Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3"

Transkript

1 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3 Idrett og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler på undervisningsopplegg... 6 Bedre i basketball... 6 Forbedring i egen idrett... 8

2 side 2 Idrett og dans Forslag til undervisningsopplegg finner du nedenfor. Oppleggene tar utgangpunkt i kompetansemålene i hovedområdet, og gir råd om hvordan du kan planlegge og gjennomføre undervisning. Vg3 Fra hovedområdet er følgende kompetansemål valgt: Elevene skal kunne vurdere og forbedre egne treningsopplegg mestre en individuell idrett og en lagidrett vise evne til forpliktende samarbeid, fair play, toleranse og omsorg Dette er alle kompetansemål under hovedområdet idrett og dans på Vg3. Drøfting av kompetansemål Læreplanen legger opp til en progresjon i idrett som innebærer spesialisering og ferdighetsutvikling. Fra å kunne være med i et bredt utvalg idretter ved utgangen av 10. årstrinn, skal elevene gjennom Vg1 og Vg2 henholdsvis utvikle og videreutvikle ferdigheter i minst to individuelle idretter og to lagidretter. Etter Vg3 skal elevene mestre en lagidrett og en individuell idrett. Det som er spesielt med kompetansemålet om å mestre en idrett, er at elevene kan inneha kompetansen før de begynner på Vg1. Derfor er det viktig å se dette kompetansemålet i sammenheng med de andre kompetansemålene i hovedområdet. Uansett nivå er det mulig å vurdere og forbedre treningsopplegg, og en skal gjøre det i skikket omgang med andre. Å mestre en idrett er ikke en statisk tilstand. Å mestre en idrett er ikke det samme som å prestere i en idrett, men eleven må utvikle kompetanse slik at idretten kan utøves ut fra de krav idretten stiller, og ut fra idrettens vanlige kontekst. Dette stiller krav til at elevene får tid til å perfeksjonere seg i idrettene. Ferdighetsutvikling tar tid. Skolen må legge opp til en progresjonsplan som gir elevene mulighet til å øve og perfeksjonere seg innenfor utvalgte idretter. Utfordringen blir hvilke idretter elevene skal ha mulighet til å velge. Skal skolen velge felles idretter for alle? Ut fra læreplanen, og det at man i liten grad kjenner elevene, kan det være naturlig at skolen velger idretter på Vg1. Videreutvikling av ferdigheter på Vg2 forutsetter at dette er noe eleven ikke har nullkompetanse i. Det betyr ikke at eleven må ha hatt akkurat denne idretten på Vg1, noe som inviterer til å tenke at elevene får medbestemmelsesrett i valg av idretter. Målet ved utgangen av Vg3 er å mestre en individuell idrett og en lagidrett. Elevens sluttvurdering vil være avhengig av blant annet mestringsnivået i idrett. Det er til en viss grad urimelig at eleven ikke selv skal kunne velge hvilke idretter som skal legges til grunn for vurdering. Når det gjelder elevens valg av idrett til vurdering i Vg3, vil det være viktig å akseptere et bredt tilfang av idretter som grunnlag for vurdering. Idrett i skolen inkluderer aktiviteter som skateboard, freerunning og

3 side 3 ballett, selv om disse faller utenfor den organiserte idretten. Ungdommens søken etter utfordringer bringer dem ofte til nye idretter. Disse må også være mulig å velge. Operasjonalisering av kompetansemål Å mestre en idrett i kroppsøving er å kunne utøve idretten. For å kunne klare dette må eleven kunne forklare og praktisere sentrale regler og retningslinjer utføre grunnleggende tekniske ferdigheter forklare og bruke vanlige taktiske elementer praktisere fair play, vise toleranse og omsorg Siste punkt innebærer at eleven bidrar til å få idretten til å fungere best mulig under de forutsetninger som foreligger. Dette betyr at selv om en elev spiller volleyball på høyt nivå utenfor skolen, forventes eleven å bruke sin kompetanse konstruktivt i forhold til medelever når volleyball er fellesaktivitet. Det å vurdere egen kompetanse med tanke på å forbedre treningsopplegg, har utførelsen av selve treningen som viktigste kjennetegn. Sett i forhold til målsetting om å mestre, må de treningsvalg eleven gjør og aktivitetsnivået være meningsfulle. For å få til dette må eleven tilegne seg kunnskap om hvordan han/hun må trene for å utvikle seg. Dette forutsetter også at eleven er åpen for og klarer å dra nytte av veiledning underveis. Å mestre en idrett er også forståelse av egen utvikling i forhold til idrettens krav. Nedenfor er eksempel på et konkretisert innhold for lagidretten basketball. Ved en skole får elevene utdelt følgende: Basketball er et lagspill. Det blir lagt vekt på at du praktiserer fair play, viser spilleforståelse, er aktivt med selv og oppmuntrer medelever i spill. Du må kunne vise og forklare oppmerkingene på banen, hvordan spillet foregår, poengtelling, og når og hvordan straffe blir gjennomført. Andre regler: skrittregel fot dobbel stuss personlig og teknisk feil (kan føre til straffe, og telles opp mot utvisning) 3-sekundersregel (du bør vite at det finnes flere tidsregler i basketball) Tekniske elementer: drible ball med høyre og venstre hånd, i løp mellom kjegler og i åttetall rundt egne bein totakt pivotering brystpasning en- og tohåndspasning grunnskudd (enarms med støtte) hoppskudd

4 side 4 lay-up finte skjerming Taktiske elementer: hurtig bevegelse dybde og bredde i angrep personlig forsvar soneforsvar Listen gir en ramme for lagidretten som eleven kan forholde seg til. Eleven vet hva det forventes han/hun skal trene på. Ytterligere behov for teori vil først og fremst være treningsrettet. Kombinert med generelt formulerte kjennetegn på måloppnåing, vil en liste for hvert enkelt ballspill synliggjøre det som forventes lært. Med generelle kjennetegn trenger elev og lærer bare å applikere dem til regler og tekniske og taktiske elementer i andre idretter. Å velge innhold og elementer krever kompetanse i idretten. Dette er en måte å arbeide på som i større grad åpner for at elevene kan være med å velge hvilken idrett de ønsker å demonstrere kompetanse i. Kjennetegn på måloppnåelse Nedenfor finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer: Lav, god og meget god måloppnåelse. At eksemplet har tre kompetansenivåer betyr ikke at dette er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Alle eksemplene på kjennetegn er hentet fra praksis. Det vil variere på den enkelte skole hvordan måloppnåelse defineres og kommuniseres. En skole har konkretisert kompetansemålet om å mestre en lagidrett med regler, tekniske og taktiske elementer; se eksemplet med basketball i tabellen ovenfor. Skolen har formulert kjennetegn på måloppnåelse i tabellen nedenfor. Uten konkretiseringen vil ikke oppsettet gi mening.

5 side 5 Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse deltar i spill viser noe forståelse og kan praktisere noen regler kan vise idrettens tekniske ferdigheter i kontrollerte omgivelser trener for å bli bedre i idretten utfører idrettens spesifikke bevegelsesmønstre, deltar i forsvar og angrep, gjør seg spillbar og spiller ballen til andre viser forståelse for og evne til å bruke idrettens taktiske elementer i spill viser forståelse for og praktiserer sentrale regler kan utføre idrettens tekniske elementer i fart og tilpasser egen utførelse av dem til nye situasjoner viser delvis gjennom valg og gjennomføring av trening noe evne til å vurdere idrettens krav og eget utviklingspotensiale skaper gode spillsituasjoner gjennom plassering på banen, bevegelse og samspill med andre viser god forståelse for, kan forklare og praktisere de aller fleste regler bruker idrettens tekniske elementer flytende i spill viser gjennom valg og gjennomføring av trening god evne til å vurdere både idrettens krav og eget utviklingspotensiale Kjennetegnene skal være et redskap som kan bidra til at lærere og elever kan tenke klarere om hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Formålet med å beskrive kjennetegn på måloppnåelse er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men de skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på måloppnåelse på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse.

6 side 6 Eksempler på undervisningsopplegg Bedre i basketball Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at elevene skal forbedre sine ferdigheter i basketball. En undervisningsøkt kan tilrettelegges slik at elevene får 30 minutter av undervisningstiden til egentrening. Elevene skal ha individuelle planer for hvilke teknikker de skal øve på. En økt kan da se slik ut: felles oppstart og oppvarming - 15 min teknisk trening i basketball - 30 min spill - 25 min Å kombinere emner fra fellesopplæring med egenstyrt trening fører til at elevene lærer å ta ansvar for egen trening og utvikling. Et slikt undervisningsopplegg kan ha en varighet over 5 til 6 uker. Tid: 15 min Innhold: Oppvarming med basketballer. Parvis. Alle elever har fått i oppgave å lage en oppvarming for et par. Stikkord for innhold er: driblinger pasninger skudd mot kurven med bevegelse over hele banen Tid: 30 min Innhold: Teknisk trening på basketballteknikker; drible - gjerne med enkeltmomenter som mellom beina og håndskifte lay-up pivotering straffekast Individuelle treningsplaner

7 side 7 Tid: 25 min Innhold: Spill med fokus på at elevene deltar aktivt ved å være med i forsvar og angrep, ved å gjøre seg spillbar og spille ballen til andre. Læreren leder spillet, fryser spillesituasjoner og retter oppmerksomheten mot forhold som kan utvikle elevenes spilleforståelse. Rammefaktorer/utstyr På Vg3 er det best å ha tilgang til en basketballbane med riktige mål og basketballkurv. Det bør helst være én basketball per elev, eller minst én på to. Kjegler, benker og fløyte er utstyr som hører med. Grunnleggende ferdigheter Det å kunne lese, regne og utrykke seg muntlig og skriftlig er en naturlig del av opplæringen på dette nivået. Eleven skal lage oppvarmingsprogram og egne individuelle treningsplaner, alene eller sammen med læreren. Disse planene kan legges inn i et elektronisk læringsverktøy. Tilpasset opplæring Individuelle planer gir rom for tilpasset opplæring. Hvis en ikke kjenner elevene og vet det går bra, bør læreren styre deling i par til oppvarmingen. Råd om underveisvurdering Opplegget er også en konkretisert måte å legge til rette for egenvurdering. I dette undervisningsopplegget jobber en med kjennetegn på måloppnåelse innenfor en enkeltidrett, dvs. basketball. Eleven vurderer egen mestring ut i fra kjennetegn på måloppnåelse, justerer egne planer og arbeider videre med sin ferdighetsutvikling.

8 side 8 Forbedring i egen idrett Eksempelet viser hvordan en kan organisere undervisning med tanke på å øke mestringsnivået i egen valgt individuell idrett Undervisningsopplegget kan brukes i arbeidet med flere kompetansemål, men tar utgangspunkt i at eleven skal planlegge, gjennomføre og vurdere trening som skal bidra til å forbedre egen prestasjonskapasitet i en selvvalgt, individuell idrett. Dette er et stort undervisningsopplegg, og det bør ha en varighet på 5 til 8 uker. Opplegget kan brukes i arbeidet med kompetansemål fra hovedområdet idrett og dans og hovedområdet trening og livsstil på Vg3. Aktuelle kompetansemål fra hovedområdet idrett og dans: Elevene skal kunne vurdere og forbedre egne treningsopplegg mestre en individuell idrett og en lagidrett vise evne til forpliktende samarbeid, fair play, toleranse og omsorg Aktuelle kompetansemål fra hovedområdet trening og livsstil: Eleven skal kunne praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil planlegge, gjennomføre og vurdere en egentreningsperiode som bygger på grunnleggende prinsipper for trening og er relevant ut fra forutsetningene og målene til eleven selv En undervisningsøkt kan tilrettelegges slik at elevene får 30 minutter av undervisningstiden til egentrening. Ei økt kan da se slik ut: felles oppstart og oppvarming - 15 min egentrening for valgt lagidrett - 30 min loggskriving - 5 min fellesaktivitet - 20 min Å kombinere emner fra fellesopplæring med egenstyrt trening fører til at elevene lærer å ta ansvar for egen trening og utvikling, samtidig som lærer har oppstart og avslutning av økta. Dette gir god oversikt og kontinuitet i fellesaktiviteter gjennom en egentreningsperiode. Elevene skal ha individuelle planer for hva de skal øve på.

9 side 9 Eksempel på oppgave Eleven skal legge opp en treningsplan for sin idrett på 6 ukentlige økter à 30 minutter. Målet skal være å bedre mestringsgraden innenfor idretten. Det betyr at eleven må vurdere idrettens krav i forhold til egen kompetanse når han planlegger. Han må sette opp momenter for idretten hvis dette ikke er en idrett dere har jobbet med felles på skolen. Eleven kan velge teknikktrening, basistrening eller annen grunngitt relevant trening. Elevens plan skal innholde en kort begrunnelse for hvorfor han mener treningen vil forbedre sine idrettslige prestasjoner. Like etter hver økt skal eleven skrive logg fra økta, og kommentere om han vil justere noe i opplegget. En uke etter siste økt skal eleven levere en skriftlig vurdering av egen trening. Der skal han også drøfte hvordan treningen, eller idretten som sådan, påvirker egen livsstil og om han vil si det er helsefremmende. Husk at læreren er her for å bli spurt! Tid: 15 min Innhold: Felles oppvarming Lærerorganisert. Uavhengig av opplegget. Tid: 30 min Innhold: Trening mot valgt idrett Eleven gjennomfører individuell treningsplan. Tid: 5 min Innhold: Logg Eleven skriver logg fra økta med eventuelle kommentarer om justeringer.

10 side 10 Tid: 20 min Innhold: Fellesaktivitet Lærerorganisert. Uavhengig av opplegget. Rammefaktorer/utstyr Elevene må planlegge ut fra tilgjengelig romkapasitet og utstyr. Trenger de spesialutstyr må de selv sørge for å ha med dette. Grunnleggende ferdigheter Det å kunne lese, regne og utrykke seg muntlig og skriftlig er en naturlig del av opplæringen på dette nivået. Elevene skal lage egne individuelle treningsplaner alene eller sammen med læreren, de skal skrive logg og levere rapport med drøfting etter arbeidet. Disse planene kan legges inn i et skolebasert elektronisk læringsverktøy, og vil kunne være tilgjengelige for lærer og medelever. Tilpasset opplæring Individuelle planer gir rom for tilpasset opplæring. Opplegget kan også gjennomføres i par eller små grupper. Råd om underveisvurdering Opplegget er en konkretisert måte å legge tilrette for egenvurdering. Ut fra en foreliggende mal og kjennetegn på måloppnåelse for individuelle idretter, må eleven utarbeide momenter for idretten. Eleven vurderer fortløpende egen mestring ut i fra kjennetegn på måloppnåelse, justerer egne planer og arbeider videre med sitt forbedringspotensiale.

Vurdering For Læring i Valgfag. 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand

Vurdering For Læring i Valgfag. 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand Vurdering For Læring i Valgfag 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand VALGFAG Tverrfaglig fokus; - Innholdselementer fra minst to fag Entreprenørskap som metode Praktisk tilnærming til

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR3004, IDR3005, IDR3006 Valgfrie programfag Årstrinn:

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE PERIODE INNHOLD MÅL FOR PERIODEN ARBEIDSMETODER VURDERING 1 AUG-OKT Grunntrening / basistrening gjennom hele året. Frisbee: trening av kondisjon,

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser...

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 01 Kroppsøving Graden av måloppnåelse kan der det er naturlig også vurderes med målinger av f.eks spenst, hurtighet, kondisjon, styrke og ballteknikk. IDRETTSAKTIVITET

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34 FOTBALL Overnattingstu r LEKPREGEDE AKTIVITETER Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder læringsressurser Vurdering 34 Bruke lek ulike

Detaljer

Etter VG2. Utviklingsblokk 1 idrettsaktivitet VG2 fokus på ballspill og evne til samspill. Økt Aktivitet Læringsmål 1 Gymsal

Etter VG2. Utviklingsblokk 1 idrettsaktivitet VG2 fokus på ballspill og evne til samspill. Økt Aktivitet Læringsmål 1 Gymsal Etter VG2 Semesterplan Hovedmål: Jeg kan delta i ulike idrettsaktiviteter som vil gi meg gode opplevelser sammen med andre Jeg kan drive aktivitet i naturen som gir meg gode opplevelser, alene eller sammen

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd 25-08-06 11:26 Side 1 ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD Ta sats! Arbeidsbok BOKMÅL Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens dato signatur Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd

Detaljer

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr1-01 Formål Tradisjonelle idretter, og nyere former for idrett og aktivitet,

Detaljer

Alder: år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min.

Alder: år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min. Alder: 13-17 år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min. Hvilke pakker trenger jeg? Øvelsene i denne treningsplanen er hentet fra Trenerkort 1, 2, 3 og 4. Mer detaljerte instruksjonsmomenter

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 Slåball følge regler og prinsipp for samhandling og fair play 35 Håndball Landhockey følge regler og prinsipp

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

Alder: år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min.

Alder: år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min. Alder: 13-17 år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min. Hvilke pakker trenger jeg? Øvelsene i denne treningsplanen er hentet fra Trenerkort 2, 3, 4, 5 og 6. Mer detaljerte instruksjonsmomenter

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR3001, IDR3002, IDR3003 Valgfrie programfag Årstrinn:

Detaljer

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero Kroppsøving 8.kl 01/ 016 Faglærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han.

Detaljer

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse 2011-2012. PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon.

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse 2011-2012. PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon. ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse 2011-2012 PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt SAMHANDLING OG SAMARBEID - trening av sosial og fysisk kompetanse - problemløsing - instruksjon - bli trygge

Detaljer

Øvelser for Mai og Juni

Øvelser for Mai og Juni Øvelser for Mai og Juni Mål og innhold: Bygger videre på det vi har gjort. Malen er samme som vi har gjort inne ift mindre grupperinger. - Bruker fot innside og utside, få med begge ben: føring\dribbling.

Detaljer

FF20120 G13 sesongen 2013

FF20120 G13 sesongen 2013 FF20120 G13 sesongen 2013 Retningslinjer For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres: spillerutvikling kvalitet i trening videreutvikle tekniske læremoment

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Alder: år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min.

Alder: år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min. - side 1 av 7 Alder: 13-17 år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 90 min. Valg av oppvarmingsøvelser Det er stort sett ikke satt opp oppvarmingsøvelser til de ulike øktene under. I stedet vises

Detaljer

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole 2016-2017 8. klasse 9. klasse 10. klasse Fotball Basketball Volleyball Innebandy Friidrett (hopp-kast-løp) Turn Svømming og livredning Svømming og livredning utgjør

Detaljer

Alder: år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 60 min.

Alder: år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 60 min. Alder: 11-12 år Antall treninger per uke: 2 Treningslengde: 60 min. Hvilke pakker trenger jeg? Øvelsene i denne treningsplanen er hentet fra Trenerkort 2, 3, 4, 5 og 6. Mer detaljerte instruksjonsmomenter

Detaljer

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Idrettsaktivitet: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative

Detaljer

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill Side 1 for 13:53 - Spill to mot to 2 mot 2 - differensiert smålagsspill (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) To lag med to spillere på hvert lag. To småmål. Banestørrelse 10x 20 m - Når, hvor og hvordan føre,

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2002, IDR2003 Felles programfag Årstrinn: Vg2, Vg3 Forberedelsestid:

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE 2015-2016

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE 2015-2016 Øyslebø oppvekstsenter Fag: Kroppsøving ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE 2015-2016 Trinn: 10. Lærer: Trine Helle Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2001 Felles programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 45 minutter

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E LL L ÅL 201617 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema olleyball olleyball olen Utholdenhet og styrke rbeidsuke ompetansemål orsøk runnleggende rene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: 30.08.2016 av Tommy Rasmussen Nettressurser: Norges idrettshøgskole http://www.nih.no/ Olympiatoppen http://www.olympiatoppen.no/page943.html

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr6-01 Formål Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig

Detaljer

Stafettpinner, kjegler eller tape/markører til vekslingsfeltene.

Stafettpinner, kjegler eller tape/markører til vekslingsfeltene. Stafett trening Læringsmål: Kompetansemål: Målgruppe: Utstyr: Kunne levere og ta imot en stafettpinne i fart (åpen veksling) Trene på og utføre ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar

Detaljer

Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97

Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97 Treningsplan TIRSDAGER Nordstrand JENTER 97 Plan levert av: Magne Harald Jakobsen Trener NIF Jenter 1997 Utkast 1, 16.november 2010 Oppgave: Hovedansvar for tirsdagstreninger i Bjørnholthallen. Legge opp

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

Øvelser for Mai-Juni

Øvelser for Mai-Juni Øvelser for Mai-Juni Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer avansert

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

7-10 klasse Faglærer: Joachim

7-10 klasse Faglærer: Joachim Kroppsøving Vår 2015 Generelt 7-10 klasse Faglærer: Joachim Hele året vil ulike typer kondisjonstrening og styrketrening (i hovedsak med egen kroppsvekt) være en sentral del av kroppsøvingstimene selv

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Lokal læreplan i kroppsøving 8 Lokal læreplan i kroppsøving 8 Tema: Dans Kompetansemål (direkte fra læreplanen) trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar praktisere

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2016/2017 Fag: Kroppsøving Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

Klubbens visjon og overordnede prinsipper

Klubbens visjon og overordnede prinsipper Klubbens visjon og overordnede prinsipper BHK skal være en klubb som fremmer utvikling og spilleglede hos den enkelte spiller. Hos oss skal være rom for alle, uansett kjønn, hudfarge eller ferdighet. Klubben

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Håndballseminaret 2015

Håndballseminaret 2015 Motspill til utgruppert forsvar 1/10 2/10 Trener som spillepunkt for begge sider En mot en øvelse med to passningspunkter. Angrepsspilleren skal legge ballen mellom kjeglene for å skore. Den som har ballen

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Elverum Håndball Yngres

Elverum Håndball Yngres Elverum Håndball Yngres Trening J/G 12 år: 1) Adm.bestemmelser. - Elverum Håndball praktiserer Norges Idrettsforbunds regler for Barneidrett, hvor barn defineres som til og med 12 års alder. Disse finner

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

Hvordan gå fra kamp til øvelse?

Hvordan gå fra kamp til øvelse? Hvordan gå fra kamp til øvelse? Fotballkampen er den mest spesifikke trening en fotballspiller kan drive. Det er jo det å mestre kampsituasjoner spillerne trener for å oppnå. Utgangspunktet for ferdighetsutvikling

Detaljer

Treningsøvelser - BØNES G96

Treningsøvelser - BØNES G96 Treningsøvelser - BØNES G96 PASNINGER 1) AJAX FRA IMOT 8 spillere. Øvelse: Skaffe rom, blikk, 1. berøring, tilslag/pasning. 1. Spiller beveger seg bakover/sidelengs mot forsvarer (kjeglen i midten) 2.

Detaljer

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget Byrådssak 50/15 Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget HENA ESARK-03-201500012-5 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte 14.1.2015 forslag til endringer

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening. GENERELL INFORMASJON: Minner alle på at det ikke er lenge igjen til seriestart. Første Bredde kamp er 4 april. Første KM kamp er 21 april. UKE 11. 4 planlagte treningsøkter. Uke 12. Vi kjører trening for

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.

Detaljer

10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Alle Fagkoder: KRO1005 og KRO1006 Årstrinn: Vg2 yrkesforberedende og Vg3 studieforberedende Fellesfag Forberedelsestid:

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING TRONDHEIM KOMMUNE VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING HOEGGEN SKOLE, august 2012 [Velg dato] INNHOLD OVERORDNET MÅLSETTING... HOVEDOMRÅDER... GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER... LÆREPLAN 8. -10.

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 7. TRINN 2015/2016 Faglærer: Carl Petter Tresselt MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING FAIR PLAY

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 7. TRINN 2015/2016 Faglærer: Carl Petter Tresselt MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING FAIR PLAY G T - J ÅPL KOPPØVG FO 7. T 2015/2016 Faglærer: Carl Petter Tresselt ÅL (K06) T DFO VDG F PLY Fair play Jobbe med dette i alle timer genvurdering. leven skal kunne følgje enkle reglar og Jobbe med dette

Detaljer

Øvelser for November og Desember

Øvelser for November og Desember Øvelser for November og Desember Mål og innhold: - Bruker fot innside og utside, få med begge ben: føring\dribbling. mottak, medtak og tilrettelegging pasning\skudd. Bokstavlek og trafikklys. - Deler fortsatt

Detaljer

Øvelser for Juli-August

Øvelser for Juli-August Øvelser for Juli-August Det er lagt til rette for opptil 2 treninger + kamp i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) Felles\åpen trening for årskull 06-05 ute på Sofiemyr Match Treningssammensetningen

Detaljer

TRENINGSØKTA. Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA. Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 1 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Deler opp i fem deler : Basis-ferdigheter (side2) - Tema: Touch på ball, såle-rulle ball, heading, demping, triksing, finter. Føring

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget Side 1 av 9 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 13.03.2015 1.01.2015 2015/725 Høring om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPSØVING PRIVATISTER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: KRO1005 og KRO1006 Årstrinn: Vg2 yrkesforberedende og Vg3 studieforberedende Fellesfag Forberedelsestid:

Detaljer

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Formål for kroppsøving i grunnskolen: Svar på så mange som du føler du har grunnlag for. Jeg er klar over at alle ikke har grunnlag for å svare på alt Formål for kroppsøving i grunnskolen: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang

Detaljer

Lokal læreplan Kroppsøving 7. trinn

Lokal læreplan Kroppsøving 7. trinn Lokal læreplan Kroppsøving 7. trinn Lærebok: Antall uker 4 Friidrett/utholdenhet (ute) Kroppsøving: Erling Vinje. Et progressivt og detaljert undervisningsopplegg for barnetrinnet. Gøy i gymsal og mer

Detaljer

LEKPREGEDE AKTIVITETER. utvikle egen kropp og. gjennom fair-play. Stafett helse. vise engasjement 34-35

LEKPREGEDE AKTIVITETER. utvikle egen kropp og. gjennom fair-play. Stafett helse. vise engasjement 34-35 FOTBALL LEKPREGEDE AKTIVITETER Uke bruke lek g ulike skal kunne samarbeide samarbeidstrening treningsfrmer fr å gjøre sine medelever gde lekpregete treningsfrmer gjennm fair-play Stafett helse vise engasjement

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN BREDDEIDRETT FITNESS

LOKAL LÆREPLAN BREDDEIDRETT FITNESS LOKAL LÆREPLAN BREDDEIDRETT FITNESS De kompetansemålene vi ikke går gjennom på Breddeidrett Fitness vil vi se på i et tverrfaglig perspektiv med Aktivitetslære, Treningsledelse og Kroppsøving. Elevene

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2001 Felles programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 45 minutter

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017 Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017 Tid (veke ) Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e Vurdering 34-37 Fysisk aktivitet og friluftsliv Ballspel: Volleyball - Forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Øvelser for Januar-Februar

Øvelser for Januar-Februar Øvelser for Januar-Februar Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) 1 for årskullet ute på Sofiemyr KG Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform Å R S P L A N Vormedal ungdomsskole Fag: Kroppsøving - SVØMMING Årstrinn: 8 Skoleår: 2016/2017 Kjernen i faget: Glede ved fysisk aktivitet som både er fysisk utfordrende, preget av Fair Play og gir god

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

Enkel plan for trening av barn 6-12 år

Enkel plan for trening av barn 6-12 år Trenerhjørnet 22. desember 2011 Enkel plan for trening av barn 6-12 år Av Geir Daasvatn Innledning Fotball skal være gøy! Gode treningsøkter gir ungene gode opplevelser, øker trivselen og gir også sportslig

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer