Miljøkvalitetsnormen nytteverdi for villreinforvaltningen? Innlegg på Heiplansamling 4. September 2018 Ved Tor Punsvik FMAV & ekspertgruppemedlem

Transkript

1 Miljøkvalitetsnormen nytteverdi for villreinforvaltningen? Innlegg på Heiplansamling 4. September 2018 Ved Tor Punsvik FMAV & ekspertgruppemedlem

2 Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting (Villrein og Samfunn, 2005) Foto: Rangifer tarandus / NINA

3 Om villrein i Meld. St. 14 Natur for livet (2016) Regjeringen vil Med bakgrunn i de regionale planene arbeide for å sikre villreinen og dens leveområder i utbyggingssaker og i kommunale arealplaner, og for at dette ses i sammenheng på tvers av kommune- og fylkesgrenser Må følges opp gjennom utarbeidelse av handlingsplaner samt implementering i kommuneplaner i de ulike regionene For å konkretisere og operasjonalisere forvaltningsmålet og kunne vise hvilke tiltak som påvirker villreinen positivt eller negativt, vurdere om det skal utvikles en kvalitetsnorm for villrein

4 13.(kvalitetsnormer for naturmangfold) Kongen kan fastsette retningsgivende kvalitetsnormer for naturmangfoldet, bl.a. om forekomsten av en art eller utbredelsen eller økologisk tilstand av en naturtype. Blir en kvalitet fastsatt i en norm etter denne loven ikke nådd, eller er det fare for dette, bør myndigheten etter denne lov i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan bli nådd. Planen kan bl.a. gå ut på at det fastsettes nærmere forskrifter med hjemmel i denne eller andre lover.

5 Ekspertgruppe Oppnevnt av Miljødirektoratet personlig oppnevnte medlemmer Ledelse og sekretariat i NINA Leder: Forskningssjef Morten Kjørstad Miljødirektoratet deltok med formell status som observatør (Vemund Jaren) Oppstartsmøte 9.februar 2017 Ferdig rapport 8.desember 2017 Foto: Tor Punsvik

6 Mandat Arbeidet og rapporten skal bl.a. inneholde en gjennomgang og vurderinger av: Relevant kunnskapsgrunnlag om villrein generelt og for de enkelte 23 villreinområdene Relevante eksisterende dataserier og datakilder Hvilke parametere som kan inngå i en kvalitetsnorm, om skille mellom parametere som beskriver økologisk tilstand / menneskelig påvirkning Antall og klasser i et klassifiseringssystem for de aktuelle parameterne, og grenseverdier mellom disse. Vurdere om skille mellom små og større villreinbestander ved fastsetting av kvalitetsnormen og klassifiseringen etter normen

7 Mandat På denne bakgrunn skal ekspertgruppa fremme forslag til kvalitetsnorm for villrein med anbefalte måleparametere og anbefalt omløpstid for klassifisering av bestandene i forhold til normen.

8 Oppfølging Miljødirektoratet oversendte rapporten til Klimaog miljødepartementet (KLD) 10.januar 2018 Nytt oppdrag i tildelingsbrevet for 2018: Miljødirektoratet skal lage utkast til forskrift med kommentarer om miljøkvalitetsnorm for villrein basert på faggrunnlaget fra ekspertgruppa innen 1.juni 2018 Utkast til forskrift med vedlegg og høringsnotat levert 1.juni 2018 Ligger til behandling i KMD

9 Standardklassifisering - villrein Tiltaksorientert Ikke gi inntrykk av å ha mer kunnskap/forståelse enn det som er reelt Statusvurdering for siste fem år Vurdering av trend og usikkerhet Sikker trend grunnlag for endret klassifisering

10 Sentrale begreper Delnormer Måleparametere Funksjonsområder Fokusområder Olav Strand Påvirkningsfaktorer

11 Delnormer og måleparametere Delnorm Bestandsforhold Lavbeiter Leveområde og menneskelig påvirkning Måleparameter Datokorrigert høstslaktevekt for simlekalv Antall eldre ( 3 år) bukker per voksen ( 1 år) simle Antall kalver per 100 simle og ungdyr Genetisk variasjon Helsestatus forekomst av alvorlig meldepliktig sykdom Lavbiomasse Funksjonell arealutnyttelse Funksjonelle trekkpassasjer Ikke skille mellom store og små villreinområder Normvurdering hvert 5. år Den dårligste måleparameteren/ delnormen bestemmer

12 Eksempel: Delnorm 1 - kalvevekt God indikator på kalvens ressurstilgang gjennom sommeren og moras ressurstilgang gjennom vinteren Korrigert for fellingsdato og kjønn Dårlig Middels God < > 18

13 Fem års status og 10 års trend

14 Delnorm 1 - kalvevekt Innsamlingen av slaktevekter på kalv må forbedres drastisk i flere områder Gjelder ikke minst på Hardangervidda, der dagens beskjedne og usikre datamateriale viser dårlig (rød) tilstand

15 Delnorm 2 Lavbeiter Sommerbeite bestemmer vekst og størrelse på dyra, vinterbeite bestemmer hvor mange dyr som kan overleve Viktige og sårbare beiteressurser Tar lang tid å gjenoppbygge slitte lavbeiter Stor forskjell i forekomst mellom villreinområder Basert på fjernmåling (satellittdata) Dårlig Middels God < 132 g/m g/m 2 > 220 g/m 2

16 Fordeling av sesongbeiter

17 Delnorm 3 leveområde og menneskelig påvirkning Fokusområder Funksjonsområder Funksjonell arealutnyttelse Sommerbeiteområder Vinterbeiteområder Kalvingsområder Funksjonelle trekkpassasjer Vurdert for 10 siste år. Sammenholdt med forventning basert på siste 50 år.

18 Helhetsvurdering Lavbeiter Leveområde og menneskelig påvirkning Bestandsforhold Helhetsvurdering Villreinområde 1 Villreinområde 2 Villreinområde 3 Villreinområde 4

19

20 Videre arbeid Vurdering og eventuell justering av forslaget i KLD Gjennomføring av høring, oppsummering og fastsetting av forskrift høring igangsatt forhåpentligvis i løpet av høsten 2018 Iverksetting fra 2019 krever nødvendig budsjett etableringskostnader og årlig løpende kostnader

21 Ekspertgruppa drøftet også muligheter til å sette kvalitetsnorm på sjølve villreinforvaltningen Kvalitet på den regionale private forvaltning; rettighetsdeltakelse, valdstruktur & fellingsprosent, innsikt/kartlegging/overvåking deltakelse i arealforvaltning Utfordringene knyttet til offentlig «fragmentering»; Antall kommuner og fylker Overgripende ø arealplanlegging regionale planer som Heiplanen Dette er faktorer som vil inngå i påvirkningsanalyser for områder som ikke når opp i god eller middels tilstand

22 En lav fellingsprosent indikerer dessuten; - Dårlig presisjon i bestandsforvaltning, eks. demografisk sammensetning etter jakt - Ineffektiv jaktutøvelse, med unødige forstyrrelser - En vanskeligere «jaktpakke» å selge - Pedagogisk vanskelig å selge ut av «menigheten» Lav fellingsprosent indikerer svak rettighetshaverorganisasjon med mange vald og mangel på samjaktordninger

23 Anskueliggjøring av utfordringer i det enkelte området

24 Østlandsforskning-rapport 05/15 I rapporten fremmes følgende anbefalinger: - Bred satsing på «Villreinfjellet» som reiselivsprodukt. - Det etableres to europeiske villreinregioner, en nordlig og en sørlig; nasjonale villreinområdene/ kommunene - Det etableres et eget femårig verdiskapingsprogram for reiselivet; Villreinfjellet som verdiskaper. Det sentrale er å utvikle den brede verdiskapingen via prosjekter som benytter villreinen og villreinfjellet som ressurs for reiselivet. - Villreinsentrene blir en ressurs i satsingen på reiseliv i de to europeiske villreinregionene. To europeiske villreinregioner

25 Europeiske villreinregioner og nasjonalt verdiskapingsprogram etablert i 2017 Klima- og miljødepartementet «formaliserte» to europeiske villreinområder i forbindelse med 10 jubileet til Norsk Villreinsenter 18. september 2017 Miljødirektoratet utlyste tilskuddssøknad til «Villreinfjellet som verdiskaper», totalt kr. 5 mill i juni 2017 søknadsfrisk 1. september. 50 % egenfinansiering 10 søknader kom 5 innvilget, bl.a. 4 års årlig bevilgning på kr. 1 mill. til «Kunnskap om villrein og villreinfjellet», fremmet av Verneområdestyret for SVR m.fl.

26 Takk for meg!!