Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer"

Transkript

1 Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport

2 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Prosjekt Utvikling i norsk jordbruk Utgiver AgriAnalyse AS Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2014 Antall sider ISSN (Online rapport: ) Emneord Strukturutvikling Norsk jordbruk Forsidebilde Kart over ammekyr i Norge (2013), AgriAnalyse 2014 Litt om AgriAnalyse AgriAnalyse er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk. AgriAnalyse arbeider med nasjonale, internasjonale og organisasjonsinterne problemstillinger innenfor våre prioriterte satsingsområder. Ansatte i AgriAnalyse har tverrfaglig bakgrunn med kompetanse fra flere ulike samfunnsvitenskapelige og landbruksfaglige tradisjoner. Se for mer informasjon.

3 Forord I likhet med andre land har både sysselsetting og antall gårdsbruk i norsk landbruk blitt kraftig redusert siden andre verdenskrig. Produksjonen har likevel økt i perioden og arealbruken har vært relativt stabil. Det siste tiåret har arealet i jordbruksproduksjonen falt, samtidig som ambisjonen til politiske myndigheter er å øke produksjonen i takt med folketallsveksten i Norge. Denne rapporten belyser og beskriver utviklingen i norsk jordbruksproduksjon og arealbruk i årene mellom 2003 og Det tas utgangspunkt i data fra Statistisk sentralbyrå og statistikk over søknad om produksjonstilskudd fra Landbruksdirektoratet. Det presenteres også beskrivelser av utviklingen i de ulike fylkene. Videre framskrives utviklingen i utvalgte produksjoner fram til Rapporten er skrevet på oppdrag fra Norges Bondelag og Felleskjøpet Agri. Vi takker for et spennende prosjekt. Oslo, oktober 2014 Chr. Anton Smedshaug, Daglig leder, AgriAnalyse

4 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING BRUKSUTVIKLING ANTALL BRUK LEIEJORD GJENNOMSNITTSALDER HOS GÅRDBRUKERNE JORDBRUKSAREAL I DRIFT PLANTEPRODUKSJONER GROVFÔR KORN POTET GRØNNSAKER PÅ FRILAND GROVFÔR VERSUS KORN HUSDYRPRODUKSJONER KUMELK AMMEKYR SAU OVER ETT ÅR ANTALL SLAKTEGRIS PÅ TELLETIDSPUNKTET SLAKTEKYLLING FYLKESVIS UTVIKLING ØSTFOLD AKERSHUS OG OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND... 95

5 5.17 TROMS FINNMARK SCENARIO HUSDYR SAU KORN OG GROVFÔR LITTERATUR VEDLEGG

6 Sammendrag Eldby, H. og Fjellhammer, E. (2014): Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon? Rapport , AgriAnalyse AS: Oslo Denne rapporten tar for seg utviklingen i norsk jordbruk i perioden 2003 til 2013, knyttet til arealbruk, driftstørrelser og framtidig produksjon. På bakgrunn av de utviklingstrekkene vi ser i ulike produksjoner og fylker, er det laget framskrivninger av hvordan utvalgte produksjoner vil utvikle seg fram mot 2023 og Dette er særlig aktuelt gitt Stortingets antakelse om fortsatt betydelige stordriftsfordeler i norsk jordbruk. Rapporten stiller spørsmål ved denne forutsetningen. Hovedfunnene i rapporten er at økningen i bruksstørrelse de senere årene har blitt redusert eller har stagnert. Jordbruksarealer går i større grad ut av drift når gårdsbruk avvikles. For landet som helhet er grovfôrarealet stabilt, men dette skyldes at nedgangen i kystfylkene kompenseres ved at man i kornområdene går over fra korn til grovfôr og beite. Framskrevet viser utviklingen at vi kan se på betydelige fall i tilbudet av norske matvarer, dersom utviklingstrendene fortsetter. Det er store forskjeller innad i mange fylker, og gjennomsnittstall for utviklingen i de ulike fylkene skjuler store forskjeller innad i fylkene hvor noen kommuner og områder utvikler seg mer negativt enn andre deler av fylket. Bruks- og arealutvikling Antall gårdsbruk har gått tilbake med 22 prosent i perioden mellom 2003 og I samme periode har gjennomsnittsalderen til bonden økt med ett år på landsbasis, og i flere fylker med to år. Andelen leiejord har også økt. Reduksjon i antall bruk har fram til tidlig 2000-tall likevel ikke medført at jordbruksareal har gått ut av drift. Men i løpet av de 11 årene vi har sett nærmere på i denne rapporten, er jordbruksarealene i Norge redusert med 5 prosent. De største reduksjonene i jordbruksareal i drift finner vi i Møre og Romsdal, Troms og Sogn og Fjordane, mens Rogaland er det andre ytterpunktet der størrelsen på jordbruksarealet er uendret. Fylke Endring (prosent) Endring (dekar) Møre og Romsdal -11, Troms -9, Sogn og Fjordane -8, Rogaland -0, Hele landet -4, Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 1

7 Planteproduksjonene Mesteparten av jordbruksarealene i Norge, 67 prosent, benyttes til produksjon av grovfôr og til beite, og mer enn av gårdsbrukene har arealer som brukes til dette formålet. Mens antallet produsenter som har grovfôr, er redusert i akkurat samme takt som antallet gårdsbruk totalt sett, med 22 prosent, så er antallet produsenter som har kornproduksjon, redusert med 34 prosent. Grovfôrarealene er redusert med én prosent på landsbasis i perioden , men her er det store forskjeller fylkene imellom. Enkelte fylker har økt arealene relativt mye i perioden mellom 2003 og I Vestfold har beite- og grovfôrarealene økt med 35 prosent, Østfold med 29 prosent og Oslo/Akershus med 23 prosent. I antall dekar blir det likevel ikke en voldsom økning, da disse fylkene i utgangspunktet ikke hadde mye grovfôr i Mer bekymringsfullt er den store prosentvise reduksjonen i grovfôr- og beitearealer i husdyrfylkene. Møre og Romsdal har en reduksjon på 10 prosent, fulgt av Troms med 9 prosent, og Nordland og Sogn og Fjordane 8 prosent hver; dette betyr at store arealer har forsvunnet ut av grovfôrproduksjonen. Kornarealene, som i 2013 utgjør 30 prosent av landets jordbruksarealer, er redusert med 13 prosent i perioden Den største prosentvise nedgangen finner vi i fylker som i utgangspunktet hadde en ubetydelig produksjon også i Fylkene som har redusert kornarealene mest, målt i antall dekar er Hedmark, Østfold og Akershus/Oslo, som hver har redusert kornarealene med mer enn dekar, samt Oppland, Vestfold og Buskerud, som har redusert sine kornarealer med mer enn dekar. Om lag halvparten av de tapte kornarealene brukes i 2013 til grovfôrproduksjon. Det foregår et skifte i norsk jordbruksproduksjon der arbeidsdelingen, som tidligere har vært at de fylkene hvor det ligger til rette for kornproduksjon, dyrker korn, og resten av landets jordbruksarealer har blitt benyttet til de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene, svekkes. Svekkingen av arbeidsdelingen mellom kornområdene og husdyrområdene er også tydelig i husdyrproduksjonene. Husdyrproduksjonene Melkeproduksjonen er grunnstammen i distriktslandbruket. I 2013 var det 9471 bruk med melkeproduksjon i landet, noe som er nær en halvering av antallet i Nedgangen har vært stor i samtlige fylker, men prosentvis størst i Buskerud, Telemark og Møre og Romsdal. Mens gjennomsnittsbruket hadde 16 melkekyr i 2003, så var gjennomsnittlig dyretall 24 i Selv om antallet melkekyr per besetning har økt, er dyretallet gått tilbake med 18 prosent i perioden. Melkeproduksjonen er likevel lite endret, siden avdråtten har økt. Interessen for å produsere melk er redusert i perioden. Et uttrykk for dette er at ønsket om å kjøpe melkekvote har gått ned fra nær ti prosent av totalkvoten i 2003 til så vidt over fem prosent av kvoten i Her er det store forskjeller mellom fylkene. Den samme tendensen viser seg også når man sammenligner pris på melkekvote. Mens kvoten koster 2,75 per liter i Hordaland i 2013, så er den oppe i 6 kroner per liter i Østfold. Det avtegner seg dermed et bilde av at de aller fleste kystfylkene, der husdyrproduksjonene har vært grunnstammen i 2 Rapport

8 landbruket, sliter. Grovfôrarealene reduseres og melkebrukene legges ned i en raskere takt enn gjennomsnittet for landet. Unntakene er Vest-Agder, Rogaland, Nord-Trøndelag, Finnmark og deler Nordland, som har en noe mer variert utvikling innad i fylket. Det lavere antallet melkekyr har også fått konsekvenser for storfekjøttproduksjonen. fordi den viktigste kilden til slakt av storfe kommer fra melkeproduksjonen der kutallet har falt med en femtedel eller dyr. Det har derfor vært et mål å stimulere til kjøttfeproduksjon for å fylle gapet mellom tilbud og etterspørsel. I 2003 var det bruk med ammeku, mens antallet var gått tilbake til bruk i Økte besetninger har likevel klart å kompensere. Antallet ammekyr har økt med 45 prosent i perioden, og gjennomsnittsbesetningene har økt fra 9 til 15 ammekyr. De største ammekufylkene er Rogaland og Oppland, men det er Aust- Agder som har økt produksjonen prosentvis mest. Ammekuproduksjonen har stor betydning for storfekjøttproduksjonen i Norge, men den har langt fra klart å kompensere for nedgangen i melkekyr, og i enda mindre grad klart å fylle det økte behovet for storfekjøtt som følger av økt etterspørsel. I 2013 var det ammekyr i Norge mot melkekyr. Sau er utmarksnæringen framfor noen i Norge. Antallet bruk med sau har gått tilbake med 25 prosent i perioden , mens antallet sau over ett år har gått tilbake med 11 prosent. Det er bare to fylker hvor antallet sau over ett år har økt, og det er Vestfold og Østfold, men her er produksjonen i utgangspunktet svært lav, så selv om økningen er på henholdsvis 31 og 25 prosent, så veier det lite når store sauefylker reduserer. Rogaland skiller seg ut som sauenæringsfylke nummer én. Mer enn hver femte sau over ett år er rogalending, 21 prosent. Her er antallet sau redusert med 17 prosent. Etterspørselen etter sau har også økt, samtidig som saueproduksjonen går tilbake. Gapet mellom tilbud og etterspørsel dekkes av import. I likhet med ammekuproduksjonen er også både svin- og fjørfeproduksjonen i vekst. Riktignok har antallet bruk med slaktegris gått tilbake fra 3578 til 1975 i perioden , men gjennomsnittsbesetningene har økt, og antallet slaktegris på telletidspunktet har totalt sett økt med ni prosent i perioden. Rogaland utmerker seg med å være desidert størst på slaktegris, med 28 prosent av landets produksjon. Antallet fjørfeprodusenter (bruk med slaktekylling) er lavt, men det har i motsetning til andre driftsformer vært en økning i antallet bruk, fra 388 til 434 enheter, og antallet slaktekylling har økt med 77 prosent i perioden. Det er fem store slaktekyllingfylker i Norge, Østfold, Rogaland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark. Er stordriftsfordelene brukt opp? Tidligere bruksavgang har ikke gitt seg utslag i at jordbruksarealet i Norge har gått tilbake, eller i redusert produksjon av jordbruksvarer. Utviklingen i det siste tiåret bryter med dette mønsteret. Spesielt er dette tydelig for den siste delen av perioden vi har sett på. I gjennomgangen av den fylkesvise utviklingen ser vi at veksten i størrelsen på de brukene som fortsatt er i drift, stagnerer, og at arealene som frigjøres når bruk går ut av drift, dermed ikke drives videre av de som fortsatt er i næringen. Denne tendensen gjør seg gjeldende over hele landet, men effekten er spesielt stor i noen av fylkene. I Vest-Agder ble jordbruksarealet redusert med i gjennomsnitt 25,7 dekar per bruk Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 3

9 som gikk ut av produksjon i perioden , samtidig som de gjenværende brukene i gjennomsnitt økte størrelsen sin med bare 0,1 dekar. Dette fylket hadde det mest ekstreme utslaget, men situasjonen er påfallende i flere av de andre fylkene også. Møre og Romsdal reduserte arealet i gjennomsnitt med 19,2 dekar per bruk som gikk ut, mens de øvrige i gjennomsnitt økte med 1,8 dekar. I Nordland forsvant 18,5 dekar jordbruksareal for hvert bruk som gikk ut, mens de øvrige økte størrelsen i snitt med 3,3 dekar. Det fylket som hadde minst utslag, var Rogaland, der det gikk ut 3,9 dekar per bruk som la ned i perioden, mens de øvrige økte med 2,9 dekar. For hele landet gikk det i gjennomsnitt ut 13 dekar per bruk som gikk ut av produksjon, mens de gjenværende brukene bare økte arealet med 2,7 dekar. Denne utviklingen kan bety at stordriftsfordelene og muligheten til å effektivisere ved å øke størrelsen på brukene kan være oppbrukt. Avstandene kan rett og slett ha blitt så store at de øvrige brukene ikke ser det hensiktsmessig å drive jorda videre når bruk går ut av drift. Dette innebærer at skal framtidig produksjonsvekst skje på norsk areal så må bruksnedleggingen reduseres kraftig eller reverseres. Selv fylker som Østfold og Vestfold har arealavgang på landsgjennomsnittet. Scenarioer for 2033 I forbindelse med denne undersøkelsen har vi utarbeidet scenarioer fram mot 2033, for å se hvor vi er på vei innenfor utvalgte produksjonsgrener 1. Vi har også holdt disse resultatene opp mot et scenario hvor vi la til grunn en én prosents vekst i den samlede etterspørselen etter jordbruksprodukter, gitt befolkningsvekst og at dagens selvforsyningsgrad opprettholdes. Analysene viser at dersom vi legger utviklingen i de siste 10 årene til grunn for en forventning om utviklingen framover, vil vi se et økende avvik mellom forventet etterspørsel og forventet produksjonsnivå. I 2013 ble det gitt produksjonstilskudd for henholdsvis melkekyr og ammekyr, totalt mordyr. Dersom utviklingen fortsetter tilsvarende trenden i de siste 10 årene, vil vi ha nær mordyr i totalt. Dersom vi ser på en én prosents vekst i behovet for/etterspørsel etter storfekjøtt, vil vi trenge om lag mordyr i Dette viser et betydelig avvik mellom det antall mordyr det er grunn til å forvente at vi får, og det antall mordyr man kan forvente vil etterspørres/produseres i Antall ammekyr som trengs for å sikre et tilstrekkelig antall mordyr, varierer med avdråttsnivå i melkeproduksjon og markedet for norsk melke- og meieriprodukter. Det vil trolig bli behov for mellom og mordyr i ammekuproduksjon i 2033, dersom norsk jordbruk skal dekke en innenlandsk etterspørsel etter storfekjøtt på om lag dagens nivå 3. Dersom vi framskriver trendutviklingen for antall mordyr i ammekuproduksjon de siste 10 årene ser vi at vi ligger an til å få mordyr. Dette innebærer at vi ligger an til å få et betydelig avvik mellom 1 Vi har sett på storfeproduksjon, saueproduksjon, korn- og grovfôrproduksjon. Vi kunne også for eksempel ha sett på svin og kylling, men disse produksjonene skalerer lettere med etterspørselen, og er ikke like hardt begrenset av tilgangen på mordyr eller areal. 2 I tillegg til dagens import av storfekjøtt tilsvarende kjøttproduksjon fra anslagsvis mordyr. 3 Avhenger av forutsetninger om avdråttsutvikling i melkeproduksjon, og et stabilt marked for melk- og meieriprodukter, samt at dagens import av storfekjøtt, ut over kvoter, dekkes nasjonalt. 4 Rapport

10 innenlandsk produksjon av ammekyr og det etterspørsels-/produksjonsnivået det er rimelig å forvente i I saueproduksjon ser vi at vi trolig vil trenge over sau over 1 år, dersom vi beholder forutsetningene om selvforsyningsgrad og befolkningsvekst fram til Antall sau på små sauebruk faller ikke prosentvis like fort som tidligere, og de store sauebrukene vokser litt saktere år for år. Framskrivning av vekstraten i saueproduksjon viser en nedgang i antall sau 1 år, ned mot mordyr i Dette er et dramatisk avvik fra den etterspørselen/produksjonen det er rimelig å forvente i Lineære framskrivninger gir et mer moderat avvik, med sau over 1 år i 2033, men også dette resultatet utgjør et vesentlig avvik. Dersom vi ser på utviklingen i kornareal, nådde kornarealet en topp med 3,6 millioner dekar i Siden den gang har kornarealet falt med 21 prosent, til 2,9 millioner dekar i Dersom vi framskriver det samlede kornarealet til 2023 og 2033, har vi igjen henholdsvis 2,5 millioner dekar kornareal i 2023 og 2,0 millioner dekar kornareal i Vi har også framskrevet vekstraten for antall bruk og bruksstørrelse 5. I en framskrivning av vekstraten, basert på de siste 10 årene, faller vi under én million dekar kornareal i 2033, med rundt 2800 gjenværende kornprodusenter og anslått gjennomsnittlig bruksstørrelse på 338 dekar. Dette står i skarp kontrast til en én prosent vekstbane for kornareal, som tyder på at vi vil trenge 3,5 millioner dekar kornareal i Grovfôr er en avgjørende innsatsfaktor for både storfe- og sauehold. Grovfôr er den mest arealkrevende innsatsfaktoren i husdyrholdet, og er i motsetning til kornarealer spredt godt rundt om i landet. Dersom vi framskriver grovfôrarealet, basert på utviklingen i de siste 10 årene, ser arealet stabilt ut, med et grovfôrareal på 6,5 millioner dekar. Det skjuler seg en utvikling i disse tallene som kommer tydelig fram om vi ser på vekstraten blant forskjellige bruksstørrelser og utviklingen i areal på disse brukene. Dersom vekstratene fortsetter å endre seg slik de har gjort i de siste 10 årene, så ser vi på betydelige fall i norsk grovfôrareal, fra dagens 6,5 millioner dekar til litt over 2,0 millioner dekar i En årlig vekst på én prosent vil for grovfôrproduksjon bety opp mot 8 millioner dekar i Avvikene mellom forventet etterspørsel/produksjon ved opprettholdt selvforsyningsgrad, og framskrevet produksjon, slik det er skissert her, har bakgrunn i tallmateriale fra tidsrommet En ytterligere svekking av de økonomiske rammevilkårene til jordbruksnæringen vil høyst sannsynlig forsterke trendene, og med det øke avvikene mellom målet om økt matproduksjon, og utbudet av norskproduserte matvarer fram mot Endringer i økonomiske rammevilkår for produsentene vil endre grunnlaget for analysen. For eksempel vil økte priser på kjøtt både øke utbudet av kjøtt og redusere etterspørselen, mens reduserte priser vil øke den innenlandske «underdekningen». 5 Vekstraten er den prosentvise endringen fra år til år, til forskjell fra den nominelle endringen fra år til år. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 5

11 6 Rapport

12 1 Innledning I Meld. St. 9 ( ), Velkommen til bords etableres følgende mål for landbrukspolitikken: Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Regjeringen selv anslo i samme melding at selvforsyningsgraden for varer produsert i jordbruket ligger på 50 prosent, målt i energi. For enkelte varer, som kjøtt, egg og melk, er selvforsyningsgraden nær 100 prosent. Selvforsyningsgraden svinger noe fra år til år, først og fremst som følge av ulike avlingsnivåer på korn. Politisk er det et omforent mål om å opprettholde selvforsyningsgraden om lag på dagens nivå, men det er uenighet om hvorvidt dette skal være basert på norske ressurser. Målsettingen forutsetter dermed økt produksjon for at selvforsyningsgraden skal kunne holde tritt med befolkningsveksten. I den sammenhengen er det er utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Kornarealene i Norge har gått tilbake i de senere årene. Melkeproduksjonen stagnerer, og importen av meieriprodukter har økt. Sammen med stagnasjonen i melkeproduksjonen i Norge har også kjøttproduksjonen som er basert på grovfôr, blitt redusert. Selv om svine- og fjørfeproduksjonen er i vekst, så er disseproduksjonene i stor grad basert på importert kraftfôr. Utviklingstrekkene og problemstillingene varierer i de ulike produksjonene, og farten i utviklingen vil variere fra landsdel til landsdel og kanskje også på fylkesnivå. I denne rapporten vil vi gå igjennom data fra SSBs statistikkbank på jordbruk, tilskuddsstatistikk fra Landbruksdirektoratet, samt andre tilgjengelige data, og studere hvilke utviklingstrekk vi kan se fra 2003 og fram til og med 2013 over arealbruk, strukturutvikling og produksjon fylke for fylke. Sammenstillingen tar mål av seg til å beskrive utviklingstrekk og de underliggende årsakene til utviklingen. I kapittel 2 beskrives bruksutviklingen og utviklingen i jordbruksareal i drift. I kapittel 3 gjennomgås utviklingen spesielt i de ulike planteproduksjonene, og i kapittel 4 gjennomgås utviklingen i husdyrproduksjonene. I kapittel 5 presenteres tall for hvert enkelt av fylkene. I kapittel 6 presenterer vi framskrivninger mot 2023 og Kapitlet tar for seg grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, og forventet utvikling i korn- og grovfôrareal. I kapittel 6 ser vi også på utviklingen dersom man opprettholder selvforsyningsgraden av utvalgte produksjonsretninger, hver for seg. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 7

13 2 Bruksutvikling 2.1 Antall bruk Antallet gårdsbruk har gått ned fra i 2003 til i Oppland og Rogaland er de to fylkene som har flest bruk, mens Finnmark har færrest bruk. Samtlige fylker har opplevd bruksavgang. De fylkene hvor flest bruk er gått ut av drift, er Hedmark, Sogn og Fjordane, Oppland og Møre og Romsdal, som hver har mistet henholdsvis 1296, 1264, 1245 og 1225 bruk i perioden 2003 til Figur Antall gårdsbruk Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. For hele landet har nedgangen i bruk vært på 22 prosent i perioden. Den prosentvise nedgangen har vært sterkere i noen fylker enn i andre. I Troms er hvert tredje bruk lagt ned i perioden, og Troms er dermed det fylket som har opplevd størst andel nedleggelser. De tre fylkene som har mistet lavest andel, er Oppland, Vest-Agder og Rogaland, som har mistet 18 prosent hver, tett fulgt av Hordaland, som har hatt en nedgang på 20 prosent. 8 Rapport

14 Figur 2.2 Prosentvis endring i antall gårdsbruk, % 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 33% 25% 20% 21% 24% 22% 23% 22% 26% 27% 24% 27% 24% 22% 21% 18% 18% 18% 19% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. 2.2 Leiejord Med nedgangen i antall bruk har andelen av jorda som er leid, økt i perioden. Vi har ikke tall for 2003 og 2013, men presenterer tall fra 2006 og Totalt sett har andelen av leid jord økt fra 38 til 43 prosent. Det er store forskjeller mellom fylkene i hvor høy andel av jorda som er leid. Aust-Agder topper statistikken med 60 prosent, tett fulgt av Troms, Telemark og Vest- Agder. Nord-Trøndelag og Rogaland har lavest andeler med leiejord, 34 prosent. Leid jord kan utgjøre et problem dersom det er usikkerhet rundt muligheten til å kunne videreføre leieforholdet, da investeringer i vedlikehold av jorda, for eksempel grøfting, er langsiktige investeringer som krever forutsigbarhet med hensyn til hvorvidt man får igjen for investeringer som er gjort. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 9

15 Figur 2.3 Andel leid jord og Kilde: Seksjon for primærnæringsstatistikk. Avdeling for næringsstatistikk Kongsvinger, per e-post 9. mai Gjennomsnittsalder hos gårdbrukerne Gjennomsnittsalderen til gårdbrukerne har økt i perioden mellom 2003 og 2013 i samtlige fylker bortsett fra Rogaland. For hele landet er den nå 50 år. Høyest er gjennomsnittsalderen i Sogn og Fjordane, der gjennomsnittsbonden er 52 år. Figur 2.4 Gjennomsnittsalder hos personlige brukere Kilde: Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/statistikkbanken 10 Rapport

16 2.4 Jordbruksareal i drift Jordbruksarealene har i tidligere tiår ikke blitt redusert, selv om bruk har blitt lagt ned. De er enten blitt solgt eller leid bort til tilliggende bruk. I de siste elleve årene ser vi likevel at arealet er redusert i samtlige fylker. Totalt ble det søkt om produksjonstilskudd for 10,3 millioner dekar i 2003, mot 9,8 millioner dekar i Årsakene til nedgangen i areal er sammensatte. Dels er det marginalt jordbruksareal og/eller arealene ligger langt unna driftssenteret på gården. Det kan også skyldes at bruk av nye arbeidsredskaper gjør drift av arealer som er små eller vanskelig tilgjengelige mer problematisk. En annen årsak til noe av reduksjonen er at kommunene har tatt i bruk nytt digitalt kartverk, og dermed er registreringen av arealet blitt bedre. De nye kartene har gradvis blitt tatt i bruk fra 2006, og de siste kommunene skal ha innført kartverket i løpet av Undersøkelser viser at kommuner «mistet» i gjennomsnitt 3,1 prosent av jordbruksarealet i det året de innførte kartverket, mens kommuner som ikke la om samme år, i gjennomsnitt reduserte jordbruksarealet med 0,1 prosent. Når alt jordbruksareal i Norge er redusert med 5 prosent i perioden, så kan dermed 3 prosent antas å skyldes omleggingen av registreringen. Dette er imidlertid i gjennomsnitt, og eventuelle forskjeller mellom fylker er det ikke mulig å si noe om. I det følgende presenteres tallene likevel slik de framgår av statistikk for søknad om produksjonstilskudd. Jordbruksarealene er ulikt fordelt mellom fylkene. Hedmark, Oppland og Rogaland er de tre fylkene som har mest jordbruksareal, mens Finnmark og Aust-Agder har minst. 6 Her har vi brukt data for fulldyrka jord til slått og beite + overflatedyrka jord til slått og beite + innmarksbeite + andre grovfôrvekster + grønngjødsling + poteter + oljevekster + rug og rughvete + korn til krossing + vårhvete + bygg + havre + erter og bønner til konserves + engfrø og annet frø til modning + høsthvete + grønnsaker på friland + moreller og kirsebær + epler + pærer + plommer + jordbær + andre bær + planteskoleareal og blomsterdyrking på friland + ev. annet areal i drift og brakk. 7 Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe Jordbruksarealer med driftsulemper. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 11

17 Figur Jordbruksareal i drift. Dekar Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Nedgangen i jordbruksareal har vært desidert størst i Møre og Romsdal, der hele dekar har blitt tatt ut av drift. De neste fylkene er Nordland og Oppland, tett fulgt av Sogn og Fjordane. Disse fylkene har mistet henholdsvis , og dekar. Minst har avgangen av jordbruksareal vært i Rogaland, der reduksjonen har vært på dekar. Ser vi på andelen av jordbruksarealet som har blitt tatt ut av drift i fylkene, ser vi at denne varierer fra 11 prosent i Møre og Romsdal til 0 prosent i Rogaland. Gjennomsnittet for hele landet er 5 prosent. Etter Møre og Romsdal følger Troms og Sogn og Fjordane (begge 9 prosent), Nordland (8 prosent) og Finnmark (7 prosent). Andre fylker som har mistet en lav andel, er Oppland, Buskerud, Akershus/Oslo og Nord-Trøndelag (alle 3 prosent). 12 Rapport

18 Figur 2.6 Prosentvis endring i jordbruksareal i drift, % 10% 8% 6% 4% 2% 0% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 11% 9% 9% 6% 6% 8% 7% 4% 3% 3% 4% 3% 4% 5% 4% 4% 5% 3% 0% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Avgangen av jordbruksjord er en ny problemstilling. Som nevnt har det i tidligere perioder vært vanlig at jorda overtas av nærliggende bruk. Tabell 2.1 under viser hvordan gjennomsnittsstørrelsen på bruk har økt i periodene og i Til tross for at den siste av disse periodene består av seks år, mens den første består av fem år, så er økningen i bruksstørrelsen langt lavere i den siste av de to periodene. Tendensen er sterkere i noen av fylkene enn i andre. Vest-Agder har den mest markerte utviklingen. Der har bruksstørrelsen vært uendret i , mens den økte med 19 prosent i perioden Det kan dermed se ut som om man i mange fylker har nådd et punkt hvor de gjenværende brukene ikke klarer å nyttiggjøre seg jorda som blir ledig når naboen legger ned, eller med andre ord, man har nådd et punkt der stordriftsfordelene er brukt opp. Dersom arealene skal kunne forbli i produksjon, må man dermed enten finne måter som sikrer at gjenværende bruk kan klare å drive disse lønnsomt, eller så må man sikre at videre drift på brukene hvor eieren trekker seg ut av næringen, muliggjøres av andre. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 13

19 Tabell 2.1 Gjennomsnittlig bruksstørrelse i 2013 og vekst i bruksstørrelse i periodene og Gjennomsnittlig bruksstørrelse i 2013 Prosentvis endring i perioden Prosentvis endring i perioden Østfold 316,1 11 % 10 % Oslo og Akershus 346,5 14 % 10 % Hedmark 301,3 16 % 12 % Oppland 205,6 12 % 6 % Buskerud 222,2 21 % 6 % Vestfold 268,8 13 % 10 % Telemark 163,7 20 % 4 % Aust-Agder 160,8 20 % 3 % Vest-Agder 162,6 19 % 0 % Rogaland 220,7 13 % 8 % Hordaland 124,9 19 % 3 % Sogn og Fjordane 139,2 18 % 5 % Møre og Romsdal 191,6 17 % 6 % Sør-Trøndelag 245,8 14 % 9 % Nord-Trøndelag 257,3 12 % 8 % Nordland 238,9 18 % 8 % Troms 234,6 21 % 11 % Finnmark 284,0 15 % 13 % Kilde: Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/statistikkbanken 14 Rapport

20 3 Planteproduksjoner 3.1 Grovfôr Antallet gårdbrukere som driver med en eller annen form for grovfôrproduksjon, har gått tilbake i landet som helhet fra til produsenter 8. Dette utgjør en tilbakegang på 22 prosent, noe som er akkurat samme prosentvise tilbakegang som for alle gårdsbruk. De to fylkene som har flest produsenter av grovfôr, er Oppland og Rogaland. Videre følger fylkene langs kysten fra Hordaland og nordover og i tillegg Hedmark og Buskerud. Figur Antall produsenter med grovfôrproduksjon og beite. Dekar Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Enkelte fylker har større nedgang i bruk som driver med grovfôrproduksjon, enn andre, og aller sterkest er den prosentvise tilbakegangen i Troms. Men viktige husdyrfylker som Sogn og Fjordane, Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland har hatt en reduksjon i produsenter av 8 Her inngår: fulldyrka jord til slått og beite, overflatedyrka jord til slått og beite, innmarksbeite og andre grovforvekster. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 15

21 grovfôr med mellom 25 og 29 prosent. Fylkene som har hatt lavest reduksjon, er Vestfold, Akershus/Oslo og Østfold. Figur 3.2 Prosentvis endring i antall produsenter med grovfôr og beite, % 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 33% 21% 21% 20% 23% 20% 20% 21% 28% 29% 27% 26% 25% 28% 22% 17% 8% 8% 1% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Arealet som benyttes til grovfôr, enten det er fulldyrket eller overflatedyrket, utgjør 44 prosent jordbruksareal i drift i De to største fylkene når det gjelder areal som brukes til grovfôr, er Rogaland og Oppland, med henholdsvis og dekar i Fylkene med minst areal til beite og grovfôr er Finnmark og Vestfold, med henholdsvis og dekar. 16 Rapport

22 Figur Arealer med grovfôrproduksjon og beite. Dekar Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Totalt sett har arealet som benyttes til grovfôr og beite, blitt redusert med én prosent i perioden, men det er store forskjeller mellom fylkene i hvilken prosentvis endring de har hatt. Enkelte fylker har økt andelen av arealet som går til dette formålet, betydelig. Størst relativ endring har skjedd i Vestfold, som har økt arealet til grovfôr med 35 prosent. Videre har Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Hedmark, Telemark, Rogaland, Oppland og Aust-Agder også økt grovfôrarealet sitt. Samtlige av de øvrige fylkene har hatt reduksjon. Det er dermed i de tradisjonelle husdyrfylkene i Norge beitearealene går ned, mens de øker i fylker hvor kornarealet går tilbake. Unntaket er her Rogaland, som er et husdyrfylke hvor arealene til grovfôr og beite øker. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 17

23 Figur 3.4 Prosentvis endring i arealer med grovfôr og beite, % 10% 5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 4% 5% 8% 10% 5% 5% 8% 9% 6% 1% 2% 2% 3% 8% 8% 12% 23% 29% 35% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. 3.2 Korn Antallet kornprodusenter har gått tilbake fra i 2003 til i Fylkene med flest kornprodusenter er Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark og Nord-Trøndelag. 18 Rapport

24 Figur Antall produsenter med korn Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Totalt sett er antallet kornprodusenter gått tilbake med 34 prosent i 11-årsperioden. Det er fylker med svært liten kornproduksjon som har redusert andelen mest, eksempelvis Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane. Fylkene med flest kornprodusenter i utgangspunktet varierer mellom en reduksjon på 26 og 38 prosent. Nord-Trøndelag er det av fylkene med flest kornprodusenter som har mistet den laveste andelen, 21 prosent. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 19

25 Figur 3.6 Prosentvis endring i antall produsenter med korn, % 80% 60% 40% 20% 0% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms 100% Finnmark Alle 81% 83% 71% 69% 60% 58% 56% 54% 46% 27% 30% 36% 38% 34% 35% 26% 21% 34% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Totalt sett er det nær 2,9 millioner dekar som benyttes til korn i Norge 9. Dette utgjør 30 prosent av jordbruksareal i drift i Det største kornfylket målt etter areal er Akershus/Oslo, tett fulgt av Østfold og Hedmark. Vestfold, Nord-Trøndelag, Vestfold, Buskerud, Oppland og Sør-Trøndelag har også betydelige arealer som benyttes til korn. 9 Her inngår: grønngjødsling, oljevekster, rug og rughvete, korn til krossing, vårhvete, bygg, havre og høsthvete. 20 Rapport

26 Figur Arealer med korn. Dekar Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Hele landet, med unntak av Nord-Trøndelag, har nedgang i arealet som benyttes til korn. For hele landet er reduksjonen 13 prosent. Fylkene som opplever størst prosentvis nedgang, er imidlertid fylker som i utgangspunktet har svært lav kornproduksjon, slik det framgår av figur 3.8. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 21

27 Figur 3.8 Prosentvis endring i arealer med korn, % 100% 80% 60% 40% 20% 0% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt 100% 91% 86% 52% 51% 59% 66% 43% 10% 11% 23% 20% 18% 30% 23% 13% 0% 0% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. 3.3 Potet I 2003 var det 6335 potetprodusenter, og i 2013 var antallet redusert til 2131 produsenter. Hedmark, fulgt av Nordland, Troms, Oppland og Nord-Trøndelag er fylkene med flest produsenter. Figur Antall produsenter med potet Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. 22 Rapport

28 I gjennomsnitt er antallet potetprodusenter redusert med 66 prosent. Lavest har reduksjonen vært i Hedmark, som også har passert Nordland som største potetfylke målt i antall produsenter i løpet av perioden. Figur 3.10 Prosentvis endring i antall produsenter med potet, % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 72% 76% 74% 71% 81% 74% 76% 75% 62% 64% 68% 67% 72% 66% 62% 62% 60% 49% 46% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Det dyrkes potet på 1,3 prosent av jordbruksarealet (i drift) i Norge. Utviklingen i arealet som brukes til potet, har totalt sett gått tilbake fra dekar i 2003 til dekar i Det desidert største fylket når det gjelder potetproduksjon, er Hedmark. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 23

29 Figur Arealer med potet. Dekar Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. I gjennomsnitt har potetarealene blitt redusert med 13 prosent i perioden mellom 2003 og De største prosentvise reduksjonene finner vi i fylker som har lite potet i utgangspunktet. Hedmark og Vestfold, som er de to største potetfylkene, har en liten økning i potetarealene sine. De største prosentvise økningene finner vi i Akershus/Oslo og Vest-Agder. 24 Rapport

30 Figur 3.12 Prosentvis endring i arealer med potet, % 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 10% 20% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark 76% Alle 68% 50% 44% 36% 32% 35% 25% 24% 24% 26% 13% 13% 11% 1% 2% 0% 8% 4% 3.4 Grønnsaker på friland Det er til sammen 784 produsenter av grønnsaker på friland i Norge i I 2003 var det 1522 produsenter. Rogaland har det høyeste antallet produsenter, fulgt av Vestfold. Figur Antall produsenter med grønnsaker på friland Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 25

31 Til sammen har antallet produsenter gått tilbake med 48 prosent i perioden. Figur 3.14 Prosentvis endring i antall produsenter med grønnsaker på friland, % 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 41% 33% 36% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder 67% Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 59% 62% 58% 57% 50% 52% 48% 54% 52% 45% 47% 48% 41% 41% 0% Bare 0,7 prosent av alt jordbruksarealet i Norge brukes til grønnsaker på friland. Vestfold er her det største fylket, og har alene 22 prosent av grønnsakarealet i Norge. Etter Vestfold kommer Buskerud, Oppland, Rogaland, Hedmark og Nord-Trøndelag. Mens potetarealet gikk tilbake med nær dekar, har grønnsakarealet gått opp med om lag dekar. Figur Arealer med grønnsaker på friland. Dekar Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. 26 Rapport

32 I gjennomsnitt for hele landet har grønnsaksarealene økt med 19 prosent. Størst har den prosentvis økningen vært i Telemark, fulgt av Buskerud, Oppland og Hedmark. Tilbakegangen har vært størst i Vest-Agder, Hordaland og de nordligste fylkene. Alle fylkene med tilbakegang hadde svært lite grønnsakproduksjon i utgangspunktet. Figur 3.16 Prosentvis endring i arealer med grønnsaker på friland, % 80% 60% 40% 20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 83% 59% 56% 51% 58% 33% 25% 1% 6% 30% 34% 44% 25% 18% 9% 13% 4% 19% 85% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. 3.5 Grovfôr versus korn Figur 3.17 viser den faktiske endringen i arealbruk. De mørkegrønne søylene viser hvordan kornarealet er endret og de oransje søylene viser hvordan grovfôrarealene totalt er endret. De lysegrønne viser hvordan fulldyrket jord til eng og beite har endret seg. Rundt halvparten av arealene som går ut av kornproduksjon, erstattes av grovfôrproduksjon i de fleste fylkene hvor kornarealet har gått tilbake. Unntaket er her Rogaland, hvor areal til grovfôr har økt mer enn kornarealet har gått tilbake. Alle kystfylkene fra Hordaland i sør til Finnmark i nord har hatt en reduksjon i arealer som benyttes til grovfôrproduksjon. Kornarealet er gått tilbake over hele landet, med unntak av Nord-Trøndelag, og de største arealene er tatt ut av produksjon i de fylkene som har mest korn. Dermed er reduksjonen målt i areal størst i Hedmark, Østfold og Akershus/Oslo. Det har også gått ut betydelige arealer i Oppland, Vestfold og Buskerud. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 27

33 Figur 3.17 Prosentvis endring i arealer etter bruken av dem, Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning Dekar Endret kornareal Endret grovfôrareal totalt Endret fulldyrka jord til eng og beite De lysegrønne søylene viser endringen i fulldyrka jord til eng og beite. Endringen i de lysegrønne søylene er nesten like store som i de røde søylene. Dette sannsynliggjør at det er en direkte sammenheng mellom nedgangen i kornareal og økningen i areal benyttet til produksjon av grovfôr. Samtidig ser vi at i de typiske husdyrfylkene, der arealet som går til grovfôr er redusert, er det fulldyrka areal som har gått ut av bruk. I Hordaland har det skjedd en endring der fulldyrka jord til eng og beite er redusert med det dobbelte av grovfôrarealet totalt sett, noe som må innebære at man har gått over til mer ekstensiv drift av arealene ved at man velger å overflatedyrke jord som er egnet til fulldyrking. 28 Rapport

34 4 Husdyrproduksjoner 4.1 Kumelk Mens antallet gårdsbruk i Norge har blitt redusert med 22 prosent, har antallet melkebruk gått ned med hele 46 prosent i perioden fra 2003 til 2013, fra til bruk. Avviklingen av melkeproduksjon er størst i de fylkene som i utgangspunktet hadde flest bruk, med Rogaland og Oppland på topp med en reduksjon på henholdsvis 1194 og 886 bruk. Figur Antall produsenter med melkeproduksjon Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Antallet melkeprodusenter er dermed nær halvert i løpet av de 11 årene vi ser på. Buskerud skiller seg ut med å ha en nedlegging på 54 prosent, mens det fylket som har mistet lavest andel, er Vestfold med 37 prosent. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 29

35 Figur 4.2 Prosentvis endring i antall gårdsbruk med melkeproduksjon, % 50% 40% 30% 20% 10% 0% Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 42% 40% 38% 42% 54% 37% 50% 45% 45% 46% 49% 45% 50% 49% 46% 48% 41% 41% 46% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Noe av nedgangen i antall bruk som har melkeproduksjon, skyldes at flere bruk har gått sammen i samdrifter. I 2003 var det til sammen 1058 registrerte samdrifter i landet, mot 1264 i Antallet samdrifter var på det høyeste i 2008, og har deretter gått tilbake år for år. Antallet samdrifter er høyest i Rogaland, Oppland og Nord-Trøndelag. 30 Rapport

36 Tabell 4.1 Utvikling i antall samdrifter med melkeproduksjon Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle Kilde: Statens landbruksforvaltning: https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/melk/melkekvoter/statistikk Utviklingen i dyretall Samtidig som antallet bruk med melk har gått tilbake, har det gjennomsnittlige antallet dyr per bruk økt. I 2003 var det 15,9 melkekyr per besetning, mens antallet var økt til 24,1 i Antall melkekyr har likevel gått tilbake i 11-årsperioden, fordi effekten av bruksnedleggelser er større enn effekten av større driftsenheter. Dette skyldes i all hovedsak at etterspørselen etter norsk melk er relativt stabil, samtidig som avdråtten per melkeku har økt. I 2003 produserte ei norsk ku i gjennomsnitt 6314 kilo, mot 7435 kilo i 2013 (kilo melk per årsku). Det største fylket målt i antall melkekyr er Rogaland, fulgt av Oppland og Nord- Trøndelag, med henholdsvis , og melkekyr i Årsaken til at etterspørselen etter norskprodusert melk er stabil, selv om folketallet i Norge øker, er i hovedsak at importen av meieriprodukter har dekket etterspørselsveksten som har vært i perioden. Fra 2000 til 2011 viser importstatistikk at importen av meieriprodukter til Norge (kapittel 4 i tolltariffen) økte fra 4083 tonn til tonn (Tufte, 2014). Dette påvirker også størrelsen på den totale norske melkeproduksjonen, og antallet melkekyr som trengs for å dekke denne. Tufte (2011) viser til at bare osteimporten i 2011 tilsvarer den årlige melkeproduksjonen til melkekyr med en gjennomsnittlig avdrått på 7200 kilo. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 31

37 Figur Antall melkekyr Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. For hele landet har antallet melkekyr gått ned med 18 prosent mellom 2003 og Størst har nedgangen vært i Buskerud ( 25 prosent), tett fulgt av Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Troms og Telemark, som alle har redusert antallet dyr med mellom 24 og 21 prosent. Minst har den prosentvise reduksjonen vært i Østfold, Vestfold og Finnmark, med henholdsvis 9, 9 og 10 prosent). 32 Rapport

38 Figur 4.4 Prosentvis endring i antall melkekyr, % 25% 20% 15% 10% 5% 0% Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle 14% 14% 14% 25% 21% 18% 17% 18% 24% 23% 22% 20% 15% 19% 22% 18% 10% 9% 9% Kilde: Statistikk for søknad om produksjonstilskudd og Statens landbruksforvaltning. Figur 4.4 over viser at antallet melkekyr har gått relativt mest tilbake i de fylkene hvor kornproduksjon av noe omfang er uaktuelt. Samtidig er grovfôrets andel av kuas diett redusert på bekostning av kraftfôr. Kraftfôr har økt sin andel fra 37 prosent i 2003 til 43 prosent i 2013 i gjennomsnitt for hele landet. Høyest andel kraftfôr benyttes i Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane, tett fulgt av Hordaland, Møre og Romsdal og Nordland. Det er også påfallende at kornfylkene, spesielt Akershus/Oslo og Østfold, i utgangspunktet hadde den laveste kraftfôrandelen, og disse fylkene har økt kraftfôrandelen i mye lavere grad enn de typiske husdyrfylkene. Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon 33

39 Figur 4.5 Andel kraftfôr Kilde: https://medlem.tine.no/cms/aktuelt/nyheter/statistikk Melkeproduksjonen er knyttet til fylker gjennom melkekvotesystemet. Kjøp og salg og leie av melkekvoter skal skje innenfor de enkelte fylkene, og dermed er det begrenset hvor mye melkeproduksjonen kan flytte seg mellom fylkene. Nå er det likevel slik at kvoteoppfyllingsgraden ikke er hundre prosent, og den varierer mellom fylkene. Kvoteoppfyllingsgraden i kvoteåret gir et bilde av at «trykket» i produksjonen er mindre i noen fylker enn i andre. Mens gjennomsnittlig kvoteoppfyllingsgrad er 88,9 prosent for hele landet, peker Troms, Aust-Agder, Telemark og Hordaland seg ut, med langt lavere kvoteoppfyllingsgrad, henholdsvis 77, 81, 83 og 85 prosent, enn gjennomsnittet for landet. På den andre siden er Oppland, Rogaland, Østfold og Nord-Trøndelag, der kvoteoppfyllingsgraden er på prosent. Fylkene som har lav kvoteoppfyllingsgrad, er blant de fylkene der reduksjonen i melkekyr er størst, og fylkene som har høyest kvoteoppfyllingsgrad, er blant fylkene hvor antall melkekyr har falt minst. 34 Rapport

Utviklingen i jordbruket i Troms

Utviklingen i jordbruket i Troms Utviklingen i jordbruket i Troms Hanne Eldby Rapport 4 2016 Forord Utviklingen i Troms-jordbruket har vært særlig krevende i årene etter årtusenskiftet. Ikke minst har store arealer med grasmark gått ut

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2013 ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 3 2.1 Areal og arealutvikling...

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2009 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Innhold 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3 2.1 Areal og

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2015 i ii Innhold Side I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 3 2.1 Areal og arealutvikling...

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2015 i ii Innhold Side I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2006 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Innhold I OVERSIKTSDEL 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3 2.1 Areal og arealutvikling...3

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 16.04.2010 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 15.04.2013 (opprettet 17.04.2013) Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2011 ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 3 2.1 Areal og arealutvikling...

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2012. Utredning nr. 3. Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2012. Utredning nr. 3. Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2012 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Rapport-nr.: 8/2006 21. mars 2006 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2014 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2014 17.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Copyright: Statens landbruksforvaltning Rapport for 2013 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2015 RAPPORT NR. 12 / 2016 15.3.2016 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

AVGITT APRIL Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

AVGITT APRIL Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2016 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold iii I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 3 2.1 Areal og arealutvikling...

Detaljer

Utredning nr. 3 Resultatkontrollen for gjennomføring av landbrukspolitikken

Utredning nr. 3 Resultatkontrollen for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 07.04.2017 Utredning nr. 3 Resultatkontrollen for gjennomføring av landbrukspolitikken 2 Innhold 1 INNLEDNING...5 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...7 2.1 Areal

Detaljer

Hvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016

Hvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016 Hvordan ser rogalandsbonden på framtida? Trender i norsk landbruk 2016 Stavanger 17.01.2017 Jostein Vik og Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning 1 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse,

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( ) Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk (2-214) Oppdatert 2.11.215 Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter (søkere) som søker produksjonstilskudd.

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt

Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt Landbrukets Utredningskontor Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt Eivinn Fjellhammer Notat 2 2007 Forord Dette notatet er utarbeidet på oppdrag for Landkreditt Bank med

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold)

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 2007-2011 ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 1 og 2, fulldyrket og overflatedyrket eng: 409 FEm pr daa (bruttoavling) 124 655 570 1,49 850 3 Innmarksbeite 87 1599

Detaljer

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Vestlandsjordbruket vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Rapport 2 2016 Forfatter Hanne Margrete Johnsen og Christian Anton Smedshaug Tittel Vestlandsjordbruket vinn eller

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

i nord-norsk husdyrproduksjon

i nord-norsk husdyrproduksjon EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Struktur Klaus og Mittenzwei økonomi i nord-norsk husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 2. 22. JANUAR

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

Inntekt i jordbruket 2013

Inntekt i jordbruket 2013 Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

FULLDYRKA AREAL OG KORNAREALER PÅ ØSTLANDET

FULLDYRKA AREAL OG KORNAREALER PÅ ØSTLANDET Rapport fra Skog og landskap 14/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- FULLDYRKA AREAL OG KORNAREALER PÅ ØSTLANDET -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Anne Austrem Bunger Chr. Anton Smedshaug Rapport 8 2013 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Anne Austrem Bunger og Christian

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2000 Utredning nr. 4 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken 1 1 INNLEDNING... 1 2 MÅLSETNINGER OG RETNINGSLINJER FOR LANDBRUKS- POLITIKKEN... 3

Detaljer