Laget for. Språkrådet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Laget for. Språkrådet"

Transkript

1 Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo

2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Holdninger og kjennskap til språkarbeid i staten Kompetanse Arbeid med forbedring av språket Prioritering av fremtidig språkarbeid Utvalgets sammensetning/bakgrunnsvariabler

3 1. Sammendrag Resultatene i denne undersøkelsen viser at de aller fleste statsansatte mener at det er viktig å arbeide med å forbedre språket i tekstene, men at en relativt liten andel legger mye ressurser ned i denne typen arbeid, og at man vil være avhengig av eksterne pålegg og oppfordringer dersom dette arbeidet skal prioriteres ytterligere. Hele 98 % mener altså at det er viktig å prioritere arbeid med å forbedre språket. Når det gjelder kjennskap til statlige styringsdokumenter og den statlige kommunikasjonspolitikken, svarer flertallet at de i liten eller ingen grad kjenner til disse. Flertallet kjenner derimot til prosjektet Klart språk i staten. Når de statsansatte blir bedt om å vurdere hvor viktige ulike forhold ved skrivearbeidet er, viser resultatene at de fleste prioriterer innholdet høyere enn rettskriving. Samtidig mener 9 av 10 at de har tilstrekkelig kompetanse i både rettskriving og det å skrive klart og forståelig. Det er allikevel et mindretall som enten selv ble spurt om egne skriveferdigheter eller spør om / tester kandidaters språkferdigheter ved nyansettelser. På tross av at de aller fleste statsansatte mener at de har tilstrekkelig kompetanse når det gjelder både rettskriving og det å skrive klart og forståelig, er det et mindretall som er helt enig i at tekstene som produseres, er uten skrivefeil og klare og forståelige. Det hjelpemiddelet som brukes oftest i skrivearbeidet, er stavekontrollen, i tillegg til ordbøker og andre nettsider. Resultatene viser allikevel at det gjøres en del arbeid i statsorganene for å forbedre språket. To tredjedeler oppgir at det har vært gjort arbeid for å forbedre språket i statsorganet de arbeider i, de siste fem årene. Først og fremst har dette vært i form av å revidere maler og standardiserte tekster, men omtrent halvparten har også arrangert kurs for ansatte eller sendt ansatte på eksterne kurs og seminarer. Den vanligste formen for kvalitetskontroll av tekstene som skrives, er at man leser hverandres tekster internt. Når det gjelder fremtidig prioritering av språkarbeidet, svarer omtrent halvparten at det ville vært lettere å etablere rutiner for kvalitetskontroll dersom man hadde en fast språkansvarlig internt, men at dette ikke vil bli gjort uten at det kommer eksterne pålegg, oppfordringer eller øremerkede midler til slike tiltak. Generelt i undersøkelsen finner vi at det er relativt store forskjeller mellom de ulike statsorganene om hvordan de arbeider med forbedring av språk, og hvilke tiltak som gjennomføres. 2. Bakgrunn På oppdrag fra Språkrådet har gjennomført en undersøkelse om arbeid med språk i staten. Målgruppen er ansatte i staten, og formålet med undersøkelsen er å belyse i hvilken grad språkarbeid prioriteres, og hvilke tiltak som gjennomføres i de ulike statsorganene. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk i perioden 26. juni 6. juli 2012, ved at sendte ut e-poster til statsansatte, der de fleste e-postene ble sendt til postmottak med forespørsel om å videresende til ansatte statsansatte besvarte undersøkelsen. Siden vi ikke har oversikt over hvor mange som mottok henvendelsen, er resultatene ikke vektet, og svarprosent er ikke beregnet. Utvalgets sammensetning er beskrevet i del 7 i denne rapporten. Kontaktperson i Språkrådet har gjennom planleggingen og gjennomføringen av 3

4 dette prosjektet vært Torbjørg Breivik. Ansvarlig for planlegging, analyse og rapportering i har vært Kristin Rogge Pran. 3. Holdninger og kjennskap til språkarbeid i staten Språkrådet arbeider for å bedre språket i staten. Den statlige kommunikasjonspolitikken (2009) slår fast at språket i statens tekster skal være korrekt og klart, og at statsansatte skal følge gjeldende regler for rettskrivning og målbruk. Språkrådet har en egen språktjeneste som hjelper statsansatte med å oppfylle disse kravene. Dersom dette arbeidet skal lykkes, er det viktig at statsansatte selv opplever at det er viktig å forbedre språket i tekstene sine. I dette avsnittet ser vi nærmere på i hvilken grad de statsansatte er motivert for - og interessert i å prioritere dette arbeidet. Figur 3.1 viser at de fleste statsansatte mener at det er viktig å arbeide med å forbedre språket i tekstene sine. Figur 3.1 Alt i alt, hvor viktig mener du det er at statlige organer arbeider med å forbedre språket i tekstene sine? De aller fleste statsansatte (98 %) mener at det er viktig at statlige organer arbeider med å forbedre språket i tekstene sine. Hele 75 % oppgir at det er meget viktig. Andelen som svarer meget viktig, øker proporsjonalt med alder, fra 70 % blant dem under 30 år, til 79 % blant dem over 50 år. Kvinner mener i større grad enn menn at det er meget viktig, mens utdanningsnivå har mindre betydning. Toppledere svarer også i større grad enn andre at dette arbeidet er meget viktig, det samme gjør ansatte i departementene, fylkesmannsembeter og domstolene. Figur 3.2 viser hvilke forhold de statsansatte opplever som viktigst når de skriver i jobben sin. Som figuren viser, prioriteres innholdet/budskapet høyere enn selve språket. De som mener det er meget viktig at statlige organer arbeider med å forbedre språket sitt, prioriterer imidlertid selve språket høyere enn de som mener språkarbeid er mindre viktig. Den samme gruppen mener også i større grad enn andre at det er viktig å mestre både bokmål og nynorsk. 4

5 Figur 3.2 Hvor viktig er følgende for deg når du skriver i jobben din? Når vi ser på hva som oppfattes som viktigst for statsansatte når de skriver i jobben sin, ser vi at det å sørge for at mottakeren forstår budskapet er meget viktig for de fleste (96 %), deretter kommer å gi informasjon som er nyttig for mottakeren (82 %). Så godt som alle svarer at forståelse og nytteverdi er meget eller ganske viktig, det samme gjelder valg av enkle ord og uttrykk, og det å følge skriveregler. 52 % mener det er meget viktig å velge enkle ord og uttrykk, mens 45 % mener det er meget viktig å følge offisielle skriveregler. En noe mindre andel mener at det er viktig å forklare vanskelige ord og uttrykk, 31 % svarer meget viktig, og 48 % ganske viktig. 60 % oppgir at det er viktig å bli fort ferdig, men bare 7 % svarer meget viktig. Det som oppgis som minst viktig, er å mestre både bokmål og nynorsk (34 % svarer meget eller ganske viktig, mens 65 % svarer mindre eller ikke viktig), og å få vist fram egne kunnskaper (25 % svarer meget eller ganske viktig og 74 % svarer mindre eller ikke viktig). Som en del av interessen for språkarbeid i staten, har vi spurt om kjennskap til styringsdokumenter, forpliktelser som ligger i den statlige kommunikasjonspolitikken og prosjektet Klart språk i staten. Figur 3.3 viser i hvilken grad de statsansatte kjenner til ulike styringsdokument. På tross av at de aller fleste mener at språkarbeid er viktig, er det relativt små andeler som kjenner til styringsdokumentene. En av tre (32 %) oppgir at de kjenner meget eller ganske godt til lov om målbruk i offentleg teneste (målloven), mens omtrent halvparten svarer at de kjenner lite til den. Vi finner noe høyere andel med god kjennskap til målloven blant ansatte i departementer (43 %), blant toppledere (66 %), blant mellomledere (43 %), blant de med personalansvar (46 %) og blant ansatte over 60 år (47 %). 5

6 Når det gjelder den statlige kommunikasjonspolitikken, er det bare 23 % som svarer at de kjenner meget eller ganske godt til den. Andelen er høyest blant dem som er ansatt i direktorater (31 %), fylkesmannsembeter (35 %), toppledere (66 %) og blant dem med personalansvar (43 %). Kjennskapen til Plattform for ledelse i staten er heller ikke høy, bare 17 % oppgir at de kjenner meget eller ganske godt til den. Andelen er høyest i de eldste aldersgruppene (50+), blant ledere og dem med personalansvar. Lavest kjennskap blant disse dokumentene har Stortingsmelding 35, Mål og meining, som bare 8 % kjenner til. Også her finner vi større andeler som kjenner dokumentet blant toppledere, de med personalansvar og i aldersgruppen 60+. Figur 3.3 Hvor godt kjenner du til disse statlige styringsdokumentene? Figur 3.4 viser kjennskapen til de språklige forpliktelsene som den statlige kommunikasjonspolitikken pålegger statsansatte. 40 % kjenner meget eller ganske godt til disse forpliktelsene. I departementene, direktoratene og fylkesmannsembetene er det omtrent halvparten som oppgir at de kjenner til dem, mens andelen er lavest (20 %) i statlige foretak. Også her ser vi at ledere og de som har personalansvar, i større grad enn andre er kjent med disse forpliktelsene (60 70 %), det samme gjelder dem som mener at arbeid med å forbedre språket i staten er meget viktig (45 %). 6

7 Figur 3.4 I hvilken grad kjenner du til de språklige forpliktelsene som den statlige kommunikasjonspolitikken pålegger statsansatte? Figur 3.5 viser at en relativt stor andel (63 %) av de statsansatte kjenner til prosjektet Klart språk i staten. Andelen er særlig høy blant ansatte i departementene (83 %), direktoratene (76 %), og fylkesmannsembetene (88 %). Kjennskapen er lavest (35 40 %) blant dem som er ansatt ved domstolene, statlige foretak eller på universiteter/høgskoler. Figur 3.5 Kjenner du til prosjektet «Klart språk i staten» (samarbeid mellom Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT)? 7

8 4. Kompetanse Et annet forhold som påvirker interesse og motivasjon for et arbeidsområde, er opplevd kompetanse. Figur 4.1 viser i hvilken grad statsansatte selv mener de har tilstrekkelig kompetanse innenfor ulike områder. En høy andel av statsansatte (91 %) mener å ha tilstrekkelig kompetanse i rettskriving og det å skrive klart og forståelig. De som mener at det er meget viktig at statlige organer arbeider med å forbedre språket i tekstene sine, opplever i noe større grad å ha tilstrekkelig kompetanse i rettskriving, mens det ikke er forskjeller med hensyn til å skrive klart og forståelig. Også når det gjelder å beherske begge målformer, er det noen flere som opplever at de har tilstrekkelig kompetanse i dette blant dem som mener at språkarbeid er meget viktig. Figur 4.1 Mener du at du har tilstrekkelig kompetanse i Når vi ser på typen av statsorgan, finner vi noen små forskjeller mellom undergrupper. De som er ansatt i departementene og ved domstolene, opplever i noe større grad enn andre å ha tilstrekkelig kompetanse i rettskriving. Når det gjelder det å skrive klart og forståelig, er det bare domstolene som i større grad enn andre opplever at de har tilstrekkelig kompetanse. Det er også slik at de som har ledende stillinger, i større grad enn andre opplever å ha tilstrekkelig kompetanse i rettskriving. Innen alle undergruppene oppgir et flertall at de ikke behersker begge målformer, størst andel finner vi blant dem som er ansatt i en etat (67 %), mens ansatte på universiteter og høyskoler i størst grad mener at de behersker begge målformene (38 %). Figur 4.2 og 4.3 viser i hvilken grad språkkompetanse og skriveferdigheter kartlegges i forbindelse med ansettelser i staten. Som figur 4.2 viser, ble bare 42 % av statsansatte spurt om språkkompetanse og skriveferdigheter under jobbintervjuet da de ble ansatt. Svarene varierer med alder, jo yngre den ansatte er, desto oftere oppgir vedkommende at det ble spurt om språkkompetanse. Hele 60 % av gruppen under 30 år svarer at de ble spurt om dette, mens bare 22 % av dem over 60 svarer det samme. Svarene kan tyde på at dette er noe man har blitt mer oppmerksom på, eller ser større behov for, ved ansettelser i senere tid. Blant ansatte i departementer og direktorater er det en høyere andel som oppgir at de ble spurt om dette, enn som oppgir at de ikke ble det. 8

9 Figur 4.2 Ble det stilt spørsmål om språkkompetanse/skriveferdigheter under jobbintervjuet til din nåværende stilling? Figur 4.3 viser i hvilke grad man er opptatt av språkkompetanse i forbindelse med nyansettelser. Totalt 35 % oppgir at man i meget eller ganske stor grad spør kandidatene direkte om språkkompetansen. Av dem som har personalansvar, oppgir 65 % at de gjør dette. Det er også her en større andel blant ansatte i departementer og direktorater enn ellers som oppgir at dette gjøres. Når det gjelder testing av kandidatenes språkkompetanse, er det liten forskjell mellom arbeidsstedene, men omtrent en tredjedel av dem med lederstillinger eller personalansvar oppgir at de tester kandidatenes språkkompetanse i meget eller ganske stor grad. Bare 11 % oppgir at de har en plan for språkopplæring av nyansatte. Andelen blant dem med personalansvar er 18 % og blant toppledere 23 %. Ansatte ved fylkesmannsembetene svarer i større grad enn andre (21 %) at de har en plan for språkopplæring av nyansatte. Figur 4.3 I hvilken grad vil du si at dere i ansettelsesprosesser Som vi har sett, mener de fleste statsansatte at de har tilstrekkelig språkkompetanse når det gjelder rettskriving og det å skrive klart og forståelig. Figur 4.4 viser i hvilken grad statsansatte mener de ulike tekstene som skrives, er tydelige og korrekte. Sammenlignet med vurderingen av eget kompetansenivå (figur 4.1) er det en relativt liten andel (16 29 %) som sier seg helt 9

10 enig i at tekstene er uten skrivefeil og klare og forståelige for målgruppen. Som vi ser, er det brosjyrer og informasjonsmateriell som vurderes som best. Omtrent 65 % er helt eller delvis enige i at de både er uten skrivefeil og klare og forståelige for målgruppen. En stor andel (60 %) er også enig i at skjemaene er uten skrivefeil, men ikke like mange er enige i at skjemaene er klare og forståelige for målgruppen. Godt over halvparten mener også at nettekstene er både klare og forståelige og uten skrivefeil, mens brevene vurderes noe lavere. Når det gjelder brev, er det hele 21 % som er uenige i at de er uten skrivefeil. Det kan altså se ut til at det legges noe mer arbeid i tekster som publiseres i form av trykt materiell og på nettsider, enn det gjøres i for eksempel brev. Det er få systematiske forskjeller mellom undergrupper for dette spørsmålet. Figur 4.4 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Ettersom en relativt stor andel er klar over at det finnes en del skrivefeil i tekstene som produseres, og at ikke alle tekster er like klare og forståelige, er det viktig å kartlegge hvilke hjelpemidler statsansatte bruker når de skriver. Figur 4.5 viser hvor ofte de ulike hjelpemidlene brukes i skriveprosessen. Det vanligste hjelpemiddelet er stavekontroll/grammatikkontroll (for eksempel i Word). 42 % oppgir at de alltid bruker den, 29 % svarer ofte, mens bare 7 % svarer at de aldri bruker stavekontroll. Det er små forskjeller mellom undergrupper når det gjelder bruk av stavekontroll. Bokmåls- eller Nynorskordboka, enten i bokform eller på nettet, er de hjelpemidlene som brukes oftest ved siden av stavekontrollen. 23 % oppgir at de alltid eller ofte bruker Bokmålsordboka, og 15 % svarer det samme for Nynorskordboka. Samtidig er det større andeler (henholdsvis 31 % og 49 %) som oppgir at de aldri bruker disse hjelpemidlene. Ansatte i departementene og på universiteter/høgskoler oppgir at de bruker Nynorskordboka 10

11 oftere enn andre. Det gjør også de som mener at arbeid med å forbedre språket i staten er meget viktig. 17 % oppgir at de alltid eller ofte bruker andre nettsteder enn Språkrådets sider eller Bokmåls- /Nynorskordboka på nett. Dette gjelder særlig de yngste aldersgruppene (under 40) og de som er ansatt på universiteter og høgskoler. Språkrådets sider (www.sprakradet.no) brukes ofte eller alltid av 12 %, mens 45 % oppgir at de aldri bruker disse sidene. Det er særlig ansatte i departementene, de yngre aldersgruppene, og de som mener at språkarbeid er meget viktig som bruker Språkrådets nettsider. Også brukes av en liten andel, totalt 6 % sier at de bruker den alltid eller ofte, mens 36 % svarer av og til eller sjelden. Ansatte i departementene og i fylkesmannsembeter bruker siden noe oftere enn andre, det gjør også de som mener at språkarbeid er meget viktig. Tanums store rettskrivningsbok brukes også relativt sjelden. Bare 6 % svarer alltid eller ofte, og dette er i størst grad de eldste aldersgruppene (50+) og ansatte ved domstolene. Skriveregler av Finn-Erik Vinje brukes også i liten grad, 85 % svarer sjelden eller aldri. Også her finner vi at den eldste aldersgruppen (60+) i tillegg til ansatte i departementene bruker den noe oftere enn andre. Omtrent 95 % oppgir at de aldri eller sjelden bruker Lesbarhetsberegner, programmet Nyno eller tilsvarende. Ansatte i departementene oppgir imidlertid at de bruker disse hjelpemidlene i noen grad. Her svarer % at de bruker dem av og til eller oftere. Figur 4.5 Hvor ofte bruker du følgende språklige hjelpemidler? Som vi ser, er det relativt få som ofte eller alltid benytter seg av hjelpemidler utover stavekontroll. Det er allikevel slik at folk benytter ulike hjelpemidler, slik at bare 4 % av utvalget oppgir at de sjelden eller aldri benytter noen form for hjelpemidler. Denne gruppen har fått et 11

12 oppfølgingsspørsmål om hvorfor de ikke bruker språklige hjelpemidler. Figur 4.6 viser at de fleste oppgir at de ikke synes at de trenger hjelpemidler. Figur 4.6 Hvorfor bruker du sjelden eller aldri språklige hjelpemidler? Filter: Bruker sjelden eller aldri språklige hjelpemidler. Andel av total: 4 % (N = 141). 12

13 5. Arbeid med forbedring av språket Som vi har sett, er det en stor andel av de statsansatte som mener at arbeid med å forbedre språket er viktig, og som samtidig er klar over at tekstene som skrives, har en del feil og ikke alltid er like klare og tydelige. I denne delen ser vi nærmere på hvilket arbeid som gjøres for å forbedre språket i statsorganene. Figur 5.1 viser at 66 % oppgir at det har vært arbeidet med å forbedre språket i tekstene der hvor de jobber, mens 22 % svarer at det ikke har vært gjort noe slikt arbeid i perioden De som er ansatt ved fylkesmannsembeter, svarer i større grad enn andre at det har vært arbeidet med å forbedre språket (83 %). Bare 8 % av disse svarer at det ikke har vært gjort et slikt arbeid. Blant ansatte i direktorater og tilsyn svarer 37 % at det har vært gjort slikt arbeid de siste to årene, mens ansatte ved domstolene, statlige foretak og på universiteter og høgskoler har høye andeler som svarer at det ikke har vært arbeidet med å forbedre språket i perioden Figur 5.1 Har ditt statsorgan arbeidet med å forbedre språket i tekstene sine de siste årene? Som vi har sett, er det omtrent to tredjedeler som oppgir at de har arbeidet med å forbedre språket de siste fem årene. Figur 5.2 viser hvilke konkrete tiltak som har vært gjennomført. Det tiltaket som i størst grad er gjort, er å revidere maler i form av standardbrev, skjema og lignende. Totalt oppgir 68 % at de har gjort dette. Andelene varierer mye mellom de ulike statsorganene. Departementene har i minst grad revidert maler (39 %), mens nærmere 80 % ansatte i fylkesmannsembeter og etater har gjort det. Av tiltakene vi har kartlagt, kan man skille mellom eksterne tiltak (sende ansatte på kurs, delta på seminar eller kjøpe eksterne tjenester) og interne tiltak (revidere dokumenter, kjøpe inn hjelpemidler, fastsette interne retningslinjer og lignende). Generelt sett svarer ansatte i ledende stillinger eller med personalansvar at de har utført flest tiltak, særlig når det gjelder eksterne tiltak. Departementene og etatene har totalt sett gjennomført flest interne tiltak. Når vi sammenligner de ulike statsorganene, er det departementene, direktoratene og fylkesmannsembetene som har utført flest tiltak totalt (gjennomsnittlig 4 4,5), mens domstolene og universitetene og høgskolene har gjennomført færrest tiltak (gjennomsnittlig 2 2,5). 13

14 Nesten halvparten av statsorganene (47 %) har arrangert skrivekurs for ansatte eller sendt dem på kurs de siste fem årene. Ansatte i fylkesmannsembeter oppgir i større grad enn andre (54 %) at det har vært kurs i forbindelse med språkarbeidet, ellers er det små forskjeller mellom undergrupper. En drøy tredjedel oppgir at de har deltatt på seminarer om godt språk i staten, her er det også ansatte i direktorater/tilsyn (41 %) og i fylkesmannsembeter (51 %) som i størst grad oppgir at de har gjort dette. Disse gruppene har også i noe større grad enn andre deltatt på seminar om godt språk i staten. Når det gjelder fastsettelse av retningslinjer for skriving, er det små forskjeller mellom undergrupper, mens departementer og etater i større grad enn andre har gjennomført avgrensede prosjekter internt for å forbedre språket. Departementene utmerker seg også i forhold til andre statsorganer når det gjelder de fleste andre tiltakene, som å ha utpekt en person som har fått fast ansvar for språkarbeidet, kjøpt inn bøker med skriveregler og andre håndbøker, laget språksider på intranettet, arrangert nynorskkurs og kjøpt dataprogrammer som støtter oversettelse fra bokmål til nynorsk. Når det gjelder kjøp av eksterne språktjenester, er det direktorater og tilsyn, samt universiteter og høgskoler som i størst grad svarer at de har gjort det. Domstolene skiller seg fra resten av de statlige organene ved at det er en lavere andel enn gjennomsnittet som svarer at de har gjennomført alle tiltak bortsett fra å ha revidert maler, kartlagt språket i dokumenter og kjøpt inn bøker med skriveregler. Figur 5.2 Hvilke av følgende språktiltak har dere gjennomført? Filter: Har arbeidet med å forbedre språket. Andel av total: 68 % (N = 2231) Vi har 14

15 Figur 5.3 viser i hvilken grad de statlige organene følger opp språkarbeidet med noen flere rutiner og arbeidsformer. Generelt sett svarer ansatte i ledende stillinger eller med personalansvar i større grad enn andre at de har disse rutinene, noe som kan tyde på at de reelle tallene er noe høyere enn gjennomsnittet for alle besvarelsene i undersøkelsen. 40 % svarer at de har rutiner for språklig kvalitetskontroll av tekstene, mens omtrent en tredjedel svarer at de ikke vet om de har slike rutiner. Også her er det ansatte i departementer og direktorater som i størst grad svarer at de har slike rutiner, mens ansatte ved universiteter og høgskoler, og i statlige foretak, i størst grad svarer at de ikke vet. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt både skjemaene og brosjyrer og annet skriftlig materiell finnes i begge målformer, er det ansatte i direktorater og etater som i størst grad svarer at det gjør det, mens ansatte i fylkesmannsembeter og på universiteter svarer at det ikke gjør det. Ansatte i statlige foretak og departementer svarer i størst grad at de ikke vet. Totalt svarer omtrent en fjerdedel (27 %) at de har én eller flere personer som har fast ansvar for språkarbeid. Resultatene varierer mellom 33 % i direktorater og fylkesmannsembeter, og 6 % blant ansatte i domstolene. Når det gjelder det å ha en fast person som har ansvar for å passe på at man etterlever kravene i målloven, er det enda færre som oppgir at de har det. Den høyeste andelen finner vi blant ansatte i direktoratene (29 %), og den laveste blant domstolene (8 %). Nesten halvparten (46 %) svarer også at det ikke er god balanse mellom målformene på nettsidene deres. Her finner vi også at en enda høyere andel blant dem med lederansvar (rundt 60 %) og personalansvar (drøyt 50 %) svarer at det ikke er en god balanse. Figur 5.3 Ta stilling til disse påstandene: De som svarte at de hadde rutiner for språklig kvalitetskontroll av tekstene (40 %), fikk også spørsmål om hvilke rutiner dette er. Det er relativt små forskjeller mellom undergruppene for disse rutinene, særlig når det gjelder hvor mange av dem som gjennomføres. Omtrent 80 % oppgir at de leser hverandres tekster internt, og 70 % svarer at de bruker elektronisk stave- og grammatikkontroll. For disse to rutinene er det relativt små forskjeller mellom undergruppene. 60 % svarer at lederne kontrollerer den språklige kvaliteten, dette gjelder særlig 15

16 departementer (85 %), direktorater (70 %) og fylkesmannsembeter (87 %). Omtrent halvparten (46 %) svarer at de bruker språklige hjelpemidler, og departementene bruker dette i noe større grad enn andre (54 %). Ansatte i direktorater og etater støtter seg i noe større grad enn andre på interne språklige retningslinjer, mens statlige foretak og etater i størst grad (43 %) oppgir at de har en egen person som gjennomgår tekstene. Universiteter og høgskoler oppgir oftere enn andre at de sender tekstene til en språkkonsulent, men også toppledere oppgir i langt høyere grad enn øvrige ansatte at de sender tekster til språkkonsulenter (26 %), og at de har en egen person som gjennomgår tekstene (51 %). Figur 5.4 Hvilke rutiner har dere for å kontrollere språkkvaliteten i tekstene? Filter: Har rutiner for språklig kvalitetskontroll. Andel av total: 40 % N =

17 6. Prioritering av fremtidig språkarbeid I den siste delen av undersøkelsen ser vi på hvilke tiltak de statsansatte mener må til for at arbeidet med språkforbedring skal prioriteres ytterligere. På spørsmålet om det ville vært lettere å etablere rutiner for språklig kvalitetskontroll hvis hvert statsorgan hadde en fast språkansvarlig, svarer knapt halvparten ja, mens 37 % svarer at de ikke vet. Blant ansatte med lederansvar eller personalansvar finner vi en høyere andel enn ellers som svarer at det ikke ville vært lettere (20 29 %), mens andelen i de ulike statsorganene som svarer nei, varierer mellom 23 % i departementene og 10 % i etatene. Figur 6.1 Mener du at det ville ha vært lettere å etablere rutiner for språklig kvalitetskontroll hvis hvert statsorgan hadde hatt en fast språkansvarlig? Når det gjelder hva som skal til for å få opprettet en ordning med faste språkansvarlige i alle statsorganer (figur 6.2), svarer halvparten at det må komme en oppfordring eller et pålegg fra sentralt hold, mens 40 % svarer at det må skje i form av øremerkede midler. Blant ansatte ved universiteter og høgskoler og fylkesmannsembeter svarer omtrent halvparten at det må skje i form av øremerkede midler. Blant toppledere svarer hele 41 % at de ikke ønsker en slik ordning. Også departementene og domstolene har relativt store andeler (30 %) som svarer at de ikke ønsker dette. De minst skeptiske er ansatte i fylkesmannsembeter og etater. Figur 6.2 Hva skal til for å få opprettet en ordning med faste språkansvarlige i alle statsorganer? Resultatene i figur 6.3 viser hvilke tiltak de statsansatte mener ville kunne bidra til å prioritere språkarbeidet de neste to årene. Også her ser vi at eksterne pålegg, oppfordringer og 17

18 øremerkede midler, i tillegg til egne ansatte med språkarbeid som ansvarsområde, er de tiltakene de fleste mener ville kunne bidra. Allikevel er det bare 6 % som svarer at de ikke ønsker å prioritere dette arbeidet, og forskjellene er små mellom de ulike statsorganene. Bare ett av tiltakene her har ikke med ekstern påvirkning å gjøre, men krever at man selv tar i bruk hjelpemidler på nett. Vi ser at en relativt lav andel (20 %) svarer at flere hjelpemidler på nettet ville bidra til å prioritere dette arbeidet. Her er det ingen forskjeller mellom undergrupper. Totalt svarer 27 % at politiske initiativ og prioriteringer ville bidratt, og her er andelene høyest blant ansatte i departementer og direktorater (32 38 %). Figur 6.3 Hvilke tiltak mener du vil kunne bidra til at dere prioriterer språkarbeid de neste to årene? 18

19 7. Utvalgets sammensetning/bakgrunnsvariabler Figurene nedenfor viser utvalgets sammensetning, gjengitt i prosentvis fordeling for de ulike bakgrunnsvariablene det ble spurt om. Antallet respondenter i undersøkelsen var Figur 7.1 Målform (andel som har valgt å besvare undersøkelsen på henholdsvis bokmål eller nynorsk) Figur 7.2 Hvor i staten arbeider du? Figur 7.3 Hva slags stilling har du? 19

20 Figur 7.4 Har du personalansvar? Figur 7.5 Er norsk ditt morsmål? Figur 7.6 Hvor gammel er du? 20

21 Figur 7.7 Kjønn 21

22 Figur 7.8 Hva er din høyeste fullførte utdanning? Figur 7.9 I hvor mange år har du vært ansatt i staten? 22

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for mottakerne, og språket må derfor være klart og tilpasset målgruppa.

Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for mottakerne, og språket må derfor være klart og tilpasset målgruppa. Klarspråk BOKMÅL Hva er klarspråk? Med klarspråk mener vi her korrekt, klart og mottakertilpasset språk i tekster fra det offentlige. En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne raskt finner det

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige.

Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. Klarspråk BOKMÅL Hva er klarspråk? Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. Hvorfor klarspråk? Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Nordland fylkeskommune har invitert alle elever i videregående skole i Nordland til å svare på en undersøkelse om innføringen av tobakksfri skoletid.

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Fem gode grunner til å arbeide for klarspråk i det offentlige: Hva er klarspråk? Hvorfor klarspråk? Klarspråk lønner seg. Korrekt + klart = godt

Fem gode grunner til å arbeide for klarspråk i det offentlige: Hva er klarspråk? Hvorfor klarspråk? Klarspråk lønner seg. Korrekt + klart = godt Klarspråk BOKMÅL Hva er klarspråk? Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. Hvorfor klarspråk? Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 1 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium... 21

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg: Denne analysen beskriver hvilke tiltak institusjonene kan gjøre for å oppnå høy svarprosent på spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Analysen baserer seg på erfaringer fra pilotundersøkelsen som ble gjennomført

Detaljer

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

3...og hvorfor noen ikke blir det

3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det Hva skal til for å få kvinnelige journalister til å søke lederstillinger? Hva motiverer og hva demotiverer? Også denne gangen har vi

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for klarspråksarbeid

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for klarspråksarbeid Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for klarspråksarbeid Dokumentets dato: 2012-02-02 Saksnummer: 2012014608 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse av formål/behov Statens vegvesen

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Åpenhet i Bergen kommune

Åpenhet i Bergen kommune Åpenhet i Bergen kommune Ansatteundersøkelse 10. 31. januar 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 10. 31. januar 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Digitale læremidler i den videregående skolen

Digitale læremidler i den videregående skolen Digitale læremidler i den videregående skolen Utarbeidet for: Den Norske Forleggerforening, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og NFF. Utarbeidet av: Tom Hansen Synovate (tidl. MMI) Dato: 9.mars 2010

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

Politiets innbyggerundersøkelse

Politiets innbyggerundersøkelse Politiets innbyggerundersøkelse 2014 Laget for Politidirektoratet 2014 Ipsos MMI. All rights reserved. v/ Kristin Rogge Pran 10.12.2014 Forord Politidirektoratets landsomfattende innbyggerundersøkelse

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen

Detaljer

"Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016

Kvinner i finans SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 "Kvinner i finans" SAMMENDRAG AV SPØRREUNDERSØKELSE - JUNI 2016 Styringsgruppen har ordet. Flere kvinner bør velge karriere innen finans Til sammen har vi en lang karriere innen finans, analyse og forvaltning.

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor 1. Innledning Ipsos MMI har gjennomført en nasjonal undersøkelse om omfang, utbredelse og bruk av

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Vurdering av småbåtlovens 23a 25.02.2016 1 Innhold Hovedfunn 1 Båterfaring 4 2 Bruk av flytevest 13 3 Vurdering av 23a 18 3 Vedlegg 1:

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE Beregnet til Kunnskapsdepartementet og KS Dokument type Rapport Dato Mars 2014 VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 2014 NYTILSATTE NYUTDANNEDE

Detaljer

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017 Evaluering av Fylkesmannen Sør-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Klart språk i Norden. Klarspråk virker! Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s

Klart språk i Norden. Klarspråk virker! Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s Klart språk i Norden Titel: Forfatter: Klarspråk virker! Marte Spets Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s. 66-71 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/ksn/issue/archive 2014 Författarna och Nätverket

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål I forbindelse med det pågående arbeidet i Forbrukerrådet med digitale tjenester og personvern,

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017 Evaluering av Fylkesmannen Nord-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver

Detaljer

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013

Detaljer

Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005.

Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005. Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005. Innledning I løpet av en 5 dagers periode i november 2005 gjennomførte vi ved Stange offentlige servicekontor en brukerundersøkelse.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Foreldres holdning til tilbud i barnehagene Undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage August 2011 Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

26.11.2012 14:02 QuestBack eksport - Lokal Brukerundersøkelse NAV Akershus Høsten 2012

26.11.2012 14:02 QuestBack eksport - Lokal Brukerundersøkelse NAV Akershus Høsten 2012 Lokal Brukerundersøkelse Høsten 2012 Publisert fra 23.10.2012 til 28.12.2012 128 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Vestby "NAV-kontor" = "NAV Vestby" Filter på tid: høst 2012 Fra 29.10.2012

Detaljer

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 En undersøkelse av nordmenns holdninger til transport, drivstoff og livet langs veien. TEMA: Egenmelding bil, sikkerhet og vedlikehold Om undersøkelsen Spørreundersøkelse gjennomført

Detaljer