BeiteForsk. Del 1 - Næringsrikt høyfjellsøkosystem

Transkript

1 BeiteForsk Informasjonsorgan for prosjektet "Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet" NFR-"Landskap i endring"; pr.nr /720 no/atlemy/sauindeks.htm Nr. 1. Årg. 2. Oktober 2001 Forsker/prosjektleder Atle Mysterud Zoologisk Avd., Biologisk Inst., UiO Pb Blindern, 0316 Oslo Tlf E-post: atle.mysterud@bio.uio.no Forsker/botanisk ansvarlig Gunnar Austrheim Botanisk inst., NTNU, 7491 Trondheim Tlf E-post: Gunnar.Austrheim@chembio.ntnu.no Dette er det andre informasjonsheftet fra prosjektet "Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet". Vi gjennomgår i dette BeiteForsk kort hva vi har gjort sommeren 2001, og forutsetter at lesere har kjennskap til innhold i forrige nr (kan lastes ned fra nettsidene våre). Del 1 - Næringsrikt høyfjellsøkosystem Plasseringen av denne delen av prosjektet ble ved Strandavatnet i Hol, Buskerud. Dette er et relativt rikt fjellområde, men ikke rikere enn at det er representativt for store deler av fjellområdene i Sør-Norge. Gjerdenetting, topptråd og rundt stolper ble kjørt ut med snøscooter rundt påsketider. Arbeidet ble ledet av Knut- Eirik Sveingard. Gjerdemannskaper fra firmaet Steinar Kaasen AS i Finnmark satte opp gjerdene i juli og august. Infrastrukturen til del 1 består nå av en stor innhegning som måler ca. 2.7 * 1.3 km og med 9 delinnhegninger omfatter den i alt 17.3 km med gjerder. Innhegningen og alle vegetasjonsfeltene (se nedenfor) er allerede ferdig digitalisert ved hjelp av GPS (figur 1). Som det fremgår av figur 1, har vi måttet legge gjerdet der topografien tillater det. At delinnhegningene har varierende størrelse får ingen praktisk betydning, siden vi skal ha ulike tettheter av sau, og ikke et gitt antall. De største innhegningene har i hovedsak mer berggrunn som uansett ikke er egnet som beite. Vi vil bestemme hvilken tetthet av sau det skal være basert på vegetasjonskarter, slik at dette i utgangspunktet ikke skal skape store

2 skjevheter. Vi er svært fornøyde med infrastrukturen slik den nå foreligger. Tyveri av gjerdemateriale Helt problemfri har oppsettingen av innhegningen ikke vært. Det ble stjålet 11 nettingruller (á 100 m) og endel ruller med topptråd i perioden etter at dette var kjørt ut i terrenget. Forholdet er anmeldt til Hol lensmannskontor. Endel stolper var også falt ut i en elv med snøavsmeltingen og ført vekk. Takket være strålende innsats av Olav Håkon Sando og Knut-Eirik Sveingard fikk vi kjørt ut mer materiale under vanskelige forhold slik at oppsettingen ble fullført som planlagt. Del 1a - Vegetasjon Del 1a er studier av vegetasjonen tilsvarende de som ble beskrevet for del 2 i fjorårets BeiteForsk. I perioden juli-august har botanikeren Marianne Evju under ledelse av Gunnar Austrheim anlagt 180 felter á 0.25 m 2, likt fordelt mellom innhegningene med ulik bestandstetthet av sau. Smårutene er igjen inndelt i 16 mindre deler. Innenfor hver av disse 16 delene er forekomsten av alle karplanter, moser og lav registrert. Bestemmelse av karplanter og lav ble stort sett gjort på stedet, mens moser har blitt bestemt i ettertid av Hans Blom, NISK, Bergen (som ifjor). I tillegg har vi registrert alle karplanter innenfor større ruter på 20*50 m tilsvarende feltene i Setesdal Vesthei. Som i Setesdal, vil vi hvert annet år komme tilbake for å reanalysere de samme rutene. Under sommeren hadde vi også 54 små nettingbur (0.25 m 2 ) i grassnøleier fordelt på de 9 innhegningene. Biomasse ble høstet etter endt vekstsesong og seinere tørket og veid. Vi vil etter et antall år måle effekten av ulik beiteinntensitet på planteproduksjon. Av annet arbeid på planteøkologisiden vil vi nevne innsamling av data på plantearters karaktertrekk (frøstørrelse, frøantall, bladareal og vekt mm) som er ansett for å være viktig for å kunne forklare ulike arters evne til både spredning og rekruttering, og som videre kan forklare endringer i vegetasjonen ved ulike beitetrykk. Seint på høsten ble det også etablert et utsåingsforsøk, slik at vi neste år kan registrere hvordan sauen påvirker spiring og reproduksjon til de ettårige urtene som inngår i dette systemet. Det er samlet inn 180 jordprøver (dvs. en ved hver rute) som skal analyseres som for del 2 i fjor (se nedenfor). Yngve Rekdal fra NIJOS har utarbeidet vegetasjonskarter. Vi har også gjort forberedelser til de andre forsøkene vi skal ha i Hol med oppstart til sommeren, og vi presenterer disse kort. Del 1b - Sauens beiteøkologi og tilvekst Målet med denne delen er å studere hvordan sauens beitevalg og tilvekst er avhengig av bestandstettheten av sau. 2

3 Dette vil også skaffe viktig grunnlagsinformasjon om sauens utnyttelse av fjellbeiter. Solid kunnskap om sauens beitevalg i forhold til bestandstetthet er også viktig for å kunne forutsi beiteeffekter på øvrig mangfold. Vi vil samle inn ekskrementer fra sauene gjennom beitesesongen. Prøvene skal analyseres av botanikeren Barbro Dahlberg ved Institutt for husdyrfag som har kompetanse på dette feltet. Analyser av celleinnholdet i ekskrementene gir kunnskaper om beitevalg på plantearts-nivå. I tillegg vil vi studere bruken av vegetasjonstyper (ulike typer rabbe, snøleie og hei), og vegetasjonskarter foreligger allerede (se del 1a). Tilveksten til sauen skal måles gjennom veiing før og etter slipp. Del 1c - Smågnagere For å klarlegge effektene av sauebeiting på smågnagere, vil vi benytte såkalt fangstgjenfangst metodikk. Dette vil si å fange smågnagere i levendefeller, merke disse, og så fange både nye og tidligere fangede individer neste gang. Merkingen foregår ved å injisere en liten "chip" under nakkeskinnet som kan avleses elektronisk. Det blir 3 døgn med fangst om våren og 3 om høsten. Det skal være 32 feller per delinnhegning (dvs. 288 feller totalt). Ved å se på andelen merkede og ikke-merkede individer kan bestands-størrelsen estimeres. I tillegg kan vi se på overlevelsen hhv. om sommeren og vinteren, og om denne kan relateres til faktorer som kjønn og kroppsvekt i tillegg til sauebeiting. Del 1d - Virvelløse dyr Insekter og andre virvelløse dyr skal fanges med såkalte Barber-feller (dvs. en type fallfelle) og ved hovslag på vegetasjon. Barber-feller er små beholdere som graves ned, og som hovedsakelig fanger biller og edderkopper. Barberfellene skal stå ute gjennom hele beitesesongen og tømmes ca. hver andre uke. Ved hovslag på vegetasjon får man et bredere utvalg av grupper av insekter. Fangstene vil bli gjort i tilknytning til de 180 smårutene der vegetasjonen er kartlagt. Dette vil forhåpentligvis øke forståelsen av hvilke mekanismer som er involvert i hvordan sauebeiting påvirker insektsamfunnene. Del 2 - Næringsfattig høyfjellsøkosystem Del 2 er et studium av vegetasjonens sammensetning i 10 innhegninger (som ikke beites) og 10 felter (som beites) plassert i Valle, Aust-Agder og Sirdal, Vest-Agder i Setesdal Vesthei. Denne delen av prosjektet kom i gang i fjor sommer (se forrige BeiteForsk). Vi har avtale med heiesjefene Torleif Lye og 3

4 Livar Ravndal om nedlegging av gjerder om høsten og oppsetting om våren. Dette har fungert meget bra, og driften av denne delen av prosjektet går derfor helt som planlagt takket være disse to. I år har vi bare taksert sauens bruk av arealene utenfor innhegningene. Vi har også analysert ferdig jordprøvene fra i fjor mhp. tørrstoff, glødetap, ph, og konsentrasjon av magnesium, kalium, kalsium, natrium og fosfor. Våre hjemmesider har fått ny adresse " Vi takker alle som har bidratt til prosjektet - ingen nevnt - ingen glemt! En må vi imidlertid nevne - Knut-Eirik Sveingard - tusen takk for strålende innsats! Red. A.M. Figur 1. En oversikt over infrastrukturen slik den i dag foreligger ved Strandavatnet i Hol, Buskerud. Tilsammen er det 17.3 km med gjerder (taggete linjer). Lyse punkter angir vegetasjonsruter á 0.25 m 2. Litt mørkere punkter angir hjørner på 20*50 m ruter. Innhegningen går over en høydegradient fra ca m og opp til 1300 m. Øvrig informasjon 4

5 5