Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk"

Transkript

1 Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1

2 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering av bussrutene... 6 De tre viktigste forholdene når en reiser kollektivt Informasjon og tilbakemelding Forbedring i løpet av det siste året Oppsummering

3 Innledning Denne kundeundersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS, på oppdrag fra Hedmark Trafikk. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Hedmark Trafikk ønsker å undersøke hvor tilfreds brukerne er med bussrutene, samt å få tilbakemelding på hva passasjerene anser som viktig ved et busstilbud. Gjennomføringsmetode Undersøkelsen ble gjennomført i desember Spørreskjemaer ble da delt ut til passasjerer på utvalgte bussruter og tidspunkt. Tabell 1 viser en oversikt over hvilke bussruter som er med i undersøkelsen. Det er en svarinngang på 760 skjema. Vi har ingen oversikt over hvor mange passasjerer som faktisk reiste med disse rutene, og vi kan derfor ikke si noe om svarprosenten. Et samlet antall svar på 760 gir imidlertid et godt grunnlag for å si noe om passasjerenes tilfredshet med busstilbudet, men enkelte ruter har færre svar enn andre og det er derfor større usikkerhet knyttet til enkelte ruteresultat. Tabell 1: Oversikt over antall innkomne skjema for bussrutene. Innkomne By- eller Ruter skjema regionbuss B1 Sanderud 58 Bybuss B1 Hamar Vest 89 Bybuss B2 Bekkelaget 64 Bybuss B2 Furuberget 108 Bybuss 170 Brumunddal (ekspress) 52 Regionbuss 170 Gjøvik 74 Regionbuss 170 Elverum (ekspress) 32 Regionbuss 170 Elverum (ikke ekspress) 98 Regionbuss B3 Børstad 23 Bybuss B3 Nydal 73 Bybuss B5 Smeby 81 Bybuss Om rapporten I rapporten presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen. Resultatene blir presentert ved bruk av figurer, og alle tall er oppgitt i prosentfordelinger eller som standardiserte gjennomsnitt. Hva som vises er presisert i overskriften til hver figur eller tabell. Alle nedbrytninger på bakgrunnsvariabler finnes i vedlegget. Ved bruk av standardisert gjennomsnitt tar tolkningene utgangspunkt i hvordan snittet plasserer seg på en skala fra Dette må ikke forveksles med fordelinger, men heller tolkes som en poengskala. Standardisert gjennomsnitt er godt egnet for å fremstille resultater på en pedagogisk måte, og for å sammenlikne resultat mellom ulike brukergrupper. Denne fremstillingen brukes ofte ved spørsmål som måler noe på en skala, for eksempel fra svært misfornøyd til svært fornøyd. Skalaen blir omkodet til en 0 til 100 skala, og vet ikke kategorien tas bort. Skalaen er konstruert slik at jo nærmere skåren er 100, jo mer fornøyd eller viktig anser passasjerene at de ulike forholdene er. 3

4 Tabell 2: Illustrasjon på standardisert gjennomsnitt Opprinnelig verdi Svært misfornøyd Svært fornøyd Omkodet verdi: En lignende undersøkelse ble gjennomført i Resultatene fra denne undersøkelsen vil enkelte steder bli sammenliknet med resultatene fra Her er det viktig å huske at resultatene ikke er direkte sammenlignbare da det ikke er de samme bussrutene som var med i undersøkelsen i de to årene. Sammenlikningene gjøres for å se tendenser for busstilbudet til Hedmark trafikk som helhet, og for å se eventuelle endringer eller likheter i hva passasjerene anser som viktig ved et busstilbud mellom de to undersøkelsene. Tabellen under viser en oversikt over rutene som var med i 2011 undersøkelsen. Rutene B1, B2 og B5 var med i begge undersøkelsene, og avslutningsvis i rapporten vil det bli vist hvordan svarene for disse rutene har utviklet seg fra 2011 til Tabell 3: Oversikt over bussruter fra undersøkelsen gjennomført i Hamar Elverum Kongsvinger Stamruter Lørdagsruter B1 B1 501 Rute 170 Elverum B2 B2 502 Rute 500 Kongsvinger B5 B5 503 B1 B

5 Hvem reiser med bussen? Figur 1 viser frekvensfordelingene av bakgrunnsvariablene. Utvalget på 760 personer består av 57 prosent kvinner og 41 prosent menn. Dersom man ser på aldersgruppene er den største andelen av utvalget mellom år (40 prosent), den nest største gruppen er 50 år eller eldre (19 prosent). Figur 1: Oversikt over bakgrunnsvariabler Hovedbeskjeftilgelse er en klassifisering av respondentenes hovedaktivitet. På grunn av få respondenter er noen av kategoriene slått sammen. Militærtjeneste (tre personer) inngår i kategorien «annet», og kategoriene «Hjemmeværende» (tolv personer) og «Arbeidsledig» (elleve personer) er slått sammen til en kategori. Den største andelen av utvalget er skoleelever eller studenter (56 prosent), mens 31 prosent er yrkesaktive, enten del- eller heltid, sju prosent er pensjonister/trygdede og tre prosent er hjemmeværende eller arbeidsledige. Reiseformål vil si busspassasjerenes vanligste formål med å reise kollektivt. Det vanligste formålet er reiser til og fra skole eller undervisning (34 prosent), mens 29 prosent har til/fra arbeid som vanligste 5

6 reiseformål. 58 prosent oppgir det å reise kollektivt som sin vanligste reisemåte, mens ti prosent vanligvis kjører egen bil. Variabelen «reiser kollektivt» er basert på spørsmålet «Hvor ofte reiser du kollektivt?». Over halvparten (57 prosent) reiser kollektivt daglig, 22 prosent 3-4 ganger i uka og 13 prosent 1-2 ganger i uka. Vurdering av bussrutene Busspassasjerene ble både bedt om å vurdere forskjellige sider ved busstilbudet, samt hvor tilfreds de er totalt sett med den bussruten de kjører med. Figur 2 viser en oversikt over totalskårene for standardiserte gjennomsnitt på samtlige tilfredshetsspørsmål i undersøkelsen. Ut fra figuren kan en se at busspassasjerene er mest fornøyd med standarden på bussen (83) og antall avganger på dagtid i ukedagene (81). Passasjerene er minst fornøyd med billettprisen (51), antall avganger i helgene (53) og bussens punktlighet (58). Dette viser at det er relativt store forskjeller i tilfredsheten med de ulike punktene. Sammenliknet med undersøkelsen fra 2011 har standarden på bussene fått en høyere skåre, og det samme har antall avganger på kveldstid i ukedagene. Service og hjelp fra bussjåførene har fått en noe lavere skåre, og det samme gjelder bussens punktlighet. Det er viktig å huske at det er ulike bussruter som er evaluert i 2011 og 2012, og at resultatene derfor ikke kan sammenlignes dirkete. I figur 3 ser vi prosentfordelingene som ligger bak snittskårene fra Figuren viser at det generelt er få som har benyttet seg av svar kategorien «1, svært misfornøyd», og at svært mange bruker svarkategorien «4» eller «5, svært fornøyd». Videre ser vi at det er svært varierende hvor mange som har svart «vet ikke», og den høyest andelen finner vi på vurderingen av bussjåførens produktkunnskap med 26 prosent. Figur 2: Vurdering av ulike sider ved busstilbudet for Hedmark Trafikk. Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. 6

7 Figur 3: Prosentfordeling på svarkategoriene på vurderinger av ulike sider ved busstilbudet for Hedmark Trafikk. I Figur 4 og Figur 5 kan vi se hva respondentene på bybussene og regionbussene mener om busstilbudet. Ser vi bybussene under ett og sammenligner med regionbussene er det ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de to gruppene på noen av spørsmålene. Det er imidlertid signifikante forskjeller mellom noen av enkeltrutene. Også på andre bakgrunnsvariabler finner vi enkelte forskjeller. Disse vises i vedlegget, og de mest fremtredende forskjellene vil bli kommentert i rapporten. Antall avganger i ukedagene (dagtid) er det første delspørsmålet. Skårene her er jevnt over gode, og snittet totalt ligger på 81. De som er mest fornøyd med antall avganger i ukedagene på dagtid er de som tar buss 170 Elverum (ekspress) og B1 Sanderud, begge har en snittskår på 91. De som tar bussrute 170 Gjøvik er minst fornøyde med en snittskår på 73. Det er videre en del forskjeller på bakgrunnsvariablene. Ser vi på alder, er det de over 50 år som er mest fornøyd og de mellom 16 og 20 som er minst fornøyd (90 mot 74). Med tanke på hovedbeskjeftigelse ser vi videre at yrkesaktive og pensjonister/trygdet er mer fornøyde enn andre, mens skoleelever/studenter er minst fornøyd. Vi finner også forskjeller når vi ser på reisehyppighet, og det er de som reiser kollektivt 3-4 ganger i uka som i størst grad er fornøyde med antall avganger i ukedagene på dagtid, mens de som reiser kollektivt daglig er minst fornøyd på dette punktet (86 mot 79). På vurderingen av antall avganger i ukedagen på kveldstid er skårene lavere enn på antall avganger på dagtid, og snittet ligger her på 63. Undersøkelsen fra 2011 viste noe av det samme, selv om det er ulikt utvalg i de to undersøkelsene. I årets undersøkelse kommer bybussene dårligs ut med tanke på antall avganger på kveldstid, og av de enkelte rutene har buss B5 Smeby har en signifikant lavere skåre enn de andre bussrutene. Her ser vi også en aldersforskjell ved at de som er år er signifikant mindre fornøyd med antall avganger på kveldstid, mens de over 50 år i størst grad er 7

8 fornøyd (57 mot 74). I likhet med resultatet for undersøkelsen i 2011 er de som reiser kollektivt daglig i mindre grad fornøyd enn de som reiser kollektivt sjeldnere (59 mot 67). Tilfredsheten med antall avganger i helgene er jevnt over lav, og totalsnittet ligger på 53. Bybussene sammenslått har en skåre på 52, og regionbussen en skåre på 54. Her er det ingen signifikante forskjeller mellom de ulike bussrutene, men buss B2 Bekkelaget har den høyeste skåren på 62. Brutt ned på de andre bakgrunnsvariablene finner vi at de over 50 år, de som kjører egen bil som vanligste reisemåte og de som tar bussen sjeldnere enn en gang i uka, i større grad enn andre er fornøyd med antall avganger i helgene. Når det gjelder renhold på bussen er det ingen forskjell mellom bussrutene, og gjennomsnittskåren er på 77. Respondentene i alderen år er den aldersgruppen som er minst fornøyde, og de over 50 år er mest fornøyd (74 mot 83). Videre kan en se at de som er yrkesaktive er mer fornøyd med renholdet på bussen sammenlignet med de som har oppgitt andre hovedbeskjeftigelser. Mange er fornøyd med standarden på bussen, og snittet totalt ligger på 83. Bussrute Elverum (ekspress) kommer best ut med en gjennomsnittskår på 92. Bakgrunnsvariablene viser at de som er 20 år eller yngre er minst fornøyde med bussenes standard, og de eldste er mest fornøyde. Videre er yrkesaktive og pensjonister/trygdede mer fornøyd sammenliknet med de som har andre hovedbeskjeftigelser, og skoleelever/studenter er minst fornøyde. På spørsmålet om setekapasitet ligger snittet på 79, og vi finner at bussrute B2 - Furuberget (85) og Elverum (ekspress) (88) skårer bedre enn de andre bussrutene, mens 170 Gjøvik og B3 Nydalen (begge 71) skårer signifikant lavere. Bakgrunnsvariablene viser at de eldre er mer fornøyd med setekapasiteten enn de yngre, noe som samsvarer med undersøkelsen fra Videre er yrkesaktive og pensjonister/trygdede i større grad fornøyde, mens skoleelever/studenter er mindre fornøyd. De som reiser kollektivt daglig er mindre fornøyd med setekapasiteten enn de som reiser sjeldnere, noe som også samsvarer med resultatene fra Når det gjelder bussens punktlighet skårer bybussene og regionbussene helt likt når de er slått sammen, men dersom vi ser på enkeltrutene ser vi større forskjeller. Bussrute Brumunddal (ekspress) og Elverum (ekspress) har signifikant høyere skårer enn de andre rutene. Av de ulike hovedbeskjeftigelsene er pensjonistene/trygdede mest fornøyde med punktligheten, mens skoleelevene/studentene er minst fornøyd (72 mot 54). Brutt ned på reisehyppighet så er de som reiser kollektiv daglig som er minst fornøyd med bussens punktlighet, mens de som oppgir å reise sjeldnere enn en gang i uka er mest fornøyd (54 mot 78). Personer som reiser med 170 Elverum (ekspress) er mest fornøyde med bussjåførens kjørestil. Videre ser vi at de over 50 år er i større grad fornøyde sammenliknet med de andre aldersgruppene, og det samme gjelder for de som reiser med buss sjeldnere enn en gang i uka. Snittet totalt ligger på 75. 8

9 Figur 4: Vurdering av bussrutene. Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. 9

10 Figur 5: Vurdering av bussrutene. Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. Når det gjelder service og hjelp fra bussjåføren ligger snittet totalt på 69. Busspassasjerene på rute 170 Elverum (ekspress) har en skåre på 82, og er med dette mer fornøyde enn passasjerene på de andre rutene. Videre ser vi at de i alderskategorien år er minst fornøyde med en skåre på 62, og de over 30 år er de mest fornøyde med en skåre på 80. Ser vi på reiseformål er det de som bruker bussen til/fra arbeid, eller til/fra lege eller sykehus som i størst grad er fornøyde, og de som reiser til/fra skole er minst fornøyd med service og hjelp fra sjåføren. Når det gjelder bussjåførens produktkunnskap er det passasjerene på rute 170 Elverum (ekspress) som i størst grad er fornøyd med en skåre på 78. De i aldersgruppen år er i mindre grad fornøyde sammenliknet med de andre alderskategoriene, og de eldste er mest fornøyd. Brutt ned på reisehyppighet er det de som tar bussen 1-2 ganger i uka, og de som tar bussen mindre enn en gang i uka, som er mest fornøyd med bussjåførenes produktkunnskap med skårer på henholdsvis 76 og 85. Totalt ligger snittet på 67. På spørsmålet om ruteinformasjon/annonsering av stopp på buss ligger snittet på 61. Blant de som vanligvis kjører egen bil ligger snittet på 69, og denne gruppen er mer fornøyd sammenlignet med de som har andre fremkomstmidler som vanligste reisemåte. Bortsett fra dette er det ingen forskjeller mellom de ulike passasjergruppene. 10

11 Busspassasjerene er i stor grad fornøyde med ruteinformasjonen på nettet. I figur 4 kan en se at passasjerene på bybussene har en gjennomsnittskåre på 73, og passasjerene på regionbussene en skåre på 75. Det er ingen forskjeller mellom enkeltrutene på dette spørsmålet, men vi kan se at de over 50 år er mer fornøyde enn de yngre, et resultat som er tilsvarende resultatet fra undersøkelsen fra Videre ser vi at de yrkesaktive er mest fornøyde med ruteinformasjonen på nett, mens skoleelevene/studentene er minst fornøyde (80 mot 71). Busspassasjerene på rute 170 Brumunddal (ekspress) er minst fornøyde med ruteinformasjon på holdeplass med en skåre på 56, og passasjerene på B3 Børstad er mest fornøyd med en skåre på 82. Bortsett fra dette er det ingen signifikante forskjeller mellom bakgrunnsvariablene når det kommer tilfredsheten med ruteinformasjonen på holdeplass. Gjennomsnittet totalt ligger på 67. Det er ingen forskjeller mellom bussrutene når det gjelder billettprisen. De i aldersgruppen år er minst fornøyde med billettprisen, mens de eldste er mest fornøyd (40 mot 72). Det er også noen forskjeller ut fra busspassasjerenes hovedbeskjeftigelse, der pensjonister/trygdede og yrkesaktive er mest fornøyde og skoleelever/studenter er minst fornøyd. I undersøkelsen fra 2011 var også skoleelevene/studentene minst fornøyde med billettprisen. Figur 6: Samlet vurdering av bussrutene. Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. Signifikante forskjeller bli markert med piler opp eller ned Elverum (ekspress) B2 Furuberget B1 Sanderud B1 Hamar Vest B2 Bekkelaget 170 Gjøvik 170 Elverum (ikke ekspress) B3 Børstad 170 Brumunddal (ekspress) Alt tatt i betraktning; Hvor tilfreds er du totalt sett med denne bussruten? B3 Nydal B5 Smeby Figur 6 viser at det er noen forskjeller i hvor godt fornøyde passasjerene totalt sett er med bussrutene. Busspassasjerene på Elverum (ekspress) og B2 - Furuberget er mest fornøyde med skårer på henholdsvis 81 og 79, og her er passasjerene signifikant mer fornøyde enn passasjerene på de andre rutene. Dårligst ut kommer bussrute B5 Smeby, som får en skåre på 65. Denne skåren er signifikant lavere sammenliknet med de andre rutene. De som totalt er mest fornøyde er de under 16 år, og de som er over 50 år, som begge har et snitt på 80. Passasjerer i aldersgruppen er minst fornøyd, med et snitt på 68. Når det gjelder reisehyppighet ser vi at de som tar bussen daglig er minst fornøyd med bussrutene totalt sett, og de som tar bussen 1-2 ganger i uka eller sjeldnere er mest fornøyd. 1 Resultater med pil opp er signifikant høyere sammenlignet med de andre rutene, mens resultater med pil ned er signifikant lavere sammenlignet med de andre rutene. Det at forskjellene er signifikante vil si at de er reelle, og ikke skyldes statistisk tilfeldighet. 11

12 De tre viktigste forholdene når en reiser kollektivt Figur 7 viser fordelingen på spørsmålet om hvilke tre forhold busspassasjerene synes er viktigst når de skal reise kollektivt. Figuren viser både resultatet for 2012 og Selv om det ikke er mulig å gjøre en direkte sammenligning mellom de to undersøkelsene er det interessant å se fordelingene for de to undersøkelsene sammen på disse spørsmålene som ikke er direkte ruteavhengige. Figuren viser at hovedtendensene fra de to undersøkelsene er ganske like. I begge undersøkelsene er det antall avganger på dagtid i ukedagene som blir hyppigst nevnt som en av de tre viktigste forholdene ved å reise kollektivt, og totalt er det 65 prosent som nevner dette punktet (70 prosent i 2011). Deretter følger bussens punktlighet og billettprisen, med henholdsvis 53 og 39 prosent. Det er særlig de over 30, og de som i hovedsak reiser til/fra arbeid, som nevner antall avganger på dagtid med en andel rundt 80 prosent. I denne aldersgruppen er det også en større andel som nevner bussens punktlighet som en av de tre viktigste forholdene. De som reiser med rute B3 Nydal har i mindre grad oppgitt antall avganger på dagtid i ukedagene som viktigst. I Figur 2 så vi at passasjerene gir en samlet tilfredshetsskåre på 81 når det gjelder antall avganger i ukedagene, en skåre på 58 når det gjelder punktlighet og en skåre på 51 når det gjelder pris. Spesielt når det gjelder punktlighet og pris er det rom for forbedringer når det gjelder tilfredshet, og dette er altså sider ved busstilbudet som blir vurdert som meget viktig av passasjerene. Dette resultatet er likt med resultatet fra undersøkelsen fra Figur 7: Hvilke tre forhold som er viktigst for deg når du skal reise kollektivt? Prosent (resultat fra 2011 og 2012). 12

13 Informasjon og tilbakemelding Figur 8 og figur 9 viser fordelingene på spørsmålet «hvor ønsker du å finne informasjon om busstilbudet?» og «hvordan ønsker du å gi tilbakemelding til Hedmark Trafikk?». I figurene er resultatene både fra 2011 og 2012 presentert. Svaralternativet «ved bruk av appen finn reise» var ikke med i spørsmålet om hvor man ønsker å finne informasjon i undersøkelsen fra Figur 8: Fordeling på spørsmål 11: «Hvor ønsker du å finne informasjon om busstilbudet?», prosent (Fordelinger både for 2011 og 2012). Figur 9: Fordeling på spørsmål 12: "hvordan ønsker du å gi tilbakemelding til Hedmark Trafikk?», prosent (fordelinger både for 2011 og 2012). 76 prosent av respondentene ønsker å finne informasjon om busstilbudet på Internett, og 67 prosent ønsker å finne informasjon på holdeplassene. Det er en noe mindre andel av de eldste som svarer Internett, og en noe større andel som ønsker å finne informasjon i papirtabeller sammenlignet med de andre aldersgruppene, men Internett er likevel den kanalen som er mest utbredt også blant de eldste. Når det gjelder å finne informasjon gjennom appen «finn reise» er det kun fire prosent av de over 50 som svarer dette alternativet, mens det blant de i aldersgruppen år er 29 prosent som ønsker å finne informasjon på denne måten. Den totale andelen passasjerer som ønsker å finne informasjon i papirtabeller er lavere i 2012 enn den var i 2011, og andelen som ønsker å finne informasjon på Internett er høyere. Det er relativt få som ønsker å finne informasjon på sosiale medier. 13

14 Når det gjelder hvordan respondentene ønsker å gi tilbakemelding til Hedmark Trafikk er E-post, SMS og telefon de mest hyppigste nevnte kommunikasjonsformene i Sammenliknet med 2011 ser vi at det er færre som ønsker å bruke SMS og flere som ønsker å benytte seg av telefon i Resultatene fra 2012 viser at det er en mindre andel av de yngste som ønsker å benytte e-post, og en større andel som ønsker å bruke SMS. Ellers ser vi at det er særlig de som er yrkesaktive som ønsker å benytte seg av e-post når de skal gi tilbakemeldinger til Hedmark Trafikk, med en andel på 67 prosent. 22 prosent av passasjerene kjenner til Hedmark Trafikk sin Facebook-side. Denne andelen var på ti prosent i undersøkelsen fra prosent av de spurte i 2012 kjenner til innlandskortet. Her er det lavest kjennskap blant de yngste, og størst kjennskap blant de i aldersgruppen år. Videre er kjennskapen høyest blant de som er yrkesaktive. I 2011 var det 87 prosent som oppgav at de kjente til innlandskortet. Forbedring i løpet av det siste året Flertallet av respondentene (71 prosent) i undersøkelsen har lagt merke til endringene Hedmarktrafikk har gjort siden 2011, og synes kvaliteten på kollektivtilbudet har blitt bedre. Sju prosent oppgir at tilbudet har blitt dårligere, og 22 prosent har ikke lagt merke til endringene. Brutt ned på bakgrunnsvariablene ser vi at det er en større andel av personene i aldersgruppen år som synes busstilbudet har blitt bedre, det samme gjelder de som er yrkesaktive. Blant studenter/skoleelever er det en større andel som oppgir at de ikke har lagt merke til noen endringer. Ser vi på de ulike bussrutene ser vi at det er en større andel av respondentene på rute B2 Furuberget og 170 Elverum (ekspress), og en lavere andel på rute 160 Gjøvik, som synes tilbudet har blitt bedre. Figur 10: Fordeling på spørsmål 15 "synes du det har vært noen endring i kvaliteten på kollektivtilbudet i løpet av det siste året?". Prosent. 14

15 Selv om det i hovedsak er ulike bussruter som er med i undersøkelsen i 2011 og 2012, er det tre ruter som er med i begge undersøkelsene: bybussene B1, B2 og B5. For å se om det har vært en positiv eller negativ utvikling på disse rutene, er det kjørt en sammenligning på snittene på spørsmål 9 «alt tatt i betraktning: hvor tilfreds er du totalt sett med denne bussruten?», samt på vurderingene ved de ulike sidene ved busstilbudet. Signifikante forskjeller blir merket med piler opp eller ned. Figur 11: Spørsmål 9: "alt tatt i betraktning: hvor tilfreds er du totalt sett med denne bussruten?" Gjennomsnittlig skåre for 2011 og 2012 på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si «svært misfornøyd» og 100 vil si «svært fornøyd», vet ikke-kategorien er tatt bort. Figuren viser at det har vært en forbedring fra 2011 ved at alle de tre rutene har fått en høyere skåre på den totale tilfredsheten med bussruten. På bussrute B2 er forskjellen så stor at den er statistisk signifikant. Figur 12, 13 og 14 viser vurderingene av ulike sider ved busstilbudet på bussrutene B1, B2 og B5 i 2011 og På bussrute B1 ser vi at skårene for 2012 er høyere eller lik på alle punktene, med unntak av ruteinformasjon på holdeplass. Den positive endringen på standard på bussen er så stor at den er signifikant bedre i Det samme resultatet ser vi også på bussrute B2 i figur 13, men her er endringen signifikant bedre både på standard på bussen og renhold på bussen. På bussrute, B5 som vises i figur 14, ser vi også at alle vurderingene har fått høyere skåre i 2012 sammenlignet med 2011, med unntak av bussens punktlighet og renhold på bussen. På rute B5 er skårene på antall avganger i ukedagene betydelig bedre, med en skåre på 75 i 2012 mot en skåre på 58 i Vurderingen av renhold på bussen er signifikant lavere i 2012, med en skåre på 72 sammenlignet med en skåre på 83 i

16 Figur 12: Vurdering av bussrute B1 i 2011 og Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si "svært misfornøyd" og 100 vil si "svært fornøyd", vet ikke-kategorien er tatt bort. Figur 13: Vurdering av bussrute B2 i 2011 og Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si "svært misfornøyd" og 100 vil si "svært fornøyd", vet ikke-kategorien er tatt bort. 16

17 Figur 14: Vurdering av bussrute B5 i 2011 og Tallene er gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, der 0 vil si "svært misfornøyd" og 100 vil si "svært fornøyd", vet ikke-kategorien er tatt bort. Oppsummering Det er forholdsvis store forskjeller i tilfredsheten til passasjerene. Selv om vi ikke ser noen gjennomgående forskjeller mellom bybussruter og regionrutene når de ulike enkeltrutene er slått sammen, ser vi likevel at det er ulikheter både mellom enkeltruter og mellom ulike passasjergrupper. Selv om flere av totaltallene til Hedmark Trafikk er forholdsvis gode, er det viktig å gå bak disse tallene. I likhet med undersøkelsen i 2011 er det en tendens til at de som bruker bussen mest er minst fornøyd. Det er videre rom for forbedringer på flere enkeltområder. Passasjerene oppgav både billettpris og punktlighet som to av de tre viktigste forholdene når de skal reise kollektivt, og her får Hedmark Trafikk relativt lave totalskårer når passasjerene vurderer ulike sider ved busstilbudet. Når passasjerene skal gi en samlet vurdering av bussrutene varierer gjennomsnittskårene fra 65 til 81. Dette tyder på at det er noen ruter som blir bedre vurdert enn andre. Selv om det er rom for forbedringer på enkelte områder er resultatene i jevnt over relativt gode, og det er en stor andel som oppgir at de har lagt merke til at tilbudet har blitt bedre. På de bussrutene hvor det var mulig å sammenlikne resultatene fra 2011 med resultatene fra 2012 ser vi at resultatet fra 2012 stort sett er betydelig bedre. 17

Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke

Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke Februar 2012 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innledning Denne kundeundersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS, på oppdrag fra Hedmark

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Bruk og oppfatninger av domenenavn Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014

Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014 Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2014 Innhold Innledning...3 Metode, utvalg og gjennomføring...3 Feilmarginer...3 Signifikanstesting...4 Om rapporten...5 Hovedfunn...6 Registrarene...8 Bakgrunnsvariabler...8

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid Bruk og oppfatninger av domenenavn En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid 1 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA Mottaker Hedmark Trafikk Rapport Dato: 14.12.2012 INNLEDNING Undersøkelsen består av et utvalg på 500 personer i alderen 15

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005 Resultater fra brukerundersøkelse - Byggesaksbehandling 25 Tjenesteområde Areal og miljø Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Innhold. Innledning... 3 2. Hvordan lese resultatene?... 3 2. Statistisk

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

May-Berit Eidsaune, COWI AS

May-Berit Eidsaune, COWI AS Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Studiebygda. - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda

Studiebygda. - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda Studiebygda - En analyse av nå-situasjonen for Volda som studiebygd, bosted og Høgskolen i Volda Innhold Innledning... 4 Del 1. Studenter og elevers synspunkter om Stydiebygda Volda... 5 Hovedfunn del

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme OM SENTIOS BORGERMODELL Figur 1: Skjematisk oversikt over Sentios arbeidsmodell for Borgerundersøkelsen 1. Tjenesteindeks Affektiv tilknytning 2. Bostedsindeks 3. Trygghetsindeks 4. Demokratiindeks Samlemål

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss B R L Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss Gjelder i perioden 01.07.2012 19.08.2012 NSB_Sommerruter_komplett.indd 1 08.06.12 14.23 Bybuss Regionruter 0 0 2 2 B1 Hamar vest Sanderud 170

Detaljer

Herøy R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Herøy R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 704 Trondheim Org.nr. 979 956 06 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 28.04.205 Deres ref: Herøy Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009. Gjennomført av

Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009. Gjennomført av Hvordan er det å bo og leve i Molde kommune? Innbyggerundersøkelse våren 2009 Gjennomført av 1 Innhold INNLEDNING... 3 DATAINNSAMLING... 3 SKALABRUK OG PRESENTASJON AV RESULTATER... 3 FEILMARGINER... 4

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

Brukerundersøkelse 2011

Brukerundersøkelse 2011 Brukerundersøkelse 2011 Gjennomført av Opinion Perduco AS Desember 2011 1 INNHOLD... 1 Innledning... 4 Målgruppe... 4 Metode... 4 Datainnsamling... 4 Presentasjon av resultatene... 4 Feilmarginer... 5

Detaljer

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune [vår 215] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 214 Storfjord kommune Innhold Innledning...2 Sammendrag...2 Gjennomføring...3 Besvarelsene...3 Kommunal tjenesteproduksjon:...3 Tabell 1 a oversikt over

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

FredagsBirken ski 2013

FredagsBirken ski 2013 2013 Denne rapporten er utarbeidet av Markedsføringshuset AS på bakgrunn av en webbasert markedsundersøkelse av et tilfeldig utvalg av påmeldte deltakere til 2013. Vi sendte ut invitasjon om å delta i

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

Bakgrunn og problemstilling

Bakgrunn og problemstilling TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 En undersøkelse av nordmenns holdninger til transport, drivstoff og livet langs veien. TEMA: Egenmelding bil, sikkerhet og vedlikehold Om undersøkelsen Spørreundersøkelse gjennomført

Detaljer

Hedmark fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Hedmark fylkeskommune Deres ref: Sissel Løkra Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Arve Østgaard Undersøkelsen

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Meningsmåling Nordmøre og Romsdal

Meningsmåling Nordmøre og Romsdal Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 714 Trondheim Org.nr. 979 956 61 MVA R A P P O R T Dato: 12.11.21 Meningsmåling Nordmøre og Romsdal Arve Østgaard Roar Håskjold INNLEDNING Undersøkelsen består av

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Møteplass Medborgere/ Best på service Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Om undersøkelsen Møteplass Medborgere/ Best på service Bakgrunn og formål

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

FORELDRE OM BARN & MEDIER 2016. Foreldres syn på barn og unges bruk og opplevelser av medier

FORELDRE OM BARN & MEDIER 2016. Foreldres syn på barn og unges bruk og opplevelser av medier FORELDRE OM BARN & MEDIER 2016 Foreldres syn på barn og unges bruk og opplevelser av medier Innhold Hovedfunn...4 Informasjon om undersøkelsen...9 Generelt...9 Gjennomføring...9 Spørreskjemaet...9 Vekting

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015 R Regionruter Hedmarken og nattbusser Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015 Regionruter Hedmarken 170 Gjøvik Hamar Elverum Elverum Hamar Gjøvik Nattbuss 191 Nattbuss Hamar Brumunddal Moelv 192 Nattbuss

Detaljer

Helse Midt-Norge R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Dato: 15.02.

Helse Midt-Norge R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Dato: 15.02. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Helse Midt-Norge Deres ref. Hanne Sterten Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Arve Østgaard Undersøkelsen

Detaljer

UIB - BRITA BRUKERUNDERSØKELSE

UIB - BRITA BRUKERUNDERSØKELSE UIB - BRITA BRUKERUNDERSØKELSE Hovedrapport 2012 KORT OM UNDERSØKELSEN Metode: Web-undersøkelse: E-mail via lenke Utvalg: Ansatte ved UiB Antall intervju: n=684 Svarprosent: 34 % Datainnsamlingsperiode:

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.10.2014 Deres ref: Vår ref: Arve Østgaard Gunn Kari Skavhaug INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

Norsk landbrukssamvirke. - Matvareindustriens forventninger til fremtiden

Norsk landbrukssamvirke. - Matvareindustriens forventninger til fremtiden Norsk landbrukssamvirke - Matvareindustriens forventninger til fremtiden Sammendrag Fremtidsindikatoren er en samlet faktor for fremtidsoptimisme ved indikatorene; sysselsetting, omsetning og lønnsomhet.

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data).

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data). 4 DATA 4.1 Bearbeiding av data En rask gjennomgang av den kodede SPSS-fila som ble levert fra allup tyder på at den optiske kodingen i en del tilfeller har hatt problemer med å lese tall fra spørreskjemaene.

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet

Detaljer

KTI: Haugaland Kraft 2013

KTI: Haugaland Kraft 2013 Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft. Bakgrunnen for undersøkelsen

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011

Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011 Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011 1 2 Metode Undersøkelsen er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) på

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2008

Kundetilfredshetsundersøkelse for Norid 2008 Norsk Gallup Institutt AS Storgata 33a Postboks 9016 Grønland 0133 OSLO Norway t +47 23 29 16 00 f +47 23 29 16 01 e info@tns-gallup.no w www.tns-gallup.no Org nr NO 890 660 002 MVA Kundetilfredshetsundersøkelse

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Brukere med lånekort

Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Brukere med lånekort 1 Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Brukere med lånekort 2 Introduksjon I dette notatet presenteres hovedfunnene fra en undersøkelse blant brukere som har lånekort ved Nasjonalbiblioteket. Formålet

Detaljer

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss B R L Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss Gjelder i perioden 24.06.2013 18.08.2013 Sommerruter_Hamar_2013_170x150.indd 1 06.06.13 13:46 Bybuss Regionruter 0 0 2 2 B1 Hamar vest Sanderud

Detaljer

Oslo Havn KF. Kundeundersøkelse. Oslo Havn KF Side 1 18.01.2012 Utarbeidet av Lise M. Bye

Oslo Havn KF. Kundeundersøkelse. Oslo Havn KF Side 1 18.01.2012 Utarbeidet av Lise M. Bye Oslo Havn KF Kundeundersøkelse 2011 Oslo Havn KF Side 1 18.01.2012 Utarbeidet av Lise M. Bye 1. INNLEDNING 3 1.1 Formål... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Målgruppen... 3 1. Presentasjon av undersøkelsen...

Detaljer

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Et nytt og bedre busstilbud. En fokusgruppeundersøkelse for Hedmark Trafikk

Et nytt og bedre busstilbud. En fokusgruppeundersøkelse for Hedmark Trafikk Et nytt og bedre busstilbud En fokusgruppeundersøkelse for Hedmark Trafikk Trondheim November 2012 Innhold Innledning... 3 Metode... 3 Fokusgruppe... 3 Gjennomføring... 3 Gruppesammensetning... 4 Oppsummert...

Detaljer