Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene

Transkript

1 Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene oss? Øystein Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune Foto: Tor Punsvik

2 GPS-dataene - GPS-merka villrein siden i heiområdene rundt Setesdalen - NINA har som kjent gjennomført merkingen i flere prosjekt - To omganger i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene og en periode på Setesdal Austhei. - Dyrene logges med en posisjon hver 3. time - (I avgrensa områder hyppigere logging) - Skjev fordeling mellom bukk og simle færre bukker. - Bukker benytter randsone i større grad en simler - Merka simler vil representere større flokker spesielt i vinterhalvåret - Simler mest sårbare Ingen registreringer betyr ikke nødvendigvis at et områder ikke brukes av villrein Kjent at villrein har syklisk områdebruk Bestandsstørrelse Bukker

3 Registreringer i Setesdal Vesthei Registreringer i Setesdal Austhei

4 Overordna tilnærming på analyser av data NINA har laget forskningsbaserte rapporter vi har sett på overordna sammenhenger Tolkninger er blitt prøvd mot forskningsmiljøet

5 Hva får vi ut av GPS-registreringene? Det viktigste hvor er (de merka) dyrene og når er de der Områdebruk og trekkmønstre Gjennom året Utvalgte tidspunkt Kombinere med annen kjent informasjon Arealtyper Veger, stier, løyper, hytter (Snø og andre værforhold)

6 Bruk av GPS-data i Adaptiv løypeforvaltning Hensikten med prosjektet er å se på mulig handlingsrom for videre utvikling (av løypenett) i Bykle kommune, uten at det går på bekostning av villreinen Er med i delprosjekt 4 i Verdiskapingsprosjektet «Kunnskapsformidling om villrein og villreinfjell», Delprosjekt 4 - Sti- og løypeplan - adaptiv løypeforvaltning

7 Oversikt - tetthet av villrein periodefordelt Rutenett, 500X500 meter Koble mot GPS-punkt Utvalg på måned, alle år

8 Villreintrekk GPS punkt måned for måned alle år ( ) Migrasjon gjennom året med utgangspunkt i alle tilgjengelige data fordelt på måned Villreinen har tydelig årstidsmigrasjon

9 Adaptiv løypeforvaltning Dyrene forsvinner fra nordområdene på våren og trekker sydover. Åpne løype i nord? Må da kunne trekke sydover Når starter trekket? Hvilke konsekvenser får en tidligere trekkaktivitet? Spesielt fokus på løyper ved Galteflotti og Berdalen

10 Vårtrekk Mars Galteflotti Registreringer i løpet av hele mars alle år Vises sammen med løypetrase for HovdenTour

11 April Registreringer i løpet av hele april alle år Stadig færre dyr i området utover våren

12 Berdalen - Januar Vurdering av mulig trasé for nye løyper

13 Februar - Berdalen

14 Mars - Berdalen

15 April - Berdalen Etter å ha vurdert kartene ble den indre traseen forkastet ytre trase fremdeles med i prosjektet Utfordringer knyttet til Berdalen som flaskehals

16 Stiplet trase med videre i prosjektet

17 Hvor er villreinen i løpet av vinteren? Som vist tidligere Villreinen migrerer når starter trekket? Data er videre analysert i Excel for å si noe nærmere om vanlige tidspunkt for oppstart av vårtrekk sydover %-vis andel av dyra i nord %-vis fordeling nord/sør for utvalgte tidspunkt

18 Topografi er også en begrensning Ved Berdalen så passerer villreinen på vårtrekk gjennom En smal korridor med ca. 4 km bredde, der hovedtyngden (2/3) passerer i en 1500 meter smal korridor. Viktig at det ikke kommer nye hindringer her.

19 Annen bruk av GPS-data Detaljert innhenting av informasjon i fokusområder for en bedre dokumentasjon av adferd inn mot kjente barrierer Fokusområde Bjørnevatn 15 minutters intervaller Aktuelt ved Berdalen

20 Bariereeffekt Veger, stier og skiløyper med en viss trafikk gir barriereeffekter for villrein - Kan analyseres ved hjelp av GPS-data - Avbrutte fremstøt på detaljerte GPS-data (NINA) - Avstand bevegelse over gitt tid

21 Hvor langt beveger villreinen seg på 3 timer? Antakelse: Når villreinen krysser barrierer/ områder de ikke er komfortable med å krysse, vil de bevege seg lenger en når de går igjennom andre områder Bjørnevatn

22 GPS-registreringer og Heiplanen

23 Endret adferd på grunn av menneskelig aktivitet? Effekter av skiløyper Forekomst av villrein innenfor soner rundt skiløyper Tetthet av reinsdyr ved ønska løypetraseer Tatt ut GPS-registreringer rundt vinterferieuker Tre perioder; før, under og etter vinterferie Se på forskjell i dyrenes bevegelse i de forskjellige periodene 2011

24 Vinterferie Vinterferiene for Agder kan vi påvise effekter av økt menneskelig ferdsel?

25 Vandringsadferd rundt vinterferien 2008 i Setesdal Austhei 6 GPS-merka dyr Meter_2ufv_2008 Meter_vf_2008 Meter_2uevf_2008

26 Men: samla vandringsadferd vinterferie alle år ikke samme resultat uker før vinterferie 2 uker etter

27 Antall meter forflytning rundt vinterferie for alle dyr, Aust- og Vestheia uf 2uf vf 2uf vf 2ue2uf vf 2ue 2uf vf 2ue2uf vf 2ue2uf vf 2uf 2ue vf 2ue vf 2ue 2ue 2uf vf 2ue

28 2009 hele heia uf vf 2ue Vinterferie i uke 10. 2ue går fra 14. til 22. mars vårtrekket antakelig startet.

29 Effekt av skiløyper/skiløpere Sloaros år og 201 GPS-pkt (Totalt ca GPS-punkt registrert i perioden) år og 236 pkt (Totalt ca GPS-punkt registrert i perioden)

30 Finne områder hvor det er en overrepresentasjon av kort bevegelsesavstand - Blå = relativt korte avstander - Her: hele datasettet. Kan kjøres for delperioder for bedre treffsikkerhet, må studeres nærmere av f. eks. NINA

31 Kartløsning - Benyttet i prosjektet til å se på og vurdere fremlagt informasjon og til uttak av illustrasjonskart.