og at de er en del av et fellesskap. Vår

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Dette betyr: Idrettens barnerettigheter skal prege måten vi organiserer og

Detaljer

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK FAG: TRINN: Engelsk 1 og 2.trinn KOMPETANSEMÅL: - Finne ord og uttrykk som er felles for engelsk og eget morsmål. MÅL FOR AKTIVITET: Elevene skal repetere

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

Månedsbrev fra Parsellhagen: I februar har vi:

Månedsbrev fra Parsellhagen: I februar har vi: Månedsbrev fra Parsellhagen: I februar har vi: Måned skifte januar februar var fylt med joik, samiske eventyr og flagglaging. Vi ladet opp til Samenes nasjonaldag, som var 6. februar. På selve dagen laget

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer