GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

Transkript

1 GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

2 Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer Nordfjella Hardangervidda ikke noe unntak tidligere del av et større og sammenhengende leveområde for villrein i Sør- Norge Hardangervidda Setesdalsheiene

3 Økologisk sett betyr dette at problemstillingene er knyttet til fordeling av beiteressurser i tid og rom, og reinens tilgang til beitearealer gjennom året Påvirkes og reguleres av naturgrunnlaget (inklusive klima og topografi) menneskelig påvirkning i form av inngrep og forstyrrelser

4 Storskala fragmentering % Vår og sommerbeiter SR OD HV FH NF KN RS SN RN % vinterbeiter Klassisk fragmenteringsproblematikk fokuserer på: Genetisk variasjonsbredde Utdøingsrisiko I villreinområdene: Tilgang til fullgode beiter året igjennom Tilgang til begrensende beiteområder

5 Store berørthetskontraster Hardangervidda som de fleste andre villreinområdene våre - har store og uberørte arealer sentralt, men til dels betydelige inngrep i randområdene

6 Lange fangsttradisjoner Massefangstanlegg og dyregraver viser at utveksling av dyr har skjedd i områder som representerte naturlige innsnevringer i leveområdene

7 Kjente trekkveier og fangstanlegg S Kilometers S Hardangerjøkulen Nordfjella Eidfjord S Sysenvatnet Rv 7 %[ S Y Y S S S %[ %[ S S S S S S S S S S S S Ørteren S S S S S Rv 7 S S S S S S S S S S S S Ustedalen S S %[ S S S S S S V Hatnefjorden S S S S S S S S S S S TEGNFORKLARING Drivfangstanlegg S 1 drivfangstanlegg Trekkveger Hovedveger S Y 2-3 drivfangstanlegg Andre veger Hovedsaklig Dyregraver tidligere trekkveger Traktorveger 1 dyregrav V 5-10 dyregraver Merka turstier S Boplasser steinalder %[ >20 dyregraver Umerka turstier Sommerbeite Vinterbeite

8 Bruksendringer over tid Inn- og utvandring nært knyttet til bestandsstørrelse Veksling mellom geografisk atskilte sommer- og vinterbeiter

9 Prosjekter i NINA tilknyttet Rv7 Beiteundersøkelser langs Rv7 Kriterier for midlertidig stenging av Rv7 GPS-prosjektet - kartlegging av villreinens bruk av Hardangervidda ved hjelp av GPS-sendere

10 Transekter for biomassemåling fra Rv7 $ $ $ $ $ $ $ $ $ Biomasse av lav i forhold til avstand til veg og hytter

11 Resultat av biomassemålinger av lav Lavhøgde (mm) Lavhøgde (mm) >21 Avstand til Rv7 (km) 0-1,2 1,2-2,5 2,5-3,7 >3,7 Avstand til løyper (km) Volum av beitelav (dm 3 ) Lavvolum (dm 3 ) Avbeitingsgrad >21 Avstand til Rv7 (km) 60 Avbeitingsgrad ,2 1,2-2,5 2,5-3,7 >3,7 Avstand til løyper (km) >21 Avstand til Rv7 (km) 0-1,2 1,2-2,5 2,5-3,7 >3,7 Avstand til løyper (km) Mindre beiting i områder 0-7 km fra Rv7 Langsiktige endringer i arealbruk betyr lokale endringer i beitebelastning Lavhøgde (mm) Lavvolum (dm 3 ) Avbeitingsgrad ,5 2, ,5 >7, ,5 2, ,5 >7, ,5 2, ,5 >7,5 Avstand til hytter (km) Avstand til hytter (km) Avstand til hytter (km)

12 Produksjon av beitelav Produksjon 80 Lavproduksjonen størst i lavmatter med biomasse (lavvolum) som er ca. halvparten av maksimal biomasse Biomasse (gr / m 2 )

13 GPS-prosjektets problemstillinger Målsetting Detaljert kartlegging av arealbruk v.hj.a. GPSsendere Effekter av Rv7 Effekter av andre forstyrrelser Konsekvenser for produktivitet Kartlegging av beiter og beitekvalitet

14 Radiomerking av enkeltdyr (simler) betyr merking av flokker Forventer å kunne følge vandringene til % av villreinen på Hardangervidda gjennom de dyrene som nå er merket basert på antagelser om flokkstørrelse

15 2001: Aktiviteter simler merket om vinteren 1 simle skutt i jakta 2002: 11 simler merket med GPS-sendere 3 simler felt i jakta 2003: 8 dyr remerket 3 dyr felt 2004 etterkontroll av radiosendere 2 dyr med utgåtte batteri (skal felles) forsøker å felle de 4 dyrene som har gått over til Setesdal 2005 Innsamling av alle GPS-sendere (mars)

16 GPS-sendere på villrein et elektronisk spor GPS-sendere kan (med en nøyaktighet på pluss/minus 25 m) fortelle hvor den (og dyret) er fortelle hvor den (og dyret) har vært huske hvor den (og dyret) har vært sende VHF-signaler Et forhåndsinnstilt dataprogram styrer de forskjellige rutinene

17 GPS-sendernes egenskaper (når de fungerer som de skal!) levetid på ca. 3 år, dvs. inntil 8500 datapunkt pr. dyr så langt data (fra 8 sendere) i ca. 90 % av programmerte posisjoner

18 Programmering og datafangst Tar en posisjon hver 3. time Kan hente data på to nivå: Via koda VHF-signaler Direkte oppkobling mot og tapping av sender

19 GPS-sendere eksempler på datarekker 01 00: Ta posisjon 04 00: Ta posisjon 07 00: Ta posisjon 10 00: Ta posisjon 12 05: Send VHF 13 00: Ta posisjon 13 05: Send VHF 14 05: Send VHF 15 05: Send VHF 16 00: Ta posisjon 16 05: Send VHF 17 05: Send VHF 18 05: Send VHF 19 00: Ta posisjon 19 05: Overfør data 20 05: Send VHF Ta posisjon Lagrer geografiske posisjoner i minnet Start Stopp Start Stopp Start Stopp Start Stopp Start dyr nr dato time min sek øst vest kvalitet stopp

20 Tolking av data Kilomter / dag Dato

21 Rekonstruksjon av dyrenes bevegelser i terrenget

22 Kombinasjon av flere typer data gir økt informasjon GPS-data på reinens arealbruk Beitebeskrivelser som grunnlag for vegetasjonskart Topografiske kartdata Satelittbilder

23 Kombinasjon av data Data fra GPS-sendere, beitekartlegging og terrengmodeller kan sammen generere bilder som viser betydningen av vegetasjon (lavbeitene vist som gule områder) og andre faktorer for hvordan reinen beveger seg mellom ulike beiteområder

24 Kartlegging av beiteressurser gjennom fjernmåling Henter informasjon fra satellittbilder som fanger opp ulike deler av lysspektret (registrerer også bølgelengder usynlig for det menneskelige øyet), bl.a. infrarødt lys som er godt egnet til å skille ut grønn vegetasjon

25 Digitale bilder som grunnlag for kartlegging av ressursfordeling over store områder S S Hva er dette? S

26 3D-illustrasjoner av villreinens leveområder og bevegelser gjennom året Et satellittbilde, som i utgangspunktet er flatt, blir tredimensjonalt ved at et dataprogram kombinerer det med en terrengmodell laget ut fra topografiske, dvs. terrengutforming og høyde over havet. Beliggenhet av veger, stier, bebyggelse o.l. kan legges inn om ønskelig

27 STATUS: Ingen ferdige resultater Data fra 8 ulike GPS-merka simler under bearbeiding for å beskrive dyrenes habitatvalg. Dyra har brukt store deler av vidda, men bruksintensiteten varierer mye. Om sommeren er en stor del av datapunktene begrenset til områdene mellom Kvenna og Songavassdraget, mens større arealer benyttes om vinteren.