Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke

Transkript

1 Nytt villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke Presentasjon på Heiplansamling 11/ v/ viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Foto: Kjell Erik Moseid, Olav Strand & Tor Punsvik Illustrasjon: Oscar Jansen & Olav Strand

2 Adaptiv forvaltning (AF) Når forskning og forvaltning integreres Adaptiv syklus der forvaltning brukes til å skape eksperimenter som forbedrer både forskning og forvaltning Etter hvert et svært utbredt begrep, med mange fortolkninger Komplekse temaer som gjerne involverer både naturfag og samfunnsvitenskapelige temaer og utøvere Skiller mellom Aktiv og Passiv AF og mellom produksjon av økologisk kunnskap og utøvelse av myndighet

3

4

5 Veien mot et robust system Fokusere på det sosio-økologiske systemet som naturen er

6

7

8

9

10 Status for villreinstammen i SR etter reduksjonsavskytningen rundt 2000 Lite dyr igjen sør og vest for Blåsjø Lite trekk NS & ØV Dyra har bedret sin kondisjon, kalveproduksjon og vinteroverlevelse

11 Prosjektets overordna mål: å øke reinens bruk av Setesdal Ryfylkeheiene

12 Kan dette oppnås ved øke dyretettheten, endre demografi og kombinert med tiltak for å øke dyras framkommelighet og ta vare på nye tradisjonsbærere?

13 Reinens arealbruk i Setesdalsområdene Villreinprosjekt Kunnskap og dokumentasjon av reinens arealbruk & atferd i SR & SA Betydningen av inngrep og ferdsel, generelt og i utvalgte fokusområder? Finnes muligheter for avbøtende tiltak / tilrettelegging? Hva må vi vite mer om? Vi har brukt et relativt omfattende og mangfoldig datasett; kulturhistoriske data, lokalkunnskap, data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt, GPS-data fra de radiomerka reinsdyra samt ulike geografiske datasett som har vært brukt for å modellere reinens arealbruk og habitatvalg. Strand m fl Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet NINA Rapport

14 Setesdal Ryfylke villreinområde 6154 km2 og Norges nest største 13 kommuner i 5 fylker FM i Vest-Agder koordinerende Kystpåvirket klima Karrig grunnfjell og mye impediment Mange kraftreguleringer, < 3 % av Norges areal men leverer 1/5 av landets vannkraft

15 Fokusområdene Dette er områder hvor forvaltningen og brukerne har gjenkjent særlige utfordringer eller hvor de har etterspurt mer spesifikk kunnskap Trekkorridorer Pressområder Beiteområder Nedbygde areal Spesifikke konflikter eks veg / villrein Strand m fl Villreinens bruk av Setesdalsheiene ; Sluttrapport fra GPS merkeprosjektet NINA Rapport 694.

16 Overblikk: hva er forska på og hva kan vi egentlig?? Landskapets betydning Beiter Klimagradienter Snø Topografi mm Bestandsforvaltning og høsting Bestandsdynamikk Vekst Reproduksjon Overlevelse Bestandsstørrelse og sammensetning Menneskets innvirkning på landskapet Ulik infrastruktur Ferdsel Arealbruk

17 Mange spørsmål ble besvart men å avdekke kunnskapshull var en viktig del av mandatet Hvorfor vil ikke reinen trekke gjennom Steinbuskaret sommerstid? Kan avbøtende tiltak nyttes? Hvordan få reinen til å bruke randområdene i vest og sør? Kan flaskehalser identifiseres og utbedres? Hvordan spare dyr som trekker ut i «ingenreinsland»?

18 Hvorfor nytt villreinprosjekt i SR? Stadig viktige kunnskapshull for forvaltningen Forvaltningen av villrein har store utfordringer Tiltak vil koste «kost-nytte»-effekter må kartlegges og være troverdige Komplekse årsakssammenhenger krever vitenskapelig tilnærming Endringer i mål for bestandsforvaltningen og tiltak krever tett overvåking og oppfølging

19 Samarbeidsparter Regulanter og kraftlinjeselskap Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn Statens Vegvesen Villreinnemnda for Setesdalsområdet Setesdal Ryfylkes Villreinlag ( Norsk Villreinsenter Sør (sekretariat) Verneområdestyret for SVR Statens Naturoppsyn Turistforeningene (Kristiansand & Stavanger) Norsk Institutt for naturforskning, NINA (faglig ledelse) Miljødirektoratet (observatør og bidragsyter)

20 NINA sine nettsider: Registrere seg, oppgi e-postadresse og få tildelt passord for søk

21

22 Styringsgruppe oppnevnt i fjor vinter og 3 arbeidsgrupper Finansiering er på plass for 2013 og rein merket i SR, 1 felt i sørområdet

23 Arbeidsgruppe 1. Hvordan øke trekkaktivitet nord-sør og øst-vest? Hva betyr ferdsel; på anleggsveier, eks. inn til Store Urar i Bykle? i områdene mellom Svartevann & Blåsjø? generelt og på turistløypene? Korridorer og barrierer må kartlegges og tiltak utprøves

24 Arbeidsgruppe 1 mål og resultater? Hva er flaskehalser? En status skal lages. Kanalisering av ferdsel utprøving av tiltak. Må bygges på kunnskap om effekter før/etter Innhenting av kunnskap som grunnlag for utarbeiding av sti- og løypeplaner. Dokumentert kunnskap må være tilgjengelig

25 Arbeidsgruppe 2. Brokke Suleskard veien og riksveiene mellom SR og naboområdene SA & HV Brokke-Suleskard stenger trekk og reduserer bruk av viktige beiteområder Forbindelsene til naboområder viktig å opprettholde ikke minst i harde vintre Bedre kartlegging av ferdselsforhold

26 Arbeidsgruppe 2 konklusjoner Kanalisering og tilrettelegging vil bedre situasjonen Lite nattekjøring på Brokke - Suleskard Registrering av parkerte bil bør foretas Kart som viser autovern og sauegjerder bør lages Øyuvsbu ligger tett til reinstrekk. DNT-Sør villige til å flytte den til Håheller, men mangler økonomiske midler til gjennomføring Oversikt over løyver scooter/helikopter lages

27 Arbeidsgruppe 3. Bestandsforvaltning og økt tetthet av villrein i sørområdet Setesdal Ryfylke Villreinlag utarbeider ny bestandsplan ( ) i 2013/14 Differensiert bestandsforvaltning Sikre tradisjonsbærere og skjerme flaskehalser med eks. jaktfrie soner Fokus på bukkenes randsonebruk, øke andelen storbukk til 25 % Både bukk og simler merkes i sørområdet

28 Foreløpige mål for arbeidsgruppe vinterdyr i sørområdet, 2000 i nord 25 % storbukk i bestanden Jaktfrie soner for å berge tradisjonsbærere og trekkruter til randområder. Betinger: Store nok områder og GPS-merka dyr. Samjaktavtaler mellom organiserte lokale villreinlag/vald og sentralområder. Sørområdet særlig aktuelt, derfor viktig å få rettighetshaverne organisert

29 Som under reinsjakt må årvåkenhet og tålmodighet til om vi skal lykkes!

30 Et fruktbart samarbeid er der takk for meg!!