Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Transkript

1 Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016

2 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016

3 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

4 Hvor har vi kommet fra? Viltforskning har en langt tradisjon i Norge Kan spore opprinnelse tilbake til 1960-tallet med Svein Myrberget Mye aktivitet med internasjonal publisering fra 1980-tallet fram til i dag Kontinuitet i forskning og tidsserier

5 Hvor har vi kommet fra? Konstant tilstedeværelse i forskningsprogrammer Utmarksprogram Landskap i endring Miljø 2015 NORGLOBAL Baltic, Balkan, Latin-Amerika ++ EU RP7 Langvarig finansierings synergier mellom NFR og viltforvaltning (på alle nivåer)

6 Hvor er vi? Hva er tilstanden av viltforskning? Web of Science: >1000 artikler siden 1979 Vi har mye kunnskap om disse arter!

7 Miljø Arter Alle 4 store rovdyr og 4 hjortedyr var med

8 Miljø Tilnærminger Teknologi mindre behov for fangst GPS-sendere, genetikk, viltkamera Tidsserier Kobling av databaser Fler- og tverrfaglig Naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig Samarbeid Institutesektor og UiH Norge Sverige (++)

9 Miljø Tilnærminger Komplekse sammenhenger på økosystemnivå Flere trofiske nivåer - gjensidigeffekter Rovdyr < > hjortedyr / husdyr Hjortedyr < > planter Hjortedyr < > parasitter

10 Miljø Tilnærminger Mennesker som en økologiske aktor «Super-predator» jakt på rovdyr «Predator» jakt på hjortedyr «Competitor» husdyr / tamrein «Host» borreliose «Habitat engineer» landbruk, skogbruk

11 Miljø Tilnærminger Samfunnsmessig kontekst (policy) Endring i forvaltningsnivåer Adaptiv forvaltning Flere stemmer og meninger Kompliserte avveininger Fra «forskning for forvaltning» til «forsking på forvaltning» Kobling imellom økologi og menneskelig helse

12 Hvor er vi? Levere kunnskapsplattformen for forvaltning av viltressurser og håndtering av konflikter i utmark Stor forskjeller i hvordan den er brukt Grunnleggende innsikter i økologien av store pattedyr Bidrar til de global debatter rundt bærekraftig bruk, bevaringsbiologi og den samspill mellom mennesker og natur

13 Veien videre The times they are a changing Dylan In a progressive country change is constant change is inevitable Disraeli The only thing that is constant is change - Heraclitus

14 Veien videre Endringer i miljøet Arealplanlegging transport og energi infrastruktur Klimaendring Endringer i samfunnets holdninger til natur Endring i samfunnsverdier fra utmark til villmark eller lekeplass Endringer innenfor forskning Eksellense Internasjonalisering (gjennomføring og finansering)

15 Utfordring #1 Økende avstand mellom anvendt forskning og vitenskapelig eksellense? Hva mener vi (og andre) egentlig med «eksellense»? Hvor lenge kan vil utnytte finanseringssynergier mellom NFR og viltforvaltning? Hvor kan vi finne de forskere som kan levere forskning på høyt nivå og formidler den på lokalplan?

16 Utfordring #2 «Miljø» har blitt «kjemi» (f.eks i klima kontekst) «Biomangfold» har blitt «økosystemtjenester» Arter har blitt mindre synlig Men viltforvaltning vil har en konstant behøv for ny kunnskap pga endring i natur og samfunn Hvem skal betaler for den forskning?

17 Utfordring #3 Reglene for offentlige anskaffelser er et hinder for langsiktig partnerskap mellom forskning og brukere «Science policy interface» er en langvarig samtaler / partnerskap forhold Kunnskap er ikke en produkt som du kjøper hos REMA 1000 eller Coop Konkurranse hindrer samarbeid

18 Et hav av muligheter Overvåknings tidsserier har blitt lenger Vi har akkumulerte enormt mengde data på mange økologiske og samfunnsmessig parameter Behov for kunnskap har aldri blitt store når våres menneskelig fotavtrykk øker

19 Et hav av muligheter Vi må selge vilt som en «case study» i ny sammenhenger Klima og «global change» Bærekraftig bruk økosystemtjenester, innovasjon, grønn omstilling Effekter av infrastruktur utbyging «green infrastructure & nature based solutions» Internasjonal «wildlife conservation»

20 Et hav av muligheter Men, vi må ikke miste bakkekontakt med de som faktisk eie landskapet, og bygge sin økonomisk overlevelse og identitet fra høsting av naturresurser

21 x x