Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Transkript

1 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på undervisningsopplegg... 4 Bli-kjent-tur - undervisningsopplegg... 4 Pilketur - undervisningsopplegg... 6

2 side 2 Friluftsliv Forslag til undervisningsopplegg finner du nedenfor. Oppleggene tar utgangpunkt i to kompetansemål i hovedområdet, og gir råd om hvordan du kan planlegge og gjennomføre undervisning. 10. årstrinn Elevene skal kunne praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, medregnet overnatting ute Drøfting av kompetansemålene Valgte kompetansemål henger sammen. Å gjennomføre turer er å praktisere friluftsliv. Opplæringen på årstrinn bygger på at eleven er kjent med å ferdes ute, og har planlagt og gjennomført overnatting tidligere. Det nye er at turene skal gjennomføres til ulike årstider, og at en skal oppsøke ulike naturmiljø. Med skoleåret og norske forhold som ramme, bør en i løpet av ungdomskoleårene legge opp til turer både høst, vår og vinter. Å praktisere friluftsliv handler også om å oppleve og forstå naturens og friluftslivets mangfold. I tillegg til ferdigheter som å vite hvilke bær en kan spise, hvordan en får fyr på bålet, lager mat ute eller padler kano, handler det om å finne ut hvem man er og hva en trives med. Operasjonalisering av kompetansemålene Friluftsliv kan inndeles på en rekke måter. Felles er at naturopplevelsene, og selve det å være på tur, er en vesentlig del av målet. Ulike former for friluftsliv kan for eksempel være vandre- og turfriluftsliv høstingsfriluftsliv nytelsesfriluftsliv friluftsaktiviteter Operasjonalisering av kompetansemål i friluftsliv kan være å være med på tur, snakke om og dele opplevelser og erfaringer å øve seg på de ferdigheter som ulike ferdselsmåter i natur krever å fiske eller å sanke urter og plukke bær å vise trivsel og overskudd på tur Det å søke utfordringer og finne på ting å gjøre underveis er et kjennetegn på måloppnåing. Det er sjelden man "bare ser på natur". Man opplever og blir kjent i et miljø ved å gjøre noe i det. Å planlegge innebærer å kunne vurdere turens krav mot egne og gruppas evner. Prinsippet kalles "tur etter evne". På bakgrunn av kunnskaper som gruppestørrelse, årstid og turtype skal eleven kunne vurdere

3 side 3 aktuelt turområde, helst med bruk av kart hvor mye mat en trenger, og om maten er egnet behov for bekledning behov for utstyr hvor mye kan eleven ta med (for eksempel hvor tung sekk kan den enkelte bære?) Mer generelt skal eleven kunne forklare hvorfor planlegging er viktig, og peke på faremomenter ved turen - hva kan gå galt? Å gjennomføre turer til ulike årstider, medregnet overnatting, innebærer å kunne kle seg etter været finne ly (for vær og vind) velge hensiktsmessig leirplass kunne sette opp/bygge/rigge til overnattingssted lage bål tilberede mat på bål eller med stormkjøkken bruke redskaper som spade, kniv, øks og sag vurdere eget overskudd og ferdes deretter Når man er på tur sammen med andre betyr å gjennomføre også å vise omsorg for turkameratene, og å vise evne og vilje til å samarbeide. Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse skal beskrive kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemålene, uavhengig av type tur og årstid. Det gir lærere og elever mulighet til å bli fortrolige med kjennetegnene. Ut fra kompetansemålene i hovedområdet friluftsliv vil elevene kunne arbeide ut fra samme kjennetegn gjennom hele ungdomsskolen. Progresjon kommer ved at du legger opp turer der naturforhold, ferdselsform og innhold stiller større eller nye krav. Slik vil det være naturlig å ha gjennomført overnatting om høsten eller våren, før du planlegger en vintertur. Du kan formulere konkrete kjennetegn ut fra at det i hovedområdet friluftsliv skal legges vekt på lokale tradisjoner og bruk av nærmiljø. Ulike aktiviteter, årstider og naturmiljø krever ulik kompetanse. Kjennetegn kan konkretiseres helt ned på "kunne knute"-nivå, men det er ikke å anbefale. Detaljerte beskrivelser vil kunne komme i konflikt med friluftslivets egenart og formålet om å gi elevene naturopplevelser. Generelt er kjennetegn redskap som kan bidra til at lærere og elever kan tenke klarere om hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Formålet med å beskrive kjennetegn på måloppnåelse er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men de skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål.

4 side 4 Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på måloppnåelse på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. Eksempler på undervisningsopplegg Bli-kjent-tur - undervisningsopplegg Overordnet målsetting er at elevene gjennom fysisk aktivitet skal bli kjent med hverandre i oppstarten av nytt skoleår. 1. Planlegging Tid: 2 skoletimer. Innhold: Planlegging av overnattingstur. Del elevene i teltgrupper. Gruppestørrelsen bestemmes av teltstørrelsen. Elevene må planlegge hva de trenger av mat og utstyr. De skal sette opp budsjett og stå for innkjøp. Elevene må studere kart for å bli kjent med turrute og turområde. De kan også få i oppgave å planlegge et innslag, faglig eller underholdning, som skal presenteres i løpet av turen. 2. Gjennomføring av tur Tid: En dag og natt. Innhold: Overnattingstur i lokalmiljøet. Elevene tar seg ut i terrenget til leirplass. Teltgruppene samarbeider om å rigge teltplass, ordne latrine, bålplass og andre felles leirfasiliteter. Teltlgruppene må samarbeide om matlaging. Du bør gjennomføre et leirmøte der dere blir enige om ordensregler. Du bør også organisere oppgavene slik at elevene kan bli kjent. Om kvelden kan teltgruppene presentere sitt faglige innspill eller sitt underholdningsinnslag rundt bålet. Morgenen etter lager teltgruppene frokost og rigger ned leirplassen. Legg vekt på sporløs ferdsel.

5 side 5 3. Etterarbeid Tid: 2 skoletimer. Innhold: Opprydding og etterarbeid. Teltgruppene samarbeider om vask og bortrydding av utstyr. Etter turen kan teltgruppene samarbeide om å skrive turrapport. Rammefaktorer/utstyr Noen spørsmål du bør stille deg i planlegging av turen: Hvilke lokale forutsetninger finnes? Kan elevene ta seg ut i skog og mark med sykkel? Hvilken leirplass kan passe? Hva slags utstyr har skolen og elevene? Har man telt, lavvoer, presenning, stormkjøkken eller primus? Finnes det turvante elever som kan fungere som ressurspersoner? Finnes det et turlag, idrettslag, speideren eller andre organisasjoner som ønsker å bistå? Grunnleggende ferdigheter Elevene vil ha uformelle samtaler hele tiden, underveis til leirplass, i samarbeidsøvelser og ved bålet. Beregninger knyttet til innkjøp av mat vil innebære regning. Elevene vil kunne forberede seg ved hjelp av digitale kart og de vil vurdere avstand på digitale kart. I etterkant vil gruppene skrive en rapport. Tilpasset opplæring Hvordan teltgruppene settes sammen er viktig for å understøtte den sosiale målsettingen for turen. Noen elever kan ha fysiske eller andre funksjonshemminger som gjør det vanskelig å ta seg fram i terrenget. Forskning viser at det å lære bort til andre, gir stort læringsutbytte. Finnes det ressurspersoner blant elevene som kan være en ressurs for de andre? Råd om underveisvurdering Lærer utarbeider kjennetegn på måloppnåelse og gjør disse kjent for elevene i forkant. Kjennetegnene kan knyttes til spørsmål som: Er eleven i stand til å ta forhåndsregler om vær og vind, egnede klær og det å ta vare på egen helse? I hvilken grad er eleven i stand til å samarbeide med de andre i teltgruppa si? Er eleven i stand til å utføre praktiske ferdigheter som å gjøre opp bål, bruke stormkjøkken eller primus, sette opp telt og bruke redskaper som kniv, øks og sag? Evner eleven å sette seg i andres sted?

6 side 6 Elevene bør få tilbakemeldinger underveis. Du kan for eksempel spørre: Har du snakket med de andre elevene i teltgruppa di? Har du blitt kjent med noen fra andre årstrinn enn ditt eget? Trengte du hjelp til å sette opp stormkjøkkenet? Hvordan har du det? Pilketur - undervisningsopplegg Tid: En skoledag. Innhold: Pilking på egnet vann i nærmiljø. Elevene tar seg til egnet vann, på ski eller til fots. Del elevene i par. Parene får i oppgave å samarbeide om å bore hull, ordne pilkeredskap og rigge fiskeplass. Elevene må vurdere isforhold, sikkerhet og egnethet samt eventuelle nødvendige tiltak for å kunne bli værende på plassen, for eksempel rigging av vindskjerm o.l. Supplerende aktiviteter kan for eksempel være å gå på skøyter eller lage snøskulpturer. Matpause med bålkos og samtaler ved bålet hører med. Egen matauk i form av fisk, eller annen kreativ bålmat. Husk sporløs ferdsel. Rammefaktorer/utstyr Hvilke lokale forutsetninger finnes? Hva slags utstyr har skolen eller elevene? Har man pilkeutstyr som isbor og pilkestikker? Har man nødvendig utstyr for å sikre elevene? Hvilket vann er det hensiktsmessig å velge? Hvilke kunnskaper og ferdigheter har voksne eller elever som man kan spille på? Grunnleggende ferdigheter Elevene samtaler underveis til fiskeplass, i parsamarbeid og ved bålet. Ved å vurdere vekt på fisk og tykkelse på is, bruker de regneferdigheter. Når elevene forbereder seg på hvor pilkevannet ligger og vurderer avstand ved hjelp av digitale kart, trener de digitale ferdigheter. Tilpasset opplæring Hvordan parene settes sammen er viktig for å understøtte de sosiale målsettingene med turen. Noen elever vil kunne ha fysiske eller andre funksjonshemminger som gjør det vanskelig å gå på ski eller til fots fram til vannet. Hvordan kan man tilpasse for disse? Forskning viser at det å lære bort til andre gir stort læringsutbytte. Finnes det gode pilkere i gruppa som kan være en ressurs for de andre?

7 side 7 Råd om underveisvurdering Lærer kan utarbeide kjennetegn på måloppnåelse og gjøre de kjent for elevene i forkant. Kjennetegnene kan knyttes til spørsmål som for eksempel: I hvilken grad er eleven i stand til å ta forhåndsregler i forhold til vær og vind, egnede klær og sikkerhet? Er eleven i stand til å samarbeide med parkamerat? Er eleven i stand til å utføre praktiske ferdigheter som å bore hull, bruke fiskeredskap, agne og sløye fisken? Evner eleven å være utholdende i aktiviteten? Elevene bør få tilbakemeldinger underveis. Du kan for eksempel spørre om elevens følelse av velvære, hvor lenge eleven har stått med pilkestikka, om eleven har samarbeidet med og snakket med noen, om eleven har tatt ansvar for oppgaver eller medelever og i hvilken grad eleven har fått til de praktiske utfordringene han eller hun er stilt overfor.