Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap

Transkript

1 Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap

2 Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms og kommune/beitelag Utnyttelse av utmarksbeitet. Jordbruksareal, sammenheng hevdhold og drift

3 Tilgjengelig utmarksbeite Troms: 85 % av landarealet Mindre godt beite: 35 % Godt beite: 40 % Svært godt beite: 25 % 75 sau pr.km2 nyttbart areal

4 Beitekvalitet fylke 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Mindre godt Godt Svært godt 10,0 0,0 Oslofjordfylka Oppland Buskerud Telemark Agder Hordaland Troms Hedmark

5 Troms landets frodigste fylke Beitekapasitet utmark til sau Potensial pr. beitesesong 100 mill fe Fôrverdi vel 300 mill beregnet i kostnad ved grovfôrproduksjon

6 Lyngen (snitt hele kommunen) Mindre godt beite: 38 % Godt beite: 41 % Svært godt beite: 21 % Kapasitet 85 sau pr. km2 nyttbart areal Maks sauetall Potensiell fôrverdi 5,1 mill

7 Stonglandet beitelag Mindre godt beite: 75 % Godt beite: 20 % Svært godt beite: 5 % Kapasitet 50 sau pr. km2 nyttbart areal

8 Sørreisa sankelag (Sørreisa nord) Mindre godt beite: 23 % Godt beite: 49 % Svært godt beite: 28 % Kapasitet 90 sau pr. km2 nyttbart areal

9 Kan være stor lokal variasjon i beitekvalitetene. Jevnes ut over store områder (beitelag/kommuner).

10 Utnyttelse utmarksbeitet Troms Fôrbehov 2011: fe pr. dag Landbrukets utnyttelsesgrad: 17 % Noe høyere om vi tar med reinbeite Lågest utnyttelse av alle fylker

11 1/3 av utmarka i Troms nyttes av organiserte beitelag Sauelag Sau- og storfelag

12 35% av fôrpotensialet i utmark i Troms ligger innenfor forvaltningsområdene for rovdyr

13 Utnyttelse av utmarksbeitet i kommuner / beitelag Sørreisa Sankelag Stonglandet beitelag Lyngen kommune 30% 40% 70% Variasjon innen fylket 0-70% Skyldes ikke i forskjeller i beitekvalitet.

14 Kultivering av viktig for å ta ut potensialet i de produktive skogsbeitene i Troms Storfe!

15

16

17 Lyngen

18

19

20 Nattmålshaugen beitelag, Senja SAMARBEID!

21 Utviklingstrekk jordbruksareal Sammenhenger med hevdhold og bruksnedlegging

22 Utvikling jordbruksareal i drift Totalt jordbruksareal i drift i Nord-Norge er rimelig stabilt. Store regionale forskjeller. Størst negativ endring i fjord- og kystbygdene i nordre Nordland, Troms og Finnmark, samt fjellviddebygdene i Finnmark.

23 Utvikling jordbruksareal Gårdsbrukene i fjordbygdene i Troms drifter mindre areal og øker arealet mindre ift gårdsbrukene i indre Troms og Nordland. Økning i areal pr. gårdsbruk dekkes i stor grad av leiejord (gjelder alle områder). 1/3 av jordbruksarealet går ut av drift når det går fra å være drevet av eier ift drevet av leietager.

24 Fulldyrka og overflatedyrka jord i AR5 Gjennomsnittlig teigstørrelse pr. kommune Sørreisa: 5,88 da Tranøy: 6,93 da Lyngen: 7,37 da Balsfjord 11,22 da Gratangen: 5,22 da minst i Troms Målselv: 14,80 da størst i Troms Hasvik: 4,09 da minst i Nord-Norge Sømna: 21,54 da størst i Nord-Norge Det er sammenheng mellom teigstørrelse og hevdhold, men de store forskjellene kommer ikke fram på kommunenivå. Finner sammenheng mellom totalt areal gården disponerer og sannsynligheten for å legge ned drifta. Finner sammenheng i forholdet eid/leid jord og sannsynligheten for å legge ned drifta.

25 Fulldyrka og overflatedyrka jord i AR5 Gjennomsnittlig «driftsulempe» på teiger (helling og form) pr. kommune Sørreisa: 0,71 1 = lettdrevet Tranøy: 0,69 0 = tungdrevet Lyngen: 0,75 Balsfjord: 0,72 Ibestad: 0,64 mest tungdrevet i Troms Målselv: 0,77 mest lettdrevet i Troms Ibestad: 0,64 mest tungdrevet i N-N Vadsø: 0,83 mest lettdrevet i N-N Driftsulempe betyr mye for om arealet holdes i hevd. En viss sammenheng mellom driftsulempe og bruksnedlegging men de store forskjellene kommer ikke fram på kommunenivå.

26

27 Oppsummering Stort potensiale i utmarksbeitet. Variasjon i utnyttelse skyldes ikke forskjeller i kvalitet på beitene. Sambeiting og samarbeid viktig for å ta ut potensialet i utmarksbeitet. Jordbruksarealene gården disponerer er sentralt for utviklinga.

28 Nordlys 7. mars 2014 Tor Arne Lillevoll, førstelektor UiT: Kulturell og sosial kapital har påvirket den positive jordbruksutviklinga i Lyngen: Oppvekst på gård, samspill lek og deltagelse i gårdsarbeid. Gode sosiale/faglig nettverk, potensielle «rekrutter» lærer av erfarne bønder. Kunnskapsorientert fellesskap (Norsk sau- og geitavlslag)

29 Takk for oppmerksomheten!