Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn
|
|
- Aslak Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser... 2 Varierte miljøer... 2 Tilrettelagte aktiviteter... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på undervisningsopplegg... 4 Lekpregede aktiviteter i sal... 4 Lekpregede aktiviteter i skogen... 7
2 side 2 Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer Forslag til undervisningsopplegg finner du nedenfor. Oppleggene tar utgangpunkt i to kompetansemål i hovedområdet, og gir råd om hvordan du kan planlegge og gjennomføre undervisning. 4. årstrinn: Eleven skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen Drøfting av kompetansemålene Formålsbeskrivelsen i læreplanen for kroppsøving vektlegger at faget skal stimulere hele mennesket. Dette er et viktig perspektiv i planlegging og gjennomføring av aktiviteter knyttet til kompetansemålene. De to kompetansemålene utfyller hverandre. Sansestimulering gjennom å lytte, se og føle inspirerer grunnleggende bevegelser i aktivitet og lek. Det handler om å legge et allsidig bevegelsesgrunnlag, og mestre kroppen sin best mulig ut fra egne forutsetninger. Ved utgangen av 4.årstrinn skal elevene ha brukt grunnleggende bevegelser i varierte miljøer og i tilrettelagte aktiviteter. For å nå kompetansemålene må elevene møte variasjon og kvalitet i bevegelsesutfordringene. Når barna begynner på skolen som 6-åringer har de kontinuerlig utviklet sitt bevegelsesrepertoar, d.v.s. mestring av kroppens grunnleggende bevegelser. Hvor godt de mestrer bevegelsene avhenger av det enkelte barns bevegelseserfaring fram til de begynner på skolen. I skolen skal elevene møte varierte miljøer, og bruke bevegelsene i ulike frie og styrte aktiviteter for å videreutvikle grunnleggende bevegelser, og legge til rette for læring av nye. Operasjonalisering av kompetansemålene En måte å operasjonalisere kompetansemålene er å definere hvordan begrepene i kompetansemålene kan forstås ved å gi begrepene et klart definert innhold. Sanseapparatet og koordinasjonen vil bli naturlig stimulert gjennom varierte lekpregede aktiviteter. Grunnleggende bevegelser rulle, åle, krabbe, gå, løpe, hinke/hoppe, klatre, henge, kaste/slå, gripe/ta imot, sparke, balansere Varierte miljøer Ute: nærmiljøet, skogen (sti i skogen, hogstfelt i skogen m.m.) fjellet, kystlandskap, park, gang- /sykkelveier, vann, snø og is
3 side 3 Inne: klasserom, gymsal, flerbrukshall, idrettshall, svømmehall, korridorer, samlingssal/aula, trappeganger Tilrettelagte aktiviteter regelleker, minispill, balleker, svømming, sangleker, enkle danser, begynneropplæring i idrett Kjennetegn på måloppnåelse Nedenfor finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer: Lav, god og meget god måloppnåelse. At eksemplet har tre kompetansenivåer betyr ikke at dette er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Alle eksemplene på kjennetegn er hentet fra praksis. Det vil variere på den enkelte skole hvordan måloppnåelse defineres og kommuniseres. Eksempel på lokalt formulerte kjennetegn på måloppnåelse for utvalgte kompetansemål på 4. årstrinn: Eleven skal kunne bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen Eksempel 1: Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente miljøer. Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente aktiviteter Eleven beveger seg kontrollert og konsentrert i varierte miljøer. Eleven beveger seg kontrollert og konsentrert i tilrettelagte aktiviteter Eleven beveger seg lett og ledig med god kroppskontroll i ulike miljøer. Eleven beveger seg lett og ledig med god kroppskontroll i tilrettelagte aktiviteter Eksempel 2: Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse Eleven bruker grunnleggende bevegelser i kjente miljøer Eleven bruker grunnleggende bevegelser i tilrettelagte aktiviteter Eleven bruker de ulike grunnleggende bevegelsene naturlig i møte med nye miljøer og miljøendringer Eleven bruker de grunnleggende bevegelsene naturlig og kontrollert i tilrettelagte aktiviteter Eleven tilpasser de grunnleggende bevegelsene til situasjoner og krav i ulike tilrettelagte aktiviteter
4 side 4 Begge eksemplene er koblet tett til kompetansemålene. En forutsetning er at læreren er fortrolig med hva som ligger i grunnleggende bevegelser, ulike miljøer og tilrettelagte aktiviteter. For elevene på årstrinn vil ikke oppsettet gi mening. Foreldre og andre uten fagkompetanse vil også kunne trenge utdyping og konkretisering. Underveisvurderingen på årstrinn skal først og fremst stimulere eleven til å utvide bevegelsesrepertoaret og derigjennom utvikle motorikk og koordinasjon. Varierte og mangfoldige arbeidsoppgaver, spørsmål og oppmuntringer blir sentralt i den kontinuerlige underveisvurderingen. Kjennetegn er et redskap som kan bidra til at lærere og elever kan tenke klarere om hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Formålet med å beskrive kjennetegn på måloppnåelse er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men de skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på måloppnåelse på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. Eksempler på undervisningsopplegg Lekpregede aktiviteter i sal Ulike bevegelsesløsninger i en og samme lek utvider elevenes bevegelseserfaringer. Eksemplet viser oppgaver for ulike bevegelsesløsninger og hvordan grunnleggende bevegelser kan stimuleres ved bruk av apparater i sal. Tid: 10 min. Innhold: Stiv heks Arbeidsmåter/organisering: Alle løper. Minst to har n. Eleven fryser og står med bena ut når han er tatt. De andre befrir eleven, f.eks. ved å krabbe mellom bena hans. Variasjon av leken for å stimulere flere grunnleggende/sammensatte bevegelser kan være: Du befaler, eller elevene foreslår, ulike bevegelser. Alle må bevege seg under leken. Eks.: gå, hoppe/hinke, krabbe, sprette ball, to og to. Du befaler, eller elevene foreslår, ulike måter å bli tatt/befri på: Bli en statue befri ved at en elev speiler statuen, eller befri ved at en medelev må håndhilse på den som er stiv. Du bør bytte på de som har n etter en viss tid.
5 side 5 Tid: 20 min. Innhold: Stasjoner med apparater: balanse på bom og snudd benk - husk å sikre med matter under bommen ulike ruller på flat matte eller matte i nedoverbakke klatre opp ribba og skli på rumpa ned en benk - du kan montere to benker i ulik skråhelling som elevene kan skli på hopp ned fra benk, på springbrett og sats videre til matte kaste ball mot vegg/i lufta Arbeidsmåter/organisering: Organiser apparatene som fem stasjoner i salen. Plasser stasjonene slik at det blir lett for elevene å forflytte seg fra stasjon til stasjon og du har overblikk over hele salen. Hver gruppe er ca 3-4 min. på hver stasjon. Du deler inn elevene i fem grupper. Planlegg på forhånd hvem som skal være på gruppe. Eller: Elevene selv kan velge hva de vil gjøre, med utgangspunkt i hvilke utfordringer som ligger i måten apparatene er satt sammen på. Tid: 10 min. Innhold: Fallskjerm Arbeidsmåter/organisering: Alle elevene holder fast i fallskjermen. Du kan gi elevene ulike oppgaver: alle holder i fallskjermen med høyre hånd og løper rundt i samme retning - på signal skifter de til venstre hånd og løper i motsatt retning kaste ball i lufta med fallskjermen - hvor høyt klarer elevene å kaste ballen? alle løfter fallskjermen opp og ned på likt og løper til sentrum av fallskjermen og tilbake på plass når du roper fargen eleven holder i Avslutt økta med å lage telt av fallskjermen. Alle elevene løfter fallskjermen opp på likt og går ett skritt inn under fallskjermen mens de holder den over hodet. Alle setter seg ned på huk, mens de tar med seg fallskjermen bak seg og setter seg på den. Tenk ut noe konkret som gruppa har vært gode på i løpet av økta, og si dette høyt som en hyggelig avslutning i teltet. Rammefaktorer/utstyr Du må alltid planlegge organisering av undervisningen ut i fra den elevgruppa du har. Har elevene i gruppa forutsetninger til å gjennomføre aktivitetene som er planlagt?
6 side 6 Hvor mange elever får du på hver stasjon? Må du øke antall stasjoner? Hvilket utstyr har du tilgjengelig til å gjennomføre undervisningen i gymsalen på din skole? Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig: elevene bruker av språk og begreper i gjennomføring av aktivitetene, utforming av regler og ved å uttrykke opplevelsen av mestring, for eksempel begreper: opp, over, under, høyre, venstre, sirkel og navn på farger. Tilpasset opplæring Lek som oppstarter og avslutter i en økt er samlende og inkluderende. Elevene kommer raskt i aktivitet. Under lek er det aktiviteten i seg selv eleven er opptatt av. I leken har elevene frihet til å eksperimentere, prøve seg fram og feile. Elever som har prestasjonsangst blir lettere med i lekpregede aktiviteter, enn i konkurranseaktiviteter. Variasjon av vanskegrad på stasjonene er planlagt differensiering med utgangspunkt i en elevgruppes ferdighetsnivå. For å lykkes må de mest motorisk usikre elevene føle seg trygge, og det må være utfordringer til de med best ferdigheter. Valgmulighet på stasjonene kan gi mulighet for dette. Et eksempel kan være variert høyde og bredde på bom ved balanseøving. Råd om underveisvurdering Læreren beveger seg mellom stasjonene, og gir elevene konkrete tilbakemeldinger på det de gjør bra, og tips til forbedring. Det er ofte lurt å bruke konkrete spørsmål som: Klarer du å presse haken din mot brystet mens du tar forlengs rulle? Klarer du å komme deg opp på beina etter rulla? I regelleker er det viktig å bekrefte elever positivt når de mestrer å følge regler. Dette bør gjøres med én gang eller etter endt lek. Eksempel: Nå så jeg at du godtok å bli tatt med en gang. Det var bra!
7 side 7 Lekpregede aktiviteter i skogen Elevene kan trene flere grunnleggende bevegelser i en undervisningsøkt i skogen. Barnas bevegelseserfaring kan utvides ved å leke i ulikt terreng. Eksemplet viser hvordan grunnleggende bevegelser kan stimuleres ved å utnytte terrengvariasjonene. Tid: 10 min Innhold: Hauk og due Arbeidsmåter/organisering: Finn et terreng i skogen som elevgruppa vil mestre å bevege seg i, for eksempel et hogstfelt eller en forholdsvis jevn skogsbunn som er litt åpen. Markér to baklinjer. Velg ut en duemor/duefar og to hauker. Resten er duebarn. Duemor/-far står bak den ene linja. Duebarna står bak den andre linja. Haukene står på midten. Duemor/-far roper: Alle mine barn kom hjem og spis! Duebarna svarer: Vi tør ikke! Duemor/-far: Hvorfor ikke? Duebarna: Hauken tar oss! Duemor/-far: Kom allikevel! Duebarna løper. Haukene prøver å ta duebarna. De som blir tatt på blir hauker. Duemor/-far løper til andre siden og roper igjen. Fortsett til alle er blitt hauker. Variasjon: Duebarna må gå, hoppe, krabbe, henge sammen to og to eller sprette ball mens de leker. Tid: 20 min. Innhold: Hinderløype Arbeidsmåter/organisering: Ha med tau og merkebånd slik at alle vet hvor løypa går. Elevene kan for eksempel balansere på stokker hoppe over stokker åle under greiner eller kvister llatre opp en passe bratt skrent (fest eventuelt et tau som de kan holde seg i når de klatrer) løpe mellom aktivitetene gå blind langs tau som er bundet opp som et rektangel mellom trær, gjerne på litt ulendt underlag Elevene bør få utforske hinderløypa i eget tempo og ut i fra egne forutsetninger.
8 side 8 Tid: 10 min. Innhold: Sardin i boks Arbeidsmåter/organisering: Det er en fordel med litt ulendt terreng å gjemme seg i. Det er også lurt å avtale omtrentlig område leken skal foregå i. En (eller to) er sardinen som skal gjemme seg mens resten av gruppa setter seg på huk tett sammen, lukker øynene og teller høyt til 50. Så skal alle ut og finne sardinen. Det er om å gjøre å finne sardinen uten at de andre ser det, og legge seg musestille helt inntil sardinen. Etter hvert blir det mange sardiner. Dersom noen litt ut i leken har vansker med å finne sardinene, kan sardinene lage en lyd for å hjelpe den/de som leter. Rammefaktorer Terrenget bør være egnet for lekene. Lærerens kompetanse til å være i naturen og se mulighetene til å lage en hinderløype, er avgjørende. Hvor mange voksne kan være med i skogen? Har elevene klær til å være ute i? Har du tau av ulik tykkelse og lengde? Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig: elevene uttrykker seg muntlig i utforming av regler i leken, når de roper til hverandre i hauk og due, og ved å fortelle om opplevelser og erfaringer. Å kunne regne: elevene teller høyt i kor til 50 i sardin i boks. Tilpasset opplæring Lek som oppstarter og avslutter i en økt får elevene raskt i aktivitet, og er samlende og inkluderende. I variert terreng kan elevene velge bevegelsesløsninger ut fra egne forutsetninger. Både i hinderløypa og i sardin i boks kan man dele elevene i toergrupper som beveger seg rundt sammen, for å skape større trygghet, og for at de kan hjelpe hverandre. En slik organisering gir mulighet for ledsagerprinsipp med tanke på inkluderende opplæring. Råd om underveisvurdering Den viktigste oppgaven som voksen, er å være tilstede, se og oppmuntre barna, og vise omsorg. Dersom det passer, kan du gi konkrete oppgaver og tilbakemeldinger: Klarer du å feste blikket på den greina der borte når du balanserer over stokken? Nå klarte du å balansere flere skritt på stokken enn i sted, før du mistet balansen. Flott!
Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2015-2016
Antall timer pr uke: 2 Lærere: Grethe M. Minnesjord, Maria Grossmann, Lillian H. Iversen Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Gym: - Kunne uttrykke seg muntlig: Samtale om regler i lek ute og
DetaljerVeiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3
side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3 Idrett og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerPeriodeplan i fridrett (høst)
Periodeplan i fridrett (høst) Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter
Detaljer1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER»
Aktivitetsøkt med Knut Berntsen 30. oktober 2015. 1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER» Bilder fra noen av de andre aktivitetene
DetaljerVeiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn
side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på
DetaljerUtegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.
Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategier og vurderingsformer Aktivitet i ulike rørslemiljø Elevene skal kunne: Uke 34 Uke 35 -Forklare hva personlig
DetaljerÅrsplan for gym 2. trinn.
Kristiansand kommune Årsplan for gym 2. trinn. Skoleåret 2017/18 Annette Mikkelsen 6/9 2017 Dato Uker 34-39 Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser og organiserte Samtale om regler som gjelder
DetaljerVeiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn
side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler
DetaljerInnebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012
Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7
DetaljerFag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerSPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE
Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerSKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna
SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt
DetaljerPeriodeplan i friidrett
Periodeplan i friidrett Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter skal
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerDEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID
JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND
DetaljerAball1 er tall- og bokstavballene som gjør fysisk aktivitet, samarbeid og læring gøy for alle!
Aball1 er tall- og bokstavballene som gjør fysisk aktivitet, samarbeid og læring gøy for alle! Aball1 kombinerer fysisk aktivitet med faglig læring og morsom oppgaveløsing i fellesskap. Aball1-settet er
Detaljer1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
DetaljerDAGLIG FYSISK AKTIVITET
DAGLIG FYSISK AKTIVITET PÅ ØSTGÅRD SKOLE Trondheim, 20.01.11 mona.sannerud.moe@nes-ak.kommune.no ak.kommune.no Østgård skole Glade barn i lek, utvikling og læringl som ser naturen og verden med hjertet.
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerIngvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE
Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,
DetaljerPasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.
Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen
DetaljerPasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.
Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 PÅ MÅLTROSTEN
MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 PÅ MÅLTROSTEN KORT EVALUERING AV FORRIGE MÅNED: Vi hadde en fin desember måned med mye koselige og morsomme julesprell, og samlinger. Vi hadde felles samlinger med alle avdelinger
DetaljerÅrsplan i kroppsøving 1. klasse 2016-2017
Antall timer pr uke: 2 Lærere: Ida Nystuen Askjer Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Grunnbok: Nettstedet: Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2016-2017 Gym: - Kunne uttrykke seg muntlig: Samtale
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerAktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner
Aktivitetsbanken Øvelser og treningsprogram for ski, friidrett, orientering, svømming & golf Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min Innledning og bakgrunn for økta: Fra ungdom og opp til eliteløpere
DetaljerÅrsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn
Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn Tid Emne/tema Kompetansemål Delmål Arbeids-måter/ Lærestoff 34-37 Lek og stafetterfriminutt
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerTiervenner erteposegjemsel
Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp
DetaljerStyrketrening nivå 1 og 2
Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon
DetaljerBRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:
BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det
DetaljerTRENINGSØKTA. Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690
TRENINGSØKTA 1 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Deler opp i fem deler : Basis-ferdigheter (side2) - Tema: Touch på ball, såle-rulle ball, heading, demping, triksing, finter. Føring
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerHUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009
HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig
DetaljerLEK OG LÆR fra Den Norske Turistforening
Her er en liten smakebit fra boka LEK OG LÆR fra Den Norske Turistforening BOKA FOR DEG SOM VIL TA MED BARN I ALLE ALDRE UT I NATUREN! TUREN! VIL TA A M N I O T S U G ENE OR DE OG FAG E BOKA F N E V E
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerLæreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013
Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-
DetaljerDANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN
DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN Av Cecilie Haugseth og Arild Johnsen, KKS Foto: Øystein Gjønnes 1 TITTEL Danseproduksjon i valgfaget Sal og scene, 8-10.trinn. BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget
DetaljerKroppsøving 1. 4.trinn
Område Kompetansemål Jeg kan Lokale mål for Løren skole ukeplanmål Jeg kan Uke Eleven skal kunne leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra. Jeg
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerOversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.
Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering. EN TIGER
DetaljerKreativitet og Glede Setter Spor
Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerÅrsplan i kroppsøving 1. klasse
Antall timer pr uke: 2 Lærere: Gro Åkerlund og Helene Venheim Foss Læreverk: Vi har ingen konkret læreverk i kroppsøving, men bruker idèer fra ulike bøker, som idrettsforbundet og.. Gym: - Kunne uttrykke
DetaljerNesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:
Nesoddtangen skole Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving. Å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving. Å kunne lese i kroppsøving.
DetaljerKrister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.
Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget
DetaljerVi lærer om respekt og likestilling
Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
Detaljer6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep
Øvelsesbank gr. B Styrke overkropp I: Mage: 1) Sit-ups: 100 rep 2) Sit-ups med beina rett opp 30 rep 3) Skrå sit-ups: 50 rep på hver side 4) Ta på anklene med beina rett opp, diagonalt: 100 rep 5) Ta på
DetaljerOSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE
OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE Dimitry Sautin, Russisk OL stuper Anna Lindberg, Svensk OL stuper Forord for nivåstigen På de neste sidene vil dere se bilder av ulike hopp og stup i ulike posisjoner. Dette
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg 1.trinn stabilitet og balanse Periode 2, uke 2 Stiv heks Stasjonstrening
DetaljerÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016
ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Mnd August 3 skoletimer(45 min) pr. uke. Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Utegym Utegym
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerOppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn
Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U
DetaljerMøtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.
GENERELL INFORMASJON: Minner alle på at det ikke er lenge igjen til seriestart. Første Bredde kamp er 4 april. Første KM kamp er 21 april. UKE 11. 4 planlagte treningsøkter. Uke 12. Vi kjører trening for
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerÅrsplan i kroppsøving 1. klasse
Antall timer pr uke: 2 Lærere: Elise Gjerpe Solberg og Gro Åkerlund Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Grunnbok: Nettstedet: Årsplan i kroppsøving 1. klasse 20172018 Gym: Kunne uttrykke seg
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer
DetaljerÅrsplan Klara`s familiebarnehage 2016
Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
Detaljer75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN
75289 Fallskärm Å leke med FALLSKJERMEN (NO) Å leke med FALLSKJERMEN art nr 75289 Veiledning Innhold Introduksjon. 3 Balleker med fallskjermen....7 Små Øvelser for nybegynnere.....13 Hvordan man bruker
Detaljer1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving
DetaljerMånedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016
Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016 Datoer å huske på i februar: 7.2: Thea Emilie blir tre år!! 9.2: De eldste barna på teater i barnehagen. Vinterferie for skolen i uke 9, si fra om dere tar noen
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerUke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August
August Uke 34 Nye venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter
SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2013 Hei alle sammen Denne måneden har flydd fordi, og her på Sverdet har vi hatt en fin tid med mange gode opplevelser sammen. Det har begynt en ny jente hos oss,
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerHOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK
HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK FAG: TRINN: Engelsk 1 og 2.trinn KOMPETANSEMÅL: - Finne ord og uttrykk som er felles for engelsk og eget morsmål. MÅL FOR AKTIVITET: Elevene skal repetere
DetaljerF O R M - F L I N K!
- Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke
Detaljer2 Oppvarming. Hva er oppvarming?
2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være
DetaljerVinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!
VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
Detaljerå hvile å gå å trå/hinke å løpe Gå-steg/trå/gå-steg. å gå.
Dans grunnsteg, samværsdans og lag din egen dans Av Astri Andresen, Norges idrettshøgskole, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk og medforfatter Gymnos og Gym Rune Snaprud, Lambertseter videregående skole,
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE BARNEHAGENS VISJON Seksjon undervisning: Lære for livet Det vi ønsker at barna skal lære for livet er at de er betydningsfulle og at de er en del av et fellesskap. Vår
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerUTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv
UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina
DetaljerÅrsplan i kroppsøving
Årsplan i kroppsøving 1.trinn høsten 2016 Mål for opplæringen: Bruke i varierte miljø og i tilrettelagte aktiviteter. Være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet og koordinasjon. Utforske
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerÅrsplan Kroppsøving 4. Trinn
Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på eigen innsats Leike og vere med i Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse,
DetaljerAugust. Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva!
August Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva! De første ukene vil vi ha fokus på å komme i gang igjen etter en god sommer og vi vil bli kjent med nye barn som skal begynne hos oss. Vi ønsker at
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerMånedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015
Månedsbrev for lilleavdelinga november og desember 2015 Hei igjen. Høsten er her for fullt, og vi venter spent på vinteren og ikke minst snøen. Det har vært en spennende høst på lilleavdelinga. 16 nye
DetaljerIntroduksjon til Friskhjulet
3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
Detaljer