Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del II

Transkript

1 Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del II Fra del I i Sau og geit nr. 3 ble det konstatert at husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Antagelser om tettheten av beitedyr, miljøets produktivitet, tidsdimensjonen og den romlige tilnærmingen dannet grunnlaget for diskusjoner om husdyrbeitingas effekter på plantemangfoldet i utmarka. Del II fortsetter med andre viktige sider av debatten. Av Anders Bryn, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Tråkk, husdyrgjødsel og bevegelsesmønster En av antagelsene fra del I omhandlet miljøets produktivitet. Plantemangfoldet påvirkes imidlertid ikke bare av husdyras fjerning av plantemateriale, men også av tråkk og gjødsling. Den høyvokste tyrihjelmen går f. eks tilbake ved storfebeiting selv om planta beites i svært liten grad pga giftstoffet aconitin. Plantas tilbakegang skyldes antagelig tråkkskader på rotsystemet 33. Fjerning av tette felt med tyrihjelm kan på denne måten øke plantemangfoldet lokalt ved at lyskrevende og konkurransesvake planter slipper til. Det er kjent at husdyrtråkk skaper åpninger i vegetasjonsdekke. Åpningene utnyttes til frøspiring, og kan være viktige for mange arter 34. For mye tråkk f. eks ved saltsteiner, kan imidlertid lokalt redusere plantemangfoldet. Nær saltsteinen vil bare de mest tråkkresistente plantene overleve. Ved økende avstand til saltsteinen vil imidlertid tråkkeffektene avta. Dette gir en gradient i tråkkeffekter som tillater at både tråkkresistente og tråkkfølsomme arter kan finne vekstmuligheter innen beiteområdet. Tilsvarende vil det være rundt fjøs, setergrender, samlingsplasser og andre områder med høy dyretetthet. Gradienten av tråkkeffekter oppdages imidlertid bare ved stor romlige tilnærming (landskapsskala). Fra andre undersøkelser 35 er det kjent at erosjonsproblemer med tråkk er større i bratt enn flatt terreng, og at de øker i fuktige vegetasjonstyper. Tråkk kan også fortette jordstrukturen og redusere oksygentilgangen i jorda 36. Figur 7. Gjødselringsopp på kumøkk spredt utover en beitevoll ved Skagastølen i Øystre Slidre kommune. Foto Anders Bryn. Effektene av husdyrgjødsel er svært viktige i mangfoldsammenheng. I følge undersøkelser fra fjellskogsområder i Alpene 37, tar fullstendig nedbrytning av ei kuruke rundt 50 år. I Skandinavia er minst et par hundre sopparter knyttet til husdyrmøkk 38, samtidig kjenner vi til rundt 140 andre sopparter knyttet til naturlig beitemark i Norge. Ettersom de opprinnelige leveområdene for disse soppene er betydelig redusert, er de helt avhengig av husdyras beiting. Pga dyras bevegelsesmønster i terrenget, vil noen områder motta mer husdyrgjødsel enn andre 39. Hvileplasser vil ofte tilføres næring, og få økt produktivitet. Områder som beites intensivt kan tape næringsstoffer, samtidig som noen områder alltid unngås av beitedyra. På den måten kan et områdes miljøvariasjon øke og dermed også plantemangfoldet 40. På en mindre romlig skala vil det også oppstå variasjoner bla fordi beitedyra helst unngå planter nær 7

2 gjødselflekker 41, og dermed vil mange småflekker og planter spares for videre beiting i minst et par sesonger. Mange planter sprer seg med husdyrene og husdyrgjødsel. Ved beitedyras vandringer kan f. eks fjellplanter spre seg ned til lavereliggende områder og omvendt. Hestemøkk antas å gi større mengder spiredyktige frø enn annen husdyrmøkk, pga hestens raske fordøyelse 42. Slippes beitedyr inn på gamle og ugjødsla slåtteenger, kan imidlertid plantemangfoldet gå tilbake 43. Slåtteartene er ikke tilpasset verken tråkk eller husdyrgjødsel i store mengder, dessuten kan beitedyras seleksjon av urter redusere sjeldne planter. Det vil likevel i de aller fleste tilfeller være bedre om de gamle slåttengene beites, enn at de gror igjen. Vegetasjonens respons på beiting Noen planter er bedre tilpasset beiting enn andre. Viktige tilpasninger til beiting deles ofte inn i fysisk (f. eks torner) og kjemisk (f. eks bitterstoffer) forsvar, men det er et vell av andre tilpasninger også. God vekstkompensering ved beiting, lavt vekstpunkt (f. eks gras), rotspredning, små og lavvokste planter, tidlig eller sein blomstring og andre tilpasninger er med på å øke plantenes overlevelsesevne og reproduksjon i et beitelandskap, sammenliknet med planter som mangler slike tilpasninger. Planter som ikke tåler beiting kan likevel ofte finne vokseplasser selv midt i beitemarka. Der kan voksestedet være naturlig beskyttet mot beiting, f. eks kan tett kratt eller felt med større steiner beskytte godt selv ved høyt beitepress 44. Som nevnt sprer mange planter seg gjennom dyras avføring. Andre planter sprer seg festet under klover eller i pelsen på husdyra. Det er først og fremst planter tilpasset beiting som sprer seg på denne måten, men det blir også bedre spredningsbetingelser for vindspredte arter i et landskap som holdes åpent mot gjengroing av beitende husdyr 45. Vegetasjonens respons på beiting er imidlertid som nevnt avhengig av vegetasjonstypen. En vegetasjonstype kan opprettholde høyt mangfold selv ved høye dyretettheter, mens andre typer mister mangfold ved selv lett beitetrykk. Det kan også ta lang tid før sjeldne, beiteavhengige arter vandrer inn til et område, særlig der avstanden til nærmeste vokseplass er lang eller der topografi, skog, vann eller annet hindrer spredning av plantearter. Kontinuitet og landskapsstruktur blir dermed viktig for opprettholdelsen av mangfoldet i beitemarka 46. I kulturlandskapet har husdyrtråkk og stier vist seg å være spredningskorridorer og leveområder for tråkk- og beitetilpassa arter Figur 8. Geita er et av husdyra hvor forholdet mellom plantemangfold og dyretetthet er forholdsvis godt kjent 47. Undersøkelser viser at middels dyretetthet gir høyest mangfold, men at geitene som beiter mye på dominerende busker og trær, også kan opprettholde et høyt mangfold selv ved høye dyretettheter 48. Foto Anders Bryn. Husdyrbeiting i skog reduserer tre- og busksjiktet, og på sikt blir skogen lysåpen med et lavt og jevnt feltsjikt. Slike lysåpne hagemarks- og beiteskoger er i dag i tilbakegang 49. Rasjonaliseringen og regionalisering av jordbruksproduksjonen har gjort at mange av de lavereliggende skogsbeiter på Østlandet er gått ut av bruk, og flere arter knyttet til slike biotoper er i tilbakegang. Beiting i havstrandsonen er også redusert, og var tidligere en viktig ressurs for kystbefolkningen. 8

3 Finnskjegg er et gras som kan øke på sterkt beita areal, særlig på fattig mark og i forsenkninger. Finnskjegg tåler tråkk, blir lite beita, vokser tett og kan være vanskelig å bli kvitt i områder der den først er etablert 50. Finnskjegg kan dermed lokalt redusere plantemangfoldet. Det er imidlertid et problem å skille fra hverandre hvilke områder med finnskjegg som er naturlige, hvilke som er skapt ved tidligere tiders husdyrbeite og eventuelt hvilke som skapes av dagens husdyrbeite. Finnskjegg er forøvrig vanlig i hele Nord-Europa. Vegetasjonens respons på husdyrbeiting er svært tidsavhengig. På sikt er det kjent at beitedyra i stor grad kan forbedre beite ved fjerning av dominerende planter og utvikling av et mer tilgjengelig gras- og urtesjikt 51. Et beitedyr er ikke et beitedyr Det er stor forskjell i husdyras beitevaner. Størst er selvsagt forskjellen mellom dyreslag, men selv mellom raser, familiegrupper og individer kan det være store forskjeller 52. Dyras beitevaner varierer dessuten med årstiden, tilgjengelig vegetasjon, vær og klima, hvor mange andre beitedyr det er i området 53, topografien og andre forhold. Nyere studier har dessuten vist at husdyra kan lære nye beitevaner 54, og dermed endre påvirkningen i utmarka. Beiting av arter som ofte dominerer naturlig vegetasjon som f. eks viere, einer og bjørk er svært viktig for plantemangfoldet 55. Ved gjengroing av gammel beitemark med disse og andre dominerende arter, går plantemangfoldet på lang sikt ned 56. I foropptak dominerer sauen i utmarka, mens storfeet har litt under halvparten av sauens opptak. Hesten har i dag ubetydelig foropptak utmarka, mens det til geit er knytta stor interesse i forbindelse med vedlikehold og restaurering av kulturlandskap, selv om også den totalt har ganske lavt foropptak i utmarka. Ettersom sau og særlig geit reduserer de dominerende plantenes utbredelse slippes andre planter til. Mens geita flakker mye omkring, er sauen mer konsentrert i sitt beitemønster 57. Det gjør at sauen ofte beiter snauere enn geita. Sauen beiter mindre lauv enn geita, begge beiter mye urter, mens sauen tar mer gras enn geita. Sau- og geitebeiting vil derfor gi forskjellig effekt på vegetasjonen. Selv om sauen beiter mindre lauv enn geiter er sauen viktig i kulturlandskapssammenheng. I forsøket til Bjor & Graffer og andre langtidsforsøk 58, viste det seg at sauen var god til å holde dominerende tre- og buskslag unna. I områder under gjengroing er dette viktig for plantemangfoldet 59. Figur 9. Dalasau på utmarksbeite ved Dørålsvatn i Rondane. Dalasauen er mer stedfaste enn spælsauen, og går ofte i små familiegrupper. Spælsauen bruker større arealer, og opptrer ofte i flokker 60. Det er med andre ord stor forskjell i adferd mellom ulike husdyrraser, men om dette har utslag for det biologiske mangfoldet er ukjent. Foto Anders Bryn. Storfe tar mye mindre lauv enn både sau og geit, men det er stor forskjell mellom de ulike storferasene. Storfe beiter i det hele mer gras, sammenlikna med sau og geit. Storfe beiter heller ikke så snaut ned mot bakken, og er ikke så selektive i plantevalget som sau og geit. Forsøk i Sverige hvor storfe ble ekskludert fra gamle beitemarker, viste at antall arter gikk ned etter 20 år i alle undersøkte ruter 61. I studiet ble det registrert at de skyggetålende artene gikk fram, mens de lyskrevende gikk tilbake når beitedyra forsvant. 9

4 Hesten har en litt annen fordøyelse, tar svært lite lauv og vil helst ha gras. Både storfe og hest beiter imidlertid også urter, storfe gjerne noe mer enn hest 62. I et studie av hestebeite fra England ble det høyeste mangfoldet funnet i lett til middels grad av beiting 63. Både overbeiting og gjengroing ga betydelig lavere artsmangfold. Ettersom husdyra har ulike beitevaner, vil sambeiting øke avbeitingsgraden, men det finnes svært lite litteratur om effektene av sambeiting på artsmangfoldet. Antagelig vil også middels beitepress ved sambeiting være gunstig for plantemangfoldet. Beiting og mangfold av andre artsgrupper Til nå har vi stort sett holdt oss til høyerestående planter, med unntak av sopp. Beitemarka er imidlertid også kjent som det viktigste leveområdet for et titalls laver 64. I mange tilfeller vil høyt plantemangfold skapt gjennom beiting gi høyt mangfold av andre artsgrupper 65. Når vi nå vet hvor mange faktorer som virker inn på forholdet mellom plantemangfold og husdyrbeiting, er det lett å forstå at en ikke kan trekke enkle konklusjoner om andre artsgruppers mangfold i relasjon til husdyrbeiting. Insekter f. eks beites ikke direkte av storfe, men ved storfeets beiting av vegetasjonen, endres også insektenes leveforhold, enten de nå er planteetere, rovinsekter, legger egg på bladverket eller på annen måte er tilknyttet vegetasjonen. Insekter er videre en svært sammensatt gruppe, og fra Norge er det bare et fåtall undersøkelser som fokuserer på forholdet mellom insektmangfold og husdyrbeiting 66. Som følge av høyt beitepress med sau i høgstaude-bjørkeskog 67 gikk insektmangfoldet ned i en undersøkelse. Sommerfugler i kulturlandskapet ble funnet å ha høyest mangfold ved lett beiting 68. I et annet studie i kulturlandskapet ble sommerfugler og humler funnet å være gode indikatorer for høyt plantemangfold 69. Ved moderat beitetrykk i sørlige strøk av landet er det også kjent at mangfoldet av biller kan bli høyt i beitemarka 70. Det beiteskapte landskapet er derfor et viktig tilholdsted også for mange insektgrupper, særlig lite vanlige arter. Figur 10. Artsrik gammel slåtteeng, hvor plantediversiteten fortsatt holdes høy pga. sporadisk storfebeiting. Bildet er fra Mesetra i Dovre. Antagelig er mye av plantemangfoldet knyttet til beitelokaliteter i utmarka i dag, tidligere slåtteenger. Høyt mangfold i utmarksbeiter kan derfor i mange tilfeller være en effekt av tidligere utmarksslått, som var svært utbredt 71. Foto Anders Bryn. Mange artsgrupper avhenger imidlertid av et seint husdyrslepp. For humlene er våren og forsommeren flaskehalsen, og seint husdyrslepp (medio juni) vil tillate humlene å utnytte tidligblomstrende planter 72. Beita strandenger og havstrender regnes som viktige biotoper for mange vadefugler 73. Beitinga reduserer strøfallet fra de dominerende plantene, og øker dermed næringstilgangen for vadefuglene i strandsonen. For vadefuglene er imidlertid hekkingen kritisk, og derfor bør ofte ikke husdyra sleppes før midten av juni eller seinere. For bakkerugende fugl er antagelig utmarksbeitinga generelt negativ 74. I gråorskog ble det funnet at fugletettheten gikk ned ved storfebeiting, men artsmangfoldet gikk likevel opp 75. Fra tidligere beita øyer på Nordlandskysten er det kjent at besøksfrekvensen av gås er redusert som følge av gjengroing 76 etter beiteopphør. Fra andre studier er det funnet at fuglemangfoldet langs elvebredder har gått ned som følge av storfe- og sauebeiting 77, men dette er studier med liten romlig tilnærming, som kan skjule andre effekter på større skalaer. 10

5 Hvorvidt husdyrbeiting i utmarka reduserer smågnagersykluser er fortsatt et uløst problem. Man vet imidlertid at utmarksbeitinga i Norge er kraftig redusert det siste århundre, og at smågnagersyklusene også er redusert i områder uten husdyrbeiting 78. Det har vært framsatt hypoteser om at husdyrbeitinga øker det kjemiske forsvaret hos plantene 79, og at dette rammer spesielt dyr (f. eks smågnagere) som ikke tygger drøv. Forholdet er imidlertid lite undersøkt 80, og det er mange alternative hypoteser på reduserte smågnagersykluser. Gjengroing etter langvarig beite Studier av beitemark som gror igjen, viser at plantemangfoldet går ned på lang sikt, uansett romlig tilnærming 81. I Sverige kaller man ofte den tidlige gjengroingsfasen for den älskliga fasen 82. Den tidlige gjengroingsfasen er ofte rik på blomstrende arter og skjønn for øyet, men selv om mangfoldet på kort sikt kan gå opp i denne fasen, vil de beitetilpassa artene etter hvert forsvinne. Den älskliga fasen er i virkeligheten bare et uttrykk for en kulturmarkstype som er i ferd med å gro igjen. Etter hvert vil dominerende planter som f. eks tyrihjelm, skogstorkenebb, vier, einer og bjørk konkurrere ut lyskrevende og beitetolerante planter. I seterlandskapet går ett- og toårige planter, fjellplanter, lavlandsplanter og innførte planter (antropokorer) tilbake som følge av gjengroing 83. I strandenger er flere sjeldne planter truet pga gjengroing 84. Dette illustrerer et sentralt poeng, nemlig at det er andre arter som kom inn ved beiting, enn det som finnes i et område fra før. I den nasjonale rødlista er over 35% av de sjeldne og trua plantene tilknyttet kulturlandskapet 85. Det er derfor ikke bare mangfoldet av arter som interessant, men også hvilke arter som utgjør mangfoldet i de ulike områdene. Gjengroing etter utmarksbeiting reduserer mange sjeldne og trua planters utbredelse, og øker først og fremst trivielle planters utbredelse. Oppsummering av del I og II Hva kan en da egentlig si om effektene på biologisk mangfold av husdyrbeitinga i utmarka? Svært mange påvirkende faktorer gjør forholdet mellom husdyrbeiting i utmark og biologisk mangfold svært komplisert. Husdyrbeiting har vært en naturlig del av økosystemet i flere tusen år, og på generelt grunnlag ser beiting ut til å øke det biologiske mangfoldet. Husdyrbeitinga er med på å opprettholde levestedene for mange arter. Mange arter er avhengig av beiting, og Boks 4. Oppsummering. a) Husdyrbeiting i utmarka er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. b) Kompleksiteten i forholdet mellom beitende husdyr og biologisk mangfold gjør temaet uoversiktlig og vanskelig. c) Kunnskapsstatusen om effektene av husdyrbeiting på det biologiske mangfoldet er varierende, og lav på et så viktige tema som å finne det rette beitepresset. d) Gjengroing av utmarka truer antagelig deler av det biologiske mangfoldet. e) Naturvern, forvaltning og landbruk har mange felles interesser ved husdyrbeiting i utmarka. en ganske høy andel av disse er i tilbakegang som følge av gjengroing. I den forbindelse har naturvern, forvaltning, og landbruk gjennom husdyra i utmarka mange felles interesser. Utover dette er kunnskapsstatusen varierende og fortsatt mangelfull. Når det gjelder å finne de faktiske målene for middels tetthet beitedyr er kunnskapsstatusen lav. Framtidens utfordringer ligger derfor i å finne skjøtselsmetoder som både ivaretar beitekvalitetene og det biologiske mangfoldet i ulike miljøer og vegetasjonstyper. Beitedyra vedlikeholder store deler av det lysåpne kulturhistoriske landskapet og fanger dermed opp verdispørsmål som bør belyses i andre sammenhenger. 11

6 Viktige norske referanser for denne artikkelserien er: Bjor, K. & Graffer, H Beiteundersøkelser på skogsmark. Forskning og forsøk i landbruket 14: Bryn, A Plantemangfold og gjengroing etter nedlagt seterdrift. Sau og geit 6: Jordal, J.B Sopp i naturbeitemarker i Norge. Utredning for DN nr. 6. Mysterud, A. og Mysterud, I Bærekraftig bruk og forvaltning av Setesdals Vesthei og Ryfylkeheiene. En utredning med spesiell vekt på økologiske effekter av husdyrbeiting i utmark. Utmarksnæring i Norge nr Nedkvitne, J.J., Garmo, T.H. og Staaland, H Beitedyr i kulturlandskap. Landbruksforlaget, Oslo. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, I. & Kvamme, M. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo. Seldal, T Sauebeiting i fjellet. Villreinen 12: Skurdal, E Beiting i utmark - i praksis og plansamanheng. Landbruksforlaget, Oslo. Staaland, H., Holand, Ø. & Kielland-Lund, J Beitedyr og deres effekt på vegetasjonen. I Framstad, E. & Lid, I.B. (red.) Jordbrukets kulturlandskap. Universitetsforlaget, Oslo: Warren, J.T Sau, villrein og artsmangfold. Villreinen 1998: Første del av artikkelserien stod i nummer 3 av Sau og geit. Fullstendig referanseliste for både del I og II følger fotnotenummereringen og ligger inne på NIJOS sin hjemmeside: 12