Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Transkript

1 Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud

2 Prosjekt HjortAreal (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens områdebruk 2. Beitetrykk og økologisk bærekraft 3. Hjortejakt som ressurs Leif Egil Loe, Richard Bischof, Vebjørn Veiberg, Barbara Zimmermann, Erling Meisingset Sunnfjord Hordaland Haugalandet Buskerud Telemark Hedmark Merking med GPS halsbånd

3 Marked 2010 GPS Marked Plan 2011 Sum Region Koller Bukker Totalt Koller Bukker Totalt Totalt Totalt Buskerud Hordaland/Sogn Sunnfjord/Sogn Møre/Sør-Trøndelag Hedmark Rogaland Sum

4 I dag Sesongmessig trekk Definisjon Noen mønstre Fokus: ANDEL som trekker Delvis trekk - hypoteser H1. Plante fenologi H2. Konkurranse H3. Sosiale hindre H4. (Rovdyr) H5. Parasitter flått Konklusjon?

5 Sesongtrekk Adskilte sommer- og vinterområder

6 Stasjonære Overlappende sommer- og vinterområde

7 Andel trekkende

8 Relativ andel Trekk - tidspunkt Vår trekk: snitt 4. mai Høst trekk: snitt 15. sept maks

9 Dato Dato Når foregår trekket? Haugalandet Hedmark Nordmøre-ST Sunnfjord Buskerud Høst maks min Haugalandet Hedmark Nordmøre-ST Sunnfjord Buskerud Vår

10 Relativ andel Varighet av trekk Vår trekk Lenger varighet der de trekker langt Høst trekk Dager

11 Relativ andel Distanse på trekk Gjennomsnitt: 27.5 km Avstand i km

12 Trekkavstand (km) km 66 km Maksimum trekkdistanse 69 km km km Haugalandet Hedmark Nordmøre-ST Sunnfjord Buskerud

13 Distanse i km Trekker mange, trekker de langt ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 Andel trekkende

14 Hjortene trekker oppover 9% trakk til lavereliggende sommerområder (hovedsakelig Hedmarkshjort)

15 Høst trekk Drevet av snø Hypoteser 1-5 Vår trekk

16 Hypoteser om trekk SNØ hindrer permanent etablering i høyden Hvorfor trekke opp om våren? H1. Plantefenologi H2. Konkurranse H3. Sosiale hindre (H4. Predasjon) Hypoteser 1-5 Vår trekk H5. Parasitter vinter område sommer område Høst trekk Drevet av snø

17 Plante fenologi hypotesen Beitekvalitet høyest i unge planter Avveining mellom beitekvalitet og biomasse Trekkende hjort maksimerer energi inntak

18 H1. Hjortens trekk og plantefenologi Fra kyst til innland Analyser: Richard Bischof

19 Plantefenologi NDVI = Normalized Difference Vegetation Index Kilde: Modis Terra satellite (NASA) Romlig oppløsning: 250 m x 250 m Tid: hver 16. dag måler grønnhet NDVI NIR NIR RED RED NASA

20 Pettorelli et al. 2005

21 Strategi Tilnærming Hjort GPS data + Plante (NDVI) data Faktisk NDVI der hjorten VAR og NDVI der hjorten KUNNE VÆRT

22 Vinter område sommer område

23 filtrert Glattet

24 grønnhet / maks vår IRG = fart på green-up

25 IRG - stasjonær

26 IRG Trekkende dyr

27 Gain in springness (Δ IRG)

28 Økt grønnhet Resultater Trekkere får mer grønnhet enn stasjonære Trekkere får mer grønnhet enn om de hadde forblitt stasjonære i vinteromåde Trekkere følger den grønne bølge ~ 80%

29 surfing the green wave

30 Fart green-up vs fart hjortetrekk (km) medians

31 surfing vs. jumping Surfing Hopping

32 Hypotese 2 - Konkurranse Hovedfokus har vært på at snø tvinger hjortedyr ned om høsten. Plantefenologi gir fordel av å dra oppover MEN, hjortedyr bør minimere tid i vinterområder pga. økt konkurranse om beite, særlig om høsten Unike forventninger mhp. bestandstetthet Seinest mulig høsttrekk Mer trekk hvis høy tetthet

33 2009 Stor variasjon i bestandstetthet

34 Resultater Analyser av andelen som trekker Flere trekkende hvis variabel topografi Støtter H1 - plantefenologi Andel trekkende synker med økende tetthet Motsatt av H2 konkurranse Men analyse i rom habitat også viktig Støtter H3 sosiale hindre (trenger mer dokumentasjon) Tidspunkt: seinere trekk der høy tetthet Støtter H2 - konkurranse

35 Hypotese 5 parasitter - flått

36 TickDeer Partial migration of red deer and tick distribution at the altitudinal colonization border NFR-Miljø 2015; DN; (3 år) UiO (Mysterud, Easterday: stipendiat Lars Qviller) Veterinær Instituttet (Ytrehus, Viljugrein) Bioforsk (Meisingset) Også med: NINA (Veiberg), UMB (Loe) Videre merking med GPS Tingvoll/omegn

37 Sogn og Fjordane

38

39 Antall flått H5: Flått gir også en fordel med trekk Stasjonære 5 Trekkende - vinter Trekkende - sommer Høyde over havet (m)

40 Konklusjon H 1. Plantefenologi H 2. Unngå konkurranse (vinter) Andel Distanse Tidspunkt Varighet Trekk også ved Lenger trekk hvis høy Vår: Koblet til fart på Vårtrekk langvarig og lav tetthet topografisk variasjon green-up knyttet til plante green-up ; lenger varighet hvis høy topografisk variasjon; kortere varighet Mer trekk høy tetthet Lenger trekk høy tetthet Tidlig vårtrekk høy tetthet; Forsinket høsttrekk høy tetthet; Langt trekkende hjort drar før trekk høst enn vår Kort varighet H 3. Sosial hindre (sommer) H 4. Predasjon H 5. Parasitter Mindre trekk ved høy tetthet Trekk ved lav bestandstetthet Mer trekk høy tetthet Kort trekk høy tetthet Lenger trekk høy tetthet Tidlig vårtrekk høy tetthet Tidlig vårtrekk høy tetthet Kort varighet Kort varighet Kort varighet