BESKRIVELSE AV PLANTER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BESKRIVELSE AV PLANTER"

Transkript

1 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet BESKRIVELSE AV PLANTER Elvesnelle Torvmose Det typiske kjennetegnet på torvmose er at greinene er samlet i knipper oppover stengelen og at de øverste greinene danner et hode i toppen. Det finnes en mengde arter av torvmose og det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Noen er kraftige, mens andre er spinkle og fargen varierer mye; grønn gulgrønn brungrønn brun rød. Torvmose holder til på våte og myrete steder og vokser som regel i tette bestander. De vokser stadig videre i toppen og dør etter hvert nedentil. På den måten vil en myr i årenes løp heve seg meter for meter. Under det levende torvmoseteppet danner det seg et fast lag med døde og råtnende moserester som danner torv. Snellene har hul stengel med mange ledd. I toppen av stengelen er det som regel et aks. Omkring hvert ledd er det en tagget slire og i underkant av den kan det vokse en krans av greiner. Elvesnelle har som regel få greiner, eller de kan mangle helt. Langs stengelen er det en rekke fine striper som er lite synlig før planten er tørket. Elvesnelle vokser på myrete steder eller i elver og næringsfattige vann. Den kan bli nesten 70 cm høy. Brasmegras er ikke en vanlig plante som har blomster og setter frø. Den tilhører samme plantegruppe som kråkefotplanter, sneller og bregner. De formerer seg med sporer. Brasmegras Brasmegras vokser på bunnen av næringsfattige vann som er noenlunde klare, i hvert fall ikke mørkebrun. Den er ganske vanlig over hele landet, men forekommer noe sjeldnere i de nordligste landsdeler. Planten har ingen stengel, men ut fra rota vokser en knippe med lange smale blad. Bladene er tydelig tverrnervet. Om høsten vil bladene løsne fra bunnen og drive i land. I innsjøer med brasmegras vil en på denne tida finne store mengder med slike blad langs strendene. Stivt brasmegras har stive faste blad, mens mykt brasmegras har blad som faller sammen når de kommer opp av vannet. Piggknoppfamilien kan lett skilles fra andre vannplanter på de kulerunde og piggete blomsterstandene. Flotgras og kjempepiggknopp tilhører denne familien (se figur øverst på neste side). -- Side 31 --

2 Undervisningsmateriell Naturfag Flotgras Flotgras er forholdsvis vanlig over hele landet. Den kan bli 40 cm høy og har svak, slakk stengel. Bladene er smale og har en tydelig midtnerve på undersiden. De kan bli meterlange og flyte på overflaten. Det er ingen andre planter hos oss som har så lange flyteblad. Flotgras trives nesten i alle slags vann og den er en av få planter som liker seg godt også i myrhull med mørkebrunt vann. Kjempepiggknopp kan bli over 80 cm høy og rager godt over vannflaten. Den har grov, stiv stengel som greiner seg i flere akstopper. Bladene har tydelig trekantet tverrsnitt. Planten foretrekker næringsrikt vann og er derfor bare vanlig på Østlandet, men finnes spredt langs kysten til Nordland. Kjempepiggknopp Alle plantene i tjønnaksfamilien er vannplanter og har gjerne mørk, brungrønn farge. Noen har bare undervannsblad, andre har bare flyteblad, mens noen har begge deler. Blomstene er samlet i et aks. Like før bestøvningen strekker plantene seg slik at akset når over vannflaten. Vinden sørger så for bestøvningen. Når denne er over synker akset ned under vann igjen og fruktene kan modnes. Frukten spises bl.a. ender og den harde kjernen passerer uskadd gjennom fuglen og spres på den måten. Vanlig tjønnaks er vanlig over hele landet. Planten er stor og grov og stengelen, som ofte kan være greinet, kan bli et par meter lang. Blomsterakset er 4 5 cm langt og er grågrønt. Bladene er avlange og eggrunde. De er brungrønne og læraktige og har meget lang stilk. Undervannsbladene råtner fort og de fleste plantene har derfor bare flyteblad. Vanlig tjønnaks trives i næringsfattige vann og kan forekomme i store mengder i brunfarget myrvann der flytebladene kan dekke store områder av vannflaten. Vanlig tjønnaks Rusttjønnaks Rusttjønnaks finnes spredt over hele landet, men kan være mer alminnelig til fjells. Hele planten har en noe rustbrun farge. Planten kan bli 40 cm høy og er greinet mot toppen. Blomsterakset er 2,5 3 cm langt og er rødbrunt. Bladene er avlange og butte. Rusttjønnaks har både flyteblad og undervannsblad, men flytebladene er ofte små eller de kan mangle. Planten kan vokse i all slags vann, men foretrekker næringsrikt. Hjertetjønnaks er nokså vanlig over hele landet. Den kan bli opp til 80 cm lang og er greinet. Stengelen har tett med blader som griper omkring stengelen. Det ser derfor ut som om stengelen vokser gjennom bladene. Bladene er hjerteformet og litt krusete og har en mørkegrønn farge (se figur øverst på neste side). Alle bladene er undervannsblad. Akset er 2 cm langt og er brunt. Planten foretrekker næringsrikt vann. -- Side 32 --

3 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Hjertetjønnaks Nøkketjønnaks ligner litt på hjertetjønnaks, men har mye lengre blad opptil 20 cm. De er tungeformete og gjennomskinnelig. Alle bladene er undervannsblad. Stengelen er grov og har knekk i hvert ledd. Nøkketjønnaks er en av våre lengste vannplanter og kan bli 6 m lang, men er vanligvis mindre enn 1 m. Planten er nokså vanlig i hele landet og foretrekker næringsrikt vann. Takrør Nøkketjønnaks Takrør er vårt største gress. Gress skiller seg fra lignende planter ved å ha hul og rund stengel med ledd og leddknuter. Takrør er den eneste av våre planter som kan gi et svakt inntrykk av jungel. Når den vokser i tette belter på langgrunne strender i næringsrike innsjøer kan den rage godt over hodet på en. Men takrør kan veksle my i størrelse. I mindre næringsrike vann blir takrør lavere og vokser mer spredt. På dårlig bunn i næringsfattige vann opptrer takrør mer sparsomt og da som små, ynkelige strå. Takrør er en overvannsplante og liker seg best når vannet er ½ til 1½ m dypt. Stråene er rette og kan bli opptil 5 m høye. Blomstene sitter i en stor, tett topp. Til å begynne med er toppen brunfiolett, seinere blir den sølvglinsende pga. små, tynne hår som vokser ut mellom aksene. Bladene er lange og brede og er meget skarpe i kantene. De faller av om vinteren, men stråene står gjennom isen til neste vår. Stråene blir ofte stående til langt ut i juni før de tar til å bli grønne mot ny. Takrør vokser over hele landet, men er forholdsvis sjelden på Vestlandet og i Nord-Norge. Flaskestarr ligner på gress, men hører til en annen gruppe planter som vi kaller halvgress, eller rett og slett starr. Hvis vi studerer en gressplante vil vi oppdage at den har leddknuter på stengelen. Dette har ikke starrene. Mange starr har også trekantet stengel, mens alle gressplantene har rund stengel. Flaskestarr er en av våre vanligste starrplanter. Sammen med sennegras, som samene bruker i sine komager, vil flaskestarr dominere det vi kaller sivbeltet i den næringsfattige vann. Både flaskestarr og sennegras er vanlige over hele landet. Flaskestarr har glatte strå med butte kanter. Bladene er blågrønne, smale og stive. Sennegras har rue strå med skarpe kanter. Bladene er breie, flate og myke med en ren grønn farge. Sennegras Flaskestar r -- Side 33 --

4 Undervisningsmateriell Naturfag Sverdlilje Sverdlinje går det nesten ikke å ta feil av. Den kan bli nesten 1 meter lang og har nydelige gule blomster. Blomstene består av 3 store og 3 små kronblad. Bladene er 2 3 cm breie og er lange og sverdformet. Sverdlilje vokser ofte i tette kolonier langs stranden av innsjøer og andre fuktige steder. Den foretrekker næringsrike vann, men er ikke særlig kresen og kan forekomme i mindre næringsrike vann. Da vokser den imidlertid ikke så tett og stor. Sverdlilje holder til langs kysten til Lofoten, men er ikke særlig vanlig noen steder. Vass-slirekne Vass-slirekne kan vokse både i næringsrike og næringsfattige vann. Den forekommer dessuten som landplante på strender og fuktig mark. Landformen skiller seg ganske mye fra vannformen. I vann har vass-slirekne avlange, avrundete og glatte flyteblad og en blomsterstand med vakre røde små blomster som stikker opp av vannflaten. I næringsrike vann vokser den i tette bestander og kan bli over 80 cm lang. På land blir den sjelden over 30 cm. Landform en har avlange, hårete blad og setter sjelden blomster. Vass-slirekne tilhører syrefamilien. Den er vanlig på Østlandet og mindre vanlig langs kysten nord til Finnmark. Nøkkerosene er godt forankret i mudderet på bunnen med en solid rotstokk. Fra rotstokken går lange bladstilker opp til flytebladene som ligger i vannflaten. Mellom flytebladene står en enkelt stor blomst som kan være gul eller hvit. Blomsten er festet til rotstokken med en lang stilk. Hvit nøkkerose Hvit nøkkerose, eller vannlilje, er den planten i Norge som har størst blomst. Den kan bli opp til 25 cm i tverrmål. Blomsten er hvit, men er gul i midten. Flytebladene er runde eller nyreformete og er håndnervet. De er grønne på oversiden og rødbrune under. Unge blad er rødbrune på begge sider. Hvit nøkkerose er vanlig på Østlandet og finnes mer eller mindre spredt nordover til Troms. Gul nøkkerose har mye mindre blomst enn hvit nøkkerose og alle deler av blomsten er gul. Flytebladene er eggrunde, tykke og læraktige. De er grønne på begge sider. Gul nøkkerose er mest vanlig på Østlandet og langs kysten i Sør-Norge, men forekommer for øvrig over nesten hele landet. Gul nøkkerose -- Side 34 --

5 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Nøkkerosene vokser ikke i de mest næringsfattige vann, men svært kresen er de ikke. Massevegetasjon av nøkkerose finner vi imidlertid i næringsrike vann eller i myrvann. Slike steder kan de vokse så tett at flytebladene dekker vannflaten helt. Det er ofte et yrende dyreliv på og under flytebladene. Soleihov Soleihov, eller bekkeblom, blomstrer om våren og forsommeren. De har store og lysende gule blomster og er meget iøynefallende. Stengelen er kraftig, hul og saftig. Bladene er nyreformet og glinsende. Planten kan bli 30 cm høy. Soleihov vokser langs stranden av innsjøer, vann og tjern eller langs bekker og grøfter. Den trives best på næringsrik grunn. På slike steder kan den vokse i tette tuer og blomstre med stor intensitet. Hele planten er giftig og kreaturet skyr den. Giften forsvinner imidlertid under tørking slik at det er ingen fare å ha soleihov i tørrhøyet. Det blir hevdet at en kan lage gult blekk av blomstersaften. Soleihov er meget vanlig over hele landet. Sylblad Sylblad tilhører korsblomstfamilien, dvs. samme familie som karse, reddik, nepe og kål. Det er en meget liten og uanselig plante som sjelden blir over 5 cm høy. Bladenes form er plantens varemerke. De er trådsmale og sylspisse som en syl og går alle ut fra rota. Fra rota går også flere stengler med mange knopper og blomster. Selve blomsten er liten og har fire hvite blomsterblad som står i kors (korsblomstfamilien). Sylblad trives best på leiret eller gruset underlag ved eller i næringsfattige vann. Den er ikke vanlig, men finnes spredt over hele landet. Tusenblad Tusenblad bærer navnet sitt med rette. Den har en mengde små, tynne og frynsete blad som står i kranser oppover stengelen. Hos tusenblad stikker bare blomsten opp over vann slik at vinden kan hjelpe til med bestøvningen. Frukten på tusenblad har et kjøttfullt lag ytterst og en stein innerst. Fruktkjøttet hjelper til med å holde frukten flytende. Fruktmodningen foregår under vann, men tar meget lang tid slik at fruktene ofte fryser fast i isen. Når isen går opp neste vår vil fruktene spres sammen med isflakene som driver omkring vannet. Fruktsteinen er litt pussig. Den har et hull gjennom det steinharde laget. Hullet er lukket med en propp som skyves ut når frøet skal spire. Tusenblad kan vokse ned til 6 m dyp, men da må vannet være ganske klart. De foretrekker næringsrike vann, men forekommer også i næringsfattige. Planten er vanlig over hele landet. -- Side 35 --

6 Undervisningsmateriell Naturfag Vasshår Vasshår har svake og nesten hårtynne stengler med få greiner. Her vokser som regel flere planter i lag og kan minne om hårtjafs. For øvrig kan planten ha et meget variert utseende. Bladene kan være smale eller breie og kan opptre som undervannsblad eller flyteblad. Men bladene sitter alltid to og to sammen oppover stengelen (motsatte). Blomstene er meget uanselige. De som når over vannet blir bestøvet av vinden. Blomster som ikke når opp til vannflaten blir også bestøvet, men måten de blir bestøvet på er et stort mysterium. Vasshår trives best i næringsrike vann, men forekommer også i næringsfattige. Lengden på disse plantene er avhengig av vanndybden der de står, fra cm. Det er flere arter med vasshår og de vanligste vokser over hele landet. Hesterumpe Hesterumpe eller hestehale ligner lite på en slik hale. Det er mulig likheten blir noe større når vi betrakter planten nede i vannet. Hesterumpe vokser hovedsakelig på grunt vann i næringsrike innsjøer, dammer, bekker og grøfter. Noe av planten stikker alltid over vannet. Planten blir sjelden over 50 cm lang. Den kan imidlertid forekomme på dypt vann og kan da bli over 1 m lang. Bladene sitter i kranser oppover stengelen og planten ligner litt på en snelle. Blomstene er meget uanselige. De er rødbrune og sitter enkeltvis i bladhjørnene. Hesterumpe er meget vanlig over hele landet og trives både i stillestående og langsomt rennende vann brakkvann. Gulldusk Gulldusk hører til nøkleblomfamilien. Den vokser på grunt vann i myr, innsjøer og bekker. Gulldusk foretrekker noe næringsrikt vann, men har ellers ingen større krav til bunnens innhold av næringsstoffer, bortsett fra at den holder seg borte fra de mest næringsfattige og sure steder. Planten kan bli 60 cm høy og har gjerne en bladdusk i toppen. Bladene sitter gjerne to og to sammen oppover stengelen (motsatte). Undervannsbladene er skjellaktige. Overvannsbladene omslutter stengelen. Blomstene er gule og er samlet i langstilkete klaser i bladhjørnene på den midtre del av stengelen. Gulldusk er forholdsvis vanlig nord til Troms. Myrhatt tilhører rosefamilien. Det er en meget vanlig plante på fuktig mark over hele landet. Best liker den seg imidlertid i kanten av åpent vann, ofte aleine eller sammen med noen få andre planter som f.eks. flaskestarr og bukkeblad. Myrhatt vokser også sammen med flytende torvmose og de kan danne et teppe langt utover i myrer. Disse myrhatt/ torvmose teppene kan se solide ut, men la deg ikke lure. Myrhatten kan være festet helt inne ved land, mens røtter og -- Side 36 --

7 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Myrhatt stengler flyter som et nett utover. Vokser det tett med myrhatt i en myr bør man være skeptisk. Det kan hende at den ikke bærer. Roten eller rotstokken er vedaktig og ofte rødfarget inni. Den har vært brukt som medisin mot mage- og fordøyelsessykdommer. Myrhatt er en av de meget få plantene i Norge som har brunrød blomst. De andre plantene er imidlertid så spesielle at det er nesten umulig å forveksle myrhatt med dem. Derfor kan vi bruke blomsterfargen som kjennetegn for myrhatt. Myrhatt vokser i næringsfattige myrer og tjern. Sløke hører til skjermplantefamilien som omfatter kjente planter som persille, selleri, karve, gulrot med mer. Sløke er en av de vanligste skjermplantene våre. Den vokser til dels på meget fuktig mark langs bredden av innsjøer, elver og bekker. Den går sjelden helt ut i vannet. Sløke trives best på næringsrik grunn. Blomstene er ofte skittenhvite med rødlig skjær. Sløke kan kjennes på at blomsterskjermene er temmelig flate ovenpå og at bladstilkene i tverrsnitt er dypt renneformete. Planten kan bli 1 m høy og er vanlig over helelandet. Sløke Selsnepe er en annen skjermplante som vokser fuktig. Den ligner litt på sløke, men blir noe kortere (80 cm) og har mindre og annerledes blader. Dessuten er det alltid dyvått der selsnepen vokser. Et typisk kjennetegn for selsnepen er at rotstokken har en mengde kammer (se figur nede til venstre). Sløke kan ha antydning til slike kammer, men aldri så tydelig som selsnepen. Finner vi en skjermplante med slike kammer er det sikrest å holde seg på avstand. Selsnepen er nemlig en av Norges mest giftige planter. Selsnepe er forholdsvis vanlig på Østlandet og finnes enkelte steder nord til Finnmark. Den forestrekker næringsrikt vann. Da tilsig av næring i vann og vassdrag er økende i Norge pga. bebyggelse og større intensitet i jordbruket, er selsnepen på frammarsj her i landet. Bukkeblad er en vanlig myr- og vannplante over hele landet. Den forekommer både i næringsrike og næringsfattige vann og foretrekker overgangen mellom Selsnepe hengemyr og åpnet vann. På samme måte som myrhatt kan røtter og stengler danne tilsynelatende solide matter utover i myra. Men la deg ikke lure. Disse mattene er i aller høyeste grad utrygge. Bukkeblad kan enkelte steder vokse i anselige mengder. I blomstringstida vil de være et vakkert skue. Knoppene er røde og blomstene er store og hvite. De sitter i en klase på toppen av stengelen. Når de blomstrer kan hele myrer ha et lyserødt skjær over seg. -- Side 37 --

8 Undervisningsmateriell Naturfag Bukkeblad Bladene er satt sammen av tre småblad og sitter i enden av lange stilker. Røttene som flyter i vannskorpen har store luftkanaler. Det er kjent at sau beiter på bukkeblad, men den er også en viktig beiteplante for rein. Som flere andre vannplanter har den friske skudd tidlig på våren. Disse graver reinen fram. Bukkeblad er en apotekurt. Den har tidligere vært brukt mot en rekke sykdommer; nervøsitet, brystsyke, forkjølelse, utslett, sår osv. Nå brukes den i blodrensende-, feberstillende og appetittvekkende medisiner. Botnegras Botnegras trives best på sandbunn i innsjøer, vatn, elver og bekker. Dette er en av de mest typiske planter i næringsfattige og klare vann. Alle bladene er samlet i en rosett ved bunnen. Bladene har to parallelle luftkanaler på langs og har nærmest form som to sammensmeltede rør. Blomstene er blekt blåhvite og sitter ofte flere i lag på en lang stilk som stikker opp fra bladrosetten. Det er bare blomstene som når over vannflaten, men vokser planten på 1 m dyp eller mer når heller ikke blomstene opp. Planten har sjølbestøvning. Derfor vil også blomster som står under vann kunne bestøves og sette frukt. Det er vanskelig å få øye på botnegras fordi blomstene er nokså uanselige og blomsterstilken tynn og stikker ofte bare så vidt over vannflaten. Botnegras er forholdsvis vanlig i Sør-Norge, men finnes spredt langs kysten nord til Lofoten. Storblærerot Blærerot er en merkelig plante. Den mangler helt røtter og driver fritt i vannet. Stengelen har en mengde trådsmale og findelte blad. Fra stengelen går en opprett stiv blomsterstilk med noen få gule eller gulaktige blomster. Det er naturligvis alle blærene som har gitt planten navnet. Blærene er egenlig små feller. De er krukkeformete og foran åpningen er den lem (se figur til høyre). Smådyr som berører lemmen blir sugd inn i blæren. Planten utskiller fordøyelsesvæske og tar til å fordøye dyret. Kjøttmaten er egentlig ikke nødvendig for planten, men er et verdifullt tilskudd til føden. På grunn av dette leveviset kan blærerot klare seg bra i næringsfattige vann. Blærerot; Blad med blærer Blærerot; blære med lem ---> insektfelle -- Side 38 --

9 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Storblærerot (figur nederst til venstre på forrige side) er den største av blærerotplantene og kan bli 20 cm lang. Blomsterstilken er 1 2 mm tykk og har 5 8 mørkegule blomster. Storblærerot trives best i vann som ikke er altfor næringsfattig. Den er mer eller mindre vanlig over store deler av landet. Småblærerot Småblærerot blir ca. 10 cm lang. Den har en spinkel blomsterstilk med grønngule blomster. Planten er nokså vanlig over hele landet. Innsjøtyper Innsjøer eller vatn kan inndeles i følgende tre typer: Næringsfattige vann. Alle fjellvann i Norge og mange vann i lavlandet er næringsfattige. De ligger hovedsakelig i områder med harde og kalkfattige bergarter som gir lite næringsstoffer til plantene. Derfor blir det liten produksjon av planteplankton, alger og andre planter. De planter som best karakteriserer næringsfattige vann er undervannsartene botnegras, brasmegras og sylblad. Av overvannsarter kan vi finne flaskestarr, elvesnelle, bukkeblad og myrhatt. Det er få overflatearter (flytebladsplanter), men flotgras, vanlig tjønnaks og nøkkerose kan forekomme. Dessuten kan takrør, tusenblad, hesterumpe og forskjellige tjønnaksarter vokse her, men de trives best i næringsrike vann hvor de som regel danner tette bestander. Næringsfattige vann er forholdsvis dype og vannet er klart slik at lyset trenger langt ned. Dette fører til at undervannsartene vokser ganske dypt. Dessuten blir siktedybden stor, dvs. at vi kan se langt ned i vannet. Næringsfattige vann er ofte store. Derfor får vinden godt tak og kan lage store bølger og overflaten er sjelden i ro. Dette fører til at oksygen trenger dypt ned i vannet. Som regel er det rikelig med oksygen helt til bunns. Fisk og andre dyr får tilstrekkelig med oksygen og mange dyr trives godt i slike vann. I næringsfattige vann lever det derfor mange dyrearter, men det kan være få individer av hver art. Laksefisker som ørret, røye og sik er vanlige i slike vann. Fargen på næringsfattige vann vil variere fra dyp blå til blågrønn. Næringsfattige brevann kan imidlertid være grønlige. Næringsfattige vann er nøytrale, dvs. med ph omkring 7. Næringsrike vann Slike vann finnes hovedsakelig i lavereliggende deler av Østlandet der det er kalkrike bergarter, gammel havbunn, jordbruk og stor befolkningstetthet. Det blir mye plantenæringsstoffer i vannet og derfor stor produksjon av planteplankton, alger og andre planter. De plantene som best karakteriserer næringsrike vann er overvannsarter som soleihov, sløke, sverdlilje, kjempepiggknopp og selsnepe. Dessuten vil takrør vokse tett og mannshøye i slike vann. Videre kan vi finne tette bestander av nøkkerose og undervannsarter som tusenblad, hjerte- og nøkketjønnaks. -- Side 39 --

10 Undervisningsmateriell Naturfag Næringsrike vann er som regel grunne. Da produksjonen av plankton er stor vil vannet bli uklart og lyset trenger ikke langt ned. Siktedybden blir liten og plantene vokser forholdsvis grunt. Den store mengden plantestoff (f.eks. alger) skal brytes ned (råtne). Til det trengs mye oksygen. Derfor vil det ofte være oksygenmangel, særlig mot bunnen, i næringsrike vann. Dette gir dårlige forhold for fisk og andre dyr. Men snegler trives rimelig bra og rottehale, fåbørstemark, fjærmygglarver og til dels mudderfluelarver liker seg godt. Fisk derimot har ofte vansker i næringsrike vann og mange dør pga oksygenmangel. De fiskene som klarer seg best er abbor, gjedde, ål, mort, karuss og andre karpefisker. Det er altså få dyrearter i næringsrike vann, men til gjengjeld kan de forkjellige artene opptre i store mengder. Fargen på næringsrike vann varierer fra grønn til gult. Slike vann er basiske, dvs. med ph større enn 7. På grunn av vassdragsregulering, økt kloakkutslipp og større avrenning fra jordbruket er mange vann som tidligere var næringsfattige nå i ferd med å bli mer næringsrike. Derfor vil mange vann ha både næringsrike og næringsfattige egenskaper. Myrvann (myrtjern) Slike vann finner vi overalt i landet. Det kan være små skogtjern eller myrvann. De har som regel hengemyr med flytetorv langs strandkanten. De plantene som best karakteriserer myrvann er torvmose og flaskestarr. Dessuten kan vi finne elvesnelle og store mengder av overflateartene flotgras, nøkkerose og vanlig tjønnaks. Bukkeblad og myrhatt er også vanlige i torvmoseteppene. Myrvannene er som regel grunne. Vannet har store mengder av jord- og torvstoffer i seg. Lyset trenger derfor ikke langt ned og siktedybden blir liten. Av den grunn vokser det lite undervannsplanter i slike vann. Her finnes stort sett bare overflatearter eller overvannsarter. På grunn av stor nedbrytning (forråtnelse) av jord- og torvstoffer vil det bli underskudd på oksygen, spesielt mot bunnen. Dessuten er vannet surt, dvs. med ph mindre enn 7. Disse forhold fører til at få dyrearter trives i myrvann. Av dem som holder til der blir det som regel få individer. Det er sjelden fisk i myrvann, men abbor og stingsild kan klare seg. -- Side 40 --

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre).

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese Løvetann Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv Lese Fakta om løvetann lese faktatekst Ord på ulike plantedeler Samtale Løvetann

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO Art. 626 105 Del nr Beskrivelse Antall H 1 Bolt 6 H 2 Skrueanker 12 H 3 Mutter 6 H 4 Øyeskrue 6 H 5 U-bolt 12 H 6 Nylock-mutter 24 H 7 Klamme 12 H 8 Hettemutter 24

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014 Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna Månedens art NBF-TLA november 2014 Sprikesnøgras Phippsia concinna (Th.Fr.) Lindb. Rødlistet 2010 som sårbar (VU) Først beskrevet i 1869 fra Svalbard (1868)

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene.

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hår og hårtap Håret betyr mye for hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Hårets struktur Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hårets form varierer fra tykke, krøllete

Detaljer

Servantbenk i puristisk stil

Servantbenk i puristisk stil Servantbenk i puristisk stil Renslig Servantbenk i puristisk stil Mange ønsker seg en minimalistisk stil på badet. En stil denne servanten er et godt eksempel på: Mindre er ofte det beste! 1 Innledning

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon 61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av

Detaljer

Plantefysiologi Biologi 1

Plantefysiologi Biologi 1 : Feltkurs for VG Plantefysiologi Biologi 1 Navn Dato www.natursenter.no Kompetansemål Den unge biologen Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL.

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. 1 av 7 LEGGEANVISNING VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. Romtemperaturen må være minimum 18 C (før og under legging). Relativ luftfuktighet

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Vann i rør Ford Fulkerson method

Vann i rør Ford Fulkerson method Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Sikring og transport av pasient

Sikring og transport av pasient Sikring og transport av pasient Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Bryllupskake i marsipan

Bryllupskake i marsipan Bryllupskaker Rosenkrans 3 etg.: ca. 52 kakestk. Pris: kr. 2.050,- Depositum: kr. 1.000,- (for stativ) Leveres i : pappeske (b: 38 cm, h: 57 cm) 4 etg.: ca. 80 kakestk. Pris: kr. 3.050,- Depositum: kr.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Et verdig minne... for deg, for dine, for alltid.

Et verdig minne... for deg, for dine, for alltid. for deg, for dine, for alltid. Minnesteiner 1 For deg, for dine, for alltid Innhold 200 M/INTEGRERT LYKT... Side 17 200 A... Side 49 200 B... Side 49 200 C... Side 49 203... Side 27 204... Side 9 206...

Detaljer

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Fagredalen og Storevarden s 1 Fjellrype s 15 Stoda s 2 Rovfuglar s 16 Langedalsvatnet s 3 Boltit s 17 Fagredalsvatnet s 4 Flekkmure *k s 18 Snøsøte *k s

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C 91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C B D A K H I J G F C Versjon 1 91298 ISKIOSK GARNKVALITET Soft Cotton (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 80 m) Mini Bomull (100 % Bomull. Nøste ca. 10 g = 34 m) GARNALTERNATIV

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer