Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk"

Transkript

1 Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1

2 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering av bussrutene... 6 De tre viktigste forholdene når en reiser kollektivt Informasjon og tilbakemelding Forbedring i løpet av det siste året Oppsummering

3 Innledning Denne kundeundersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS, på oppdrag fra Hedmark Trafikk. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Hedmark Trafikk ønsker å undersøke hvor tilfreds brukerne er med bussrutene, samt å få tilbakemelding på hva passasjerene anser som viktig ved et busstilbud. Gjennomføringsmetode Undersøkelsen ble gjennomført i desember Spørreskjemaer ble da delt ut til passasjerer på utvalgte bussruter og tidspunkt. Tabell 1 viser en oversikt over hvilke bussruter som er med i undersøkelsen. Det er en svarinngang på 760 skjema. Vi har ingen oversikt over hvor mange passasjerer som faktisk reiste med disse rutene, og vi kan derfor ikke si noe om svarprosenten. Et samlet antall svar på 760 gir imidlertid et godt grunnlag for å si noe om passasjerenes tilfredshet med busstilbudet, men enkelte ruter har færre svar enn andre og det er derfor større usikkerhet knyttet til enkelte ruteresultat. Tabell 1: Oversikt over antall innkomne skjema for bussrutene. Innkomne By- eller Ruter skjema regionbuss B1 Sanderud 58 Bybuss B1 Hamar Vest 89 Bybuss B2 Bekkelaget 64 Bybuss B2 Furuberget 108 Bybuss 170 Brumunddal (ekspress) 52 Regionbuss 170 Gjøvik 74 Regionbuss 170 Elverum (ekspress) 32 Regionbuss 170 Elverum (ikke ekspress) 98 Regionbuss B3 Børstad 23 Bybuss B3 Nydal 73 Bybuss B5 Smeby 81 Bybuss Om rapporten I rapporten presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen. Resultatene blir presentert ved bruk av figurer, og alle tall er oppgitt i prosentfordelinger eller som standardiserte gjennomsnitt. Hva som vises er presisert i overskriften til hver figur eller tabell. Alle nedbrytninger på bakgrunnsvariabler finnes i vedlegget. Ved bruk av standardisert gjennomsnitt tar tolkningene utgangspunkt i hvordan snittet plasserer seg på en skala fra Dette må ikke forveksles med fordelinger, men heller tolkes som en poengskala. Standardisert gjennomsnitt er godt egnet for å fremstille resultater på en pedagogisk måte, og for å sammenlikne resultat mellom ulike brukergrupper. Denne fremstillingen brukes ofte ved spørsmål som måler noe på en skala, for eksempel fra svært misfornøyd til svært fornøyd. Skalaen blir omkodet til en 0 til 100 skala, og vet ikke kategorien tas bort. Skalaen er konstruert slik at jo nærmere skåren er 100, jo mer fornøyd eller viktig anser passasjerene at de ulike forholdene er. 3

4 Tabell 2: Illustrasjon på standardisert gjennomsnitt Opprinnelig verdi Svært misfornøyd Svært fornøyd Omkodet verdi: En lignende undersøkelse ble gjennomført i Resultatene fra denne undersøkelsen vil enkelte steder bli sammenliknet med resultatene fra Her er det viktig å huske at resultatene ikke er direkte sammenlignbare da det ikke er de samme bussrutene som var med i undersøkelsen i de to årene. Sammenlikningene gjøres for å se tendenser for busstilbudet til Hedmark trafikk som helhet, og for å se eventuelle endringer eller likheter i hva passasjerene anser som viktig ved et busstilbud mellom de to undersøkelsene. Tabellen under viser en oversikt over rutene som var med i 2011 undersøkelsen. Rutene B1, B2 og B5 var med i begge undersøkelsene, og avslutningsvis i rapporten vil det bli vist hvordan svarene for disse rutene har utviklet seg fra 2011 til Tabell 3: Oversikt over bussruter fra undersøkelsen gjennomført i Hamar Elverum Kongsvinger Stamruter Lørdagsruter B1 B1 501 Rute 170 Elverum B2 B2 502 Rute 500 Kongsvinger B5 B5 503 B1 B

5 Hvem reiser med bussen? Figur 1 viser frekvensfordelingene av bakgrunnsvariablene. Utvalget på 760 personer består av 57 prosent kvinner og 41 prosent menn. Dersom man ser på aldersgruppene er den største andelen av utvalget mellom år (40 prosent), den nest største gruppen er 50 år eller eldre (19 prosent). Figur 1: Oversikt over bakgrunnsvariabler Hovedbeskjeftilgelse er en klassifisering av respondentenes hovedaktivitet. På grunn av få respondenter er noen av kategoriene slått sammen. Militærtjeneste (tre personer) inngår i kategorien «annet», og kategoriene «Hjemmeværende» (tolv personer) og «Arbeidsledig» (elleve personer) er slått sammen til en kategori. Den største andelen av utvalget er skoleelever eller studenter (56 prosent), mens 31 prosent er yrkesaktive, enten del- eller heltid, sju prosent er pensjonister/trygdede og tre prosent er hjemmeværende eller arbeidsledige. Reiseformål vil si busspassasjerenes vanligste formål med å reise kollektivt. Det vanligste formålet er reiser til og fra skole eller undervisning (34 prosent), mens 29 prosent har til/fra arbeid som vanligste 5

6 reiseformål. 58 prosent oppgir det å reise kollektivt som sin vanligste reisemåte, mens ti prosent vanligvis kjører egen bil. Variabelen «reiser kollektivt» er basert på spørsmålet «Hvor ofte reiser du kollektivt?». Over halvparten (57 prosent) reiser kollektivt daglig, 22 prosent 3-4 ganger i uka og 13 prosent 1-2 ganger i uka. Vurdering av bussrutene Busspassasjerene ble både bedt om å vurdere forskjellige sider ved busstilbudet, samt hvor tilfreds de er totalt sett med den bussruten de kjører med. Figur 2 viser en oversikt over totalskårene for standardiserte gjennomsnitt på samtlige tilfredshetsspørsmål i undersøkelsen. Ut fra figuren kan en se at busspassasjerene er mest fornøyd med standarden på bussen (83) og antall avganger på dagtid i ukedagene (81). Passasjerene er minst fornøyd med billettprisen (51), antall avganger i helgene (53) og bussens punktlighet (58). Dette viser at det er relativt store forskjeller i tilfredsheten med de ulike punktene. Sammenliknet med undersøkelsen fra 2011 har standarden på bussene fått en høyere skåre, og det samme har antall avganger på kveldstid i ukedagene. Service og hjelp fra bussjåførene har fått en noe lavere skåre, og det samme gjelder bussens punktlighet. Det er viktig å huske at det er ulike bussruter som er evaluert i 2011 og 2012, og at resultatene derfor ikke kan sammenlignes dirkete. I figur 3 ser vi prosentfordelingene som ligger bak snittskårene fra Figuren viser at det generelt er få som har benyttet seg av svar kategorien «1, svært misfornøyd», og at svært mange bruker svarkategorien «4» eller «5, svært fornøyd». Videre ser vi at det er svært varierende hvor mange som har svart «vet ikke», og den høyest andelen finner vi på vurderingen av bussjåførens produktkunnskap med 26 prosent. Figur 2: Vurdering av ulike sider ved busstilbudet for Hedmark Trafikk. Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. 6

7 Figur 3: Prosentfordeling på svarkategoriene på vurderinger av ulike sider ved busstilbudet for Hedmark Trafikk. I Figur 4 og Figur 5 kan vi se hva respondentene på bybussene og regionbussene mener om busstilbudet. Ser vi bybussene under ett og sammenligner med regionbussene er det ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de to gruppene på noen av spørsmålene. Det er imidlertid signifikante forskjeller mellom noen av enkeltrutene. Også på andre bakgrunnsvariabler finner vi enkelte forskjeller. Disse vises i vedlegget, og de mest fremtredende forskjellene vil bli kommentert i rapporten. Antall avganger i ukedagene (dagtid) er det første delspørsmålet. Skårene her er jevnt over gode, og snittet totalt ligger på 81. De som er mest fornøyd med antall avganger i ukedagene på dagtid er de som tar buss 170 Elverum (ekspress) og B1 Sanderud, begge har en snittskår på 91. De som tar bussrute 170 Gjøvik er minst fornøyde med en snittskår på 73. Det er videre en del forskjeller på bakgrunnsvariablene. Ser vi på alder, er det de over 50 år som er mest fornøyd og de mellom 16 og 20 som er minst fornøyd (90 mot 74). Med tanke på hovedbeskjeftigelse ser vi videre at yrkesaktive og pensjonister/trygdet er mer fornøyde enn andre, mens skoleelever/studenter er minst fornøyd. Vi finner også forskjeller når vi ser på reisehyppighet, og det er de som reiser kollektivt 3-4 ganger i uka som i størst grad er fornøyde med antall avganger i ukedagene på dagtid, mens de som reiser kollektivt daglig er minst fornøyd på dette punktet (86 mot 79). På vurderingen av antall avganger i ukedagen på kveldstid er skårene lavere enn på antall avganger på dagtid, og snittet ligger her på 63. Undersøkelsen fra 2011 viste noe av det samme, selv om det er ulikt utvalg i de to undersøkelsene. I årets undersøkelse kommer bybussene dårligs ut med tanke på antall avganger på kveldstid, og av de enkelte rutene har buss B5 Smeby har en signifikant lavere skåre enn de andre bussrutene. Her ser vi også en aldersforskjell ved at de som er år er signifikant mindre fornøyd med antall avganger på kveldstid, mens de over 50 år i størst grad er 7

8 fornøyd (57 mot 74). I likhet med resultatet for undersøkelsen i 2011 er de som reiser kollektivt daglig i mindre grad fornøyd enn de som reiser kollektivt sjeldnere (59 mot 67). Tilfredsheten med antall avganger i helgene er jevnt over lav, og totalsnittet ligger på 53. Bybussene sammenslått har en skåre på 52, og regionbussen en skåre på 54. Her er det ingen signifikante forskjeller mellom de ulike bussrutene, men buss B2 Bekkelaget har den høyeste skåren på 62. Brutt ned på de andre bakgrunnsvariablene finner vi at de over 50 år, de som kjører egen bil som vanligste reisemåte og de som tar bussen sjeldnere enn en gang i uka, i større grad enn andre er fornøyd med antall avganger i helgene. Når det gjelder renhold på bussen er det ingen forskjell mellom bussrutene, og gjennomsnittskåren er på 77. Respondentene i alderen år er den aldersgruppen som er minst fornøyde, og de over 50 år er mest fornøyd (74 mot 83). Videre kan en se at de som er yrkesaktive er mer fornøyd med renholdet på bussen sammenlignet med de som har oppgitt andre hovedbeskjeftigelser. Mange er fornøyd med standarden på bussen, og snittet totalt ligger på 83. Bussrute Elverum (ekspress) kommer best ut med en gjennomsnittskår på 92. Bakgrunnsvariablene viser at de som er 20 år eller yngre er minst fornøyde med bussenes standard, og de eldste er mest fornøyde. Videre er yrkesaktive og pensjonister/trygdede mer fornøyd sammenliknet med de som har andre hovedbeskjeftigelser, og skoleelever/studenter er minst fornøyde. På spørsmålet om setekapasitet ligger snittet på 79, og vi finner at bussrute B2 - Furuberget (85) og Elverum (ekspress) (88) skårer bedre enn de andre bussrutene, mens 170 Gjøvik og B3 Nydalen (begge 71) skårer signifikant lavere. Bakgrunnsvariablene viser at de eldre er mer fornøyd med setekapasiteten enn de yngre, noe som samsvarer med undersøkelsen fra Videre er yrkesaktive og pensjonister/trygdede i større grad fornøyde, mens skoleelever/studenter er mindre fornøyd. De som reiser kollektivt daglig er mindre fornøyd med setekapasiteten enn de som reiser sjeldnere, noe som også samsvarer med resultatene fra Når det gjelder bussens punktlighet skårer bybussene og regionbussene helt likt når de er slått sammen, men dersom vi ser på enkeltrutene ser vi større forskjeller. Bussrute Brumunddal (ekspress) og Elverum (ekspress) har signifikant høyere skårer enn de andre rutene. Av de ulike hovedbeskjeftigelsene er pensjonistene/trygdede mest fornøyde med punktligheten, mens skoleelevene/studentene er minst fornøyd (72 mot 54). Brutt ned på reisehyppighet så er de som reiser kollektiv daglig som er minst fornøyd med bussens punktlighet, mens de som oppgir å reise sjeldnere enn en gang i uka er mest fornøyd (54 mot 78). Personer som reiser med 170 Elverum (ekspress) er mest fornøyde med bussjåførens kjørestil. Videre ser vi at de over 50 år er i større grad fornøyde sammenliknet med de andre aldersgruppene, og det samme gjelder for de som reiser med buss sjeldnere enn en gang i uka. Snittet totalt ligger på 75. 8

9 Figur 4: Vurdering av bussrutene. Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. 9

10 Figur 5: Vurdering av bussrutene. Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. Når det gjelder service og hjelp fra bussjåføren ligger snittet totalt på 69. Busspassasjerene på rute 170 Elverum (ekspress) har en skåre på 82, og er med dette mer fornøyde enn passasjerene på de andre rutene. Videre ser vi at de i alderskategorien år er minst fornøyde med en skåre på 62, og de over 30 år er de mest fornøyde med en skåre på 80. Ser vi på reiseformål er det de som bruker bussen til/fra arbeid, eller til/fra lege eller sykehus som i størst grad er fornøyde, og de som reiser til/fra skole er minst fornøyd med service og hjelp fra sjåføren. Når det gjelder bussjåførens produktkunnskap er det passasjerene på rute 170 Elverum (ekspress) som i størst grad er fornøyd med en skåre på 78. De i aldersgruppen år er i mindre grad fornøyde sammenliknet med de andre alderskategoriene, og de eldste er mest fornøyd. Brutt ned på reisehyppighet er det de som tar bussen 1-2 ganger i uka, og de som tar bussen mindre enn en gang i uka, som er mest fornøyd med bussjåførenes produktkunnskap med skårer på henholdsvis 76 og 85. Totalt ligger snittet på 67. På spørsmålet om ruteinformasjon/annonsering av stopp på buss ligger snittet på 61. Blant de som vanligvis kjører egen bil ligger snittet på 69, og denne gruppen er mer fornøyd sammenlignet med de som har andre fremkomstmidler som vanligste reisemåte. Bortsett fra dette er det ingen forskjeller mellom de ulike passasjergruppene. 10

11 Busspassasjerene er i stor grad fornøyde med ruteinformasjonen på nettet. I figur 4 kan en se at passasjerene på bybussene har en gjennomsnittskåre på 73, og passasjerene på regionbussene en skåre på 75. Det er ingen forskjeller mellom enkeltrutene på dette spørsmålet, men vi kan se at de over 50 år er mer fornøyde enn de yngre, et resultat som er tilsvarende resultatet fra undersøkelsen fra Videre ser vi at de yrkesaktive er mest fornøyde med ruteinformasjonen på nett, mens skoleelevene/studentene er minst fornøyde (80 mot 71). Busspassasjerene på rute 170 Brumunddal (ekspress) er minst fornøyde med ruteinformasjon på holdeplass med en skåre på 56, og passasjerene på B3 Børstad er mest fornøyd med en skåre på 82. Bortsett fra dette er det ingen signifikante forskjeller mellom bakgrunnsvariablene når det kommer tilfredsheten med ruteinformasjonen på holdeplass. Gjennomsnittet totalt ligger på 67. Det er ingen forskjeller mellom bussrutene når det gjelder billettprisen. De i aldersgruppen år er minst fornøyde med billettprisen, mens de eldste er mest fornøyd (40 mot 72). Det er også noen forskjeller ut fra busspassasjerenes hovedbeskjeftigelse, der pensjonister/trygdede og yrkesaktive er mest fornøyde og skoleelever/studenter er minst fornøyd. I undersøkelsen fra 2011 var også skoleelevene/studentene minst fornøyde med billettprisen. Figur 6: Samlet vurdering av bussrutene. Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. Signifikante forskjeller bli markert med piler opp eller ned Elverum (ekspress) B2 Furuberget B1 Sanderud B1 Hamar Vest B2 Bekkelaget 170 Gjøvik 170 Elverum (ikke ekspress) B3 Børstad 170 Brumunddal (ekspress) Alt tatt i betraktning; Hvor tilfreds er du totalt sett med denne bussruten? B3 Nydal B5 Smeby Figur 6 viser at det er noen forskjeller i hvor godt fornøyde passasjerene totalt sett er med bussrutene. Busspassasjerene på Elverum (ekspress) og B2 - Furuberget er mest fornøyde med skårer på henholdsvis 81 og 79, og her er passasjerene signifikant mer fornøyde enn passasjerene på de andre rutene. Dårligst ut kommer bussrute B5 Smeby, som får en skåre på 65. Denne skåren er signifikant lavere sammenliknet med de andre rutene. De som totalt er mest fornøyde er de under 16 år, og de som er over 50 år, som begge har et snitt på 80. Passasjerer i aldersgruppen er minst fornøyd, med et snitt på 68. Når det gjelder reisehyppighet ser vi at de som tar bussen daglig er minst fornøyd med bussrutene totalt sett, og de som tar bussen 1-2 ganger i uka eller sjeldnere er mest fornøyd. 1 Resultater med pil opp er signifikant høyere sammenlignet med de andre rutene, mens resultater med pil ned er signifikant lavere sammenlignet med de andre rutene. Det at forskjellene er signifikante vil si at de er reelle, og ikke skyldes statistisk tilfeldighet. 11

12 De tre viktigste forholdene når en reiser kollektivt Figur 7 viser fordelingen på spørsmålet om hvilke tre forhold busspassasjerene synes er viktigst når de skal reise kollektivt. Figuren viser både resultatet for 2012 og Selv om det ikke er mulig å gjøre en direkte sammenligning mellom de to undersøkelsene er det interessant å se fordelingene for de to undersøkelsene sammen på disse spørsmålene som ikke er direkte ruteavhengige. Figuren viser at hovedtendensene fra de to undersøkelsene er ganske like. I begge undersøkelsene er det antall avganger på dagtid i ukedagene som blir hyppigst nevnt som en av de tre viktigste forholdene ved å reise kollektivt, og totalt er det 65 prosent som nevner dette punktet (70 prosent i 2011). Deretter følger bussens punktlighet og billettprisen, med henholdsvis 53 og 39 prosent. Det er særlig de over 30, og de som i hovedsak reiser til/fra arbeid, som nevner antall avganger på dagtid med en andel rundt 80 prosent. I denne aldersgruppen er det også en større andel som nevner bussens punktlighet som en av de tre viktigste forholdene. De som reiser med rute B3 Nydal har i mindre grad oppgitt antall avganger på dagtid i ukedagene som viktigst. I Figur 2 så vi at passasjerene gir en samlet tilfredshetsskåre på 81 når det gjelder antall avganger i ukedagene, en skåre på 58 når det gjelder punktlighet og en skåre på 51 når det gjelder pris. Spesielt når det gjelder punktlighet og pris er det rom for forbedringer når det gjelder tilfredshet, og dette er altså sider ved busstilbudet som blir vurdert som meget viktig av passasjerene. Dette resultatet er likt med resultatet fra undersøkelsen fra Figur 7: Hvilke tre forhold som er viktigst for deg når du skal reise kollektivt? Prosent (resultat fra 2011 og 2012). 12

13 Informasjon og tilbakemelding Figur 8 og figur 9 viser fordelingene på spørsmålet «hvor ønsker du å finne informasjon om busstilbudet?» og «hvordan ønsker du å gi tilbakemelding til Hedmark Trafikk?». I figurene er resultatene både fra 2011 og 2012 presentert. Svaralternativet «ved bruk av appen finn reise» var ikke med i spørsmålet om hvor man ønsker å finne informasjon i undersøkelsen fra Figur 8: Fordeling på spørsmål 11: «Hvor ønsker du å finne informasjon om busstilbudet?», prosent (Fordelinger både for 2011 og 2012). Figur 9: Fordeling på spørsmål 12: "hvordan ønsker du å gi tilbakemelding til Hedmark Trafikk?», prosent (fordelinger både for 2011 og 2012). 76 prosent av respondentene ønsker å finne informasjon om busstilbudet på Internett, og 67 prosent ønsker å finne informasjon på holdeplassene. Det er en noe mindre andel av de eldste som svarer Internett, og en noe større andel som ønsker å finne informasjon i papirtabeller sammenlignet med de andre aldersgruppene, men Internett er likevel den kanalen som er mest utbredt også blant de eldste. Når det gjelder å finne informasjon gjennom appen «finn reise» er det kun fire prosent av de over 50 som svarer dette alternativet, mens det blant de i aldersgruppen år er 29 prosent som ønsker å finne informasjon på denne måten. Den totale andelen passasjerer som ønsker å finne informasjon i papirtabeller er lavere i 2012 enn den var i 2011, og andelen som ønsker å finne informasjon på Internett er høyere. Det er relativt få som ønsker å finne informasjon på sosiale medier. 13

14 Når det gjelder hvordan respondentene ønsker å gi tilbakemelding til Hedmark Trafikk er E-post, SMS og telefon de mest hyppigste nevnte kommunikasjonsformene i Sammenliknet med 2011 ser vi at det er færre som ønsker å bruke SMS og flere som ønsker å benytte seg av telefon i Resultatene fra 2012 viser at det er en mindre andel av de yngste som ønsker å benytte e-post, og en større andel som ønsker å bruke SMS. Ellers ser vi at det er særlig de som er yrkesaktive som ønsker å benytte seg av e-post når de skal gi tilbakemeldinger til Hedmark Trafikk, med en andel på 67 prosent. 22 prosent av passasjerene kjenner til Hedmark Trafikk sin Facebook-side. Denne andelen var på ti prosent i undersøkelsen fra prosent av de spurte i 2012 kjenner til innlandskortet. Her er det lavest kjennskap blant de yngste, og størst kjennskap blant de i aldersgruppen år. Videre er kjennskapen høyest blant de som er yrkesaktive. I 2011 var det 87 prosent som oppgav at de kjente til innlandskortet. Forbedring i løpet av det siste året Flertallet av respondentene (71 prosent) i undersøkelsen har lagt merke til endringene Hedmarktrafikk har gjort siden 2011, og synes kvaliteten på kollektivtilbudet har blitt bedre. Sju prosent oppgir at tilbudet har blitt dårligere, og 22 prosent har ikke lagt merke til endringene. Brutt ned på bakgrunnsvariablene ser vi at det er en større andel av personene i aldersgruppen år som synes busstilbudet har blitt bedre, det samme gjelder de som er yrkesaktive. Blant studenter/skoleelever er det en større andel som oppgir at de ikke har lagt merke til noen endringer. Ser vi på de ulike bussrutene ser vi at det er en større andel av respondentene på rute B2 Furuberget og 170 Elverum (ekspress), og en lavere andel på rute 160 Gjøvik, som synes tilbudet har blitt bedre. Figur 10: Fordeling på spørsmål 15 "synes du det har vært noen endring i kvaliteten på kollektivtilbudet i løpet av det siste året?". Prosent. 14

15 Selv om det i hovedsak er ulike bussruter som er med i undersøkelsen i 2011 og 2012, er det tre ruter som er med i begge undersøkelsene: bybussene B1, B2 og B5. For å se om det har vært en positiv eller negativ utvikling på disse rutene, er det kjørt en sammenligning på snittene på spørsmål 9 «alt tatt i betraktning: hvor tilfreds er du totalt sett med denne bussruten?», samt på vurderingene ved de ulike sidene ved busstilbudet. Signifikante forskjeller blir merket med piler opp eller ned. Figur 11: Spørsmål 9: "alt tatt i betraktning: hvor tilfreds er du totalt sett med denne bussruten?" Gjennomsnittlig skåre for 2011 og 2012 på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. Figuren viser at det har vært en forbedring fra 2011 ved at alle de tre rutene har fått en høyere skåre på den totale tilfredsheten med bussruten. På bussrute B2 er forskjellen så stor at den er statistisk signifikant. Figur 12, 13 og 14 viser vurderingene av ulike sider ved busstilbudet på bussrutene B1, B2 og B5 i 2011 og På bussrute B1 ser vi at skårene for 2012 er høyere eller lik på alle punktene, med unntak av ruteinformasjon på holdeplass. Den positive endringen på standard på bussen er så stor at den er signifikant bedre i Det samme resultatet ser vi også på bussrute B2 i figur 13, men her er endringen signifikant bedre både på standard på bussen og renhold på bussen. På bussrute, B5 som vises i figur 14, ser vi også at alle vurderingene har fått høyere skåre i 2012 sammenlignet med 2011, med unntak av bussens punktlighet og renhold på bussen. På rute B5 er skårene på antall avganger i ukedagene betydelig bedre, med en skåre på 75 i 2012 mot en skåre på 58 i Vurderingen av renhold på bussen er signifikant lavere i 2012, med en skåre på 72 sammenlignet med en skåre på 83 i

16 Figur 12: Vurdering av bussrute B1 i 2011 og Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si "svært misfornøyd" og 100 vil si "svært fornøyd", vet ikke-kategorien er tatt bort. Figur 13: Vurdering av bussrute B2 i 2011 og Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si "svært misfornøyd" og 100 vil si "svært fornøyd", vet ikke-kategorien er tatt bort. 16

17 Figur 14: Vurdering av bussrute B5 i 2011 og Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si "svært misfornøyd" og 100 vil si "svært fornøyd", vet ikke-kategorien er tatt bort. Oppsummering Det er forholdsvis store forskjeller i tilfredsheten til passasjerene. Selv om vi ikke ser noen gjennomgående forskjeller mellom bybussruter og regionrutene når de ulike enkeltrutene er slått sammen, ser vi likevel at det er ulikheter både mellom enkeltruter og mellom ulike passasjergrupper. Selv om flere av totaltallene til Hedmark Trafikk er forholdsvis gode, er det viktig å gå bak disse tallene. I likhet med undersøkelsen i 2011 er det en tendens til at de som bruker bussen mest er minst fornøyd. Det er videre rom for forbedringer på flere enkeltområder. Passasjerene oppgav både billettpris og punktlighet som to av de tre viktigste forholdene når de skal reise kollektivt, og her får Hedmark Trafikk relativt lave totalskårer når passasjerene vurderer ulike sider ved busstilbudet. Når passasjerene skal gi en samlet vurdering av bussrutene varierer gjennomsnittskårene fra 65 til 81. Dette tyder på at det er noen ruter som blir bedre vurdert enn andre. Selv om det er rom for forbedringer på enkelte områder er resultatene i jevnt over relativt gode, og det er en stor andel som oppgir at de har lagt merke til at tilbudet har blitt bedre. På de bussrutene hvor det var mulig å sammenlikne resultatene fra 2011 med resultatene fra 2012 ser vi at resultatet fra 2012 stort sett er betydelig bedre. 17

Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke

Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke Februar 2012 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innledning Denne kundeundersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS, på oppdrag fra Hedmark

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA Mottaker Rapport Hedmark Trafikk Dato: 07.07.2014 INNLEDNING Undersøkelsen består av et utvalg på 500 personer i alderen 20-30

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Interesse for høyere utdanning og NTNU Interesse for høyere utdanning og NTNU - En undersøkelse blant personer i alderen 17 25 år Gjennomført av Sentio Research Norge Juni 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen... 3 Om rapportering... 3

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Bruk og oppfatninger av domenenavn Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid Bruk og oppfatninger av domenenavn En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid 1 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Sammendrag: Reisekvalitetsundersøkelse i Nordland

Sammendrag: Reisekvalitetsundersøkelse i Nordland Forfatter: Unni B. Lodden, Katrine N. Kjørstad, Alberte Ruud Oslo 2002, 61 sider Sammendrag: Reisekvalitetsundersøkelse i Nordland Bakgrunn og formål 9 av de 10 ruteselskapene i Nordland fylke inngikk

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Fagforbundet Dato: 24.06.2014 Deres ref: Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Det er

Detaljer

for HelseSør Øst RHF

for HelseSør Øst RHF Omdømmeundersøkelse for HelseSør Øst RHF Våren 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014

Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014 Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014 Innhold Innledning...3 Metode, utvalg og gjennomføring...3 Feilmarginer...3 Signifikanstesting...4 Om rapporten...5 Hovedfunn...6 Registrarene...8 Bakgrunnsvariabler...8

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016 Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester

Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Offentlig utgave Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Bruker- og pårørendeundersøkelse - Hjemmebaserte tjenester Innhold. Innledning....

Detaljer

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

HALSA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HALSA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT HALSA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA Mottaker Hedmark Trafikk Rapport Dato: 14.12.2012 INNLEDNING Undersøkelsen består av et utvalg på 500 personer i alderen 15

Detaljer

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005 Resultater fra brukerundersøkelse - Byggesaksbehandling 25 Tjenesteområde Areal og miljø Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Innhold. Innledning... 3 2. Hvordan lese resultatene?... 3 2. Statistisk

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for JEVNAKER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GJØVIK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Hovedmål Rauma oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 71 er god, og viser at innbyggerne er godt fornøyd med Rauma som en plass å bo å leve

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Undersøkelse om bruk av setebelter i buss 2015

Undersøkelse om bruk av setebelter i buss 2015 Undersøkelse om bruk av setebelter i buss 2015 Bakgrunn Våren 2014 ble det gjennomført en undersøkelse om bruken av setebelter i buss i Buskerud, i henhold til satsingen på trygge skoleveier i handlingsprogram

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Måling angående trafikkregler blant syklister

Måling angående trafikkregler blant syklister Måling angående trafikkregler blant syklister Kort om undersøkelsen Måling angående trafikkregler blant syklister Bakgrunn for undersøkelsen Statens Vegvesen ønsker å avdekke kjennskap til og holdninger

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØNDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

GRAN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GRAN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GRAN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VÅGÅ KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

VESTRE SLIDRE KOMMUNE

VESTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som

Detaljer

May-Berit Eidsaune, COWI AS

May-Berit Eidsaune, COWI AS Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag

Detaljer

DOVRE KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

DOVRE KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for DOVRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 300 personer over 18 år fra Aukra. Intervjuene ble gjennomført i november 2017. Utvalget

Detaljer

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

VESTRE TOTEN KOMMUNE

VESTRE TOTEN KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ETNEDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VANG KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem

Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem 2006 Innhold: Om undersøkelsen... 3 Del 1 Helhetlig vurdering av Lillehammer sykehjem... 5 Del 2 Vurdering av trivsel... 6 Del 3 Behandling og omsorg...

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Rapport av markedsundersøkelse. Prosjekt: OBOS forsikring Prosjektleder og Analyse: Øivind Eismann

Rapport av markedsundersøkelse. Prosjekt: OBOS forsikring Prosjektleder og Analyse: Øivind Eismann Rapport av markedsundersøkelse Prosjekt: OBOS forsikring Prosjektleder og Analyse: Øivind Eismann Kort om undersøkelsen Bakgrunn Obos ønsker informasjon i forbindelse med lanseringen av sine forsikringstilbud.

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017

Evaluering av Fylkesmannen. Nord-Trøndelag 2016/2017 Evaluering av Fylkesmannen Nord-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver

Detaljer

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SEL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme OM SENTIOS BORGERMODELL Figur 1: Skjematisk oversikt over Sentios arbeidsmodell for Borgerundersøkelsen 1. Tjenesteindeks Affektiv tilknytning 2. Bostedsindeks 3. Trygghetsindeks 4. Demokratiindeks Samlemål

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss B R L Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss Gjelder i perioden 01.07.2012 19.08.2012 NSB_Sommerruter_komplett.indd 1 08.06.12 14.23 Bybuss Regionruter 0 0 2 2 B1 Hamar vest Sanderud 170

Detaljer

Hedmark fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Hedmark fylkeskommune Deres ref: Sissel Løkra Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Arve Østgaard Undersøkelsen

Detaljer

Kundeundersøkelse for NTNU Økonomi og Eiendom

Kundeundersøkelse for NTNU Økonomi og Eiendom Kundeundersøkelse for NTNU Økonomi og Eiendom Desember 2010 Innhold Innledning... 3 Gjennomføring og svarprosent... 3 Feilmarginer... 3 Om rapporten... 4 Hovedfunn... 5 Universitetsområdene... 7 Driftsavdelingen...

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GAUSDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GAUSDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen 2016. Borgerskåren på 82 er høy og viser at innbyggerne er svært godt

Detaljer

Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser

Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser Trond Myhre Markedsdirektør 932 39 400 trondm@vkt.no Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT)

Detaljer

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017 Evaluering av Fylkesmannen Sør-Trøndelag 2016/2017 Innhold Bakgrunn for undersøkelsen s. 1 Om undersøkelsen s. 2 Om rapporten s. 3 Kjennskap til: Fylkesmannens virksomhet s. 4 Fylkesmannens arbeidsoppgaver

Detaljer

Spørreundersøkelse blant søkere med NTNU som førsteprioritet Del 2 Høsten Gjennomført av Sentio Research Norge

Spørreundersøkelse blant søkere med NTNU som førsteprioritet Del 2 Høsten Gjennomført av Sentio Research Norge Spørreundersøkelse blant søkere med NTNU som førsteprioritet Del 2 Høsten 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge Oktober 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen...3 Om rapportering...3 Om feilmarginer

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

FredagsBirken ski 2013

FredagsBirken ski 2013 2013 Denne rapporten er utarbeidet av Markedsføringshuset AS på bakgrunn av en webbasert markedsundersøkelse av et tilfeldig utvalg av påmeldte deltakere til 2013. Vi sendte ut invitasjon om å delta i

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

Studiebygda. - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda

Studiebygda. - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda Studiebygda - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda Innhold Innledning... 4 Del 1. Studenter og elevers synspunkter om Stydiebygda Volda... 5 Hovedfunn del

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 77 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyd

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune [vår 215] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 214 Storfjord kommune Innhold Innledning...2 Sammendrag...2 Gjennomføring...3 Besvarelsene...3 Kommunal tjenesteproduksjon:...3 Tabell 1 a oversikt over

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering.

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer