Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3

Transkript

1 side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3 Idrett og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler på undervisningsopplegg... 6 Bedre i basketball... 6 Forbedring i egen idrett... 8

2 side 2 Idrett og dans Forslag til undervisningsopplegg finner du nedenfor. Oppleggene tar utgangpunkt i kompetansemålene i hovedområdet, og gir råd om hvordan du kan planlegge og gjennomføre undervisning. Vg3 Fra hovedområdet er følgende kompetansemål valgt: Elevene skal kunne vurdere og forbedre egne treningsopplegg mestre en individuell idrett og en lagidrett vise evne til forpliktende samarbeid, fair play, toleranse og omsorg Dette er alle kompetansemål under hovedområdet idrett og dans på Vg3. Drøfting av kompetansemål Læreplanen legger opp til en progresjon i idrett som innebærer spesialisering og ferdighetsutvikling. Fra å kunne være med i et bredt utvalg idretter ved utgangen av 10. årstrinn, skal elevene gjennom Vg1 og Vg2 henholdsvis utvikle og videreutvikle ferdigheter i minst to individuelle idretter og to lagidretter. Etter Vg3 skal elevene mestre en lagidrett og en individuell idrett. Det som er spesielt med kompetansemålet om å mestre en idrett, er at elevene kan inneha kompetansen før de begynner på Vg1. Derfor er det viktig å se dette kompetansemålet i sammenheng med de andre kompetansemålene i hovedområdet. Uansett nivå er det mulig å vurdere og forbedre treningsopplegg, og en skal gjøre det i skikket omgang med andre. Å mestre en idrett er ikke en statisk tilstand. Å mestre en idrett er ikke det samme som å prestere i en idrett, men eleven må utvikle kompetanse slik at idretten kan utøves ut fra de krav idretten stiller, og ut fra idrettens vanlige kontekst. Dette stiller krav til at elevene får tid til å perfeksjonere seg i idrettene. Ferdighetsutvikling tar tid. Skolen må legge opp til en progresjonsplan som gir elevene mulighet til å øve og perfeksjonere seg innenfor utvalgte idretter. Utfordringen blir hvilke idretter elevene skal ha mulighet til å velge. Skal skolen velge felles idretter for alle? Ut fra læreplanen, og det at man i liten grad kjenner elevene, kan det være naturlig at skolen velger idretter på Vg1. Videreutvikling av ferdigheter på Vg2 forutsetter at dette er noe eleven ikke har nullkompetanse i. Det betyr ikke at eleven må ha hatt akkurat denne idretten på Vg1, noe som inviterer til å tenke at elevene får medbestemmelsesrett i valg av idretter. Målet ved utgangen av Vg3 er å mestre en individuell idrett og en lagidrett. Elevens sluttvurdering vil være avhengig av blant annet mestringsnivået i idrett. Det er til en viss grad urimelig at eleven ikke selv skal kunne velge hvilke idretter som skal legges til grunn for vurdering. Når det gjelder elevens valg av idrett til vurdering i Vg3, vil det være viktig å akseptere et bredt tilfang av idretter som grunnlag for vurdering. Idrett i skolen inkluderer aktiviteter som skateboard, freerunning og

3 side 3 ballett, selv om disse faller utenfor den organiserte idretten. Ungdommens søken etter utfordringer bringer dem ofte til nye idretter. Disse må også være mulig å velge. Operasjonalisering av kompetansemål Å mestre en idrett i kroppsøving er å kunne utøve idretten. For å kunne klare dette må eleven kunne forklare og praktisere sentrale regler og retningslinjer utføre grunnleggende tekniske ferdigheter forklare og bruke vanlige taktiske elementer praktisere fair play, vise toleranse og omsorg Siste punkt innebærer at eleven bidrar til å få idretten til å fungere best mulig under de forutsetninger som foreligger. Dette betyr at selv om en elev spiller volleyball på høyt nivå utenfor skolen, forventes eleven å bruke sin kompetanse konstruktivt i forhold til medelever når volleyball er fellesaktivitet. Det å vurdere egen kompetanse med tanke på å forbedre treningsopplegg, har utførelsen av selve treningen som viktigste kjennetegn. Sett i forhold til målsetting om å mestre, må de treningsvalg eleven gjør og aktivitetsnivået være meningsfulle. For å få til dette må eleven tilegne seg kunnskap om hvordan han/hun må trene for å utvikle seg. Dette forutsetter også at eleven er åpen for og klarer å dra nytte av veiledning underveis. Å mestre en idrett er også forståelse av egen utvikling i forhold til idrettens krav. Nedenfor er eksempel på et konkretisert innhold for lagidretten basketball. Ved en skole får elevene utdelt følgende: Basketball er et lagspill. Det blir lagt vekt på at du praktiserer fair play, viser spilleforståelse, er aktivt med selv og oppmuntrer medelever i spill. Du må kunne vise og forklare oppmerkingene på banen, hvordan spillet foregår, poengtelling, og når og hvordan straffe blir gjennomført. Andre regler: skrittregel fot dobbel stuss personlig og teknisk feil (kan føre til straffe, og telles opp mot utvisning) 3-sekundersregel (du bør vite at det finnes flere tidsregler i basketball) Tekniske elementer: drible ball med høyre og venstre hånd, i løp mellom kjegler og i åttetall rundt egne bein totakt pivotering brystpasning en- og tohåndspasning grunnskudd (enarms med støtte) hoppskudd

4 side 4 lay-up finte skjerming Taktiske elementer: hurtig bevegelse dybde og bredde i angrep personlig forsvar soneforsvar Listen gir en ramme for lagidretten som eleven kan forholde seg til. Eleven vet hva det forventes han/hun skal trene på. Ytterligere behov for teori vil først og fremst være treningsrettet. Kombinert med generelt formulerte kjennetegn på måloppnåing, vil en liste for hvert enkelt ballspill synliggjøre det som forventes lært. Med generelle kjennetegn trenger elev og lærer bare å applikere dem til regler og tekniske og taktiske elementer i andre idretter. Å velge innhold og elementer krever kompetanse i idretten. Dette er en måte å arbeide på som i større grad åpner for at elevene kan være med å velge hvilken idrett de ønsker å demonstrere kompetanse i. Kjennetegn på måloppnåelse Nedenfor finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer: Lav, god og meget god måloppnåelse. At eksemplet har tre kompetansenivåer betyr ikke at dette er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Alle eksemplene på kjennetegn er hentet fra praksis. Det vil variere på den enkelte skole hvordan måloppnåelse defineres og kommuniseres. En skole har konkretisert kompetansemålet om å mestre en lagidrett med regler, tekniske og taktiske elementer; se eksemplet med basketball i tabellen ovenfor. Skolen har formulert kjennetegn på måloppnåelse i tabellen nedenfor. Uten konkretiseringen vil ikke oppsettet gi mening.

5 side 5 Lav måloppnåelse God måloppnåelse Meget god måloppnåelse deltar i spill viser noe forståelse og kan praktisere noen regler kan vise idrettens tekniske ferdigheter i kontrollerte omgivelser trener for å bli bedre i idretten utfører idrettens spesifikke bevegelsesmønstre, deltar i forsvar og angrep, gjør seg spillbar og spiller ballen til andre viser forståelse for og evne til å bruke idrettens taktiske elementer i spill viser forståelse for og praktiserer sentrale regler kan utføre idrettens tekniske elementer i fart og tilpasser egen utførelse av dem til nye situasjoner viser delvis gjennom valg og gjennomføring av trening noe evne til å vurdere idrettens krav og eget utviklingspotensiale skaper gode spillsituasjoner gjennom plassering på banen, bevegelse og samspill med andre viser god forståelse for, kan forklare og praktisere de aller fleste regler bruker idrettens tekniske elementer flytende i spill viser gjennom valg og gjennomføring av trening god evne til å vurdere både idrettens krav og eget utviklingspotensiale Kjennetegnene skal være et redskap som kan bidra til at lærere og elever kan tenke klarere om hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Formålet med å beskrive kjennetegn på måloppnåelse er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men de skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på måloppnåelse på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse.

6 side 6 Eksempler på undervisningsopplegg Bedre i basketball Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at elevene skal forbedre sine ferdigheter i basketball. En undervisningsøkt kan tilrettelegges slik at elevene får 30 minutter av undervisningstiden til egentrening. Elevene skal ha individuelle planer for hvilke teknikker de skal øve på. En økt kan da se slik ut: felles oppstart og oppvarming - 15 min teknisk trening i basketball - 30 min spill - 25 min Å kombinere emner fra fellesopplæring med egenstyrt trening fører til at elevene lærer å ta ansvar for egen trening og utvikling. Et slikt undervisningsopplegg kan ha en varighet over 5 til 6 uker. Tid: 15 min Innhold: Oppvarming med basketballer. Parvis. Alle elever har fått i oppgave å lage en oppvarming for et par. Stikkord for innhold er: driblinger pasninger skudd mot kurven med bevegelse over hele banen Tid: 30 min Innhold: Teknisk trening på basketballteknikker; drible - gjerne med enkeltmomenter som mellom beina og håndskifte lay-up pivotering straffekast Individuelle treningsplaner

7 side 7 Tid: 25 min Innhold: Spill med fokus på at elevene deltar aktivt ved å være med i forsvar og angrep, ved å gjøre seg spillbar og spille ballen til andre. Læreren leder spillet, fryser spillesituasjoner og retter oppmerksomheten mot forhold som kan utvikle elevenes spilleforståelse. Rammefaktorer/utstyr På Vg3 er det best å ha tilgang til en basketballbane med riktige mål og basketballkurv. Det bør helst være én basketball per elev, eller minst én på to. Kjegler, benker og fløyte er utstyr som hører med. Grunnleggende ferdigheter Det å kunne lese, regne og utrykke seg muntlig og skriftlig er en naturlig del av opplæringen på dette nivået. Eleven skal lage oppvarmingsprogram og egne individuelle treningsplaner, alene eller sammen med læreren. Disse planene kan legges inn i et elektronisk læringsverktøy. Tilpasset opplæring Individuelle planer gir rom for tilpasset opplæring. Hvis en ikke kjenner elevene og vet det går bra, bør læreren styre deling i par til oppvarmingen. Råd om underveisvurdering Opplegget er også en konkretisert måte å legge til rette for egenvurdering. I dette undervisningsopplegget jobber en med kjennetegn på måloppnåelse innenfor en enkeltidrett, dvs. basketball. Eleven vurderer egen mestring ut i fra kjennetegn på måloppnåelse, justerer egne planer og arbeider videre med sin ferdighetsutvikling.

8 side 8 Forbedring i egen idrett Eksempelet viser hvordan en kan organisere undervisning med tanke på å øke mestringsnivået i egen valgt individuell idrett Undervisningsopplegget kan brukes i arbeidet med flere kompetansemål, men tar utgangspunkt i at eleven skal planlegge, gjennomføre og vurdere trening som skal bidra til å forbedre egen prestasjonskapasitet i en selvvalgt, individuell idrett. Dette er et stort undervisningsopplegg, og det bør ha en varighet på 5 til 8 uker. Opplegget kan brukes i arbeidet med kompetansemål fra hovedområdet idrett og dans og hovedområdet trening og livsstil på Vg3. Aktuelle kompetansemål fra hovedområdet idrett og dans: Elevene skal kunne vurdere og forbedre egne treningsopplegg mestre en individuell idrett og en lagidrett vise evne til forpliktende samarbeid, fair play, toleranse og omsorg Aktuelle kompetansemål fra hovedområdet trening og livsstil: Eleven skal kunne praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil planlegge, gjennomføre og vurdere en egentreningsperiode som bygger på grunnleggende prinsipper for trening og er relevant ut fra forutsetningene og målene til eleven selv En undervisningsøkt kan tilrettelegges slik at elevene får 30 minutter av undervisningstiden til egentrening. Ei økt kan da se slik ut: felles oppstart og oppvarming - 15 min egentrening for valgt lagidrett - 30 min loggskriving - 5 min fellesaktivitet - 20 min Å kombinere emner fra fellesopplæring med egenstyrt trening fører til at elevene lærer å ta ansvar for egen trening og utvikling, samtidig som lærer har oppstart og avslutning av økta. Dette gir god oversikt og kontinuitet i fellesaktiviteter gjennom en egentreningsperiode. Elevene skal ha individuelle planer for hva de skal øve på.

9 side 9 Eksempel på oppgave Eleven skal legge opp en treningsplan for sin idrett på 6 ukentlige økter à 30 minutter. Målet skal være å bedre mestringsgraden innenfor idretten. Det betyr at eleven må vurdere idrettens krav i forhold til egen kompetanse når han planlegger. Han må sette opp momenter for idretten hvis dette ikke er en idrett dere har jobbet med felles på skolen. Eleven kan velge teknikktrening, basistrening eller annen grunngitt relevant trening. Elevens plan skal innholde en kort begrunnelse for hvorfor han mener treningen vil forbedre sine idrettslige prestasjoner. Like etter hver økt skal eleven skrive logg fra økta, og kommentere om han vil justere noe i opplegget. En uke etter siste økt skal eleven levere en skriftlig vurdering av egen trening. Der skal han også drøfte hvordan treningen, eller idretten som sådan, påvirker egen livsstil og om han vil si det er helsefremmende. Husk at læreren er her for å bli spurt! Tid: 15 min Innhold: Felles oppvarming Lærerorganisert. Uavhengig av opplegget. Tid: 30 min Innhold: Trening mot valgt idrett Eleven gjennomfører individuell treningsplan. Tid: 5 min Innhold: Logg Eleven skriver logg fra økta med eventuelle kommentarer om justeringer.

10 side 10 Tid: 20 min Innhold: Fellesaktivitet Lærerorganisert. Uavhengig av opplegget. Rammefaktorer/utstyr Elevene må planlegge ut fra tilgjengelig romkapasitet og utstyr. Trenger de spesialutstyr må de selv sørge for å ha med dette. Grunnleggende ferdigheter Det å kunne lese, regne og utrykke seg muntlig og skriftlig er en naturlig del av opplæringen på dette nivået. Elevene skal lage egne individuelle treningsplaner alene eller sammen med læreren, de skal skrive logg og levere rapport med drøfting etter arbeidet. Disse planene kan legges inn i et skolebasert elektronisk læringsverktøy, og vil kunne være tilgjengelige for lærer og medelever. Tilpasset opplæring Individuelle planer gir rom for tilpasset opplæring. Opplegget kan også gjennomføres i par eller små grupper. Råd om underveisvurdering Opplegget er en konkretisert måte å legge tilrette for egenvurdering. Ut fra en foreliggende mal og kjennetegn på måloppnåelse for individuelle idretter, må eleven utarbeide momenter for idretten. Eleven vurderer fortløpende egen mestring ut i fra kjennetegn på måloppnåelse, justerer egne planer og arbeider videre med sitt forbedringspotensiale.