Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen

Transkript

1 Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen

2 Villreinforvaltningen er et eksempel på; Et forvaltningssystem som har utviklet seg gradvis På at forvaltningsmålene har blitt mer komplekse På at en har tatt i bruk ny kunnskap På at kriser har medført mobilisering og endring På at kriser har medført økt deltagelse og demokratisering Et system med relativt mye brukermedvirkning der en har blandet lokal og formell kunnskap Årsmøter i de ulike områdene har vært viktige møteplasser for kunnskapsutveksling Kunnskapen har vært brukt i 5 årige driftsplaner Et forvaltningsopplegg som i stor grad har vært jakt og høstingsorientert At en har et stort behov for å skalere opp fra bestand til landskap og at en har prøvd å gjøre dette både gjennom lokale GPS- prosjekt, etablering av villreinsentrene, regionale planer for villreinområdene, europeiske villreinregioner og nå verdiskapingsprogrammet

3 Hva har vi så gjort på villrein; oppskalering fra en jaktorientert Datainnsamling og kunnskapsproduksjon forvaltning til bevaring av arealer Forskning og datainnsamling i regi av overvåkningsprogrammet har bidratt til medvirkning og nettverk mellom aktørene i bestandsforvaltningen Vi har bygd videre på dette i de regionale GPS-prosjektene som har fokusert på villreinarealene, men nå med større og langt mer diverse brukergrupper

4 Grunnlag for medvirkning og tverrfaglighet i prosjektene Styringsgrupper som har hatt (i større eller mindre grad) makt over forskerne gjennom finansiering og medbestemmelse Deltagende prosesser og utvikling av hypotesegrunnlag for forskningen fokusområder Halvårlige møter med gjennomgang av data og analyser Presentasjoner og diskusjoner av rapportutkast Ulike seminarer både ved oppstart og undervegs i prosjektene

5 Grunnlag for deltagelse: innsamling og innsyn i data

6 Prosjektene har hatt egne hjemmesider under villrein.no Villreinsentret er sekretær for prosjektene

7 ANALYSER OG HABITATMODELLERING.store datasett som stables oppå hverandre for å forklare dyras arealbruk Gps data Menneskelig påvirkningsgrad Snømengde Biomasse i vinterbeiter Vegetasjonskart Topografi og referansedata SCB June, San Jose California

8

9 Vi har 23 villreinområder MEN: Tap av viktige beiteareal og en betydelig fragmentering på grunn av Veger Ferdsel langs løyper Hytter Vannkraft Mye har skjedd de siste 50 åra..

10 Fragmentering av villreinområdene (Nilsen og Strand 2017) Hardangervidda: reinsdyra bruker ca 20% av det total arealet om sommeren Knutshø 40% Forollhogna 60% Setesdal Ryfylke 2 delbestander Nordfjella: 2 Rondane: 4 Snøhetta: 2 I realiteten er ikke dette 23 sammenhengende områder. Flere av områdene er oppdelt og det er en betydelig fare for at vi i framtida kommer til å snakke om 30 enheter

11 Resultater fra overvåkningsprogrammet To eksempler Slaktevekt i Forollhogna (-20%) Kalvetilvekst i Knutshø

12 Hvordan kan en møte disse utfordringene? Et eksempel fra Snøhetta;

13 Vi har utvikla en tverrfaglig forskningstilnærming (Horisont Snøhetta); det hele fjellet Hva er egentlig et fjell og hva representerer det? Olav; Villrein som trenger gode beiteområder og som er redd for folk Vegard; et fjell som brukes og som byr på opplevelser og så bidrar til at fjellet har verdi Frode; et fjell som har ei historie hvor skiftende verdier har preget landskapet. Et landskap som er omgitt av bygder og samfunn som verdsetter, bruker og forvalter fjellet

14 Anbefalinger Vi foreslår to skalanivåer for en adaptiv (lærende) forvaltningsmodell 1. Overordna og strategisk nivå 2. Lokalt nivå hvor forvaltningen retter blikket mot fokusområder Grunnprinsippet er at dette er en aktiv arbeidsform som etterprøver virkningen av beslutninger og tiltak Svakhetene ligger i at det raskt etableres nye normer for rett og galt Forutsettes derfor at tiltak er reverserbare og at det er en grunnleggende og kjent aksept for at prosessen må kunne reverseres dersom en ikke når vedtatte mål

15 Et forsøk på å skalere effektene og betydningen av påvirkning

16 Fokusområder: finn konkretiserte utfordringer i landskapet

17 Det hele fjellet- utvikle strategiske og langsiktige forvaltningsmål Styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområder Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i kritiske sesonger Hindre økt bruk av viktige funksjons og refugieområder Hindre økt tilrettelegging og bruk i de mest urørte områdene for å bevare disse kvalitetene for ettertiden. Dette gjelder også i de viktigste innfallsportene til disse områdene Utvikle besøksstrategier for de viktigste innfallsportene og forbindelseslinjer til randområdene Utvikle langsiktige styringsverktøy for å lede trafikken bort fra konfliktområder og til ønskede områder Utvikle innfallsportene til de viktigste lokalitetene i samarbeid med lokalt næringsliv

18 For å oppnå en robust vinn-vinn-situasjon En forvaltning med sterk involvering og konsekvent behandling En forståelse av at økosystemer er dynamiske Felles forståelse av situasjon og tilstand og enighet om handlingsrom Rom for å prøve ut tiltak, korrigere kursen eller endre innhold i forvaltningen En bevissthet rundt at iverksatte tiltak institusjonaliseres og skaper en praksis som er vanskelig å reversere En forvaltning som etterspør kunnskap fortløpende på nasjonalt og lokalt nivå

19 Men så spørs det da: Bli det bedre- når vi målene??

20

21 Hva skjer på Dovre nå: tid for omkamp eller fortsatt samarbeid? Løsningen med buss ble anbefalt med en del forutsetninger i forhold til annen aktivitet og andre veger i området- klarer en å holde på disse forutsetningene Har medvirkning og deltagelse en effekt?- hvem lærer? Og medfører læring endret atferd? Klarer vi å gjøre kunnskapen tilgjengelig for de «nye» brukerne?? NVS utvikler nå nye formidlingsplattformer og løsninger Lykkes en med kapasitetsbygging og verdiskaping? Regionale planer for villreinområdene er egentlig et kjempeeksperiment der en må benytte anledningen til å lære om betydningen av og utfordringene med oppskalering til landskapsnivået Blir det noe bedre? fikser den nye kunnskapen problemer, bidrar prosjektene og alle aktivitetene til mer robuste løsninger?

22 En adaptiv (lærende) arbeidsform Definer etterprøvbare mål Iverksett Overvåk Juster Men: lærende forvaltning er ingen mirakelkur..