Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Transkript

1 L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28

2 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt er temaet for denne rapporten fra Landbrukets Utredningskontor. Det importeres i dag både mer storfekjøtt og sauekjøtt enn de tollfrie kvotene åpner for, og prognoser for framtidig forbruk og produksjon tilsier at underdekningen vil øke i årene som kommer. Siden det meste av storfekjøttet er et resultat av melkeproduksjon, er også utviklingen her avgjørende for hvilke leveranser man kan vente seg i årene som kommer. På denne bakgrunnen ble Landbrukets Utredningskontor bedt om å gjennomføre en produsentundersøkelse med det for mål å innhente informasjon om framtidsplanene til gårdbrukerne. Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av desember 27 og begynnelsen av januar 28 per Internett. Oppdragsgiverne var TINE, Nortura og Norsk Landbrukssamvirke. E-postadresser ble levert av Produsentregisteret, og oppdragsgiverne bisto i arbeidet med å utforme spørsmålene i undersøkelsen. Vi vil takke både dem og ikke minst alle de gårdbrukerne som velvillig tok seg tid til å svare på undersøkelsen. Torbjørn Tufte, som er prosjektleder ved Landbrukets Utredningskontor, utarbeidet spørsmålene i undersøkelsen, og Hanne Eldby har bearbeidet resultatene og ført rapporten i pennen. Ansvaret for vurderinger i denne rapporten, både av metodisk og tolkningsmessig karakter, står for Landbrukets Utredningskontors regning. Vi takker våre oppdragsgivere for et spennende prosjekt, og ønsker leseren lykke til! Oslo, april 28 Hanne Eldby Adm. dir.

3 Side I Innhold 1 INNLEDNING METODE UTVALGET PRODUKSJONEN FRAMOVER GÅRDBRUKERNES PLANER Melk etter størrelse på kvoten og landsdel Storfekjøtt etter størrelse på produksjonen og landsdel Sauekjøtt etter størrelse på produksjonen og landsdel HVILKE VOLUM DREIER DET SEG OM? Melk Storfekjøtt Sauekjøtt HVA GJØR AVVIKLERNE? HVA MÅ TIL FOR Å ØKE PRODUKSJONEN? MELKEPRODUSENTENE STORFEKJØTTPRODUSENTENE SAUEKJØTTPRODUSENTENE INVESTERINGER INVESTERINGSBEHOV Melkeprodusentene Storfekjøttprodusentene Sauekjøttprodusentene INVESTERINGSPLANER Melkeprodusenter etter størrelse og landsdel Storfekjøttprodusenter etter størrelse og landsdel Sauekjøttprodusenter etter størrelse og landsdel HVA SKAL DU INVESTERE I? Melkeprodusentene Storfekjøttprodusentene Sauekjøttprodusentene VIL INVESTERINGENE FØRE TIL ØKT PRODUKSJONSKAPASITET? HVOR MYE ER DET PLANLAGT INVESTERT FOR? Melkeprodusentene Storfekjøttprodusentene Sauekjøttprodusentene HVA MENER PRODUSENTENE? MELKEPRODUSENTENE STORFEKJØTTPRODUSENTENE SAUEKJØTTPRODUSENTENE...48 VEDLEGG - SPØRRESKJEMA

4

5 1 Innledning Landbrukets Utredningskontor har på oppdrag fra Norsk Landbrukssamvirke, Nortura og TINE gjennomført en undersøkelse blant produsenter av kumelk, storfekjøtt og sauekjøtt. Bakgrunnen for undersøkelsen er de senere års underdekning av norskprodusert storfekjøtt, og den noe nyere situasjonen med underdekning av lammekjøtt i det norske markedet. Høsten 27 erfarte man også at det ble nødvendig å øke forholdstallet vesentlig mer enn noen gang tidligere for å unngå reduksjon i lagerbeholdningen på melk. Melkeprodusentene responderte raskt på mulighetene til å øke produksjonen da forholdstallet kom opp i 111 prosent 1, men det er likevel av interesse å vite hvilke planer gårdbrukerne har på noe lengre sikt for sin produksjon. Utsiktene for markedsbalansen for storfekjøtt og sauekjøtt er imidlertid fortsatt et vanskelig tema. Prognoser basert på trender i foregående år viser at underdekningen av norskprodusert kjøtt vil øke i årene som kommer dersom produksjonen ikke økes vesentlig. Det kan bli nødvendig å importere opp mot 2 tonn storfekjøtt og 369 tonn sauekjøtt i 212 (Klem, Fjellhammer og Klepp 27 2, Klepp og Lutnæs 27 3 ). Dette vil i så fall utgjøre 15 prosent av forbruket på sau og mer enn 2 prosent av forbruket av storfekjøtt. 1.1 Metode Målgruppen for undersøkelsen er produsenter som hadde én eller flere av produksjonene det er knyttet bekymring til. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 18. desember 27 til 4. januar 28 via Internett. Henvendelsen om å delta i undersøkelsen ble sendt ut per e-post til et tilfeldig trukket utvalg på 5 personer i Produsentregisteret. Det eneste kriteriet var at vedkommende måtte ha en e-postadresse. Årsaken til at det ble valgt å gå ut så bredt, er at det ikke finnes noen fullstendig oversikt over hvilke produkter hver enkelt produsent leverer i Produsentregisteret. Vi valgte derfor å gå ut til et utvalg av alle, for deretter å be informantene om å krysse av for om de leverer kumelk, storfekjøtt og/eller kjøtt av sau. De som svarte ingen av delene gikk ikke videre i undersøkelsen. Av de 5 utsendte e-postene kom 329 i retur, hvilket innebærer at 4671 e-poster gikk gjennom. Per 4. januar hadde 241 respondenter besvart undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 51,4 prosent. Dette må anses å være et godt resultat. Når de som ikke var målgruppe for undersøkelsen ble utelatt, gjenstod 1433 respondenter. 1 Et forholdstall på 111 prosent betyr at den enkelte produsent kan produsere 11 prosent utover kvoten uten å bli belastet med overproduksjonsavgift. 2 Klem, L. et al. 27. Storfekjøttmarkedet fram mot 212 Scenarioer for storfekjøttbalansen. LU Notat nr. 3/27. Oslo 3 Klepp, Å & O. Lutnæs. 27. Saueholdsutsikter 212. LU Rapport nr Oslo LU-rapport nr. 1-28

6 Side 2 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk 1.2 Utvalget Siden respondentene er valgt ut nettopp fordi de har e-postadresser, er ikke utvalget hundre prosent tilfeldig, og det kan også være visse skjevheter i hvem som velger å besvare en slik undersøkelse. Det må derfor tas høyde for at utvalget ikke nødvendigvis er representativt for hele populasjonen. Det ble oppnådd svar fra totalt 1433 respondenter. Noen av disse har mer enn én av de aktuelle produksjonene. Fordelt på produksjon er det dermed: 751 kumelkprodusenter 647 sauekjøttprodusenter 976 storfekjøttprodusenter (225 storfe uten melk) I vår undersøkelse er de yngre overrepresentert i forhold til de eldre gårdbrukerne, og de store brukene er overrepresentert i forhold til de mindre brukene. Vi valgte å legge på vekter for å gjøre utvalget mer representativt med hensyn til størrelse på kvoten for melkeprodusenter og antall dyr levert til slakt i 27 for storfekjøtt- og sauekjøttprodusentene. Tabell 1.1 Fordeling av produsenter i populasjonen og i undersøkelsen Melkeprodusenter Fordeling mellom produsenter i populasjonen Fordeling i vår undersøkelse Beregnet vekt Fordeling med vekt Opp til 75 liter 29,5 13,4 2,2 25, liter 24,7 2,7 1,19 26, liter 27,5 28,5,96 26, liter 9,8 13,6,72 9,6 2 liter eller mer 8,6 23,8,36 11,8 Sauekjøttprodusenter Opp til 2 dyr 24,7 16, 1,54 25, dyr 27, 2,6 1,31 27, dyr 26,4 29,4,9 25, dyr 12, 17,3,69 11,4 15 dyr eller mer 1,3 16,7,62 9,6 Storfekjøttprodusenter Under 1 dyr 44,8 2,6 2,17 39, dyr 31,9 37,2,86 34, dyr 2,6 31,1,66 21,9 5 dyr eller mer 2,7 11,2,24 4,2 For å sikre at utvalget i undersøkelsen gir et best mulig bilde av populasjonen er vektene kontrollert mot bakgrunnsvariable som er kjent på forhånd. Et eksempel på dette er gjennomsnittlig melkeproduksjon med hensyn på driftsform. Her har vi kontrollert mot LU-rapport nr. 1-28

7 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side 3 resultatene vi får fra undersøkelsen med vekter, og bekreftet at utvalget gir et godt bilde av virkeligheten. Vi har også kontrollert mot gjennomsnittlige leveranser av sau og storfe for å bekrefte at vektene fungerer som de skal. I det følgende presenteres den vektede fordelingen av respondentene etter region, kjønn, alder og om de driver i samdrift eller ikke. Det viktigste avviket er alder, der vi ser at gjennomsnittsalderen er på rundt 46 år mot 49 år i hele populasjonen. Som vi ser er det mange av respondentene, spesielt blant melkeprodusentene, som oppgir at de driver innenfor samdrift eller lignende. De som driver i samdrift ble bedt om å svare på vegne av hele samdriften på alle spørsmålene i undersøkelsen, og ikke bare for seg selv som enkeltbruker. Tabell 1.2 Fordeling av utvalget etter region, alder, kjønn og driftsform Melkeprodusenter Storfekjøttprodusenter Sauekjøttprodusenter Region Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Alder Under 35 år år år og eldre Gjennomsnittsalder 46 45,5 46,5 Kjønn Kvinner Menn Samdrift Samdrift eller lignende Ikke samdrift eller lignende N I de følgende kapitlene blir produsentenes framtidsplaner presentert. Fokuset er på forhold som har betydning for landbrukets evne til å forsyne markedet med produkter fra de grovfôrkonsumerende dyreslagene på kort og lengre sikt. Kapittel 2 omhandler hvor mye LU-rapport nr. 1-28

8 Side 4 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk produsentene ser for seg at de vil produsere om tre år. Avslutningsvis i kapitlet presenteres beregninger av de totale volumene som vil bli resultatet av disse planene i 21, dersom produsentenes svar er representative for hele populasjonen, og de gjør alvor av å realisere planene sine. I kapittel 3 er fokuset på hva som skal til for at de enkelte produsentene skal kunne øke produksjonen vesentlig. Her ses det både på økonomiske forhold i næringen og på hvilke andre ressurser som kan utgjøre knapphetsfaktorer på gårdsbruket. Kapittel 4 omhandler behov for og planer om å investere. Dette er spesielt viktig i et noe lengre perspektiv enn for de første tre årene, da dette gir en indikasjon for viljen til å bli værende i næringen også på noe lengre sikt. Et forhold som også belyses her er forholdet mellom planlagte investeringer og framtidig produksjonskapasitet. Avslutningsvis vises gårdbrukernes holdninger til en del problemstillinger som angår deres egen produksjonsretning. LU-rapport nr. 1-28

9 2 Produksjonen framover Produsentene i undersøkelsen er bedt om å oppgi om de kommer til å produsere mer eller mindre av produktene sine om tre år enn de gjør i dag. Det vil si i 21 i forhold til Gårdbrukernes planer Optimismen i næringen overgår det som var forventet da undersøkelsen ble startet opp. Figur 2.1 viser hvordan gårdbrukerne fordeler seg etter planer for den videre produksjonen Melk Storfekjøtt Sau Jeg vil øke leveransene Det vil være omtrent som i dag Jeg vil redusere leveransene Jeg vil avvikle produksjonen Ikke sikker Figur 2.1 Tror du at du vil levere mer eller mindre kumelk/storfekjøtt/sauekjøtt om tre år enn du gjør i dag? Nær halvparten av melkeprodusentene oppgir at de har planer om å produsere mer om tre år enn i dag, mens 27 prosent oppgir at de vil produsere om lag på samme nivå. For melk er bildet i tråd med det man ellers vet. Over halvparten av leverandørene til TINE søkte i 27 om å få økt kvote. Det som kanskje er spesielt blant våre respondenter er at det ikke er flere enn ti prosent som oppgir at de kommer til å avvikle. I 27 var det 64 TINE-medlemmer som solgte melkekvoten sin, eller en andel på nær 5 prosent 4. Dersom man antar at 27 er representativt for de tre årene som kommer, burde andelen som oppgir avvikling vært 15 prosent. Det er grunn til å anta at en del av de som oppgir at de ikke er sikre, i realiteten vil velge å avvikle i løpet av de tre årene vi ser på. Mer overraskende er de høye andelene som oppgir at de vil øke leveransene av storfekjøtt og sauekjøtt. Disse produksjonene er ikke begrenset av kvoter slik det er innenfor 4 TINE står for om lag 9 prosent av melkemottaket, og deres erfaringer er dermed beskrivende for situasjonen i hele næringen. LU-rapport nr. 1-28

10 Side 6 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk melkeproduksjonen, og det er nettopp her man har opplevd størst underdekning i forhold til hva markedet etterspør. Om lag hver tredje storfekjøttleverandør og sauekjøttleverandør oppgir at de vil produsere mer enn i dag, mens henholdsvis 47 og 41 prosent oppgir at de vil produsere omtrent på samme nivå som i dag Melk etter størrelse på kvoten og landsdel Det er en helt klar sammenheng i produsentenes planer for framtidig produksjon og størrelsen på kvoten på bruket eller samdriften. Mens 27 prosent av de med en kvote på under 75 tusen liter oppgir at de har tenkt å produsere mer, gjelder det samme hele 71 prosent av de med en kvote på over 2 tusen liter. Andelen som mener at de vil avvikle melkeproduksjonen i løpet av de tre kommende årene er langt høyere blant brukene med kvoter under 1 tusen liter. Dette er om lag 55 prosent av alle produsentene i populasjonen (se tabell 1.1 for fordelingen mellom de ulike størrelsesgruppene). På den andre siden ser det ut som om de minste skiller seg mest ut med den høye andelen som er usikre på fremtiden. Dette gjelder spesielt de som har kvoter under 75 tusen liter, der hele 27 prosent oppgir ikke sikker mot gjennomsnittet på 14 prosent blant alle Opp til 75 liter liter 1 til 149 liter 15 til 199 liter 2 liter eller mer Totalt Øke melkeproduksjonen Redusere melkeproduksjonen Ikke sikker Fortsette i samme omfang som i dag Avvikle produksjonen Figur 2.2 Tror du at du vil levere mer eller mindre kumelk om tre år enn du gjør i dag?(etter kvotestørrelse) Optimismen blant melkeprodusentene er høyest i Midt-Norge og Nord-Norge, med henholdsvis 58 og 54 prosent som oppgir at de vil produsere mer i løpet av den kommende treårsperioden. Sør- og Vestlandet og Østlandet har høyere andeler som oppgir at de vil avvikle, og langt flere er usikre enn i de to nordligste landsdelene. LU-rapport nr. 1-28

11 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Totalt Øke melkeproduksjonen Redusere melkeproduksjonen Ikke sikker Fortsette i samme omfang som i dag Avvikle produksjonen Figur2.3 Tror du at du vil levere mer eller mindre kumelk om tre år enn du gjør i dag?(etter landsdel) Melkeprodusentenes planer har betydning også for storfekjøttproduksjonen, da eksempelvis økning i avdrott vil minske tilgangen av kalver til oppfôring. Det er også mulig for en melkeprodusent å drive med ammeku ved siden av melkeproduksjonen. Det ble derfor stilt et spørsmål til melkeprodusentene om deres planer for forholdet mellom melk- og kjøttproduksjonen: Hvordan tror du forholdet mellom dine storfekjøttleveranser fra melkeproduksjon og eventuelt ren storfekjøttproduksjon vil være om tre år? - Jeg leverer bare kjøtt i forbindelse med melkeproduksjonen og det vil jeg fortsette med - Forholdet mellom kjøtt og melk vil være det samme om tre år som i dag - En høyere andel av mine kjøttleveranser vil komme fra ren kjøttproduksjon enn i dag - En høyere andel av mine kjøttleveranser vil være avledet fra melkeproduksjon enn i dag - Jeg skal avvikle melkeproduksjonen - Ikke sikker Mer enn hver tredje melkeprodusent, 37 prosent, oppgir at de utelukkende leverer melk i forbindelse med melkeproduksjonen og at de vil fortsette med det. Ytterligere 31 prosent oppgir at forholdet vil være det samme om tre år som i dag. Til sammen utgjør det mer enn to tredjedeler av produsentene. I denne sammenhengen er det forholdet mellom de som oppgir at en høyere andel av deres kjøttleveranser vil komme fra ren kjøttproduksjon, 7 prosent, og de som oppgir at en høyere andel av kjøttleveransene vil være avledet fra melkeproduksjonen, som gir en indikasjon på endringer i leveranser av kjøtt fra melkeprodusentene. Figur 2.4 viser at produsentene som har LU-rapport nr. 1-28

12 Side 8 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk en kvote på mellom 15 og 2 tusen liter, i høyere grad enn de øvrige oppgir at de vil satse på ren kjøttproduksjon ved siden av melken (henholdsvis 12 og 7 prosent). I motsatt retning trekker de som har en kvote på 2 tusen liter eller mer, der 16 prosent oppgir at de vil øke vektleggingen av melkeproduksjonen Opp til 75 liter liter 1 til til 199 liter liter liter eller mer Totalt 12 Jeg leverer bare kjøtt i forbindelse med melkeproduksjonen o En høyere andel av mine kjøttleveranser vil komme fra ren kj Jeg skal avvikle melkeproduksjonen Forholdet mellom kjøtt og melk vil være det samme om tre år En høyere andel av mine kjøttleveranser vil være avledet fra Ikke sikker Figur 2.4 Hvordan tror du forholdet mellom dine storfekjøttleveranser fra melkeproduksjon og eventuelt ren storfekjøttproduksjon vil være om tre år? (etter kvotestørrelse) Det er få klare skiller i dette spørsmålet mellom landsdelene. Mest markert er den høyere andelen på Østlandet, 17 prosent, som ikke er sikker på hvordan de vil vektlegge forholdet mellom kjøtt og melk. Det er med andre ord ikke entydige svar som kan gi indikasjoner på om melkeproduksjonen framover vil bidra verken med økte eller reduserte mengder kjøtt Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Jeg leverer bare kjøtt i forbindelse med melkeproduksjonen o En høyere andel av mine kjøttleveranser vil komme fra ren kj Jeg skal avvikle melkeproduksjonen Forholdet mellom kjøtt og melk vil være det samme om tre år En høyere andel av mine kjøttleveranser vil være avledet fra Ikke sikker LU-rapport nr. 1-28

13 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side 9 Figur 2.5 Hvordan tror du forholdet mellom dine storfekjøttleveranser fra melkeproduksjon og eventuelt ren storfekjøttproduksjon vil være om tre år? (etter landsdel) Storfekjøtt etter størrelse på produksjonen og landsdel Vi har valgt å gruppere storfekjøttprodusentene etter hvor mange dyr de leverte til slakt i 27, uavhengig av om det var kalv, ku eller okse. I motsetning til blant melkeprodusentene, ser vi hos storfekjøttprodusentene ingen signifikante sammenhenger i framtidsplanene etter hvilke størrelser de har på kjøttleveransene sine. Vi kan kanskje ane at de største produsentene, de med 5 dyr eller mer, i noe høyere grad enn de andre har planer om å øke produksjonen. Det er også flere i denne gruppen som oppgir at de vil produsere på omtrent samme nivå som i dag. Det er likevel viktig å huske at det bare er 23 av de 976 produsentene som befinner seg i denne gruppen. Også når det gjelder storfekjøttprodusentene er usikkerheten om fremtiden størst blant de minste leverandørene Under 1 dyr 1-19 dyr 2-49 dyr 5 dyr eller mer Totalt 11 Jeg vil øke leveransene til slakt Jeg vil redusere leveransene til slakt Ikke sikker Det vil være omtrent som i dag Jeg vil avvikle kjøttproduksjonen av storfe Figur 2.6 Tror du at du vil levere mer eller mindre storfekjøtt om tre år enn du gjør i dag?(etter antall dyr levert til slakt) Det er forholdsvis store forskjeller mellom landsdelene i hvordan storfekjøttprodusentene fordeler seg mellom planer for å øke produksjonen og å fortsette på omtrent samme nivå som i dag. Det er høyest andel i Nord-Norge, tett fulgt av Østlandet, som oppgir at de vil øke produksjonen, mens det er færrest på Sør- og Vestlandet. Samtidig er det viktig å framholde at legger man sammen gruppene som svarer øke produksjonen og fortsette omtrent som i dag, så er det ikke så klare forskjeller mellom landsdelene. LU-rapport nr. 1-28

14 Side 1 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Totalt Jeg vil øke leveransene til slakt Jeg vil redusere leveransene til slakt Ikke sikker Det vil være omtrent som i dag Jeg vil avvikle kjøttproduksjonen av storfe Figur 2.7 Tror du at du vil levere mer eller mindre storfekjøtt om tre år enn du gjør i dag?(etter landsdel) Sauekjøtt etter størrelse på produksjonen og landsdel Heller ikke for sauekjøttprodusentene er det vesentlige forskjeller etter hvor mange dyr de leverer til slakt i året. Det kan se ut som om de minste produsentene, i noe høyere grad enn de øvrige, oppgir at de vil produsere mer (38 prosent mot et gjennomsnitt på 34 prosent for alle). Det kan også se ut som om optimismen er noe høyere blant de største produsentene dersom vi ser de som svarer øke produksjonen og fortsette omtrent som i dag under ett Under 2 dyr 2-49 dyr 5-99 dyr dyr 15 dyr eller mer Totalt Jeg vil øke leveransene til slakt Jeg vil redusere leveransene til slakt Ikke sikker Det vil være omtrent som i dag Jeg vil avvikle saueproduksjonen Figur 2.8 Tror du at du vil levere mer eller mindre sauekjøtt om tre år enn du gjør i dag? (etter antall dyr levert til slakt) LU-rapport nr. 1-28

15 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side 11 Det er store forskjeller i sauekjøttprodusentenes framtidsplaner i de ulike landsdelene. Mest skiller de nordnorske produsentene seg ut med sin høye vilje til å øke produksjonen. Hele 47 prosent oppgir her at de vil produsere mer, mot et gjennomsnitt for hele landet på 34 prosent. I motsatt retning trekker gårdbrukerne på Sør- og Vestlandet. Dette er noe av den samme tendensen som vi så blant produsentene av storfekjøtt. Det er ikke store forskjeller mellom landsdelene etter hvor mange som oppgir at de vil redusere, avvikle eller svarer at de ikke er sikre Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Totalt Jeg vil øke leveransene til slakt Jeg vil redusere leveransene til slakt Ikke sikker Det vil være omtrent som i dag Jeg vil avvikle saueproduksjonen Figur 2.9 Tror du at du vil levere mer eller mindre sauekjøtt om tre år enn du gjør i dag? (etter landsdel) 2.2 Hvilke volum dreier det seg om? Gårdbrukerne i undersøkelsen ble bedt om å oppgi hvor mange liter melk og hvor mange dyr de så for seg at de kom til å levere til meieri eller slakteri om tre år. I det følgende vil vi presentere hvor store volum det totalt sett dreier seg om på landsbasis, under forutsetning av at alle gjør det de faktisk har planer om å gjøre. Dette innebærer at vi har ganget opp svarene innenfor de ulike størrelsesgruppene i forhold til hvordan produsentene totalt er fordelt i de ulike størrelsesgruppene Melk Melkeprodusentene har planer om å øke produksjonen med 15 prosent i løpet av de neste tre årene. Figur 2.8 under viser en beregning av hvor mye produsentene i de ulike kvotestørrelseskategoriene vil endre produksjonen sin. Det er tatt utgangspunkt i hvor mye respondentene oppgir at de vil levere i kvoteåret 27/8. Differansen mellom dagens produksjon og hvor mye de tror de vil levere i kvoteåret 21/11 er så beregnet. Dagens LU-rapport nr. 1-28

16 Side 12 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk produksjon til de som sier de vil avvikle er trukket fra. Tallene er videre ganget opp i forhold til totalt antall produsenter i de ulike størrelsesgruppene. For melk har vi tatt utgangspunkt i 14 produsenter, altså både TINEs og Q-meierienes leverandører. For fordeling av produsenter etter kvotestørrelse, har vi tatt utgangspunkt i fordelingen blant TINEs produsenter ved utgangen av 27. Figur 2.8 viser derfor en beregning av hvor mye produsentene som fortsatt vil levere melk i 21/11 samlet vil øke produksjonen, og hvor mye som må trekkes fra for avvikling. Den siste linjen i tabellen viser den netto økningen for produsentene i gjeldende kvotestørrelseskategori om tre år. Produsentene i alle størrelsesgruppene vil levere mer melk om tre år enn i dag, også når vi trekker fra melken som leveres av produsenter som tenker å avvikle produksjonen. Den største økningen i volum, 75 millioner liter, kommer fra produsentene i den største kvotestørrelseskategorien, det vil si de som har kvoter på 2 tusen liter eller mer. Siden det er mange flere produsenter blant de med de minste kvotene, utgjør den samlede produksjonsøkningen for de med kvoter som er mindre enn 75 tusen liter hele 5 millioner liter melk. Det ser med andre ord ut som om mange av de minste produsentene har tenkt å bli værende i næringen, og de har også tenkt å satse på økt produksjon. Gruppen av produsenter som har kvoter mellom 75 tusen og 1 tusen liter har tilnærmet like mye økning som det som forsvinner gjennom avvikling. Samlet sett vil alle melkeprodusentene levere 231 millioner liter mer, noe som utgjør en produksjonsvekst på om lag 15 prosent i forhold til i dag. En slik produksjonsvekst er det ikke realistisk å skaffe avsetning for, og det vil heller ikke bli tilgang på kvoter som tillater en slik vekst. Svarene avslører likevel en vilje til å satse framover for de aller fleste produsentene, og slik sett må svarene tolkes positivt Opp til 75 liter liter 1 til 149 liter 15 til 2 liter 199 liter eller mer Økt produksjon Redusert produksjon Total økning i forhold til dagens nivå Totalt Figur 2.1 Beregnet endring i volumet av levert melk om tre år (i liter) LU-rapport nr. 1-28

17 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side Storfekjøtt Den samme beregningsmåten som over ble benyttet for storfekjøttprodusentene. Her ble det tatt utgangspunkt i statistikk over leverte slakt til Norturas anlegg, og ut fra en markedsandel på 74,9 prosent ble den totale mengden dyr til slakt anslått å være 31 tusen dyr. Det totale antallet leverandører av storfekjøtt ble beregnet til å være 23 6, og danner grunnlaget for å gange opp respondentenes svar. I følge SSB ble det i 27 levert 321 tusen dyr av storfekjøtt, noe som er noe høyere enn våre beregninger viser 5. Svarene i undersøkelsen viser at storfekjøttprodusentene har en svært positiv innstilling i forhold til å levere flere dyr til slakt om tre år. Når svarene ganges opp i forhold til hele populasjonen, kommer man fram til at antallet dyr som leveres til slakt vil øke med hele 78 tusen dyr dersom man antar at svarene er representative. Dette utgjør en produksjonsvekst på 26 prosent. Det er her grunn til å ta forbehold. I motsetning til melkeprodusentene, kan kjøttprodusentene øke produksjonen uten å få tilgang til kvoter eller lignende. Man kan derfor spørre hvorfor de ikke allerede leverer mer enn de faktisk gjør når markedet er til stede. De store utslagene i antall dyr levert til slakt er langt på vei et resultat av at svært mange av de små produsentene, som jo også tilhører den gruppen det er flest i, oppgir at de vil levere ett eller to dyr ekstra til slakt om tre år. Dette kan for eksempel være et resultat av bedre kalvepleie. Det er med andre ord ikke slik at mange går med store planer om utvidelse. Dette kan tolkes dit hen at mulighetene for å ta ut en økt produksjon er til stede uten at driftsomfanget på bruket endres vesentlig. Det store spørsmålet blir dermed hva som skal til for å sikre at produsentene realiserer planene sine om å levere litt ekstra Under 1 dyr 1-19 dyr 2-49 dyr 5 dyr eller mer Totalt Økt produksjon Redusert produksjon Endring Figur 2.11 Beregnet endring av levert storfe til slakt om tre år (i antall dyr) 5 LU-rapport nr. 1-28

18 Side 14 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Sauekjøtt Det samme bildet som avtegner seg blant storfekjøttprodusentene, gjør seg også gjeldende for sauekjøttproduksjonen. Vi benyttet Norturas tall over leverandører for å beregne den samlede produksjonen, og det ble tatt utgangspunkt i hvordan produsentene fordelte seg etter størrelsen på leveransene også her. Norturas andel av det totale markedet er 7,7 prosent for sau. Vi beregnet oss fram til en total leveranse på 1,132 millioner dyr, noe som er noe lavere enn SSBs tall for 27 på 1,164 millioner dyr 6. Også her er det svært mange som oppgir at de vil øke antallet dyr som leveres til slakt, og også her skjer det uten at det er mange som oppgir at de vil øke produksjonen vesentlig. De største endringene i antall dyr til slakt framkommer blant de minste leverandørene, som det jo også er flest av. Totalt sett planlegger sauekjøttprodusentene å levere drøyt 2 tusen flere dyr til slakt om tre år enn i dag. Dette utgjør en økning i leveransene på sau på 18 prosent. Vi velger å tolke svarene slik at det er muligheter til å øke produksjonen med noen få dyr hos mange produsenter. Det store spørsmålet blir dermed hva som kan gjøre at planene faktisk realiseres i årene som kommer Opp til 2 dyr 2-49 dyr 5-99 dyr dyr 15 dyr eller mer Totalt Økt produksjon Redusert produksjon Total endring Figur 2.12 Beregnet endring av levert sau til slakt om tre år (i antall dyr) Dette kapittelet har vist en overraskende grad av optimisme bland gårdbrukerne. Svært mange oppgir at de har planer om å produsere mer i årene som kommer, og avviklingstakten er redusert. Totalt sett gir gårdbrukernes planer grunnlag for å tro at det finnes et potensial for å dekke etterspørselen i markedet av både melk og rødt kjøtt. 6 LU-rapport nr. 1-28

19 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side 15 Det må likevel tas høyde for at det er en høyere andel av gårdbrukerne i undersøkelsen som ønsker å satse videre i landbruket enn i hele populasjonen. Det er også ofte slik at mange er mer optimistiske med hensyn til hva de kan få til på lengre sikt, enn det som viser seg å være tilfelle når tiden er inne. 2.3 Hva gjør avviklerne? Avvikling av en produksjon betyr ikke nødvendigvis nedlegging av gårdsbruket. Det kan også være slik at man setter i gang med annen drift på bruket. Det ble stilt en del oppfølgingsspørsmål til de som oppga at de skulle avvikle, blant annet om hva planene for bruket var i løpet av de kommende årene Melk Bare storfe Sau Jeg vil fortsette med andre produksjoner Jeg vil avvikle all produksjon, men sitte på bruket selv Jeg vil overdra gården til andre Ikke sikker Figur 2.13 Du oppga at du ville avvikle[melk/storfekjøtt/sauekjøtt]. Hva er planene for ditt bruk i løpet av de tre neste årene? Nær halvparten av melkeprodusentene og storfekjøttprodusentene oppgir at de vil fortsette med andre produksjoner. Det samme gjelder bare 27 prosent av sauekjøttprodusentene. Svært mange oppgir også at de vil avvikle all produksjon og sitte på bruket selv. Dette oppgis av over halvparten av sauekjøttprodusentene, fire av ti storfekjøttprodusenter og hver fjerde melkeprodusent. Det er påfallende få som oppgir at de vil overdra bruket til andre. En årsak til dette kan være at det ble valgt å begrense perioden det ble spurt om til tre år. Det er ikke mange av respondentene i undersøkelsen som oppgir at de ville avvikle, og dermed tjener det liten hensikt å splitte opp planene til avviklerne ytterligere. Totalt er det 69 melkeprodusenter, 24 storfekjøttprodusenter og 51 sauekjøttprodusenter som har svart på spørsmålet vist i figur LU-rapport nr. 1-28

20 3 Hva må til for å øke produksjonen? Utgangspunktet for undersøkelsen var en bekymring over at gårdbrukerne ikke klarer å dekke behovet i markedet for storfekjøtt og sauekjøtt, samt en noe lavere gjennomsnittlig kvotedekningsgrad for melk enn forventet i 27. Det var derfor et ønske om å avdekke hvilke forhold som må ligge til rette for at produsentene skal kunne velge å øke produksjonen vesentlig for å dekke opp for behovet i markedet. I det følgende vil produsentenes oppfatning av hva som er begrensningene for å øke produksjonen innenfor de tre produksjonsretningene bli vist. Gårdbrukernes svar vil også her presenteres fordelt etter størrelse på produksjonen og etter landsdel. 3.1 Melkeprodusentene Spørsmålet og svaralternativene som ble stilt til melkeprodusentene lyder som følger: Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av melk vesentlig? Med vesentlig mener vi minst 2 prosent. (Flere svar mulig) - Jeg må investere i produksjonsapparatet - Jeg må jobbe mindre utenfor bruket - Jeg må få tilgang til kvote - Prisen må opp - Tilskuddene må økes - Det må legges bedre til rette for samdrift - Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg - Annet, spesifiser her Ikke overraskende vektlegges lønnsomheten i produksjonen av flest. Hele 67 prosent oppgir at prisen må opp, og 36 prosent oppgir at tilskuddene må økes. Årsaken til at pris veier så tungt i forhold til tilskudd, må nok ses som utslag av en generell holdning av at det er bedre å ta ut inntekten på bakgrunn av leverte produkter i et marked enn det er å motta tilskudd. Resultatet av å øke lønnsomheten i næringen gjennom pris og ikke tilskudd er imidlertid at de store produsentene øker inntekten mer enn de mindre. Videre oppgir nær halvparten av melkeprodusentene at de er nødt til å få tilgang til større kvote hvis de skal øke med minst 2 prosent. En noe lavere andel, 45 prosent, oppgir at de er nødt til å investere i produksjonsapparatet for å få dette til. Bedre tilrettelegging for samdrift er bare oppgitt av ni prosent, og behovet for å vite at noen vil ta over bruket er ikke vektlagt av flere enn 15 prosent av respondentene. LU-rapport nr. 1-28

21 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side 17 Prisen må opp 67 Det må legges bedre til rette for samdrift 9 Jeg må få tilgang til kvote 49 Jeg må jobbe mindre utenfor bruket 14 Jeg må investere i produksjonsapparatet 45 Tilskuddene må økes 36 Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg Andre svar Ikke sikker/uaktuelt for meg Figur 3.1 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av melk vesentlig? Det er til dels store forskjeller mellom store og små melkeprodusenter. De eneste av årsaksforholdene som ikke viser signifikant sammenheng med kvotestørrelse, er at prisen må opp og at tilskuddene må økes. De store produsentene oppgir i høyest grad at det må legges bedre til rette for samdrift, mens de små produsentene oppgir mindre enn de øvrige at de må få tilgang til kvote for å produsere mer. Dette kan kanskje tyde på at det er flere i denne gruppen som ikke fyller den kvoten de har i dag. Det er de med kvote mellom 1 og 15 tusen liter som i høyest grad oppgir at de må investere i produksjonsapparatet hvis de skal produsere mer, mens det samme bare gjelder en tredjedel av de som har en kvote på 2 tusen liter eller mer Prisen må opp Det må legges bedre til rette for samdrift Jeg må få tilgang til kvote Jeg må jobbe mindre utenfor bruket Jeg må investere i produksjonsapparatet Tilskuddene må økes Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg Opp til 75 liter liter 1 til 149 liter 15 til 199 liter 2 liter eller mer Figur 3.2 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av melk vesentlig?(etter kvotestørrelse) LU-rapport nr. 1-28

22 Side 18 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Det er ingen signifikante sammenhenger mellom melkeprodusentene i de ulike landsdelene i dette spørsmålet Prisen må opp Det må legges bedre til rette for samdrift Jeg må få tilgang til kvote Jeg må jobbe mindre utenfor bruket Jeg må investere i produksjonsapparatet Tilskuddene må økes Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Figur 3.3 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av melk vesentlig? (etter landsdel) Vi ba også melkeprodusentene om å peke ut den viktigste begrensningen for å øke produksjonen, og stilte derfor følgende spørsmål: Hvilke av disse forholdene mener du er aller viktigst for at du skal kunne øke produksjonen av melk vesentlig? Ikke uventet er lønnsomheten i næringen viktigst for svært mange. Halvparten av melkeprodusentene, 49 prosent, oppgir at prisen må økes, mens fem prosent oppgir at tilskuddene må økes som viktigste forhold. For 18 prosent er tilgangen til kvote viktigst, og 17 prosent oppgir at de må investere i produksjonsapparatet. Det er de med en kvote på mellom 15 og 2 tusen liter som i høyest grad oppgir økt pris, mens de med en kvote mellom 75 og 1 tusen liter har et større fokus på tilskuddene enn de øvrige kvotegruppene. Figur 3.4 under viser fordelingen. Av plasshensyn er det valgt å utelate de svaralternativene som er oppgitt av tre prosent eller mindre i alle gruppene. Disse forholdene er: Jeg må jobbe mindre utenfor bruket og Det må legges bedre til rette for samdrift. LU-rapport nr. 1-28

23 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side Prisen må opp Jeg må få tilgang til kvote Jeg må investere i produksjonsappar... Tilskuddene må økes Jeg må vite at noen ønsker å ta over... Opp til 75 liter liter 1 til 149 liter 15 til 199 liter 2 liter eller mer Totalt Figur 3.4 Hvilke av disse forholdene mener du er aller viktigst for at du skal kunne øke produksjonen av melk vesentlig? (etter kvotestørrelse) De nordnorske melkeprodusentene har et lavere fokus på pris enn man har i de øvrige landsdelene. Det er også noen forskjeller i hvordan man vektlegger behovet for investeringer, der 23 prosent av produsentene i Midt-Norge trekker dette fram som viktigst, mot bare 12 prosent på Sør- og Vestlandet Prisen må opp Det må legges bedre til rette for samdrift Jeg må få tilgang til kvote Jeg må investere i produksjonsapparatet Tilskuddene må økes Jeg må vite at noen ønsker å ta over ett.. Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Figur 3.5 Hvilke av disse forholdene mener du er aller viktigst for at du skal kunne øke produksjonen av melk vesentlig?(etter landsdel) 3.2 Storfekjøttprodusentene Storfekjøttprodusentene ble presentert for et tilsvarende spørsmål som melkeprodusentene: LU-rapport nr. 1-28

24 Side 2 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av storfekjøtt vesentlig? Med vesentlig mener vi minst 2 prosent. (Flere svar mulig) - Tilskuddene må økes - Jeg må investere i produksjonsapparatet - Det må legges bedre til rette for samdrift - Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg - Det må bli lettere å få tilgang til kalv - Det bør gis tilskudd til ammeku også for de som driver melkeproduksjon - Prisen må opp - Jeg må jobbe mindre utenfor bruket I likhet med melkeprodusentene, legger storfekjøttprodusentene stor vekt på lønnsomheten i næringen. Økt pris oppgis av 62 prosent og økte tilskudd av 39 prosent. Det er ikke mange som oppgir at det må gis støtte til ammeku også for de som driver med melkeproduksjon. Det er en like høy andel av storfekjøttprodusentene som blant melkeprodusenter, 45 prosent, som oppgir at de vil måtte investere i produksjonsapparatet hvis de skal øke produksjonen vesentlig. Tilgangen til kalv er ikke et problem slik storfekjøttprodusentene ser det. Dette kan nok stemme per i dag, men ved en kraftig satsning på produksjonen, vil dette problemet utvilsomt melde seg. Prisen må opp 62 Det må legges bedre til rette for samdrift Det må bli lettere å få tilgang til kalv 5 5 Jeg må jobbe mindre utenfor bruket 16 Jeg må investere i produksjonsapparatet 45 Tilskuddene må økes 39 Det bør gis støtte til ammeku også for de som driver melkeproduksjon 15 Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg 7 Andre svar Ikke sikker/uaktuelt for meg Figur 3.6 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av storfekjøtt vesentlig? Høyere pris er viktig for både de som leverer få og mange dyr til slakt, men det er noe mindre viktig for de som leverer færrest dyr til slakt enn for de øvrige. Nær hver fjerde produsent av de som leverer under 1 dyr til slakt oppgir at de må jobbe mindre ved siden av bruket hvis de skal øke produksjonen vesentlig. De minste og de største leverandørene, skiller seg ut ved at det er færre som oppgir at det er behov for investeringer i produksjonsapparatet enn hos de mellomstore storfekjøttprodusentene. LU-rapport nr. 1-28

25 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side Prisen må opp Det må legges bedre til rette for samdrift Det må bli lettere å få tilgang til kalv Jeg må jobbe mindre utenfor bruket Jeg må investere i produksjonsapparatet Tilskuddene må økes Det bør gis tilskudd til ammeku også fo... Jeg må vite at noen ønsker å ta over ett.. Under 1 dyr 1-19 dyr 2-49 dyr 5 dyr eller mer Figur 3.7 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av storfekjøtt vesentlig?(etter antall dyr levert til slakt) Det er ingen signifikante sammenhenger i dette spørsmålet etter hvilken landsdel storfekjøttprodusentene holder til, med unntak av ett forhold. Det er bare én prosent i Nord- Norge som oppgir at de må vite om noen ønsker å ta over etter seg, mot 11 prosent i Midt- Norge Prisen må opp Det må legges bedre til rette for samdrift Det må bli lettere å få tilgang til kalv Jeg må jobbe mindre utenfor bruket Jeg må investere i produksjonsapparatet Tilskuddene må økes Det bør gis tilskudd til ammeku også fo... Jeg må vite at noen ønsker å ta over ett.. Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Figur 3.8 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av storfekjøtt vesentlig?(etter landsdel) Vi ønsket også å vite hvilket av forholdene som var aller viktigst for at storfekjøttprodusentene skal kunne produsere minst 2 prosent mer enn i dag. Det er av LU-rapport nr. 1-28

26 Side 22 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk plasshensyn valgt å holde utenfor de årsaksforholdene som blir oppgitt av 3 prosent eller lavere i alle gruppene. Disse forholdene er: Det må legges bedre til rette for samdrift, Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg, Jeg må jobbe mindre utenfor bruket, og Det må bli lettere å få tilgang til kalv. Lønnsomheten skiller seg igjen ut; 42 prosent oppgir høyere pris og 11 prosent at tilskuddene må økes som det aller viktigste forholdet. Drøyt hver fjerde produsent, 26 prosent, oppgir at den viktigste forutsetningen er at de investerer i produksjonsapparatet. Vektleggingen av pris ser ut til å øke jo flere dyr produsenten leverer til slakt, mens vektleggingen av tilskudd generelt, tilskudd til ammeku for melkeprodusenter og investeringer er sterkere blant de mindre leverandørene Prisen må opp Jeg må investere i produksjonsapp Tilskuddene må økes Det bør gis tilskudd til ammeku også Under 1 dyr 1-19 dyr 2-49 dyr 5 dyr eller mer Totalt Figur 3.9 Hvilke av disse forholdene mener du er aller viktigst for at du skal kunne øke produksjonen av storfekjøtt vesentlig? (etter antall dyr levert til slakt) Storfekjøttprodusentene i Nord-Norge legger større vekt på pris enn produsentene i de øvrige landsdelene, noe som er motsatt av hva forholdet var for melk. Ellers skiller Østlandet seg ut med en høyere andel, 1 prosent mot 4-6 prosent i de andre landsdelene, som oppgir at det bør gis tilskudd til ammeku også for melkeprodusenter. LU-rapport nr. 1-28

27 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side Prisen må opp Det må legges bedre til rette for samdrift Jeg må jobbe mindre utenfor bruket Jeg må investere i produksjonsapparatet Tilskuddene må økes Det bør gis tilskudd til ammeku også for... Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Figur 3.1 Hvilke av disse forholdene mener du er aller viktigst for at du skal kunne øke produksjonen av storfekjøtt vesentlig?(etter landsdel) 3.3 Sauekjøttprodusentene Sauekjøttprodusentene ble bedt om å oppgi svar på følgende spørsmål med svaralternativer: Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av sau vesentlig? Med vesentlig mener vi minst 2 prosent. (Flere svar mulig) - Tilskuddene må økes generelt - Tilgang på mer beiteareal - Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg - Tilgang på større grovfôrareal - Rovdyrproblematikken må løses - Det må gis høyere tilskudd per dyr for de som har over 1 dyr - Jeg må investere i produksjonsapparatet - Prisen må opp - Det må legges bedre til rette for samdrift - Jeg må jobbe mindre utenfor bruket - Annet, spesifiser her Også sauekjøttprodusentene vektlegger lønnsomheten høyest når de vurderer hvilke forhold som må på plass for at de skal kunne øke produksjonen. Økt pris nevnes av hele 72 prosent, og en generell økning i tilskuddene oppgis av hele 54 prosent, noe som er enda høyere andeler enn både for melke- og storfekjøttprodusentene. I tillegg mener 18 prosent at det må gis høyere tilskudd per dyr til de som har mer enn 1 dyr. Det er færre blant sauekjøttprodusentene enn blant gårdbrukerne med storfekjøtt og melk, som oppgir at de må investere i produksjonsapparatet. En løsning på rovdyrproblemet oppgis av 27 prosent, og både økt tilgang på grovfôrareal og beiteareal oppgis av nesten hver fjerde LU-rapport nr. 1-28

28 Side 24 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk sauekjøttprodusent. Noe overraskende er det kanskje at bare 21 prosent oppgir at de må jobbe mindre utenfor bruket hvis de skal øke produksjonen vesentlig. Prisen må opp 72 Det må legges bedre til rette for samdrift 5 Det må gis høyere tilskudd per dyr til de som har mer enn 1 dyr 18 Rovdyrproblematikken må løses 27 Jeg må jobbe mindre utenf or bruket 21 Jeg må investere i produksjonsapparatet 29 Tilgang på større grovfôrareal 23 Tilskuddene må økes generelt 54 Tilgang på mer beiteareal 23 Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg 11 Andre svar 9 Ikke sikker/uaktuelt for meg Figur3.11 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av sau vesentlig? Det er tre av forholdene som viser signifikante sammenhenger etter hvor stor produksjonen på bruket er. Økt pris er viktig for alle grupper, men det er klart flere blant de store produsentene som vektlegger dette forholdet. De store produsentene vektlegger også å øke tilskuddet per dyr for de som har mer enn 1 dyr, og det er også disse som i høyest grad mener at problemet med rovdyr må løses Prisen må opp Det må legges bedre til rette for samdrift Det må gis høyere tilskudd per dyr for de s.. 57 Rovdyrproblematikken må løses Jeg må jobbe mindre utenfor bruket Jeg må investere i produksjonsapparatet Tilgang på større grovfôrareal Tilskuddene må økes generelt Tilgang på mer beiteareal Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter... Under 2 dyr 2-49 dyr dyr 15 dyr eller mer Figur 3.12 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av sau vesentlig? (etter antall dyr levert til slakt) Sauekjøttprodusentene i Nord-Norge og Midt-Norge oppgir i høyere grad enn i resten av landet at høyere tilskudd per dyr for de store besetningene er viktig for at de skal øke LU-rapport nr. 1-28

29 Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Side 25 produksjonen vesentlig. Rovdyrproblemet er viktig å få løst i størsteparten av landet, med unntak av Sør- og Vestlandet der bare 12 prosent mener dette er viktig. Tilgang på mer beiteareal oppgis i høyest grad av gårdbrukerne i Midt-Norge og på Sør- og Vestlandet, der drøyt hver fjerde sauekjøttprodusent oppgir at det er et problem Prisen må opp Det må legges bedre til rette for samdrift Det må gis høyere tilskudd per dyr for de Rovdyrproblematikken må løses Jeg må jobbe mindre utenfor bruket Jeg må investere i produksjonsapparatet Tilgang på større grovfôrareal Tilskuddene må økes generelt Tilgang på mer beiteareal Nord-Norge Midt-Norge Sør- og Vestlandet Østlandet Jeg må vite at noen ønsker å ta over ett.. Figur 3.13 Hva skal til for at du velger å øke produksjonen av sau vesentlig?(etter landsdel) I det følgende presenteres de forholdene sauekjøttprodusentene mener at er aller mest avgjørende for at de skal kunne øke produksjonen med minst 2 prosent. Vi har av plasshensyn valgt å utelate de alternativene som ingen av gruppene har oppgitt med tre prosent eller mer. Dette er; Det må legges bedre til rette for samdrift og Jeg må vite at noen ønsker å ta over etter meg. Også her er det lønnsomheten som peker seg ut som det viktigste forholdet. Totalt sett oppgir 38 prosent at prisen må økes og 16 prosent oppgir at tilskuddene må økes generelt (se figur 3.14). Rovdyrproblemet ser ut til å være en større hindring for de med større besetninger enn for de med små besetninger, mens det er de mindre og de mellomstore produsentene som i høyest grad oppgir at de må investere i produksjonsapparatet. Tilgangen både til grovfôrareal og beiteareal ser også ut til å være mer utbredt blant de små. LU-rapport nr. 1-28