Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del II

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del II"

Transkript

1 Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del II Fra del I i Sau og geit nr. 3 ble det konstatert at husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Antagelser om tettheten av beitedyr, miljøets produktivitet, tidsdimensjonen og den romlige tilnærmingen dannet grunnlaget for diskusjoner om husdyrbeitingas effekter på plantemangfoldet i utmarka. Del II fortsetter med andre viktige sider av debatten. Av Anders Bryn, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Tråkk, husdyrgjødsel og bevegelsesmønster En av antagelsene fra del I omhandlet miljøets produktivitet. Plantemangfoldet påvirkes imidlertid ikke bare av husdyras fjerning av plantemateriale, men også av tråkk og gjødsling. Den høyvokste tyrihjelmen går f. eks tilbake ved storfebeiting selv om planta beites i svært liten grad pga giftstoffet aconitin. Plantas tilbakegang skyldes antagelig tråkkskader på rotsystemet 33. Fjerning av tette felt med tyrihjelm kan på denne måten øke plantemangfoldet lokalt ved at lyskrevende og konkurransesvake planter slipper til. Det er kjent at husdyrtråkk skaper åpninger i vegetasjonsdekke. Åpningene utnyttes til frøspiring, og kan være viktige for mange arter 34. For mye tråkk f. eks ved saltsteiner, kan imidlertid lokalt redusere plantemangfoldet. Nær saltsteinen vil bare de mest tråkkresistente plantene overleve. Ved økende avstand til saltsteinen vil imidlertid tråkkeffektene avta. Dette gir en gradient i tråkkeffekter som tillater at både tråkkresistente og tråkkfølsomme arter kan finne vekstmuligheter innen beiteområdet. Tilsvarende vil det være rundt fjøs, setergrender, samlingsplasser og andre områder med høy dyretetthet. Gradienten av tråkkeffekter oppdages imidlertid bare ved stor romlige tilnærming (landskapsskala). Fra andre undersøkelser 35 er det kjent at erosjonsproblemer med tråkk er større i bratt enn flatt terreng, og at de øker i fuktige vegetasjonstyper. Tråkk kan også fortette jordstrukturen og redusere oksygentilgangen i jorda 36. Figur 7. Gjødselringsopp på kumøkk spredt utover en beitevoll ved Skagastølen i Øystre Slidre kommune. Foto Anders Bryn. Effektene av husdyrgjødsel er svært viktige i mangfoldsammenheng. I følge undersøkelser fra fjellskogsområder i Alpene 37, tar fullstendig nedbrytning av ei kuruke rundt 50 år. I Skandinavia er minst et par hundre sopparter knyttet til husdyrmøkk 38, samtidig kjenner vi til rundt 140 andre sopparter knyttet til naturlig beitemark i Norge. Ettersom de opprinnelige leveområdene for disse soppene er betydelig redusert, er de helt avhengig av husdyras beiting. Pga dyras bevegelsesmønster i terrenget, vil noen områder motta mer husdyrgjødsel enn andre 39. Hvileplasser vil ofte tilføres næring, og få økt produktivitet. Områder som beites intensivt kan tape næringsstoffer, samtidig som noen områder alltid unngås av beitedyra. På den måten kan et områdes miljøvariasjon øke og dermed også plantemangfoldet 40. På en mindre romlig skala vil det også oppstå variasjoner bla fordi beitedyra helst unngå planter nær 7

2 gjødselflekker 41, og dermed vil mange småflekker og planter spares for videre beiting i minst et par sesonger. Mange planter sprer seg med husdyrene og husdyrgjødsel. Ved beitedyras vandringer kan f. eks fjellplanter spre seg ned til lavereliggende områder og omvendt. Hestemøkk antas å gi større mengder spiredyktige frø enn annen husdyrmøkk, pga hestens raske fordøyelse 42. Slippes beitedyr inn på gamle og ugjødsla slåtteenger, kan imidlertid plantemangfoldet gå tilbake 43. Slåtteartene er ikke tilpasset verken tråkk eller husdyrgjødsel i store mengder, dessuten kan beitedyras seleksjon av urter redusere sjeldne planter. Det vil likevel i de aller fleste tilfeller være bedre om de gamle slåttengene beites, enn at de gror igjen. Vegetasjonens respons på beiting Noen planter er bedre tilpasset beiting enn andre. Viktige tilpasninger til beiting deles ofte inn i fysisk (f. eks torner) og kjemisk (f. eks bitterstoffer) forsvar, men det er et vell av andre tilpasninger også. God vekstkompensering ved beiting, lavt vekstpunkt (f. eks gras), rotspredning, små og lavvokste planter, tidlig eller sein blomstring og andre tilpasninger er med på å øke plantenes overlevelsesevne og reproduksjon i et beitelandskap, sammenliknet med planter som mangler slike tilpasninger. Planter som ikke tåler beiting kan likevel ofte finne vokseplasser selv midt i beitemarka. Der kan voksestedet være naturlig beskyttet mot beiting, f. eks kan tett kratt eller felt med større steiner beskytte godt selv ved høyt beitepress 44. Som nevnt sprer mange planter seg gjennom dyras avføring. Andre planter sprer seg festet under klover eller i pelsen på husdyra. Det er først og fremst planter tilpasset beiting som sprer seg på denne måten, men det blir også bedre spredningsbetingelser for vindspredte arter i et landskap som holdes åpent mot gjengroing av beitende husdyr 45. Vegetasjonens respons på beiting er imidlertid som nevnt avhengig av vegetasjonstypen. En vegetasjonstype kan opprettholde høyt mangfold selv ved høye dyretettheter, mens andre typer mister mangfold ved selv lett beitetrykk. Det kan også ta lang tid før sjeldne, beiteavhengige arter vandrer inn til et område, særlig der avstanden til nærmeste vokseplass er lang eller der topografi, skog, vann eller annet hindrer spredning av plantearter. Kontinuitet og landskapsstruktur blir dermed viktig for opprettholdelsen av mangfoldet i beitemarka 46. I kulturlandskapet har husdyrtråkk og stier vist seg å være spredningskorridorer og leveområder for tråkk- og beitetilpassa arter Figur 8. Geita er et av husdyra hvor forholdet mellom plantemangfold og dyretetthet er forholdsvis godt kjent 47. Undersøkelser viser at middels dyretetthet gir høyest mangfold, men at geitene som beiter mye på dominerende busker og trær, også kan opprettholde et høyt mangfold selv ved høye dyretettheter 48. Foto Anders Bryn. Husdyrbeiting i skog reduserer tre- og busksjiktet, og på sikt blir skogen lysåpen med et lavt og jevnt feltsjikt. Slike lysåpne hagemarks- og beiteskoger er i dag i tilbakegang 49. Rasjonaliseringen og regionalisering av jordbruksproduksjonen har gjort at mange av de lavereliggende skogsbeiter på Østlandet er gått ut av bruk, og flere arter knyttet til slike biotoper er i tilbakegang. Beiting i havstrandsonen er også redusert, og var tidligere en viktig ressurs for kystbefolkningen. 8

3 Finnskjegg er et gras som kan øke på sterkt beita areal, særlig på fattig mark og i forsenkninger. Finnskjegg tåler tråkk, blir lite beita, vokser tett og kan være vanskelig å bli kvitt i områder der den først er etablert 50. Finnskjegg kan dermed lokalt redusere plantemangfoldet. Det er imidlertid et problem å skille fra hverandre hvilke områder med finnskjegg som er naturlige, hvilke som er skapt ved tidligere tiders husdyrbeite og eventuelt hvilke som skapes av dagens husdyrbeite. Finnskjegg er forøvrig vanlig i hele Nord-Europa. Vegetasjonens respons på husdyrbeiting er svært tidsavhengig. På sikt er det kjent at beitedyra i stor grad kan forbedre beite ved fjerning av dominerende planter og utvikling av et mer tilgjengelig gras- og urtesjikt 51. Et beitedyr er ikke et beitedyr Det er stor forskjell i husdyras beitevaner. Størst er selvsagt forskjellen mellom dyreslag, men selv mellom raser, familiegrupper og individer kan det være store forskjeller 52. Dyras beitevaner varierer dessuten med årstiden, tilgjengelig vegetasjon, vær og klima, hvor mange andre beitedyr det er i området 53, topografien og andre forhold. Nyere studier har dessuten vist at husdyra kan lære nye beitevaner 54, og dermed endre påvirkningen i utmarka. Beiting av arter som ofte dominerer naturlig vegetasjon som f. eks viere, einer og bjørk er svært viktig for plantemangfoldet 55. Ved gjengroing av gammel beitemark med disse og andre dominerende arter, går plantemangfoldet på lang sikt ned 56. I foropptak dominerer sauen i utmarka, mens storfeet har litt under halvparten av sauens opptak. Hesten har i dag ubetydelig foropptak utmarka, mens det til geit er knytta stor interesse i forbindelse med vedlikehold og restaurering av kulturlandskap, selv om også den totalt har ganske lavt foropptak i utmarka. Ettersom sau og særlig geit reduserer de dominerende plantenes utbredelse slippes andre planter til. Mens geita flakker mye omkring, er sauen mer konsentrert i sitt beitemønster 57. Det gjør at sauen ofte beiter snauere enn geita. Sauen beiter mindre lauv enn geita, begge beiter mye urter, mens sauen tar mer gras enn geita. Sau- og geitebeiting vil derfor gi forskjellig effekt på vegetasjonen. Selv om sauen beiter mindre lauv enn geiter er sauen viktig i kulturlandskapssammenheng. I forsøket til Bjor & Graffer og andre langtidsforsøk 58, viste det seg at sauen var god til å holde dominerende tre- og buskslag unna. I områder under gjengroing er dette viktig for plantemangfoldet 59. Figur 9. Dalasau på utmarksbeite ved Dørålsvatn i Rondane. Dalasauen er mer stedfaste enn spælsauen, og går ofte i små familiegrupper. Spælsauen bruker større arealer, og opptrer ofte i flokker 60. Det er med andre ord stor forskjell i adferd mellom ulike husdyrraser, men om dette har utslag for det biologiske mangfoldet er ukjent. Foto Anders Bryn. Storfe tar mye mindre lauv enn både sau og geit, men det er stor forskjell mellom de ulike storferasene. Storfe beiter i det hele mer gras, sammenlikna med sau og geit. Storfe beiter heller ikke så snaut ned mot bakken, og er ikke så selektive i plantevalget som sau og geit. Forsøk i Sverige hvor storfe ble ekskludert fra gamle beitemarker, viste at antall arter gikk ned etter 20 år i alle undersøkte ruter 61. I studiet ble det registrert at de skyggetålende artene gikk fram, mens de lyskrevende gikk tilbake når beitedyra forsvant. 9

4 Hesten har en litt annen fordøyelse, tar svært lite lauv og vil helst ha gras. Både storfe og hest beiter imidlertid også urter, storfe gjerne noe mer enn hest 62. I et studie av hestebeite fra England ble det høyeste mangfoldet funnet i lett til middels grad av beiting 63. Både overbeiting og gjengroing ga betydelig lavere artsmangfold. Ettersom husdyra har ulike beitevaner, vil sambeiting øke avbeitingsgraden, men det finnes svært lite litteratur om effektene av sambeiting på artsmangfoldet. Antagelig vil også middels beitepress ved sambeiting være gunstig for plantemangfoldet. Beiting og mangfold av andre artsgrupper Til nå har vi stort sett holdt oss til høyerestående planter, med unntak av sopp. Beitemarka er imidlertid også kjent som det viktigste leveområdet for et titalls laver 64. I mange tilfeller vil høyt plantemangfold skapt gjennom beiting gi høyt mangfold av andre artsgrupper 65. Når vi nå vet hvor mange faktorer som virker inn på forholdet mellom plantemangfold og husdyrbeiting, er det lett å forstå at en ikke kan trekke enkle konklusjoner om andre artsgruppers mangfold i relasjon til husdyrbeiting. Insekter f. eks beites ikke direkte av storfe, men ved storfeets beiting av vegetasjonen, endres også insektenes leveforhold, enten de nå er planteetere, rovinsekter, legger egg på bladverket eller på annen måte er tilknyttet vegetasjonen. Insekter er videre en svært sammensatt gruppe, og fra Norge er det bare et fåtall undersøkelser som fokuserer på forholdet mellom insektmangfold og husdyrbeiting 66. Som følge av høyt beitepress med sau i høgstaude-bjørkeskog 67 gikk insektmangfoldet ned i en undersøkelse. Sommerfugler i kulturlandskapet ble funnet å ha høyest mangfold ved lett beiting 68. I et annet studie i kulturlandskapet ble sommerfugler og humler funnet å være gode indikatorer for høyt plantemangfold 69. Ved moderat beitetrykk i sørlige strøk av landet er det også kjent at mangfoldet av biller kan bli høyt i beitemarka 70. Det beiteskapte landskapet er derfor et viktig tilholdsted også for mange insektgrupper, særlig lite vanlige arter. Figur 10. Artsrik gammel slåtteeng, hvor plantediversiteten fortsatt holdes høy pga. sporadisk storfebeiting. Bildet er fra Mesetra i Dovre. Antagelig er mye av plantemangfoldet knyttet til beitelokaliteter i utmarka i dag, tidligere slåtteenger. Høyt mangfold i utmarksbeiter kan derfor i mange tilfeller være en effekt av tidligere utmarksslått, som var svært utbredt 71. Foto Anders Bryn. Mange artsgrupper avhenger imidlertid av et seint husdyrslepp. For humlene er våren og forsommeren flaskehalsen, og seint husdyrslepp (medio juni) vil tillate humlene å utnytte tidligblomstrende planter 72. Beita strandenger og havstrender regnes som viktige biotoper for mange vadefugler 73. Beitinga reduserer strøfallet fra de dominerende plantene, og øker dermed næringstilgangen for vadefuglene i strandsonen. For vadefuglene er imidlertid hekkingen kritisk, og derfor bør ofte ikke husdyra sleppes før midten av juni eller seinere. For bakkerugende fugl er antagelig utmarksbeitinga generelt negativ 74. I gråorskog ble det funnet at fugletettheten gikk ned ved storfebeiting, men artsmangfoldet gikk likevel opp 75. Fra tidligere beita øyer på Nordlandskysten er det kjent at besøksfrekvensen av gås er redusert som følge av gjengroing 76 etter beiteopphør. Fra andre studier er det funnet at fuglemangfoldet langs elvebredder har gått ned som følge av storfe- og sauebeiting 77, men dette er studier med liten romlig tilnærming, som kan skjule andre effekter på større skalaer. 10

5 Hvorvidt husdyrbeiting i utmarka reduserer smågnagersykluser er fortsatt et uløst problem. Man vet imidlertid at utmarksbeitinga i Norge er kraftig redusert det siste århundre, og at smågnagersyklusene også er redusert i områder uten husdyrbeiting 78. Det har vært framsatt hypoteser om at husdyrbeitinga øker det kjemiske forsvaret hos plantene 79, og at dette rammer spesielt dyr (f. eks smågnagere) som ikke tygger drøv. Forholdet er imidlertid lite undersøkt 80, og det er mange alternative hypoteser på reduserte smågnagersykluser. Gjengroing etter langvarig beite Studier av beitemark som gror igjen, viser at plantemangfoldet går ned på lang sikt, uansett romlig tilnærming 81. I Sverige kaller man ofte den tidlige gjengroingsfasen for den älskliga fasen 82. Den tidlige gjengroingsfasen er ofte rik på blomstrende arter og skjønn for øyet, men selv om mangfoldet på kort sikt kan gå opp i denne fasen, vil de beitetilpassa artene etter hvert forsvinne. Den älskliga fasen er i virkeligheten bare et uttrykk for en kulturmarkstype som er i ferd med å gro igjen. Etter hvert vil dominerende planter som f. eks tyrihjelm, skogstorkenebb, vier, einer og bjørk konkurrere ut lyskrevende og beitetolerante planter. I seterlandskapet går ett- og toårige planter, fjellplanter, lavlandsplanter og innførte planter (antropokorer) tilbake som følge av gjengroing 83. I strandenger er flere sjeldne planter truet pga gjengroing 84. Dette illustrerer et sentralt poeng, nemlig at det er andre arter som kom inn ved beiting, enn det som finnes i et område fra før. I den nasjonale rødlista er over 35% av de sjeldne og trua plantene tilknyttet kulturlandskapet 85. Det er derfor ikke bare mangfoldet av arter som interessant, men også hvilke arter som utgjør mangfoldet i de ulike områdene. Gjengroing etter utmarksbeiting reduserer mange sjeldne og trua planters utbredelse, og øker først og fremst trivielle planters utbredelse. Oppsummering av del I og II Hva kan en da egentlig si om effektene på biologisk mangfold av husdyrbeitinga i utmarka? Svært mange påvirkende faktorer gjør forholdet mellom husdyrbeiting i utmark og biologisk mangfold svært komplisert. Husdyrbeiting har vært en naturlig del av økosystemet i flere tusen år, og på generelt grunnlag ser beiting ut til å øke det biologiske mangfoldet. Husdyrbeitinga er med på å opprettholde levestedene for mange arter. Mange arter er avhengig av beiting, og Boks 4. Oppsummering. a) Husdyrbeiting i utmarka er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. b) Kompleksiteten i forholdet mellom beitende husdyr og biologisk mangfold gjør temaet uoversiktlig og vanskelig. c) Kunnskapsstatusen om effektene av husdyrbeiting på det biologiske mangfoldet er varierende, og lav på et så viktige tema som å finne det rette beitepresset. d) Gjengroing av utmarka truer antagelig deler av det biologiske mangfoldet. e) Naturvern, forvaltning og landbruk har mange felles interesser ved husdyrbeiting i utmarka. en ganske høy andel av disse er i tilbakegang som følge av gjengroing. I den forbindelse har naturvern, forvaltning, og landbruk gjennom husdyra i utmarka mange felles interesser. Utover dette er kunnskapsstatusen varierende og fortsatt mangelfull. Når det gjelder å finne de faktiske målene for middels tetthet beitedyr er kunnskapsstatusen lav. Framtidens utfordringer ligger derfor i å finne skjøtselsmetoder som både ivaretar beitekvalitetene og det biologiske mangfoldet i ulike miljøer og vegetasjonstyper. Beitedyra vedlikeholder store deler av det lysåpne kulturhistoriske landskapet og fanger dermed opp verdispørsmål som bør belyses i andre sammenhenger. 11

6 Viktige norske referanser for denne artikkelserien er: Bjor, K. & Graffer, H Beiteundersøkelser på skogsmark. Forskning og forsøk i landbruket 14: Bryn, A Plantemangfold og gjengroing etter nedlagt seterdrift. Sau og geit 6: Jordal, J.B Sopp i naturbeitemarker i Norge. Utredning for DN nr. 6. Mysterud, A. og Mysterud, I Bærekraftig bruk og forvaltning av Setesdals Vesthei og Ryfylkeheiene. En utredning med spesiell vekt på økologiske effekter av husdyrbeiting i utmark. Utmarksnæring i Norge nr Nedkvitne, J.J., Garmo, T.H. og Staaland, H Beitedyr i kulturlandskap. Landbruksforlaget, Oslo. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, I. & Kvamme, M. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo. Seldal, T Sauebeiting i fjellet. Villreinen 12: Skurdal, E Beiting i utmark - i praksis og plansamanheng. Landbruksforlaget, Oslo. Staaland, H., Holand, Ø. & Kielland-Lund, J Beitedyr og deres effekt på vegetasjonen. I Framstad, E. & Lid, I.B. (red.) Jordbrukets kulturlandskap. Universitetsforlaget, Oslo: Warren, J.T Sau, villrein og artsmangfold. Villreinen 1998: Første del av artikkelserien stod i nummer 3 av Sau og geit. Fullstendig referanseliste for både del I og II følger fotnotenummereringen og ligger inne på NIJOS sin hjemmeside: 12

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren

Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 32 2009 Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no Bioforsk

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Beiteressursar i Nord Østerdalen Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

Detaljer

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Verdier i kulturlandskapet

Verdier i kulturlandskapet Verdier i kulturlandskapet Tidlig gjengroingsfase. Etnestølen, Øystre Slidre, Oppland. Anders Bryn, NIJOS Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet

Detaljer

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd

Detaljer

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato 22.05.14

Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato 22.05.14 Beiting og skjøtsel Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen Ragnhild Dato 22.05.14 Kulturlandskap Landskapet er dynamisk og alltid i endring. Etter 2.verdskrig store endringar i landskapet pga. utbygging

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen

Detaljer

Krattknusing i utmark Veileder for Dovre kommune

Krattknusing i utmark Veileder for Dovre kommune Krattknusing i utmark Veileder for Dovre kommune Anders Bryn Yngve Rekdal NIJOS-dokument 22/01 Krattknusing i utmark Veileder for Dovre kommune Anders Bryn Yngve Rekdal NIJOS-dokument 22/01 Tittel: Forfatter:

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

Dyrevelferd hos sau i utmark

Dyrevelferd hos sau i utmark Dyrevelferd hos sau i utmark Beiteatferd Øystein Holand, Nicolai Jørgensen & Geir Steinheim, IHA Oslo 21.06.2017 1 Beiteatferd - sau Bakgrunn Rammeverk Sau Genotype*miljøsamspill i to ulike beitemiljø

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Kontrollert brenning av lyng.

Kontrollert brenning av lyng. Kontrollert brenning av lyng. Kystlynghei holder på å forsvinne fra norsk natur. Utgjør et vesentlig bidrag til kystens biologiske mangfold. Er avhengig av helårsbeite og regelmessig brenning for å holdes

Detaljer

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret

Detaljer

Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter

Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter av Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning Beiting er noko av det viktigaste enkelt tiltaket for å oppretthalde kulturlandskapet

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad Om prosjektet Prosjektår: 2014-2016 Sluttrapport

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og

Detaljer

REGULERING LIKNES SENTRUM, KONSEKVENSER FOR DET BIOLOGISKE MANGFOLDET.

REGULERING LIKNES SENTRUM, KONSEKVENSER FOR DET BIOLOGISKE MANGFOLDET. REGULERING LIKNES SENTRUM, KONSEKVENSER FOR DET BIOLOGISKE MANGFOLDET. Grimsby Naturtjenester, ved Kristiansen & Selmer Olsen, for Kvinesdal kommune. Sak 2184-20 ; Grimsby Naturtjenester, rapport mai 2010,

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

Skjøtselsplan for Ness

Skjøtselsplan for Ness Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 34 2010 Skjøtselsplan for Ness Hamarøy kommune i Nordland Sigrun Aune og Annette Bär Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle BeiteForsk Informasjonsorgan for "Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management". NFR- "Miljø 2015"; pr.nr. 183268/S30 http://folk.uio. no/atlemy/sauindeks.htm

Detaljer

Utmarksbeite en driftsform med lang tradisjon

Utmarksbeite en driftsform med lang tradisjon Av Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar, 7500 Stjørdal Utmarksbeite en driftsform med lang tradisjon Norsk landbruk har i årtusener vært utmarksbasert. Arealet som kan brukes som dyrket mark

Detaljer

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Detaljer

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM 1 Bestandsdynamikk i 6 regioner 2 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres 1 Mer en 50% av verdens tørrmarkområder kan ikke dyrkes og klassifiseres som utmark (Rangeland) For kalde eller varme For tørre eller våte For

Detaljer

BioFokus-rapport 2012-6. Dato

BioFokus-rapport 2012-6. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Nøtterøy kommune laget utkast til skjøtselsplan for Hvaløy i Ormø-Færder LVO i Nøtterøy kommune. Det er kartlagt 10 naturtypelokaliteter på Hvaløy. Det er også beskrevet

Detaljer

Del 2 - Næringsfattig høyfjellsøkosystem

Del 2 - Næringsfattig høyfjellsøkosystem BeiteForsk Informasjonsorgan for prosjektet "Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet" NFR-"Landskap i endring"; pr.nr. 134361/720 http://www.uio. no/~atlemy/sauindeks.htm

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

i skjøtsel av kystlynghei er

i skjøtsel av kystlynghei er Skjøtsel av kystlynghei Tekst Maud Grøtta Kystlynghei representerer en viktig del av vår kulturhistorie, den er en viktig ressurs for produksjon av kjøtt og honning, som rekreasjonsområde og som levested

Detaljer