Innledning - Det hele fjellet

Transkript

1 Sluttseminar Hjerkinn

2 Innledning - Det hele fjellet

3 Resultater villrein Biologiske undersøkelser har oftest en varighet på 10 år eller mindre. Det er derfor svært sjelden at vi har muligheter for å studere hvordan landskapsendringer over lang tid har påvirket ville dyrs arealbruk. I Norge har vi svært mange funn av fangstrelaterte kulturminner som dekker en mer eller mindre kontinuerlig fangsthistorie på år. De store fangstanleggene dateres ofte til en alder på år og var i bruk for inntil år siden. Disse anleggene omfatter ledegjerder, vassfangst anlegg, bågåstiller, jord- og steinbygde fangstgraver og i enkelte tilfeller også større ledegjerder med kve eller oppsamlingsbåser for avlivning

4 Resultater villrein Resultatene fra disse analysene (Panzacchi m.fl. 2012) viste at veger og turisthytter hadde en tydelig og negativ effekt på bruken av gamle trekkområder. Det vi kan si noe om, ved hjelp av disse analysene, er effektene av inngrepene når de er plassert i eller nært tradisjonelle trekkområder der terrenget i utgangspunktet har styrt og begrenset reinsdyras bevegelser. En turisthytte og 1 km med veg leder henholdsvis til fullstendig fravær av reinsdyr og 46 % reduksjon i bruk av trekkområdet innenfor en buffer på 1 km. Kraftledninger og private hytter hadde en indirekte negativ effekt gjennom effekten av veg, mens merka turløyper og kraftmagasiner hadde en høyst variabel og ikke signifikant effekt på en så stor geografisk skala.

5 Resultater villrein Fragmentering har medført ulik fordeling av sesonghabitat i de respektive villreinområdene på Dovrefjell Fordelingen av sesonghabitater gir også god forklaring på de vandringsvegene vi mener at dyra har hatt tidligere

6 Resultater villrein Fordelingen av sesongbeiter varierer lokal, mye av vinterbeitene (og høstbeitene) finnes på østsiden av Snøhettamassivet Kalvingsområdene ligger lenger vest Sommeroppholdsområdene har de siste åra vært i nord og øst Fordelingen av beitene bidrar til at reinen har et rotasjon-strekk rundt Snøhettamassivet I vestområdet er det langt større vinter ressurser i øst, og dyra har et viktig trekk over Aura og mot Stordalen Reinsdyra må krysse Stroplsjødalen og Snøheimvegen for å nå beiteområdene på Hjerkinnplatået Tidligere hadde reinsdyra muligheter for å finne alternative beiteområder ved å krysse E6 og jernbane til Knutshø eller Rondane

7 Resultater villrein Ferdselen i fjellet varierer mye, både mellom fjellområder, innad i fjellområdene, mellom årstider og gjennom døgnet. I tillegg er det store ulikheter i «inngrepsgrad», enkelte områder har mange løyper, og mange andre inngrep som for eksempel veger og hytter Villreinens arealpreferanse varierer også naturlig gjennom året som følge av varierende energibehov, beitekvalitet og beitetilgang

8 Resultater villrein

9 Det hele fjellet oppsummering og anbefalinger

10 Diskusjon- målstyrt forvaltning Vi foreslår to skalanivåer for en adaptiv forvaltningsmodell 1. Overordna og strategisk nivå 2. Lokalt nivå hvor forvaltningen retter blikket mot fokusområder Grunnprinsippet for målstyrt forvaltning er at dette er en aktiv arbeidsform som etterprøver virkningen av beslutninger og tiltak Svakhetene ligger i at det raskt etableres nye normer for rett og galt Forutsettes derfor at tiltak er reverserbare og at det er en grunnleggende og kjent aksept for at prosessen må kunne reverseres dersom en ikke når vedtatte mål

11 Fokusområder: finn konkretiserte utfordringer i landskapet

12 Et forsøk på å skalere effektene og betydningen av påvirkning

13 Hva er viktig?...elefantene - ikke peanøttene! Skalering av fokusområdene A: Nasjonalt /europeisk nivå Denne kategorien gjelder for områder der storskala sesongvise trekkveger er blokkert og som har medført større negative funksjonelle effekter på villreinbestanden B: Regionalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført større begrensninger i arealbruk og trekk innenfor villreinområdet C: Lokalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført redusert beitetid og arealunnvikelse i deler av villreinområdet i deler av året

14 Det hele fjellet- Rett blikket mot fokusområder

15 Det hele fjellet- eksempler fra de ulike fokusområdene Bjorli De mulige konfliktene med villrein her var knytta til ei stikka og oppkjørt rundløype Vår konklusjon er at denne løypa har liten betydning for villrein i området For framtida er det viktig at en fortsetter med å ha en tilrettelegging parallelt med dalføret, og at en unngår en framtidig ferdselsakse på tvers av fjellet i retning Eikesdalen

16 Det hele fjellet- eksempler fra de ulike fokusområdene Hjerkinnplatået På tross av barrierene over E6 og jernbane har reinsdyra i Snøhetta fortsatt en års-syklus og stedvis årstidsavhengig preferanse for beiteområdene Hjerkinnplatået har viktige høst og vinterbeiter I løpet av sommeren og høsten krysser dyra Stroplsjødalen og Snøheimvegen for å nå beiteområdene her Viktig at alle planprosesser for dette området samkjøres Viktige trekk-områder ved Kjellsunddalen og Mjogsjødalen for rotasjons-trekket rundt Snøhetta Viktig at en ikke etablerer bruk eller lineære inngrep som gir barrierer eller vesentlig negativ innvirkning på reinen her Eventuell bruk og utvikling må ses i lys av at en allerede har valgt å reetablere Snøheim og valgene som blir gjort mht Snøheimvegen

17 Det hele fjellet- eksempler fra de ulike fokusområdene Snøheimvegen Av tre scenarier har vi vurdert det som best å beholde vegen, men at det samtidig innføres strenge begrensninger på bruk og at det opprettes et regime som innebærer buss helt inn til Snøheim Vi forutsetter en prosess som sikrer at alle relevante aktører både er involvert og stiller seg bak et slikt regime Det er også en betingelse at et eventuelt bussregime institusjonaliseres på en måte som forplikter alle aktører i et langsiktig perspektiv Regimet bør etableres raskt

18 Diskusjon- scenarier for Snøheimvegen Utgangspunktet var tre ulike scenarier for Snøheimvegen 1. Snøheimvegen fjernes og renatureres 2. Snøheimvegen fjernes ikke, men det legges betydelige begrensninger på bruk 3. Snøheimvegen holdes åpen for fri ferdsel Gjenåpningen av Snøheim og den økte ferdselen dette medfører legger foringer for utviklingen av området og er et premiss for de rådene vi har gitt

19 Diskusjon- scenarier for Snøheimvegen 1. Bussregime på Snøheimvegen Vi har konkludert, under en del forutsetninger, at et scenario der man beholder Snøheimvegen men kontrollerer ferdselen inn til Snøheim med buss, kan være det beste for framtida Dette forutsetter: At en kan kjøre helt inn til Snøheim At annen bruk og ferdsel på vegen blir så liten som mulig Unntakene bør holdes på et minimum At bussregimet institusjonaliseres slik at det blir et robust regime

20 Diskusjon- scenarier for Snøheimvegen 1. Snøheimvegen fjernes og renatureres Denne løsningen ligger i det opprinnelige stortingsvedtaket fra 1999 Vil gi området et større villmarkspreg og økt opplevelsesverdi for enkelte brukere Ikke utelukkende slik at dette er den beste løsningen for villrein på sikt Transport behov inn til Snøheim / Snøhetta Minst to transport årer inn i området fra E6 / jernbane Mer ferdsel i de sårbare områdene Topptur vil bli en todagerstur Liten forståelse for en slik løsning generelt og særlig etter at Snøheim er etablert

21 Diskusjon- scenarier for Snøheimvegen 3. Vegen beholdes og med fri ferdsel Dette er den dårligste løsningen for villrein Medfører uforutsigbar ferdsel langs vegen og langt større ferdsel i sårbare områder Må eventuelt utvikle muligheter for parkering i enden av vegen Parkering bør IKKE være ved dagens nasjonalparkgrense Vil redusere naturopplevelsen Færre muligheter for informasjon og opplevelse av villrein som kan gis ved et bussregime Den beste og verste løsningen innebærer å beholde vegen Derfor svært viktig at løsningen institusjonaliseres

22 Det hele fjellet Det er et overordna mål å bevare villreinens leveområder og å bedre reinens vandringsmuligheter mellom de ulike fjell- og funksjonsområdene Samtidig er det må å sikre verdiskaping og en positiv utvikling i bygdene rundt villreinområdene Målene knytta til bevaringen av villreinens leveområder berører derfor mange dimensjoner og gjenspeiler en visjon om større helhet i de ulike landskapene vi finner på Dovrefjell Robusthet og tilpasningsevne vil komme til å bli viktig for bevaringsmålene og institusjonene som skal utøve forvaltning og planlegging

23 Det hele fjellet- utvikle strategiske og langsiktige forvaltningsmål Styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområder Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i kritiske sesonger Hindre økt bruk av viktige funksjons og refugieområder Hindre økt tilrettelegging og bruk i de mest urørte områdene for å bevare disse kvalitetene for ettertiden. Dette gjelder også i de viktigste innfallsportene til disse områdene Utvikle besøksstrategier for de viktigste innfallsportene og forbindelseslinjer til randområdene Utvikle langsiktige styringsverktøy for å lede trafikken bort fra konfliktområder og til ønskede områder Utvikle innfallsportene til de viktigste lokalitetene i samarbeid med lokalt næringsliv

24 Kunnskapsbasert forvaltning og begreper: en bør reflektere kritisk over begreper og makten som ligger i de Dette er en betydelig utfordring, hva er målet med forvaltningen, er målet definert presist? Hva mener vi egentlig med Levedyktig? Livskraftig? Bærekraftig? Funksjonelt? måldefinisjon vil være særlig krevende ved AF Hvem er det som bestemmer over begrepene og hva som ligger i de? Hva betyr tradisjonelt friluftsliv; er det på beina, med hest, på ski, med ski og kite? Ski og snøhule, ski og hytte, ski og hotell, hvorfor er ikke sykkel tradisjonell? Er turistforeninger og lignende mer tradisjonelt? særbehandlingen i nasjonalparkforskriftene er uheldig. Det kan godt være at..foreninger bør få lov til mye og mer men det bør ikke gjemmes i et begrep Kunnskapsbasert forvaltning etterspør: hvor mange, når og med hvilken effekt!

25 Det hele fjellet- legitimitet i forvaltningen Vi anbefaler at det legges betydelig arbeid i å oppnå større legitimitet i forvaltningen gjennom en bedre samordning og samstemthet mellom lokale, regionale og nasjonale vernemyndigheter For å oppnå en robust vinn-vinn situasjon må målsetninger, institusjoner og beslutninger ha en indre logikk som de aller fleste aktører forstår og aksepterer Vi mener at verneforvaltningens legitimitet er avhengig av at den oppfattes rettferdig i forhold til de målsetninger og premisser som ligger til grunn Stort sprik mellom enkelte beslutninger har vært en betydelig faktor for å undergrave legitimiteten

26 Men - slik helt til slutt: hva med framtida?

27 Hva skjer på Dovre nå: tid for omkamp eller fortsatt samarbeid? Robuste vinn vinn situasjoner er mulig, men krevende! Hvem sin kunnskap? Nok, relevant og objektiv kunnskap! Felles og tilgjengelig kunnskap! Lykkes en med kapasitetsbygging og verdiskaping? Hva skjer med rotasjonstrekket og hva skjer med bruken og brukerne av Hjerkinnplatået? Regionale planer for villreinområdene er egentlig et kjempeeksperiment der en må benytte anledningen til å lære om betydningen av og utfordringene med oppskalering til landskapsnivået

28 Foreslått overvåkning som innebærer De samla utfordringene med forvaltningen av Hjerkinnplatået er så store at en bør / må ha en objektiv datainnsamling: Overvåkning av ca 10 GPS merka simler Ferdselsregistreringer Fokus på brukere og samfunnsmessige forhold Prosjekt fra NFR på adaptiv forvaltning Svært viktig at en fortsatt legger objektive data til grunn for framtidig forvaltning At det opprettes ei ressursgruppe som følger / tar ansvar for overvåkning Møteplass for dialog og kunnskapsutveksling