Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Transkript

1 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om spørreundersøkelsen Videreutdanningen i veiledning Bakgrunnsinformasjon og rekruttering Resultatene på to hovedspørsmål Øvrige resultater fra undersøkelsen Opplæringssamlingene Teoriundervisningen på samlingene Ferdighetstrening på samlingene Balansen mellom teoridelen og ferdighetsdelen i fellessamlingene Praksis og øvelse mellom samlingene Forankring i kontoret

3 Sammendrag Våren 2015 deltok 44 studenter ved en pilot på Videreutdanning i veiledning for NAV-ansatte ved Oslo og Akershus og Bergen. Sommeren 2015 gjennomførte Arbeids- og velferdsdirektoratet en spørreundersøkelse til de 44 deltakerne i studiet. I undersøkelsen er det to generelle spørsmål: «I hvilken grad tenker du at du har endret og forbedret måten du arbeider på som gruppeveileder?» «I hvilken grad er opplegget for videreutdanningen med kombinasjon av videreutdanning og praktisk trening på kontoret en egnet modell for kompetanseutvikling i NAV?» Gjennomsnittscoren på spørsmålet om forbedring i arbeidet som gruppeleder er 4,4 og gjennomsnittscoren er 4,7 på spørsmålet om modellens egnethet for NAV. Blant studentene i Oslo er scoren hele 5,3 på spørsmålet om egnethet for NAV, mens den er 4,8 på studentenes egen endring og forbedring. Blant studentene i Bergen er scoren lavere på begge spørsmål, men med noe høyere score på det første spørsmålet, 4,1, enn på det andre, 4,0. Den positive tilbakemeldingen fra studentene i Oslo er gjennomgående for undersøkelsen. Tilbakemeldingene fra studentene i Bergen er ikke like positive. Undersøkelsen gir ikke et klart svar på hvorfor. Det kan skyldes forskjeller mellom de to studiene. Studiet i Oslo hadde for eksempel en samling mer enn studiet i Bergen. Resultatet kan også være påvirket av forskjeller i rekrutteringen til de to studiestedene. Ser en på de ulike delene av studiet, er studentene mest fornøyd med teoriundervisningen og ferdighetstreningen på samlingene. Det er lavere tilfredshet med praksisen og øvelsene mellom samlingene. Studenter fra de større NAV-kontorene er gjennomsnittlig mer fornøyd med studiet enn de fra mindre NAV-kontor. Studenter som deltok sammen med en eller flere fra samme NAVkontor er mer fornøyd enn de som var eneste deltaker fra kontoret. 3

4 1 Innledning 1.1 Om spørreundersøkelsen Første halvår 2015 ble det på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet prøvd ut en Videreutdanning i veiledning for NAV-ansatte ved Bergen og Oslo og Akershus. De 44 studentene i pilot-studiet fikk tilsendt en spørreundersøkelse elektronisk 10. juni av deltakerne svarte på undersøkelsen i perioden 10. juni til 5. august. Dermed ble svarprosenten i overkant av 90. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge deltakernes erfaringer fra videreutdanningen i veiledning ved Oslo og Akershus og Bergen første halvår Resultatene fra evalueringen vil inngå i vurderingen av undervisningstilbudet. Undersøkelsen er gjennomført av analyseseksjonen i Tjenesteavdelingen ved Sverre Friis-Petersen. Arbeidsgruppa som har ansvaret for utprøvingen av videreutdanningen i veiledning (Per Inge Langeng Kunnskapsstaben, Jørn Hauge - Organisasjonsavdelingen samt Ruth Angeltveit og Terje Lillehaug fra Veiledningsseksjonen i Tjenesteavdelingen) har vært referansegruppe. 2.1 Videreutdanningen i veiledning Våren 2012 vedtok direktørmøtet i direktoratet en egen Policy for Navs samarbeid med universitetene og høgskolene. En del er formaliserte utdanningstilbud til ansatte i Nav som ivaretar kjernekompetansen og er tilpasset kompetansestrukturene i NAV. I oppfølgingen av veiledningsplattformen har det vært behov for å utvikle gruppeveilederrollen. Gruppeveilederne er en nøkkelposisjon for å utvikle veiledningskompetansen i NAV. De skal stå ansvarlige for veiledning av ansatte i grupper og bistå med individuell kollegaveiledning på det enkelte Nav-kontoret. Derfor ble det våren 2015 prøvd ut videreutdanning i veiledning ved Høyskolen i Bergen og Oslo og Akershus. Akershus og Hedmark rekrutterte deltakerne til utdanningen ved Oslo og Akershus, mens Hordaland og Sogn og Fjordane rekruttert deltakere til utdanningen ved Bergen. Fylkene ble valgt ut fordi de hadde gjennomført fase en i veiledningsplattformen. Kort om veiledningsstudiet: Gir 15 studiepoeng per semester/halvår (dette er ca 50% studiebelastning) 3 samlinger på 2 dager Studentene jobbet i full stilling, utenom samlingene og eksamen Det inngikk selvstudier og fjernundervisning. Studiet var praktisk og basert på trening i veiledning i eller i tilknytning NAV-kontoret hvor studenten arbeider Deltakerne skulle ha studiekompetanse, erfaring som veiledere og gjennomført fase en i veiledningsplattformen. Opprinnelig ble det lagt opp til fortrinnsvis to studenter fra hvert kontor eller eventuelt fra samme region i fylket. Dette for å styrke forankringen av læringen i kontoret/regionen. Søknad og senere opptak ved studiet skulle være forankret i ledelsen ved kontoret. Det skulle tilrettelegges for ferdighetstrening ved kontoret underveis i studiet Kunnskapen og kompetansen fra studiet skal brukes på tvers av kommunale og statlige ansvarsområder i NAV-kontoret. 4

5 2 Bakgrunnsinformasjon og rekruttering Da undersøkelsen ble designet, var det enighet om ikke å innhente bakgrunnsinformasjon på om den enkelte deltaker, for eksempel alder, kjønn, utdanningsnivå. Vi har imidlertid noe bakgrunnsinformasjon som kan belyse rekrutteringen til studiet: - Størrelsen på NAV-kontoret studentene arbeider ved - Om studentene var den eneste fra NAV-kontoret på studiet eller om det var flere fra kontoret Tabell 1 nedenfor viser fylkesfordeling av deltakerne og fordelingen av studentene etter hvor mange årsverk det er ved NAV-kontoret på fylkesnivå og totalt. Totalt var det 21 studenter fra Sogn og Fjordane og Hordaland, det vil si de som studerte ved Bergen. Fra Sogn og Fjordane var det bare 7 deltakere. 23 av studentene var fra Hedmark og Akershus og studerte ved Oslo og Akershus. Det er store fylkesvise forskjeller i størrelsen på NAV-kontorene studentene jobber ved. 5 av 7 deltakere fra Sogn og Fjordane er fra NAVkontor med inntil 10 årsverk, mens Akershus ikke har noen deltakere fra de minste kontorene. Ser en på de to studiestedene har Bergen 8 studenter fra de minste kontorene, mens Oslo og Akershus har 4 studenter fra disse kontorene. Disse detaljerte tallene vil ikke bli benyttet i analysen av resultatene fra undersøkelsen. Tabell 1: Studentene fordelt etter antall årsverk ved NAV-kontoret Kolonne1 Sogn og Fjordane Hordaland Hedmark Akershus Total Inntil 10 årsverk årsverk Over 30 årsverk Total Ved studiet i Bergen var det deltakere fra 17 kontor. Alle deltakerne fra Sogn og Fjordane var eneste deltaker fra kontoret, og kun fra 3 kontor i Hordaland var det mer enn 1 deltaker. Dermed var 14 av 21 deltakere i Hordaland den eneste fra NAV-kontoret på studiet. Ved studiet i Oslo var det totalt 23 studenter fordelt på 11 NAV-kontor. 11 var fra kontor i Hedmark og 12 fra Akershus. Her var det bare et kontor i hvert fylke som bare hadde en deltaker. 5

6 Tabell 2: Antall studenter fra NAV-kontorene som har deltakere på studiet Studenter ved høyskolen i Bergen 1 student fra kontoret 2 eller flere fra kontoret Sum Sogn og Fjordane 7 7 Hordaland Sum Studenter ved høyskolen i Oslo/Akershus 1 student fra kontoret 2 eller flere fra kontoret Sum Hedmark Akershus Sum Totalt hele studiet Det ville vært lettere å sammenligne studentenes tilbakemeldinger om studieopplegget, hvis rekrutteringen var likeartet til de to studiestedene. Det samlede bildet er at rekrutteringen var forskjellig: - Større andel av studentene kom fra små kontor ved studiet i Bergen - En langt høyere andel av studentene i Bergen var eneste student fra NAV-kontoret En del av dette kan knyttes til valg av fylker, men også til hvilke kontor i fylkene det er deltakere fra. Men andelen studenter som er eneste deltaker fra kontoret kan ikke bare forklares med hvilke fylker og kontor deltakerne kommer fra. En del av de som er den eneste fra kontoret kommer fra middels store eller store kontor. 3 Resultatene på to hovedspørsmål I undersøkelsen er det en rekke spørsmål om deltakernes vurdering av deler av studiet. I tillegg er det to generelle spørsmål: «I hvilken grad tenker du at du har endret og forbedret måten du arbeider på som gruppeveileder?» «I hvilken grad er opplegget for videreutdanningen med kombinasjon av videreutdanning og praktisk trening på kontoret en egnet modell for kompetanseutvikling i NAV?» De to spørsmålene er ulike, det første går på studentens egen utvikling, mens det andre går på om modellen er egnet for NAV som organisasjon. I tabell 3 ser vi at gjennomsnittscoren på spørsmålet om egen forbedring er 4,4 og gjennomsnittscoren er 4,7 på spørsmålet om modellens egnethet. Sammenlignes svarene for studenter fra de to høyskolene, er scoren langt høyere blant studentene ved Høyskole i Oslo og Akershus enn blant studentene i Bergen. Blant studentene i Oslo er scoren hele 5,3 på spørsmålet om egnethet for NAV, mens den er 4,8 på studentenes egen endring og forbedring. Blant studentene i Bergen er scoren lavere på begge spørsmål, men med noe høyere score på det første spørsmålet, 4,1, enn på det andre, 4,0. 6

7 Fordeles svarene etter årsverk ved NAV-kontorene, er bildet at studenter fra de minste kontorene gir høyere score på egen endring og forbedring enn på modellens egnethet, mens studentene fra de andre kontorene gir høyest score på spørsmålet om modellens egnethet for NAV. På det første spørsmålet er scoren lik for studentene fra de minste og største kontorene. Studenten fra de middels store kontorene har høyest score på begge spørsmålene. Fordeles svarene på om studentene er den eneste fra NAV-kontoret eller ikke, er scoren høyest det første spørsmålet for de som deltok som den eneste fra kontoret. For disse er resultatet på begge spørsmål lavere enn blant studenter som deltok sammen med andre fra kontoret. Resultatet for de som er eneste fra kontoret tilsvarer resultatet blant studenter fra de minste NAV-kontorene. Samlet sett ser vi at studentene i Oslo i langt større grad enn studentene i Bergen opplever egen endring og forbedring og mener opplegget er egnet for NAV. Men utfra undersøkelsen er det vanskelig å vurdere i hvilken grad den store forskjellen i score blant studentene ved de to studiestedene skyldes selve studiet og i hvilken grad den er knyttet til rekrutteringen av studenter. Tilbakemeldingene tyder på at studieopplegget ikke har truffet så godt for en del av studentene fra små kontor. Videre ser det ut til at det er en klar fordel at studentene deltar sammen med andre fra kontoret noe som ofte ikke er mulig for ansatte ved de minste kontorene. I undersøkelsen ble det stilt en del spørsmål om forankring i kontoret. Dette kan også være en faktor som har påvirket studentenes tilfredshet med studieopplegget. Tabell 3: Gjennomsnittscore hovedspørsmål alle studenter, etter studiested, størrelse på NAV-kontoret og om det er en eller flere deltakere fra kontoret I hvilken grad tenker du at du har endret og forbedret måten du arbeider på som gruppeveileder? I hvilken grad er opplegget for videreutdanningen en egnet modell for kompetanseutvikling i NAV? Antall svar (etter rekkefølge på spm) Alle studenter 4,4 4,7 34/39 Score etter studiested Bergen 4,1 4,0 17/19 Oslo/Akershus 4,8 5,3 17/20 Score etter størrelse på NAV-kontoret Under 10 årsverk 4,2 3,8 9/ årsverk 5,0 5,4 10/11 Over 30 årsverk 4,2 4,8 15/16 Score etter antall deltakere fra kontoret En deltaker fra NAV-kontoret 4,1 3,7 12/13 To eller flere deltakere 4,6 5,2 22/26 7

8 4 Øvrige resultater fra undersøkelsen Undersøkelsen er delt i 4, med spørsmål på disse områdene: - Opplæringssamlingene (om teori og ferdighetstreningen) - Praksis og øvelse mellom samlingene - Endring og forbedring av veiledningsferdighetene som et resultat av opplæringen - Forankring i kontoret I presentasjonen av resultatene på de enkelte spørsmålene har vi valgt å ta med gjennomsnittscoren totalt og gjennomsnittscoren for studentene ved de to høyskolene. Som omtalt over er det ulik rekruttering til de to studiestedene, med større innslag ved studiet i Bergen av studenter fra små NAV-kontor og studenter som er den eneste fra NAV-kontoret. 4.1 Opplæringssamlingene Teoriundervisningen på samlingene Figur 1 viser gjennomsnittslig resultat på spørsmålene om teoriundervisningen på samlingene. Snittscoren er høy på disse spørsmålene, og særlig blant studentene ved høyskolen i Oslo/Akershus. Her varierer scoren mellom 5,4 og 5,1. Blant studentene i Bergen er scoren mellom 4,9 og 4,1. Størst er forskjellen mellom studentene ved de to studiestedene på spørsmålet om teorien var relevant og nyttig, 4,1 blant studentene i Bergen og 5,4 blant studentene i Oslo. Tabell 4 viser andelen som har svart eller 6 på disse spørsmålene. En svært høy andel (90 % %) av studentene ved studiet ved høyskolen i Oslo/Akershus har svart 4, 5 eller 6 på disse spørsmålene. Andelen er lavere blant studentene i Bergen (75 % - 90 %). Lavest andel var det på spørsmålet om teorien var relevant og nyttig. 8

9 Figur 1: «I hvilken grad er du uenig eller enig i at teorien som er gjennomgått (forelesninger, drøfting/dialog og lesing av pensum) har:» Gjennomsnittsresultat. Skala der 1 er helt uenig og 6 helt enig. Gitt deg kunnskap om flere metoder du kan bruke Gitt deg ny kunnskap om forhold som påvirker gruppeprosesser Gjort deg bedre i stand til å beskrive og begrunne det du gjør Gjort deg mer bevisst (tenker klarere om det du gjør) Gjort deg tryggere (opplevelse av mestring) 5,2 5,5 4,9 4,9 5,3 4,6 4,8 5,1 5,1 5,5 4,7 4,9 5,3 Total Oslo/Akershus Bergen Vært relevant og nyttig 4,1 4,8 5,4 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Tabell 4: Andelen som svarer eller 6 på spørsmålene om teorien på opplæringssamlignene, etter studiested og totalt. Skala der 1 er helt uenig og 6 helt enig. Bergen Oslo/Akershus Totalt Vært relevant og nyttig 75,0% 95,0% 85,0% Gjort deg tryggere (opplevelse av mestring) 85,0% 90,0% 87,5% Gjort deg mer bevisst (tenker klarere om det du gjør) 90,0% 100,0% 95,0% Gjort deg bedre i stand til å beskrive og begrunne det du gjør 78,9% 95,0% 87,2% Gitt deg ny kunnskap om forhold som påvirker gruppeprosesser 90,0% 95,0% 92,5% Gitt deg kunnskap om flere metoder du kan bruke 85,0% 95,0% 90,0% 9

10 4.1.2 Ferdighetstrening på samlingene På spørsmålene om ferdighetstreningen på samlingene varierer scoren mer enn på spørsmålene om teoridelen av undervisningen. På de fleste spørsmålene er scoren på samme høy nivå som på spørsmålene om teoriundervisningen. På spørsmålet om ferdighetstreningen har «bidratt til at du arbeider bedre med utvikling av dine egne veiledningsferdigheter» er totalscoren helt opp i 5,1. Scoren er 5,5 for studentene i Oslo og 4,7 for studentene i Bergen. Lavest score er det på spørsmålet om treningen bidrar til studentene håndterer uforutsette situasjoner. Scoren er gjennomgående høyere blant studentene i Oslo enn blant studentene i Bergen. Figur 2 «I hvilken grad er du uenig eller enig i at ferdighetstreningen på samlingene har:» Gjennomsnittsresultat. Skala der 1 er helt uenig og 6 helt enig. Har bidratt til et godt læringsutbytte 4,9 5,1 4,6 Bidratt til at du mestrer et større repertoar for å kunne variere gruppeveiledningen 4,9 5,3 Bidratt til at du arbeider bedre med utvikling av dine egne veiledningsferdigheter 4,7 5,1 5,5 Total Bidratt til at du bedre håndterer motstand fra gruppemedlemmer Bidratt til at du skaper større engasjement i veiledningsgruppa Bidratt til at du bedre håndterer uforutsette situasjoner 4,7 5,0 4,4 4,6 4,9 4,2 4,7 4,2 Høyskolen i Oslo/Aker shus Høyskolen i Bergen Styrket dine kommunikasjonsferdigheter 4,2 4,6 5,0 Gjort deg tryggere 4,4 4,9 5,3 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 10

11 4.1.3 Balansen mellom teoridelen og ferdighetsdelen i fellessamlingene Studentene ble også spurt om de var enige eller uenige i at «Det var en god balanse mellom teori og ferdighetstrening i opplæringssamlingene». Scoren er her lavere enn på de øvrige spørsmålene om fellessamlingene. I ettertid ser vi at det kan være vanskelig å forstå hva som menes med «god balanse» i dette spørsmålet og om respondentene mener det er for mye av teoridelen eller fellessamlingene. Figur 3: Enige eller uenige i at «Det var en god balanse mellom teori og ferdighetstrening i opplæringssamlingene». Gjennomsnittsresultat. Scala 1-6 der 1 var helt uenig og 6 helt enig 5,0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 4,0 3,6 Bergen Oslo/Akershus Total 11

12 4.2 Praksis og øvelse mellom samlingene De to første spørsmålene om praksis og øvelse mellom samlingene fikk lavest score av spørsmålene om denne delen av studiet. Lavest var gjennomsnittscoren på spørsmålet om «Kursholder ga klare og nyttige oppgaver som jeg skulle gjøre mellom samlingene». Gjennomsnittresultatet var 3,6, hvorav 3,8 blant studentene i Oslo og 3,3 blant studentene i Bergen. Resultatet var tilsvarende lavt på påstanden «Mellom samlingene øvde jeg systematisk på ferdighetene som ble gjennomgått på samlingene». Figur 4 «I hvilken grad er du uenig eller enig i følgende påstander:» Gjennomsnittsresultat. Skala der 1 er helt uenig og 6 helt enig. Mellom samlingene øvde jeg systematisk på ferdighetene som ble gjennomgått på samlingene 3,2 3,7 4,1 Total Kursholder ga klare og nyttige oppgaver som jeg skulle gjøre mellom samlingene? 3,3 3,6 3,8 Oslo/Akershu s Bergen 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 5 nedenfor viser gjennomsnittlig resultatet på en rekke spørsmål om hjemmeoppgavene og den praktiske øvingen mellom samlingene. Her er scoren høyere enn i spørsmålene vist i figur 4. Dette har nok sammenheng at disse spørsmålene går mer på studentenes eget nytte. En rekke av påstandene er de samme som ble stilt om ferdighetstreningen på samlingene. Når påstandene stilles om denne fasen er resultatet dårligere enn på de samme påstandene relatert til ferdighetstreningen på samlingene. Eksempelvis ser vi av figur 5 at snittscoren totalt på «gjort deg tryggere» er 4,3. For ferdighetstreningen på samlingene var tilsvarende score 4,9. 12

13 Figur 5 «I hvilken grad er du enig i at hjemmeoppgavene og den praktiske øvingen foreslått av kursholder mellom samlingene har:» Bidratt til at du mestrer et større repertoar for å kunne variere gruppeveiledningen Bidratt til at du arbeider bedre med utvikling av dine egne veiledningsferdigheter Bidratt til at du bedre håndterer motstand fra gruppemedlemmer Bidratt til at du skaper større engasjement i veiledningsgruppa 4,4 4,8 4,1 4,8 4,2 4,1 3,8 4,3 4,6 3,9 Total Bidratt til at du bedre håndterer uforutsette situasjoner Styrket dine kommunikasjonsferdigheter 4,0 4,3 3,7 4,3 3,8 4,8 Oslo/Akersh us Bergen Gjort deg tryggere 4,3 4,1 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 5,0 5,5 13

14 4.3 Forankring i kontoret Figur 6 viser gjennomsnittlig resultat på studentenes vurdering av påstander om forankring i NAV-kontoret. Resultatet totalt ligger rundt 4 på de fleste av disse spørsmålene, med klart lavere score blant studentene i Bergen enn blant studentene i Oslo. Scoren på dette området er såpass lav, særlig blant studentene i Bergen, at det framstår som et forbedringsområde ved framtidige gjennomføringer. På en påstand «De praktiske forholdene er godt tilrettelagt for gruppeveiledningen (egnete møterom, skjerming, teknisk utstyr m.v.) er scoren høyere og her er det heller ikke vesentlig forskjell mellom studiestedene. Figur 6: «Når du ser tilbake på hvordan forankringen i kontoret har vært av din deltakelse på opplæringen: Hva er din vurdering av påstandene nedenfor?» De praktiske forholdene er godt tilrettelagt for gruppeveiledningen (egnete møterom, skjerming, teknisk utstyr m.v.) 4,6 4,4 Veilederne i veiledningsgruppen møter opp og er forberedt til veiledningsmøtene 3,2 3,8 4,4 Gruppeveiledningen har høy prioritet ved kontoret 3,7 4,0 4,4 Jeg får anledning til å sette av tid og forberede meg til gruppeveiledningen Ledelsen er tilgjengelig for samtaler om opplæringen og min rolle som gruppeveileder når jeg trenger det Ledelsen har vist interesse ved å stille relevante spørsmål om videreutdanningen 3,9 4,4 3,5 4,1 4,6 3,7 3,9 3,4 Total Oslo/Akersh us Bergen 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 5,0 14