BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle

Transkript

1 BeiteForsk Informasjonsorgan for "Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management". NFR- "Miljø 2015"; pr.nr /S30 no/atlemy/sauindeks.htm Nr. 1. Årg. 9. Desember 2008 Professor/prosjektleder Atle Mysterud CEES., Biologisk Inst., UiO Pb Blindern, 0316 Oslo Tlf E-post: Forsker/botanisk ansvarlig Gunnar Austrheim Vitenskapsmuseet, NTNU, 7491 Trondheim Tlf E-post: Dette er det årlige informasjonsheftet fra beiteprosjektene i Hol og Setesdal. Vi er nå formelt organisert som prosjektet "Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management" over NFRs nye store program "Miljø 2015" (pr.nr /S30). Dette har vært et år med stor aktivitet i felt. Marianne Evju leverer sin dr. grad på sauens beiteeffekter på planter i disse dager. Vi har også utlyst og fått 17 søkere til en ny stipendiat stilling som skal arbeide med mer langsiktige effekter av sauebeiting på tregrensen. Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle I sommer har Per Vesterbukt og Åsmund Sæther taksert de 200 fastrutene igjen. Trendene vi tidligere har sett i utviklingen av finnskjegg (en uønsket og lite beitbar plante) og smyle (et dominerende beitegress) forsterker seg. Finnskjegg går tilbake i heiene, og mer der det er gjerdet inne og sauen ikke lenger beiter (Fig. 1). For smyle er det en relativt stabil og svak økning der det er gjerdet inne (Fig. 2). Setesdal Vesthei sau med GPS Også i år har vi fulgt GPS merkede sau og veid et større antall søyer og lam for å se på tilvekst. Vi er fortsatt i en fase av å forbedre de beitetrykks-evalueringene vi har foretatt, og dette var foreløpig siste feltarbeid som er planlagt til denne delen. Analyser vil sluttføres i Eksperimentet i Hol, Buskerud Det var også i år relativt omfattende skader på gjerdene etter vinteren i Hol, men med god hjelp fra Hardangervidda Fjelloppsyn kom vi i gang til planlagt tid. Vi har hatt svært mye forskjellig feltaktivitet i år: Stipendiat Ragnhild Mobæk har fulgt sauen også i år. Hun har i sommer hatt god 1

2 Change in abundance (%) Year Beitet Ikke beitet Grazed Ungrazed Fig. 1. Utviklingen i mengde finnskjegg (målt som frekvensendring fra år 2000) i Setesdal Vesthei. Change in abundance (%) Ikke beitet Beitet Year Grazed Ungrazed Fig. 2. Utviklingen i mengde smyle (målt som frekvensendring fra år 2000) i Setesdal Vesthei. hjelp av vit. ass. Harald Askilsrud. Ragnhild har fått et arbeid på habitatbruk akseptert i Oikos (trykt online), og planen er at Ragnhild skal sluttføre sine analyser av sauens beitevalg og vektutvikling i løpet av Vegetasjon Hol Resultatene fra studiet på beiteeffekter på vegetasjonen etter 4 år ble publisert i år, og viser effekter av økt beitetrykk samt av at beite opphører (kontroll). Vegetasjonen i hegn med lavt beitetrykk endrer seg lite. Sterkt selekterte urter, urter utsatt for tråkk 2

3 sammenlikne utviklingen i viktige næringsemner for 2 urter, 2 gress og 2 lyngarter. Dette er organisert som et separat prosjekt og finansiert av CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis). Alice Budai har vært feltassistent og samlet inn planteprøver. Harald Askilsrud har kvernet og gjort plantene klare for kjemiske analyser, som nå er i gang. Harald Askilsrud har også målt fotosyntetisk aktivitet i alle permanente vegetasjonsruter gjennom sommeren ved bruk av infrarødt kamera. Ragnhild holder orden på sauene. Her får en søye på seg GPS halsbånd. og vedvekster gikk tilbake, mens de fleste graminoider og tre lave urter gikk frem ved høyt beitetrykk sammenlignet med kontroll. Endofyttiske sopp Masterstudent Anders Bjørnsgård Aas har samlet inn smyle, og skal analysere prøvene for DNA med tanke på å se hvilke endofyttiske (indre) sopper de har. DNAsekvensene avslører hvilke arter prøvene inneholder. Dette er spennende med tanke på blant annet beitekvalitet. Plantekvalitet Vi har så langt i prosjektet ikke studert om plantene påvirkes kvalitetsmessig av beitingen. Nå har forsøket gått så lenge at slike effekter kan forventes. Vi skal Plantebiomasse Vi har også på ny høstet biomasse på grasmark innenfor 54 nettingbur fordelt på de 9 innhegningene. Biomassen er sortert i vekstgrupper (graminoider, urter, vedvekster) og tørket. Vi vil så se på hvordan variasjoner i beiterykk har påvirket endring i biomasse siden forrige høsting i Jord- og vannkvalitet Vi omtalte i fjor kort at stipendiat Vegard Martinsen og professor Jan Mulder ved UMN forsker på jord- og vannkvalitet innenfor eksperimentet i Hol. De nye analysene av plantekvalitet vil analyseres opp mot de parallelle kjemiske analyser av jordprøver som de gjennomfører. Dette forventes å gi betydelige synergieffekter! Erosjonsrelaterte prosesser er viktige for å forstå mer langsiktige effekter av beiting. 3

4 Gunnar instruerer Harald i bruk av metalldetektor, til hjelp når fastrutene skal gjenfinnes. Sau og villreinens beiteplanter Vi har også publisert et arbeid med analyser av utviklingen til plantearter som villreinen utnytter. Enkelte urter går tilbake ved hard beiting, mens stivstarr øker i mengde. Når det gjelder tråkkskader og lavmattene, finner vi effekter, selv om de er relativt små (Fig. 3). Det interessante blir å følge utviklingen videre, for å se om lavmattene får økte skader, eller om effektene vi måler er resultat av et bruksmønster (stier etc.) som nå er etablert. Hva som er summen av disse effektene på villreinen er vanskelig å vurdere. Det vil blant annet avhenge av hva Fig. 3. Utviklingen i a) dekning og b) høyde av lavmattene i kontroller uten sau, ved lav og høy tetthet av sau i 2002 og som er begrensningene for villreinen gjennom året. Relaterte saker Gunnar Austrheim har ledet et arbeid med en oversikt over sau i den Nord-Atlantiske regionen, med representanter fra Island, Grønland, Færøyene og Norge. Rapporten ligger på våre nettsider og gir et interessant innblikk i koblingen mellom det historiske og økologiske helt fram til dagens situasjon. 4

5 Gunnar har også gått i spissen for rapporten Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark i perioden ". Dette er et must for alle som er interessert i forvaltningen av norsk utmark. Begge rapportene kan lastes ned fra våre hjemmesider (på litteratursidene). Der ligger også oversikt over nye publikasjoner fra prosjektet. Vi takker som vanlig alle som har bidratt til prosjektet - ingen nevnt - ingen glemt! Red. A.M Vegard klar for en dag i felt. Nå skal biomasseburene på plass. 5