GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand"

Transkript

1 GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

2 Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer Nordfjella Hardangervidda ikke noe unntak tidligere del av et større og sammenhengende leveområde for villrein i Sør- Norge Hardangervidda Setesdalsheiene

3 Økologisk sett betyr dette at problemstillingene er knyttet til fordeling av beiteressurser i tid og rom, og reinens tilgang til beitearealer gjennom året Påvirkes og reguleres av naturgrunnlaget (inklusive klima og topografi) menneskelig påvirkning i form av inngrep og forstyrrelser

4 Storskala fragmentering % Vår og sommerbeiter SR OD HV FH NF KN RS SN RN % vinterbeiter Klassisk fragmenteringsproblematikk fokuserer på: Genetisk variasjonsbredde Utdøingsrisiko I villreinområdene: Tilgang til fullgode beiter året igjennom Tilgang til begrensende beiteområder

5 Store berørthetskontraster Hardangervidda som de fleste andre villreinområdene våre - har store og uberørte arealer sentralt, men til dels betydelige inngrep i randområdene

6 Lange fangsttradisjoner Massefangstanlegg og dyregraver viser at utveksling av dyr har skjedd i områder som representerte naturlige innsnevringer i leveområdene

7 Kjente trekkveier og fangstanlegg S Kilometers S Hardangerjøkulen Nordfjella Eidfjord S Sysenvatnet Rv 7 %[ S Y Y S S S %[ %[ S S S S S S S S S S S S Ørteren S S S S S Rv 7 S S S S S S S S S S S S Ustedalen S S %[ S S S S S S V Hatnefjorden S S S S S S S S S S S TEGNFORKLARING Drivfangstanlegg S 1 drivfangstanlegg Trekkveger Hovedveger S Y 2-3 drivfangstanlegg Andre veger Hovedsaklig Dyregraver tidligere trekkveger Traktorveger 1 dyregrav V 5-10 dyregraver Merka turstier S Boplasser steinalder %[ >20 dyregraver Umerka turstier Sommerbeite Vinterbeite

8 Bruksendringer over tid Inn- og utvandring nært knyttet til bestandsstørrelse Veksling mellom geografisk atskilte sommer- og vinterbeiter

9 Prosjekter i NINA tilknyttet Rv7 Beiteundersøkelser langs Rv7 Kriterier for midlertidig stenging av Rv7 GPS-prosjektet - kartlegging av villreinens bruk av Hardangervidda ved hjelp av GPS-sendere

10 Transekter for biomassemåling fra Rv7 $ $ $ $ $ $ $ $ $ Biomasse av lav i forhold til avstand til veg og hytter

11 Resultat av biomassemålinger av lav Lavhøgde (mm) Lavhøgde (mm) >21 Avstand til Rv7 (km) 0-1,2 1,2-2,5 2,5-3,7 >3,7 Avstand til løyper (km) Volum av beitelav (dm 3 ) Lavvolum (dm 3 ) Avbeitingsgrad >21 Avstand til Rv7 (km) 60 Avbeitingsgrad ,2 1,2-2,5 2,5-3,7 >3,7 Avstand til løyper (km) >21 Avstand til Rv7 (km) 0-1,2 1,2-2,5 2,5-3,7 >3,7 Avstand til løyper (km) Mindre beiting i områder 0-7 km fra Rv7 Langsiktige endringer i arealbruk betyr lokale endringer i beitebelastning Lavhøgde (mm) Lavvolum (dm 3 ) Avbeitingsgrad ,5 2, ,5 >7, ,5 2, ,5 >7, ,5 2, ,5 >7,5 Avstand til hytter (km) Avstand til hytter (km) Avstand til hytter (km)

12 Produksjon av beitelav Produksjon 80 Lavproduksjonen størst i lavmatter med biomasse (lavvolum) som er ca. halvparten av maksimal biomasse Biomasse (gr / m 2 )

13 GPS-prosjektets problemstillinger Målsetting Detaljert kartlegging av arealbruk v.hj.a. GPSsendere Effekter av Rv7 Effekter av andre forstyrrelser Konsekvenser for produktivitet Kartlegging av beiter og beitekvalitet

14 Radiomerking av enkeltdyr (simler) betyr merking av flokker Forventer å kunne følge vandringene til % av villreinen på Hardangervidda gjennom de dyrene som nå er merket basert på antagelser om flokkstørrelse

15 2001: Aktiviteter simler merket om vinteren 1 simle skutt i jakta 2002: 11 simler merket med GPS-sendere 3 simler felt i jakta 2003: 8 dyr remerket 3 dyr felt 2004 etterkontroll av radiosendere 2 dyr med utgåtte batteri (skal felles) forsøker å felle de 4 dyrene som har gått over til Setesdal 2005 Innsamling av alle GPS-sendere (mars)

16 GPS-sendere på villrein et elektronisk spor GPS-sendere kan (med en nøyaktighet på pluss/minus 25 m) fortelle hvor den (og dyret) er fortelle hvor den (og dyret) har vært huske hvor den (og dyret) har vært sende VHF-signaler Et forhåndsinnstilt dataprogram styrer de forskjellige rutinene

17 GPS-sendernes egenskaper (når de fungerer som de skal!) levetid på ca. 3 år, dvs. inntil 8500 datapunkt pr. dyr så langt data (fra 8 sendere) i ca. 90 % av programmerte posisjoner

18 Programmering og datafangst Tar en posisjon hver 3. time Kan hente data på to nivå: Via koda VHF-signaler Direkte oppkobling mot og tapping av sender

19 GPS-sendere eksempler på datarekker 01 00: Ta posisjon 04 00: Ta posisjon 07 00: Ta posisjon 10 00: Ta posisjon 12 05: Send VHF 13 00: Ta posisjon 13 05: Send VHF 14 05: Send VHF 15 05: Send VHF 16 00: Ta posisjon 16 05: Send VHF 17 05: Send VHF 18 05: Send VHF 19 00: Ta posisjon 19 05: Overfør data 20 05: Send VHF Ta posisjon Lagrer geografiske posisjoner i minnet Start Stopp Start Stopp Start Stopp Start Stopp Start dyr nr dato time min sek øst vest kvalitet stopp

20 Tolking av data Kilomter / dag Dato

21 Rekonstruksjon av dyrenes bevegelser i terrenget

22 Kombinasjon av flere typer data gir økt informasjon GPS-data på reinens arealbruk Beitebeskrivelser som grunnlag for vegetasjonskart Topografiske kartdata Satelittbilder

23 Kombinasjon av data Data fra GPS-sendere, beitekartlegging og terrengmodeller kan sammen generere bilder som viser betydningen av vegetasjon (lavbeitene vist som gule områder) og andre faktorer for hvordan reinen beveger seg mellom ulike beiteområder

24 Kartlegging av beiteressurser gjennom fjernmåling Henter informasjon fra satellittbilder som fanger opp ulike deler av lysspektret (registrerer også bølgelengder usynlig for det menneskelige øyet), bl.a. infrarødt lys som er godt egnet til å skille ut grønn vegetasjon

25 Digitale bilder som grunnlag for kartlegging av ressursfordeling over store områder S S Hva er dette? S

26 3D-illustrasjoner av villreinens leveområder og bevegelser gjennom året Et satellittbilde, som i utgangspunktet er flatt, blir tredimensjonalt ved at et dataprogram kombinerer det med en terrengmodell laget ut fra topografiske, dvs. terrengutforming og høyde over havet. Beliggenhet av veger, stier, bebyggelse o.l. kan legges inn om ønskelig

27 STATUS: Ingen ferdige resultater Data fra 8 ulike GPS-merka simler under bearbeiding for å beskrive dyrenes habitatvalg. Dyra har brukt store deler av vidda, men bruksintensiteten varierer mye. Om sommeren er en stor del av datapunktene begrenset til områdene mellom Kvenna og Songavassdraget, mens større arealer benyttes om vinteren.

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan

Detaljer

Forskning. Villrein og romfart......ny teknologi og ny kunnskap

Forskning. Villrein og romfart......ny teknologi og ny kunnskap 2003 Forskning Villrein og romfart......ny teknologi og ny kunnskap 25 Vidda kartlegges og villreinen overvåkes fra verdensrommet På Hardangervidda går romfartsteknologi og villreinforskning hånd i hånd.

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2014 2018 OG AVSKYTINGSPLAN 2014 Foto: Svein Ekre FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde. Den omhandler

Detaljer

Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane

Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane Spidsbergseter, 23.01.09 Deltagere: Olav Strand (NINA), Roy Andersen (NINA), Kirstin Fangel (NINA), Espen Rusten (SNO/Norsk Villreinsenter), Trond Veskje (Rondane

Detaljer

Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur

Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur Olav Strand; NINA Helsfyr 5.4.2014 Villreinens arealbruk Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store

Detaljer

Prinsippene bak bestandsforvaltningen

Prinsippene bak bestandsforvaltningen Prinsippene bak bestandsforvaltningen Bestandsutvikling i SR Antall 5000 4000 3000 2000 1000 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 År Antall dyr fra minimumstellinger (Svarte sirkler), jaktkvoter (åpne

Detaljer

Spesielle forhold Hardangervidda Songavatnet

Spesielle forhold Hardangervidda Songavatnet Referat fra møte på Haukeliseter 19.10.15, om hensynet til villrein i vilkårsrevisjonen for Tokke- Vinje konsesjonen Deltakere på møtet: Svein Ekre (SA villreinlag), Reidar Johan Sandal (SNO), Knut Nylend

Detaljer

RESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD

RESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN 11.10.11 RESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD Høvringen Peer Gynt Spranget Rondvassbu Forord Villreinnemnda har gjort vedtak i 2010 om å gjennomføre

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003

Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 1414/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 17.12.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 02.2003 I dette infobrevet kan du finne stoff om sau og jerv i Knutshø - avgang

Detaljer

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes Effekter av infrastruktur på rein Christian Nellemann Ingunn Vistnes Ca. 1000 rein beiter rolig under kraftlinje i Nordfjella -er da utbygging så farlig? 3 typer effekter av inngrep 1. Lokale direkte fotavtrykkseffekter

Detaljer

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter Pål Rosland, Vegdirektoratet 07.05.2014 07.05.2014 Vegens bidrag i seg selv Villrein og fragmentering 07.05.2014 Vegens

Detaljer

Villreinprosjektene i Langfjella

Villreinprosjektene i Langfjella 407 Villreinprosjektene i Langfjella Framdriftsrapport Olav Strand, Frank Hanssen, Per Jordhøy, Morten Heim, Roy Andersen og Tobias Falldorf NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk

Detaljer

Planlagt turistutbygging i Bykle Hovdenområdet

Planlagt turistutbygging i Bykle Hovdenområdet NINA Norsk institutt for naturforskning Planlagt turistutbygging i Bykle Hovdenområdet Mulige konsekvenser for villrein Per Jordhøy Olav Strand Christian Nellemann Ingunn Vistnes NINA Oppdragsmelding 757

Detaljer

Beitekartlegging - hvordan gjør vi det i dag?

Beitekartlegging - hvordan gjør vi det i dag? Beitekartlegging - hvordan gjør vi det i dag? Av Leif Kastdalen; Høgskolen i Hedmark/Norsk Romsenter Kort om artikkelforfatteren: Kastdalen ledet programmet Sat- Nat, en satsning Norsk Romsenter og Direktoratet

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

NVS RAPPORT 15/2015. GPS-merkeprosjektet på. Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2014. Lena Romtveit

NVS RAPPORT 15/2015. GPS-merkeprosjektet på. Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2014. Lena Romtveit GPS-merkeprosjektet på Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2014 Lena Romtveit 2 Romtveit, L. 2015. GPS-merkeprosjektet på Hardangervidda og i Nordfjella: Årsmelding 2014. NVS RAPPORT 15/2015 14

Detaljer

Gamle vitne om fordums reinstrekk

Gamle vitne om fordums reinstrekk Ustedalen og Sønstevatn på Hardangervidda: Gamle vitne om fordums reinstrekk Av Per Jordhøy og Olav Strand, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Runar Hole, arkeologistudent (NTNU) og Raymond Sørensen,

Detaljer

KARTLEGGING AV VILLREINENS AREALBRUK PÅ HARDANGERVIDDA

KARTLEGGING AV VILLREINENS AREALBRUK PÅ HARDANGERVIDDA KARTLEGGING AV VILLREINENS AREALBRUK PÅ HARDANGERVIDDA Anders Mossing Jan Heggenes Det er viktig for Norge og en internasjonal forpliktelse å ta vare på den europeiske villreinen og verdiene den representerer.

Detaljer

2.9 Retningslinjer for hensynsonene

2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9.1 Generelle retningslinjer for alle hensynssoner Den regionale planen er en overordnet og retningsgivende plan. Følgende gjelder generelt i hele planområdet: Felles

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Reetablering av en villreinstamme i Luster sin del av Breheimen

Reetablering av en villreinstamme i Luster sin del av Breheimen Reetablering av en villreinstamme i Luster sin del av Breheimen Jonathan E. Colman (1, 2) Marte Synnøve Lilleeng (2, 3) 1 Biologisk Institutt, Oslo 2 Inst. for Naturforvaltning, Ås 3 Naturrestaurering

Detaljer

Norges nest største kraftprodusent. Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv 29.08.2012

Norges nest største kraftprodusent. Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv 29.08.2012 Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv Direktør for forretningsutvikling Per-Arne Torbjørnsdal Geilo, 28. august 2012 Norges nest største kraftprodusent 10 TWh i produksjon 1 TWh

Detaljer

Villrein og effekter av vannkraftutbygginger - generelt faglig grunnlag for effektvurderinger og avbøtende tiltak

Villrein og effekter av vannkraftutbygginger - generelt faglig grunnlag for effektvurderinger og avbøtende tiltak Notat i forbindelse med Nasjonal gjennomgang av vassdragskonsesjoner Dato: 01.06.2013 Villrein og effekter av vannkraftutbygginger - generelt faglig grunnlag for effektvurderinger og avbøtende tiltak Villrein

Detaljer

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes elektronisk Til Miljødirektoratet post@miljodir.no Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2015/8240 Tore Rødseth Ulvund 2015/10586 25.11.2015 DOKUMENTER

Detaljer

Planlagt hyttefortetning i Sandsetdalen, Breisetdalen og Skinnarbu/Frøystulområdet i Tinn. kommune - Mulige konsekvenser for villrein NINA

Planlagt hyttefortetning i Sandsetdalen, Breisetdalen og Skinnarbu/Frøystulområdet i Tinn. kommune - Mulige konsekvenser for villrein NINA NINA Norsk institutt for naturforskning Planlagt hyttefortetning i Sandsetdalen, Breisetdalen og Skinnarbu/Frøystulområdet i inn kommune - Mulige konsekvenser for villrein Per Jordhøy Olav Strand Christian

Detaljer

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2008

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2008 Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2008 Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd har i år 2008 bestått av følgende medlemmer: Nordfjella Kommune Fjellheimen Kommune: Martin

Detaljer

HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2013 2016

HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2013 2016 HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2013 2016 Vedtatt i sak 01/2013 04.02.2013 FORORD Forvaltning av Hardangervidda villreinområde krever felles vedtatte mål og rammer for forvaltningen. Villreinutvalet

Detaljer

Rv7-tunneler på Hardangervidda

Rv7-tunneler på Hardangervidda 106 Rv7-tunneler på Hardangervidda Effekter for villrein Kjetil Bevanger, Tobias Falldorf & Olav Strand NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

VILLREIN OG KITING PÅ HARDANGERVIDDA

VILLREIN OG KITING PÅ HARDANGERVIDDA VILLREIN OG KITING PÅ HARDANGERVIDDA Kunnskap om villreinens arealbruk vinterstid, effekter av kiting og vurdering av mulighetene for differensiert forvaltning Anders Mossing Jan Heggenes 2 Mossing, A.

Detaljer

Regional plan for Dovrefjellområdet 2. gangs høring offentlig ettersyn

Regional plan for Dovrefjellområdet 2. gangs høring offentlig ettersyn i Sør-Trizindelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Bescsksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved

Detaljer

Villreinens bruk av Setesdalsheiene

Villreinens bruk av Setesdalsheiene Villreinens bruk av Setesdalsheiene Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet i Setesdalsheiene 2006-2010 Prosjektsammendrag og anbefalinger Sammendrag Strand, O., Panzacchi, M., Jordhøy, P., Van Moorter, B.,

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Vedlegg 2: Villreinens bruk av og tilpasning til Snøhetta villreinområde; bakgrunn og forslag til FoU prosjekt

Vedlegg 2: Villreinens bruk av og tilpasning til Snøhetta villreinområde; bakgrunn og forslag til FoU prosjekt Vedlegg 2: Villreinens bruk av og tilpasning til Snøhetta villreinområde; bakgrunn og forslag til prosjekt Olav Strand 1, Roy Andersen 1 og Raymond Sørensen 2 Dette vedlegget beskriver bakgrunn for delprosjekt

Detaljer

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål temautredning Økosystem, villrein og moskus

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål temautredning Økosystem, villrein og moskus Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål temautredning Økosystem, villrein og moskus Per Jordhøy Christian Nellemann Olav Strand Ingunn Vistnes NINA Norsk institutt for naturforskning Rapport

Detaljer

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2005. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for

Detaljer

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl. Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl. Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan 2014 2023 Prioritere

Detaljer

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for villreinforvaltningen. Nye villreinnemder 9.2.2016 Rauland Olav Strand NINA

Kunnskapsgrunnlaget for villreinforvaltningen. Nye villreinnemder 9.2.2016 Rauland Olav Strand NINA Kunnskapsgrunnlaget for villreinforvaltningen Nye villreinnemder 9.2.2016 Rauland Olav Strand NINA Forskningen på villrein har i stor grad vært anvendt forskning Historikk; det starta egentlig i Snøhetta

Detaljer

Tangene på Hardangervidda aust. Kunnskap og utfordringar i høve til villreintrekk og menneskeleg arealbruk

Tangene på Hardangervidda aust. Kunnskap og utfordringar i høve til villreintrekk og menneskeleg arealbruk Tangene på Hardangervidda aust Kunnskap og utfordringar i høve til villreintrekk og menneskeleg arealbruk Prosjektet sine mål er å klårgjere -Tangane sin betydning som del av leveområdet for villreinen

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

Oppsummering med vekt på resultater.

Oppsummering med vekt på resultater. Oppsummering med vekt på resultater. Kommuner som var med i prosjekt Hjortmerk. Resultater Hjortens trekk og trekkmønster, side 26-49 Figur 11. (a) Prosentvis trekkende dyr (koller og bukker for alle

Detaljer

NVS RAPPORT 12/2014. GPS-merkeprosjektet på Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2013. Lena Romtveit

NVS RAPPORT 12/2014. GPS-merkeprosjektet på Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2013. Lena Romtveit GPS-merkeprosjektet på Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2013 Lena Romtveit 2 Romtveit, L. 2014. GPS-merkeprosjektet på Hardangervidda og i Nordfjella: Årsmelding 2013. NVS RAPPORT 12/2014 19

Detaljer

Publisert av WWF-Norge. Tittel En framtid for villreinen. Dato September 2004. Versjon 2. versjon

Publisert av WWF-Norge. Tittel En framtid for villreinen. Dato September 2004. Versjon 2. versjon Publisert av WWF-Norge Tittel En framtid for villreinen Dato September 2004 Versjon 2. versjon Copyright Alt innhold i denne publikasjonen kan reproduseres, med mindre annet er oppgitt. Rapporten kan lastes

Detaljer

Horisont Snøhetta hva nå?

Horisont Snøhetta hva nå? Horisont Snøhetta hva nå? Oppdal 22.11.13 Vemund Jaren Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Referat fra møte i Arbeidsgruppe 3, GPS-prosjekt SR, Åseral 03.09.13 Dyreantallet

Referat fra møte i Arbeidsgruppe 3, GPS-prosjekt SR, Åseral 03.09.13 Dyreantallet Referat fra møte i Arbeidsgruppe 3, GPS-prosjekt SR, Åseral 03.09.13 Tilstede: Kristian Steine, Kristian Eiken Olsen, Tor Punsvik, Inge Olav Fjalestad, Audun Rossevatn, Arve Aasemoen og Svein Olav Stegarud

Detaljer

Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt

Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 93 2011 Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor

Detaljer

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2011

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2011 Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2011 Foto: Per Aksel Knudsen Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd har i år 2011 bestått av følgende medlemmer: Kommune / Herad Navn Villreinområde

Detaljer

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2009

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2009 Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2009 Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd har i år 2009 bestått av følgende medlemmer: Kommune / Herad Navn Villreinområde Hol Per Aksel

Detaljer

VESTHEI- RYFYLKEHEIENE OG SETESDAL AUSTHEI

VESTHEI- RYFYLKEHEIENE OG SETESDAL AUSTHEI KARTLEGGING AV VILLREINENS AREALBRUK I SETESDAL VESTHEI- RYFYLKEHEIENE OG SETESDAL AUSTHEI ANDERS MOSSING JAN HEGGENES Det er viktig for Norge og en internasjonal forpliktelse å ta vare på den europeiske

Detaljer

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommuneplan for Oppdal 2010-2021 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommunestyrets planforslag 22.06.10 Innhold 1.0 Reindrifta i Trollheimen... 3 2.0 Effekter av inngrep for reinen... 3 3.0 Ferdsel fra hytter...

Detaljer

Villrein og arealforvaltning

Villrein og arealforvaltning Villrein og arealforvaltning Norsk Villreinsenter Sør Jan Heggenes, daglig leder Anders Mossing, fagkonsulent Tina Dahl, naturveileder (SNO) Brita Homleid, naturveileder (SNO) Foto: Olav Strand Villrein

Detaljer

650 dyr i fellingskvote

650 dyr i fellingskvote 650 dyr i fellingskvote Årsmøtene i Forollhogna villreinområde pleier å være av den rolige sorten. Det var også tilfellet i Vingelen i dag, hvor både medlemssøknaden fra Røros villreinvald og GPS-merking

Detaljer

Tilsynsutvalet i Hordaland

Tilsynsutvalet i Hordaland Tilsynsutvalet i Hordaland Motorferdsle under villreinjakta 2013 i Hordaland sin del av nasjonalparken. Brukte Brukte landingar turar/retur Airlift 26 Fonnafly 61 Fjellfly 43 Traktor til Hansbu Traktor

Detaljer

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Møtebok Arkivref: 2010/581-5 / 414.0 Saksbehandler: Sondre Sundmoen Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Selbu kommune - Kommuneplanens arealdel 2013-2023 -

Detaljer

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 10.12.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om GPS-sendere, forskning i forbindelse med tap av sau

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003

Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Adresseliste DERES REF: VÅR REF: STED: DATO: 1004/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 29.07.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Her kommer et nytt informasjonsbrev fra jervprosjektet. Vi har i løpet av

Detaljer

Reinens bruk av Hardangervidda Sluttrapport fra Rv7-prosjektet. Olav Strand, Kjetil Bevanger & Tobias Falldorf

Reinens bruk av Hardangervidda Sluttrapport fra Rv7-prosjektet. Olav Strand, Kjetil Bevanger & Tobias Falldorf 131 Reinens bruk av Hardangervidda Sluttrapport fra Rv7-prosjektet Olav Strand, Kjetil Bevanger & Tobias Falldorf NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

FinseSymposiet 2004 Riksvei 7 og Hardangerviddareinen

FinseSymposiet 2004 Riksvei 7 og Hardangerviddareinen FinseSymposiet 2004 Riksvei 7 og Hardangerviddareinen WWF-notat 03.09 2004. Arnodd Håpnes og Frode Johansen Hardangervidda er den største høyfjellssletta i Nord-Europa og er Norges største villreinområde.

Detaljer

BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK HOVEDUTSKRIFT

BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK HOVEDUTSKRIFT BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK HOVEDUTSKRIFT Saksnr: 01-11/ 2013 Utvalg: Buskerud Tilsynsutvalg Møtested: Numedal Utmarkssenter på Rødberg Dato: Mandag 11.02.2013 Tidspunkt: 19.00 21.00

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland 10 JUN2015 Fylkesmannen i NORDLAND --//b-i-ef Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 08.06.2015

Detaljer

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Att. Geir Davidsen Din çuj./deres ref.: Min çuj./vår

Detaljer

Snøhetta Villreinområde

Snøhetta Villreinområde Snøhetta Villreinområde DRIFTSPLAN 2014-2018 Del 1 - BESKRIVELSE/HISTORIKK - Side 4-21 Del 2 - DRIFTSPLAN - Side 22-27 Del 3 - AREAL OG VEDTEKTER - Side 28-32 1 Forord For mange tusen år siden tok de første

Detaljer

VILLREIN OG FORSTYRRELSER

VILLREIN OG FORSTYRRELSER NVS RAPPORT 5/2010 VILLREIN OG FORSTYRRELSER med særlig referanse til Hardangervidda Jan Heggenes Anders Mossing Tina Dahl Brita Homleid Lohne Det er viktig for Norge og en internasjonal forpliktelse å

Detaljer

Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde

Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde Heidi Ydse har takket for seg etter to travle år som utvalgssekretær i Forollhogna villreinområde. Jobbsituasjonen har gjort det vanskelig

Detaljer

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 1 FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 2 Beskrivelse av distriktet Fosen Reinbeitedistrikt er delt i to sijter; Nord-Fosen og Sør-Fosen som driver adskilt hele året. Distriktet

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Gjennom dette nyhetsbrevet gis en kort og uformell oppdatering på noe

Detaljer

Problematikk ikring ferdsle og villrein

Problematikk ikring ferdsle og villrein 331 Problematikk ikring ferdsle og villrein i Rondane Per Jordhøy Illustrasjonsfoto: Per Jordhøy NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND 2013

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND 2013 1 Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND 2013 Bakkehelleren, sone 2, Hol Foto: Per Aksel Knudsen Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd har i år 2013 bestått av følgende medlemmer:

Detaljer

Faggrunnlag for forvaltningen av villreinstammen på Hardangervidda

Faggrunnlag for forvaltningen av villreinstammen på Hardangervidda Faggrunnlag for forvaltningen av villreinstammen på Hardangervidda Olav Strand Eldar Gaare Erling J. Solberg Bodil Wilmann NINA Minirapport 46 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger

Detaljer

NVS RAPPORT 11/2013. GPS-merkeprosjektet på. Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2012. Lena Romtveit

NVS RAPPORT 11/2013. GPS-merkeprosjektet på. Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2012. Lena Romtveit GPS-merkeprosjektet på Hardangervidda og i Nordfjella: ÅRSMELDING 2012 Lena Romtveit 2 Romtveit, L. 2013. GPS-merkeprosjektet på Hardangervidda og i Nordfjella: Årsmelding 2012. NVS RAPPORT 11/2013 17s.

Detaljer

Kartlegging av stier og løyper. Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013

Kartlegging av stier og løyper. Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013 Kartlegging av stier og løyper Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013 Disposisjon Metoder for datafangst Nytt primærdatasett for traktorveger og stier Nasjonal database for tur- og

Detaljer

Retningslinjer for Regional plan for Nordfjella med Raudafjell med forklaringer. Revidert etter intern høring og KU.

Retningslinjer for Regional plan for Nordfjella med Raudafjell med forklaringer. Revidert etter intern høring og KU. Retningslinjer for Regional plan for Nordfjella med Raudafjell med forklaringer. Revidert etter intern høring og KU. Retningslinjens tekst. Utgangspunktet for teksten er retningslinjer datert 29.01.2013

Detaljer

Område /sted: Kunsten å være kalv

Område /sted: Kunsten å være kalv Sidetall: 4-6 Kunsten å være kalv Olav Strand Artikkelen tar for seg en reinskalv sin utvikling og utfordringer det første leveåret. Hvilke prøvelser og erfaringer kalven må gjennom fra den som nyfødt

Detaljer

Områdenavn: Kroken-Ivarrud Løype/Trasé nr: 1 Formål: Løypetrasé for rekreasjonskjøring/fiskeløype

Områdenavn: Kroken-Ivarrud Løype/Trasé nr: 1 Formål: Løypetrasé for rekreasjonskjøring/fiskeløype Områdenavn: Kroken-Ivarrud Løype/Trasé nr: 1 Trekkveier, flytteleier og beiteområder langs traséen. Løypen kan stenges dersom det oppholder seg rein li traséen. Står beskrevet i planen Naturmangfold Deler

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE. Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator

SIRDAL KOMMUNE. Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator SIRDAL KOMMUNE Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator Hva preger Sirdal? Kommunens samlede areal er på 1.547 km2 Verneområder: Setesdal

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Hardangervidda Villreinutval v/svein Erik Lund Rødberg Kopi: Adressetater iht. liste Vår ref: 49/2015 Vår dato: 23.09.15 Deres ref: Deres dato: 22.09.15 Vedtak

Detaljer

Elg, rådyr og veger. Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB

Elg, rådyr og veger. Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB Elg, rådyr og veger Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB Tre masteroppgaver, UMB: -Rådyr og småviltets bruk av ulike over- og underganger langs fire hovedveger på Østlandet, Guro Oudenstad

Detaljer

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson Status for Scandlynx i Norge 2006/07 John Linnell John Odden Jenny Mattisson Linnell, J.D.C., Odden, J. & Mattisson, J. Status for Scandlynx i Norge 2006/07- NINA Minirapport 199. 11 s. Trondheim, september

Detaljer

RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET

RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: RA Trondheim 19.08.2003 RAPPORT: 2 RADIOMERKEDE JERVER FUNNET DØD I GRÅFJELLET Den 18. august 2003 ble 2 radiomerkede jerver funnet døde i Gråfjellet, Åmot kommune i Hedmark.

Detaljer

Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde.

Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde. 3 Datagrunnlag 3.1 Satellittdata Generelt Kartlegging av naturlig vegetasjon ved hjelp av optiske data har vært gjennomført siden den første Landsat-satellitten ble skutt opp tidlig på 70-tallet. Videre

Detaljer

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE FELLING OG KONTROLLKORT

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE FELLING OG KONTROLLKORT HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2010 (Rettet utgave) Fellingsresultat Kvoter og fordeling av felte dyr Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler områdebruk

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

OVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2014

OVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2014 OVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2014 Vulufjell statsallmenning, Sel og Nordre Kolloen statsallmenninger, Frylia, Gråhøa, Østkjølen og Mathisen Atna as(vassbulia). Storbukk felt i Hornflågan

Detaljer

RONDANE SØR VILLREINOMRÅDE

RONDANE SØR VILLREINOMRÅDE OPPSYNSRAPPORT Rondane Sør Villreinutvalg 2013 Forord Rapporten er utgitt av Rondane Sør Villreinutvalg, og tar for seg oppsynsvirksomheten innenfor Rondane Sør Villreinområde 2013 For Villreinutvalget

Detaljer

Melding om vedtak - kommunal vurdering av lokale innspel til fylkesdelplan for HArdangervidda

Melding om vedtak - kommunal vurdering av lokale innspel til fylkesdelplan for HArdangervidda Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 Bedriftssenteret 3007 DRAMMEN Dykkar ref. Arkivsakid-doknr: 07/308-49 Saksh: Gunnar Elnan Arkivkode Dato: Journalpostid: 10/107 Telefon: 53 67 35 08 K1-123, K2-07.01.2010

Detaljer