Økobønder i Trøndelag

Transkript

1 Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18

2 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag : Gunnar Nossum TFoU-rapport : 2015:18 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2697 Oppdragsgiver Kontaktperson : Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i Nord- og Sør- Trøndelag : Jon Olav Veie Oppdragets størrelse : kroner Prosjektleder Sammendrag Emneord : Gunnar Nossum : Kartlegging blant økologiske matprodusenter i begge trøndelagsfylkene. : Økologisk, landbruk, matprodusent Dato : Desember 2015 Antall sider : 52 Status Utgiver : Offentlig : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 TFoU-rapport nr. 2015:18 i Økobønder i Trøndelag FORORD Denne rapporten viser resultatene av et prosjekt som Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved landbruksavdelingen tok initiativet til blant økologiske produsenter i Trøndelag høsten Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har bistått i dette arbeidet, og har blant annet gjennomført datainnsamlingen, behandlet datamaterialet og sammenstilt resultatene. Spørreskjemaet er utformet av Fylkesmannens landbruksavdeling med bistand fra TFoU. Denne undersøkelsen er gjennomført som en nettbasert undersøkelsen. Seniorrådgiver Gunnar Nossum ved TFoU har bearbeidet materialet, sammenstilt resultatene og skrevet rapporten. Kontaktperson hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har vært Jon Olav Veie og han har også bidratt med kvalitetssikring av rapporten. Steinkjer, 30. desember 2015 Gunnar Nossum prosjektleder

4 TFoU-rapport nr. 2015:18 ii Økobønder i Trøndelag INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i ii iii iv v 1. Innledning Økologisk produksjon i Trøndelag Problemstilling 3 2. Data/metode Metode Svarprosent 4 3. Resultater Bakgrunnsvariabler Om produksjonen Kornproduksjon Bær- og grønnsakproduksjon Husdyr og grovforproduksjon Kunnskapsstatus Årsaker til redusert økologisk produksjon 29 LITTERATURLISTE 31 Vedlegg 1: Spørreskjema

5 TFoU-rapport nr. 2015:18 iii Økobønder i Trøndelag FIGURLISTE Figur side 1.1: Økologisk areal i 2015 i de ulike fylkene : Hvem eier driftsenheten : Hvem er hovedutøver : Sivilstand : Andelen hvor ektefellen er aktivt med i driften : Andelen som har arbeid utenfor driftsenheten : Andelen av familiens samlede inntekter som kommer fra landbruket : Årsaker til brukerne har valgt økologisk produksjon : Andelen som har de ulike økologiske planteproduksjoner : Sannsynlig utvikling knyttet til kornproduksjon om fem år : Forhold med betydning knyttet til en mulig reduksjon i kornproduksjonen : Forhold med betydning knyttet til en mulig økning i kornproduksjonen : Forhold som har betydning for å øke avlingsnivået i kornproduksjon : Største utfordring for å lykkes som kornprodusent : Omfanget av økologisk bær- og grønnsakproduksjon : Omfanget av bær- og grønnsakproduksjon om fem år : Antall produsenter som planlegger å øke produksjonen av bær- og grønnsaker : Forhold som har betydning for å få økt avlingen : Utfordringer knyttet til å lykkes som bær- og grønnsakprodusent : Andelen med husdyr og som driver med grovforproduksjon uten å ha husdyr : Grovforproduksjon uten husdyr : Omfanget av økologisk grovforproduksjon om fem år : Omfanget av økologisk melkeproduksjon om fem år : Omfanget av økologisk storfekjøtt og ammekuproduksjon om fem år : Omfanget av økologisk lammekjøttproduksjon om fem år : Årsaker til reduksjon i den økologiske grovforproduksjonen : Årsaker til økning i den økologiske grovforproduksjonen : Forhold som kan føre til økt avlingsnivå i den økologiske grovforproduksjonen : Kunnskapsleverandører og nettverk med stor betydning for de økologiske produsentene : Kompetansenivå blant de økologiske produsentene : Årsaker til at det blir færre økologiske produsenter : Yrkesvalg. 30

6 TFoU-rapport nr. 2015:18 iv Økobønder i Trøndelag TABELLER Tabell side 1.1: Omfang og andel av det økologiske arealet (Kilde: Statens landbruksforvaltning) 3 2.1: Svarprosent 4

7 TFoU-rapport nr. 2015:18 v Økobønder i Trøndelag SAMMENDRAG Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag ønsker mer kunnskap om de økologiske produsentene i Trøndelag. Dette har sammenheng med at markedet etterspør mer økologiske varer, mens den økologiske produksjonen reduseres. Den økologiske produksjonen i Trøndelag er betydelig. Nord-Trøndelag er det fylket med størst økologisk areal, hele dekar, og Sør-Trøndelag kommer på en andreplass med over dekar. Det totale økologiske arealet i Norge var i 2015 på dekar. Økoprodusentene ble spurt etter årsakene til at de har valgt å satse på en økologisk produksjon, og svarene viser at de i stor grad vektlegger helse- og miljøforhold samt at de vurderer det som en mer interessant produksjon. Produsentene mener i mindre grad at lønnsomhet og god etterspørsel i markedet har betydning for deres valg.

8 TFoU-rapport nr. 2015:18 vi Økobønder i Trøndelag De trønderske økoprodusentene driver i første rekke med økologisk grovforproduksjon, om lag ni av ti har grovforproduksjon. Kornproduksjon er nest mest valgt, og spesielt i Nord-Trøndelag er det en stor andel som driver med kornproduksjon. Poteter og grønnsaker er det om lag en av ti som driver, mens det er få som driver med frukt og bær. Økoprodusentene ble spurt om hva de tror at omfanget av den produksjonen de drev i dag vil være om fem år. Svarene viser at de fleste ønsker å opprettholde eller øke produksjonen. Kornproduksjon er den eneste av produksjonene hvor andelen som tror de vil redusere eller avvikle er større enn andelen som tror de vil øke. Blant enkelte av produksjonene er det en betydelig andel som tror de vil øke produksjonen, det gjelder f.eks. potet/grønnsaker i Sør-Trøndelag (53 prosent), ammekyr i begge fylkene (43 prosent i ST og 52 prosent i NT) og lammekjøttproduksjon i Nord-Trøndelag (46 prosent).

9 TFoU-rapport nr. 2015:18 vii Økobønder i Trøndelag Av årsaker til at de tror at omfanget vil bli redusert er det spesielt dårlig lønnsomhet og for dårlig tilgang på gjødsel som vektlegges. Relativt mange nevner også at driftsbygningene er for dårlig. Derimot er det betydelig færre som mener at f.eks. markeds- eller produksjonsforhold er avgjørende for deres valg om å redusere produksjonen. De som ser for seg å øke produksjonen, vektlegger spesielt at lønnsomheten og at etterspørselen etter økologiske varer er god. Det at lønnsomheten oppgis å ha stor betydning både for de som tror at produksjonen vil bli redusert og for de som tror produksjonen vil økes er kanskje et uttrykk for at økologisk produksjon er krevende. De som behersker de agronomiske og produksjonstekniske utfordringene har god økonomi, mens de som ikke takler disse utfordringene sliter.

10 TFoU-rapport nr. 2015:18 viii Økobønder i Trøndelag Ett av hovedformålene med denne kartleggingen var å se om vi kunne peke på årsakene til at rekrutteringen til økologisk produksjon nå er dårligere enn tidligere. Figuren over viser at enkeltfaktoren med størst betydning er at omleggingstilskuddet er fjernet. Økoprodusentene mener også at det burde tas ut en høyere pris i markedet, og det vil da kunne direkte bedre lønnsomheten. I figuren over ser en at et stort flertall er fornøyd med det yrkesvalget som de har gjort. Andelen som er fornøyde økobonder er i Nord-Trøndelag på 70 prosent, mens den er litt lavere i Sør-Trøndelag (64 prosent). Ettersom vi har benyttet samme spørsmålsformulering i de tidligere undersøkelsene, kan vi sammenligne økobøndene med andre grupper. Da ser vi at det er økobøndene som er den gruppen bønder som er mest fornøyd. De som kommer nærmest økobøndene er kornprodusentene og sauebøndene, som ligger like over 60 prosent. Blant svineprodusentene ville litt over halvparten valgt å bli svineprodusent igjen, mens det blant melkebøndene er en andel på 46 prosent som ville blitt det igjen dersom de hadde hatt muligheter til et nytt yrkesvalg.

11 TFoU-rapport nr. 2015:18 1 Økobønder i Trøndelag 1. INNLEDNING Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag ønsket mer kunnskap om de økologiske produsentene i Trøndelag. Dette har sammenheng med at markedet etterspør mer økologiske varer, mens den økologiske produksjonen i Trøndelag reduseres. Det er behov for å finne årsaker til denne utviklingen. Kunnskapen som kommer ut av undersøkelsen vil også være viktig ved utarbeidelse av ny økologisk handlingsplan for Trøndelag. Kartlegging blant økobøndene gjennomføres etter samme mal som er brukt opp mot flere andre produsentgrupper fra 2010 og utover. Det gjelder melkeprodusenter (Haugset m.fl. 2011), sauebønder (Nossum 2013), svineprodusenter (Nossum 2014) og kornbønder (Nossum 2015). Hos landbruksavdelingen har Jon Olav Veie hatt hovedansvaret for å lage spørreskjemaet, og han har også vært kontaktperson hos oppdragsgiver. I tillegg til å skaffe seg generell kunnskap om økobøndene er det et behov for å skaffe seg mer kunnskap om hva som gjør at enkelte velger å slutte som økobonde. Det er viktig å få fram kunnskap om det er markedssituasjon, rammebetingelser, omdømme eller produksjonsmessige utfordringer som er årsak til frafall og lav rekruttering av nye produsenter innenfor økologisk produksjon. 1.1 Økologisk produksjon i Trøndelag Den økologiske produksjonen i Trøndelag er betydelig. Nord-Trøndelag er det fylket med størst økologisk areal, hele dekar, og Sør-Trøndelag kommer på en andreplass med over dekar. Det totale økologiske arealet i Norge var i 2015 på dekar. Figur 1.1 viser hvor omfattende den økologiske produksjonen er i de ulike fylkene i 2015.

12 TFoU-rapport nr. 2015:18 2 Økobønder i Trøndelag Figur 1.1: Økologisk areal i 2015 i de ulike fylkene. Samlet sett har trøndelagsfylkene over ¼ -del av det økologiske arealet i Norge. Nord- Trøndelag er også det fylket med høyest andel av totalareal som er økologisk. Samlet sett er om lag 3,7 prosent av det dyrkede arealet i Norge økologisk, mens andelen i Nord-Trøndelag er på 7,4 prosent og i Sør-Trøndelag på 6,9 prosent. Også den trønderske andelen av den økologiske melke- og ammekuproduksjonen er betydelig og utgjør samlet sett om lag 1/3-del av den totale norske produksjonen. Imidlertid har den økologiske produksjonen blitt litt redusert de siste årene. Tabell 1.1 viser omfanget og andelen av dyrket økologisk areal som de to trønderske fylkene har hatt de siste årene.

13 TFoU-rapport nr. 2015:18 3 Økobønder i Trøndelag Tabell 1.1: Omfang og andel av det økologiske arealet (Kilde: Statens landbruksforvaltning) NT ST Totalt NT andel ST andel ,1 % 16,9 % ,7 % 15,0 % ,5 % 13,8 % ,9 % 13,5 % ,5 % 13,4 % ,7 % 13,4 % ,1 % 13,4 % ,8 % 13,8 % ,5 % 13,4 % ,4 % 12,9 % ,7 % 12,7 % ,5 % 13,1 % ,1 % 12,5 % ,0 % 11,7 % Tabellen over viser at det økologiske arealet økte kraftig fra 2002 (185 tusen dekar) og fram til 2012 (472 tusen dekar). Etter 2012 har totalarealet blitt redusert litt, og i 2015 var det 433 tusen dekar. Sør-Trøndelag hadde tidlig en betydelig økologisk produksjon, og i 2002 utgjorde den nesten 17 prosent av totalarealet. Fram til 2010 var arealet i Nord-Trøndelag mindre enn i Sør-Trøndelag. Også i de trønderske fylkene har det økologiske arealet blitt redusert de siste årene. Etterspørselen etter økologiske produkter er økende, og fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2015 økte den med 11,5 prosent (Landbruksdirektoratet, 2015b). I 2013 ble det omsatt økologiske varer for om lag 1,35 mrd. kroner, i 2014 var det økt til 1,74 mrd. kroner - noe som er en økning på nesten 30 prosent (Landbruksdirektoratet, 2015a). På tross av denne økte etterspørselen og den reduserte produksjonen er det en betydelig andel av den økologiske produksjonen som omsettes som ikke-økologisk. F.eks. ble i 2014 bare 48 prosent av den økologiske melka omsatt som økologisk. Denne andelen har økt betydelig de siste årene (Landbruksdirektoratet, 2015a). 1.2 Problemstilling I dette prosjektet er det følgende problemstilling: Skaffe mer kunnskap om trønderske produsenter av økologiske landbruksprodukter

14 TFoU-rapport nr. 2015:18 4 Økobønder i Trøndelag 2. DATA/METODE 2.1 Metode I denne kartleggingen er det gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse ved bruk av datainnsamlingsverktøyet Enalyzer. Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen hadde hovedansvaret for å utforme spørreskjemaet, men TFoU bidro med konstruktive innspill i forhold til spørsmålsstillingene og med kvalitetssikring. Spørreskjemaet ble også testet på en gruppe personer i målgruppen før den ble sendt ut til samtlige trønderske økologiske bønder. Invitasjonen til å delta ble sendt ut per e-post den 13. november 2015, og det ble sent ut påminnelser (purring) til de som ennå ikke hadde svart den 19. og 25. november. Ettersom vi fortsatt hadde fått inn relativt få svar, ble det også sendt en påminnelse den 7. desember. 13. desember ble undersøkelsen stengt, og det var ikke mulighet for å legge inn svar etter denne datoen. Svarene ble så overført fra Enalyzer til SPSS og Excel for videre bearbeiding. 2.2 Svarprosent Denne kartleggingen henvender seg til samtlige økobønder i begge trøndelagsfylkene. Det er tatt utgangspunkt i de som søkte om produksjonstilskudd og som har oppgitt at de driver en eller annen økologisk produksjon. Dette dreide seg om i alt 440 produsenter, men 10 av dem hadde ikke oppgitt e-postadresse da de søkte om tilskudd. I tillegg fikk vi 32 invitasjoner i retur av ulike grunner, blant annet at e-postadressene ikke var gyldige/i bruk. Tabell 2.1 under viser andelen som har svart i de to fylkene, totalantallet er de som har hatt mulighet til å svare (de som fikk tilsendt en invitasjon per e-post). De 32 vi fikk i retur er med i totalantallet. Tabell 2.1: Svarprosent Svarprosent Sør-Trøndelag Fylke Nord-Trøndelag Total Svar 53,4% 51,9% 52,6% Avslått å svare 1,0% 0,8% 0,9% Ikke svar 45,6% 47,3% 46,5% % 100,0% 100,0% 100,0% Total N Tabellen over viser at det kun er halvparten av økoprodusentene som har svart på kjartleggingen. Årsaken til den relativt lave svarandelen vet vi ikke, men det er en

15 TFoU-rapport nr. 2015:18 5 Økobønder i Trøndelag generell trend at det er vanskeligere nå enn tidligere å få en høy svarprosent ved slike undersøkelser. Ettersom dette er en frivillig undersøkelse er det grunn til å tro at den har blitt nedprioritert. Av de totalt 226 svarene vi har fått inn er det 23 som ikke har svart på alle spørsmålene, dette utgjør 5,3 prosent av alle som ble invitert.

16 TFoU-rapport nr. 2015:18 6 Økobønder i Trøndelag 3. RESULTATER I dette kapitlet vil vi presentere svarene som har kommet inn fra økologiske produsenter i Trøndelag. Resultatene vil i stor grad bli presentert i figurer som viser frekvensfordelingen i de to fylkene. 3.1 Bakgrunnsvariabler Først del av spørreskjemaet var viet bakgrunnsopplysninger om driftsenheten, eier, driftsform, arbeidsinnsats og inntekt på og utenfor bruket. Figur 3.1: Hvem eier driftsenheten. Figur 3.1 viser at nesten halvparten av driftsenhetene er eid av menn, mens det er en litt lavere andel som oppgir at de eier i lag. Andelen kvinnelige eiere er 14 prosent i Sør- Trøndelag og 22 prosent i Nord-Trøndelag.

17 TFoU-rapport nr. 2015:18 7 Økobønder i Trøndelag Figur 3.2: Hvem er hovedutøver. Figur 3.2 viser at over halvparten av driftsenhetene er drevet av menn. Andelen som oppgir at de driver i lag er 37 prosent i Sør-Trøndelag og 22 prosent i Nord-Trøndelag. I Sør-Trøndelag er det ti prosent av driftsenhetene som er drevet av kvinner, mens den i Nord-Trøndelag er på 15 prosent. I spørreskjemaet ble det også spurt om sivilstand til hovedutøveren, og svarene fra det spørsmålet er vist i figur 3.3. Figur 3.3: Sivilstand.

18 TFoU-rapport nr. 2015:18 8 Økobønder i Trøndelag Figuren viser at nesten alle som driver økologisk landbruk er gift, andelen i Sør er 87 prosent mens den er 82 prosent i Nord-Trøndelag. Den den eldste økobonden som har svart er født i 1938, og er altså 77 år gammel. Den yngste er født i 1989 og er 26 år. I gjennomsnitt er hovedutøveren 49 år gammel. Hovedutøveren er noen måneder eldre i Sør-Trøndelag enn i Nord-Trøndelag, og samboer/ektefelle er om lag ett år yngre enn hovedutøveren. De som var gift eller samboende ble spurt om ektefellen eller samboeren deltok aktivt i driften. Svarene fra det spørsmålet er vist i figur 3.4. Figur 3.4: Andelen hvor ektefellen er aktivt med i driften. Figuren over viser at som hovedregel så deltar ektefellen aktivt i driften, andelen i Sør- Trøndelag er 71 prosent mens den i Nord-Trøndelag er 63 prosent. Neste spørsmål var om noen på gården hadde arbeid utenfor driftsenheten og svarene på dette spørsmålet er vist i figur 3.5.

19 TFoU-rapport nr. 2015:18 9 Økobønder i Trøndelag Figur 3.5: Andelen som har arbeid utenfor driftsenheten. Figur 3.5 viser at nesten 90 prosent av økobøndene og/eller ektefellen i Sør-Trøndelag har arbeid utenfor driftsenheten, mens den tilsvarende andelen i Nord-Trøndelag er på 78 prosent. Disse som hadde arbeid utenfor driftsenheten ble bedt om å oppgi hvor stor stillingsandel de hadde. Hovedutøveren har i gjennomsnitt 67 prosent stilling utenfor bruket i Sør-Trøndelag, mens vedkommende har 51 prosent stilling i Nord- Trøndelag. Ektefellen/samboeren har nesten 80 prosent stilling utenfor bruket i gjennomsnitt i begge fylkene. Ved 50 prosent av driftsenhetene i Sør-Trøndelag har begge ektefellene/samboerne arbeid utenom bruket, mens tilsvarende tall er 41 prosent i Nord-Trøndelag. I Nord- Trøndelag er det mer vanlig (20 prosent) enn i Sør-Trøndelag (17 prosent) at bare ektefellen/samboeren til hovedutøveren som har arbeid utenom bruket. At bare hovedutøveren har arbeid utenfor bruket er mer vanlig i Sør-Trøndelag (20 prosent) enn i Nord-Trøndelag (17 prosent). Å ikke ha tilleggsjobb er mest vanlig i Nord- Trøndelag, hvor om lag 22 prosent ikke har noe arbeid utenom bruket. I Sør-Trøndelag er den tilsvarende andelen på 14 prosent. I Nord-Trøndelag er det en ganske stor andel av de som bare arbeider på bruket som er ugift/ikke har samboer: Hele ti av 27 personer som bare arbeider på bruket bor alene. I Sør-Trøndelag er det bare tre av 14.

20 TFoU-rapport nr. 2015:18 10 Økobønder i Trøndelag Figur 3.6: Andelen av familiens samlede inntekter som kommer fra landbruket. Figur 3.6 viser at inntekten fra bruket utgjør en relativt liten andel av familiens samlede inntekter for ganske mange, hele 44 prosent av de som har svart fra Sør-Trøndelag har under 30 prosent av inntekten fra landbruket. I Nord-Trøndelag er 36 prosent som har under 30 prosent av familiens samlede inntekt fra landbruket. Andelen hvor over 60 prosent av inntekten kommer fra landbruket er i Nord-Trøndelag på 31 prosent, mens den i Sør-Trøndelag er på 22 prosent. 3.2 Om produksjonen De økologiske bøndene ble spurt om hvor viktig en rekke faktorer var for at de hadde valgt å starte som økobønder. Respondentene hadde da muligheter til å svare på en fem-delt skala fra 1 - Uviktig til 5 Svært viktig, samt et alternativ med «Vet ikke/ikke relevant». I figur 3.7 har vi valgt å vise andelen som krysset av for «Svært viktig» på de ulike forholdene. Forholdene er rangert etter andelen som har svart «Svært viktig» Figur 3.7: Årsaker til brukerne har valgt økologisk produksjon.

21 TFoU-rapport nr. 2015:18 11 Økobønder i Trøndelag Figur 3.7 viser at den viktigste årsaken til å velge økologisk produksjon er at det er en miljømessig bedre produksjon. Om lag 60 prosent av alle økobønder har svart at dette er svært viktig for dem. I Sør-Trøndelag er det nesten like mange som oppgir «Egeninteresse for økologisk produksjon» som grunn til at de driver med økoproduksjonen. I Nord-Trøndelag er det litt over 40 prosent som svarer egeninteresse. Omtrent 40 prosent oppgir at økologisk produksjon gir et «Helsemessig bedre produkt» som årsak til økoproduksjon. De andre fire grunnene er det mellom 20 og 30 prosent som har oppgitt som svært viktig. Det er altså ikke markedstilpassing eller lønnsomhet, men egen interesse, miljøriktig produksjonsform og produkter som gir bedre helse som har høyest score. Økoprodusentene ble spurt om når de hadde startet omleggingen til økologisk produksjon. Svarene viser at de første startet omleggingen i 1974, mens hovedtyngden har gjort det det mellom Nærmere 60 prosent av alle startet omlegging i denne perioden. Gjennomsnittet var i 2003/2004 i begge fylkene. I gjennomsnitt har økoprodusentene i Sør-Trøndelag 264 dekar, mens de i Nord- Trøndelag har 314 dekar. Dette er det totale arealet som det søkes om produksjonstilskudd for, og det inkluderer dermed også leid areal. I begge fylkene leies det 175 dekar i gjennomsnitt. Dette er gjennomsnittet for de som oppgir at de leier jord, og i begge fylkene er det to av tre bønder som leier jord. Figur 3.8: Andelen som har de ulike økologiske planteproduksjoner. Figur 3.8 viser at om lag 90 prosent av alle som driver med økologisk produksjon dyrker grovfor. Andelen er litt lavere i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. Korn/oljevekster er den nest mest vanlige produksjonen, og der er det en markant forskjell mellom Nord- Trøndelag (48 prosent) og Sør-Trøndelag (25 prosent). Litt over ti prosent av produsentene driver med poteter, mens det er litt under ti prosent som har grønnsaker.

22 TFoU-rapport nr. 2015:18 12 Økobønder i Trøndelag De som driver med kornproduksjon (i alt 76 bruk) har i gjennomsnitt 150 dekar. De som driver med grovfor har i gjennomsnitt 270 dekar, litt mer i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag. De 15 produsentene som drev grønngjødsling hadde i gjennomsnitt 30 dekar. Blant de som dyrket potet viser svarene at de driver både økologisk og konvensjonell potetproduksjon. I gjennomsnitt har de 19 potetprodusentene 27 dekar med poteter, men av det er det bare 7 dekar som er økologisk. Også blant grønnsakprodusentene er det vanlig med både konvensjonell og økologisk produksjon. I gjennomsnitt har de 17 produsentene litt over 30 dekar grønnsaker i alt, mens de hadde 9 dekar økologisk. De 8 produsentene med frukt/bær hadde 12 dekar og det var bare økologisk produksjon. 3.3 Kornproduksjon Om lag halvparten av økoprodusentene i Nord-Trøndelag har kornproduksjon, mens andelen i Sør-Trøndelag er på 25 prosent. Spørsmålene knyttet til kornproduksjon er stilt til de som har kornproduksjon, det er altså 21 produsenter i Sør-Trøndelag og 55 fra Nord-Trøndelag. Det første spørsmålet knyttet til kornproduksjon er om hvordan kornproduksjonen omsettes/benyttes. Nesten 70 prosent av alt korn omsettes via ordinært salg til kornmottak. Videre er det om lag 24 prosent som benyttes til fôr til egne husdyr. De resterende prosentene er knyttet til direkte salg til sluttbruker. Neste spørsmål er om hva de tror vil skje med kornproduksjonen dersom de ser fem år fram i tid. Figur 3.9: Sannsynlig utvikling knyttet til kornproduksjon om fem år. Figur 3.9 viser at 57 prosent av kornprodusentene i Sør-Trøndelag vil fortsette med uendret kornproduksjon, i Nord-Trøndelag er andelen som planlegger uendret kornproduksjon på 49 prosent. Andelen som vil avvikle eller redusere kornproduksjonen er om lag 20 prosent i Sør-Trøndelag og om lag 30 prosent i Nord-Trøndelag. I begge fylkene er det litt over 20 prosent som planlegger å øke kornproduksjonen. Det er med andre ord flere som planlegger å avvikle enn å øke kornproduksjonen.

23 TFoU-rapport nr. 2015:18 13 Økobønder i Trøndelag Reduksjon i kornproduksjonen De som har oppgitt at de planlegger å redusere kornproduksjonen, fikk et spørsmål om antall dekar de planlegger å redusere med. Det gjaldt bare seks produsenter (to i Sør- Trøndelag og fire i Nord-Trøndelag). Tre av disse seks vil bare gjennomføre en liten reduksjon på dekar, mens de tre siste vil redusere mellom 100 og 200 dekar. De tre første har oppgitt flere ulike årsaker til ønske om å redusere kornproduksjonen. De som planlegger å redusere betydelig har oppgitt to viktige årsaker: At de planlegger å øke annen produksjon og derfor må redusere kornproduksjon, samt at forbudet mot bruk av benmel har ført til at økonomien i kornproduksjon er blitt dårligere. De som ser for seg at den økologiske kornproduksjonen deres skal avvikles eller reduseres, fikk et spørsmål om hva som er årsaken til den planlagte reduksjonen. I figur 3.10 har vi grafisk framstilt antallet som har krysset av for at de ulike forholdene har stor betydning. Figur 3.10: Forhold med betydning knyttet til en mulig reduksjon i kornproduksjonen. Den årsaken som flest oppgir til å avvikle eller redusere den økologiske kornproduksjonen, er at lønnsomheten er for lav. Sju bønder i Nord-Trøndelag (av totalt 16) oppgir at det har hatt stor betydning. I Sør-Trøndelag er det to av fire som har angitt at dette har stor betydning. Ellers er det mange som sliter med ugrasproblemer. De andre forholdene er det færre som har pekt på, og forhold knyttet til soppsykdommer og egen kunnskap er det bare en person som har oppgitt å ha stor betydning.

24 TFoU-rapport nr. 2015:18 14 Økobønder i Trøndelag Økning i kornproduksjon De økologiske kornprodusentene som har angitt at de planlegger å øke kornproduksjonen er spurt om hvor mye de planlegger å øke produksjonen og årsaken til at de planlegger å øke produksjonen. Det er 16 produsenter (fem i Sør-Trøndelag og 11 i Nord-Trøndelag) som har oppgitt at de planlegger å øke kornproduksjonen. Økningen varierer fra 15 til 150 dekar, og i gjennomsnitt planlegger de å øke med om lag 60 dekar. Årsakene til at de planlegger å øke kornproduksjonen er angitt i figur 3.11, og det er ingen sammenheng mellom hvor mye de planlegger å øke og de ulike årsakene. Figur 3.11: Forhold med betydning knyttet til en mulig økning i kornproduksjonen. I figur 3.11 ser en at det er to forhold som utmerker seg: «God tilgang til vekstskifte med jord» (11 personer) og «God økonomi i økologisk kornproduksjon» (ti personer). Det er også sju personer som oppgir at de har god tilgang på egnet jord. De tre andre årsakene er det fire brukere som oppgir å ha stor betydning. Utfordring med økologisk kornproduksjon Alle som har økologisk kornproduksjon ble spurt om hva de mener er viktig for å øke avlingsnivået. Respondentene hadde muligheter til å vurdere sju foreslåtte forhold på en fem-delt skala fra 1 Liten betydning til 5 Stor betydning, samt å velge alternativet «Vet ikke/ikke relevant». I figur 3.12 har vi valgt å vise andelen som krysset av for «Stor betydning» på de ulike forholdene. Forholdene er rangert etter andelen som har svart «Stor betydning».

25 TFoU-rapport nr. 2015:18 15 Økobønder i Trøndelag Figur 3.12: Forhold som har betydning for å øke avlingsnivået i kornproduksjon. Figur 3.12 viser at kornprodusentene mener bedre ugrasbekjempelse har størst betydning for å få økte avlinger. Produsentene i Sør-Trøndelag mener at fem av de sju forholdene har omtrent like stor betydning: «bedre ugrasbekjempelse», «bedre tilgang på husdyrgjødsel», «riktigere jordarbeiding», «reduserte kjøreskader» og «bedre grøfting». I Nord-Trøndelag er det to forhold som utmerker seg og har større betydning enn de andre: «bedre sortsvalg» og «bedre ugrasbekjempelse». De andre forholdene vurderes som litt mindre viktig. Det siste spørsmålet til de økologiske kornprodusentene er hva den største utfordringen for å lykkes som økologiske kornprodusent er. De hadde her mulighet til å rangere inntil tre av åtte foreslåtte forhold. I figur 3.13 presenterer vi antall respondenter som har plassert de ulike forholdene på topp i denne rangereringen.

26 TFoU-rapport nr. 2015:18 16 Økobønder i Trøndelag Figur 3.13: Største utfordring for å lykkes som kornprodusent. Figur 3.13 viser at det også her er problemene med ugras som topper listen. Den nest største utfordringen er de store avlingsvariasjonene mellom år. 3.4 Bær- og grønnsakproduksjon Av alle som drev med økologisk produksjon i 2015 og som svarte på undersøkelsen, var det om lag 10 prosent som drev med bær- og grønnsakproduksjon. I Nord-Trøndelag var dette 14 og i Sør-Trøndelag 16 produsenter. I enkelte av figurene i dette kapittelet vil det derfor bli et lite antall produsenter. Antall respondenter som har svart på det enkelte spørsmålet er vist i figurene og står bak fylke. De økologiske bær- og grønnsakprodusentene fikk spørsmål om hvilken produksjon de hadde i 2015.

27 TFoU-rapport nr. 2015:18 17 Økobønder i Trøndelag Figur 3.14: Omfanget av økologisk bær- og grønnsakproduksjon. Figur 3.14 viser at det er potet som er den produksjonen som flest grønnsakprodusenter har. «Annet» er at de har produksjoner som ikke er listet opp, som f.eks. kålrot eller rabarbra, eller at de har mange ulike produksjoner: En oppgir f.eks. å ha 32 forskjellige produkter. Måten de økologiske produktene fra potet, frukt, bær og grønnsakproduksjonen omsettes på er noe ulik i de to trøndelagsfylkene. Svarene viser at omlag halvparten av omsetningen i Sør-Trøndelag kommer fra direktesalg fra egen gårdsbutikk. Denne andelen i Nord-Trøndelag er bare på 20 prosent. I Nord-Trøndelag er derimot rundt halvparten av omsetningen fra direktesalg via Bondens marked eller liknende, mens det er 30 prosent som i Sør-Trøndelag går via den kanalen. I Nord-Trøndelag er det en betydelig andel på om lag 30 prosent av omsetningen som leveres til grossist, mens denne andelen er på godt under ti prosent i Sør-Trøndelag. Grønnsakprodusentene ble spurt etter om de trodde at produksjonen vil bli større eller mindre om fem år. Svarene fra dette spørsmålet er vist i figur 3.15.

28 TFoU-rapport nr. 2015:18 18 Økobønder i Trøndelag Figur 3.15: Omfanget av bær- og grønnsakproduksjon om fem år. Figur 3.15 viser at det er en stor andel av de økologiske grønnsakprodusentene som tror at de vil øke produksjonen. I Sør-Trøndelag er det litt over halvparten, mens andelen i Nord-Trøndelag er på 31 prosent. Det er bare tre produsenter i alt (en i ST og to i NT) som antar at produksjonen er avviklet eller redusert om fem år. De resterende tror at de vil opprettholde en produksjon på samme nivå som i dag. Ettersom det bare er tre produsenter som planlegger å redusere eller avvikle produksjonen, er det ikke laget noen figurer som viser hva de oppgir som årsak til dette. Ugrasproblemer er tydeligvis også betydelig i grønnsakproduksjonen, og er angitt som den viktigste årsaken til at de vil redusere produksjonen. De 15 produsentene som planlegger å øke produksjonen, har angitt at de vil øke med i gjennomsnitt omlag ti dekar. De er også spurt om hvilken produksjon de planlegger å øke, og svarene er vist i figur 3.16.

29 TFoU-rapport nr. 2015:18 19 Økobønder i Trøndelag Figur 3.16: Antall produsenter som planlegger å øke produksjonen av bær- og grønnsaker. Figur 3.16 viser at det er fem produsenter som planlegger å øke produksjonen av gulrøtter, kål og potet. Løk og «annet» er det fire som planlegger å øke. I «annet»- kategorien er det mange ulike produkter som er samlet. Det er mange grunner til at produsentene ønsker å øke produksjonen, men den viktigste ser ut til å være god lønnsomhet samt at etterspørselen er god. Alle som hadde økologisk grønnsakproduksjon ble spurt om betydningen av sju forhold for å få økt avlingsnivået. Respondentene hadde muligheter til å svare på en fem-delt skala fra 1 Liten betydning til 5 Stor betydning, samt et alternativ med «Vet ikke/ikke relevant». I figur 3.17 har vi valgt å vise andelen som krysset av for «Stor betydning» på de ulike forholdene. Forholdene er rangert etter andelen som har svart «Stor betydning».

30 TFoU-rapport nr. 2015:18 20 Økobønder i Trøndelag Figur 3.17: Forhold som har betydning for å få økt avlingen. Figur 3.17 viser at det er «Tiltak for å redusere kjøreskadene på jorda» som er angitt som den viktigste forholdet for å få økte avlinger. Om lag halvparten både i Nord- og Sør-Trøndelag mener at dette forholdet har stor betydning. Ellers angir produsentene at det er viktig med bedre grønnsakssorter som er tilpasset økologisk produksjon, og at grøftetilstanden til jorda er god. Det siste spørsmålet som de økologiske grønnsakprodusentene ble spurt om var hva som er den største utfordringen for å lykkes som økologiske grønnsakprodusent. På dette spørsmålet hadde respondentene mulighet til å rangere inntil tre av ni forhold. I Figur 3.18 har vi valgt å presentere andelen som har plassert de ulike forholdene på topp i denne rangereringen. Figur 3.18: Utfordringer knyttet til å lykkes som bær- og grønnsakprodusent.

31 TFoU-rapport nr. 2015:18 21 Økobønder i Trøndelag Figur 3.18 viser at det er ugrasproblematikken som er den største utfordringen, og i Nord-Trøndelag trekkes dette fram av halvparten av produsentene. Store avlingsvariasjoner er også angitt som et stort problem, spesielt i Sør-Trøndelag. Ingen av produsentene mener at problemer med sopp er den største utfordringen innen økologiske grønnsakproduksjon. 3.5 Husdyr og grovforproduksjon I dette kapitlet tar vi for oss produksjonstypene som involverer grovfor, og går gjennom svarene fra produsentene i hver av de mest utbredte produksjonsgrenene: Grovforproduksjon som ikke brukes til egne dyr, melkeproduksjon, storfekjøtt/ammeku og lammekjøttproduksjon. Til slutt presenterer vi også en samlet oversikt over årsakene alle grovforprodusentene som planlegger å endre produksjonen, oppgir for disse endringene. Vi viser også de samlede vurderingene alle grovforprodusentene gjør av hvilke utfordringer de står overfor i produksjonen sin. Om lag 90 prosent av alle med økologisk produksjon driver med grovfor- og/eller husdyrproduksjon. Det er 102 produsenter i Nord-Trøndelag og 83 i Sør-Trøndelag. Disse fikk spørsmål om hvilken produksjon de hadde i 2015, og svarene er fremstilt i figur Figur 3.19: Andelen med husdyr og som driver med grovforproduksjon uten å ha husdyr. Figur 3.19 viser at det samlet sett er 37 prosent av produsentene som har grovforproduksjon, men ikke til egne husdyr. Dette er omlag like vanlig i Nord- som i Sør-Trøndelag. Andelen som har sau er på 35 prosent, og det er litt mer vanlig i Sørenn i Nord-Trøndelag. Økologisk melkeproduksjon er vanligere i Nord-Trøndelag (34 prosent) enn i Sør-Trøndelag (25 prosent). Den siste produksjonen med et stort omfang er storfekjøtt-/ammekuproduksjon. I Nord-Trøndelag er det 28 prosent av

32 TFoU-rapport nr. 2015:18 22 Økobønder i Trøndelag produsentene som driver denne produksjonen, mens det i Sør-Trøndelag er 25 prosent. De andre økologiske husdyrproduksjonene drives i et lite omfang. Grovforproduksjon uten å ha husdyr De som svarte at de hadde økologisk grovforproduksjon, men ikke egne husdyr, fikk et spørsmål om hvordan de drev denne produksjonen. Svarene på dette spørsmålet er vist i figur Figur 3.20: Grovforproduksjon uten husdyr. Figur 3.20 viser at det vanligste er at de har grovfor for at det kan inngå i vekstskifte med andre produksjoner, som f.eks. korn eller grønnsaker. Det er også en betydelig andel som driver med salg av grovfor. Grønngjødsling er lite utbredt, og det er ingen som har angitt at de driver frøproduksjon. Disse som hadde grovforproduksjon uten egne husdyr fikk spørsmål om hvordan de trodde omfanget av produksjonen vil være fem år fram i tid. Svarene på dette spørsmålet er vist i figur Figur 3.21: Omfanget av økologisk grovforproduksjon om fem år.

33 TFoU-rapport nr. 2015:18 23 Økobønder i Trøndelag Figur 3.21 viser at de aller fleste ser for seg at omfanget av grovforproduksjonen forblir på det samme nivået som i dag. Denne andelen er litt større i Sør- enn i Nord-Trøndelag. Andelen som planlegger å øke produksjonen er i Nord-Trøndelag 28 prosent, mot 13 prosent i Sør-Trøndelag. Økologisk melkeproduksjon Det er 56 produsenter som oppgir at de driver med økologisk melkeproduksjon i Trøndelag. Av disse er 21 i Sør- og 35 i Nord-Trøndelag. I gjennomsnitt har de en kvote på litt over 200 tonn, snittet i Sør-Trøndelag er på 186 tonn og 235 tonn i Nord- Trøndelag. I Nord-Trøndelag leveres over 99 prosent av melken til Tine og får økomelktillegg. I Sør-Trøndelag er denne andelen på 83 prosent, og der er det over tolv prosent av melken som selges til annen foredling. De økologiske melkeprodusentene ble spurt om hvordan de vurderte omfanget av produksjonen om fem år, og svarene fra dette spørsmålet er vist i figur Figur 3.22: Omfanget av økologisk melkeproduksjon om fem år. Figur 3.22 viser at det er markant flere i Nord-Trøndelag som planlegger å øke produksjonen enn i Sør-Trøndelag. De fleste tror at produksjonen vil være uendret om fem år. De som planlegger å redusere produksjonen fikk spørsmål om hvor stor betydning enkelte forhold hadde for deres beslutning. Antallet melkeprodusenter som svarte på det disse spørsmålene er ikke stort (to i ST og fem i NT), men ut fra svarene ser en at lav lønnsomhet og uhensiktsmessig driftsbygning er de viktigste årsakene til at melkeproduksjonen blir redusert. De som planlegger å øke melkeproduksjonen fikk et tilsvarende spørsmålsbatteri om årsaken til at de ville øke produksjonen. Det var sju ulike forhold de ble bedt om å vurdere, og av dem er det tre som virker til å ha større betydning enn de andre. Den viktigste årsaken er at lønnsomheten er god og deretter kommer at de har god tilgang på jord samt at etterspørselen av økologiske produkter er god.

34 TFoU-rapport nr. 2015:18 24 Økobønder i Trøndelag Økologisk storfekjøtt/ammeku I Sør-Trøndelag er det 21 produsenter som har svart på denne undersøkelsen at de driver med økologisk storfekjøttproduksjon, mens det i Nord-Trøndelag er 29 altså 50 personer i alt. Alle som hadde økologisk kjøttproduksjon fikk spørsmål om distribusjonskanal, og i Sør-Trøndelag er det tre av fire som har leveranseavtale med økotillegg. I Nord-Trøndelag er det godt over 80 prosent som har slik distribusjon. I Sør- Trøndelag er det en større andel av slaktet som omsettes direkte til forbrukeren (13 prosent) enn i Nord-Trøndelag (5 prosent). Brukere med økologisk storfekjøttproduksjon fikk også spørsmålet om hvordan de tror omfanget av produksjonen er om fem år. Svarene på dette spørsmålet er vist i Figur Figur 3.23: Omfanget av økologisk storfekjøtt og ammekuproduksjon om fem år. Figur 3.23 viser at det er kun er det lite mindretall som planlegger å avvikle eller redusere produksjonen. Rundt halvparten planlegger å øke produksjonen, mens de resterende vil fortsette produksjonen på samme nivå som i dag. De fem produsentene som tror at de vil avvikle eller redusere fikk de samme spørsmålene som melkeprodusentene om årsakene til reduksjonen. Også blant storfekjøttprodusentene er det lav lønnsomhet som oppgis å være den viktigste grunnen, men blant disse produsentene vektlegges det også at den organiske gjødselen er for dyr. De 24 produsentene som planlegger å øke storfekjøttproduksjonen fikk spørsmål om årsakene til at de planlegger å satse. Også disse oppgir god lønnsomhet som den viktigste grunnen. Den gode etterspørselen etter økologisk storfekjøtt oppgis også som en viktig grunn.

35 TFoU-rapport nr. 2015:18 25 Økobønder i Trøndelag Lammekjøttproduksjon Den siste økologiske produksjonen med et betydelig omfang er produksjon av lammekjøtt. I Sør-Trøndelag er det 29 produsenter og i Nord-Trøndelag er det 33. Disse lammekjøttprodusentene fikk spørsmål om hvor stort omfang de tror produksjonene deres vil ha om fem år. Svaret på dette spørsmålet vises i figur Figur 3.24: Omfanget av økologisk lammekjøttproduksjon om fem år. Figur 3.24 viser at om lag fire av fem lammekjøttprodusenter både i Nord- og Sør- Trøndelag enten vil opprettholde eller øke produksjonen. Både de som tror produksjonen vil bli mindre og de de som tror den vil øke er spurt om årsaken til dette. Det er 12 produsenter (seks fra hvert av fylkene) som tror at lammekjøttproduksjonen blir redusert. Blant disse viser svarene at det er tre årsaker som er viktigere enn de andre. Den viktigste årsaken er at lønnsomheten er for dårlig. I tillegg har en del produsenter driftsbygninger som ikke er hensiktsmessig, samt at tilgangen til husdyrgjødsel er for liten. Blant produsentene i Sør-Trøndelag er dette bildet tydeligere enn i Nord- Trøndelag. De 22 (sju i ST og 15 i NT) som planlegger å økte lammekjøttproduksjonen ble spurt om årsaken til dette. Det er to årsaker som synes å ha større betydning enn de andre. Den viktigste er at lønnsomheten er god. Det andre forholdet som nesten har like stor betydning som lønnsomheten, er at etterspørselen etter økologiske varer er økende. Andre husdyrproduksjoner De andre produksjonene er det svært få som driver. Økologisk gris er det totalt tre produsenter (to i ST og en i NT) som driver. Blant de som har svart på spørreskjemaet er det en geitemelkprodusent i Sør-Trøndelag, en slaktekyllingprodusent i Sør- Trøndelag og sju med økologiske verpehøns (fire i ST og tre i NT).

36 TFoU-rapport nr. 2015:18 26 Økobønder i Trøndelag Årsaker til planlagt endring i grovforproduksjon I avsnittene over har vi sett på årsaker til planlagt reduksjon og økning i hver produksjonsgren. Svarene produsentene gir har imidlertid også felles trekk på tvers av produksjon, og i dette avsnittet presenteres de derfor samlet for alle grovforprodusenter som planlegger endringer i produksjonen sin. Figur 3.25: Årsaker til reduksjon i den økologiske grovforproduksjonen. I figur 3.25 ser vi at det er lav lønnsomhet og dårlig tilgang på organisk gjødsel som er de to faktorene som flest mener har stor betydning for valget om å redusere/avvikle grovforproduksjonen. En ser også i figuren at årsakene ikke er vurdert helt likt i begge fylkene. I figur 3.26 er svarene på spørsmålet knyttet til årsaker til planlagt økning i produksjonen presentert. Figur 3.26: Årsaker til økning i den økologiske grovforproduksjonen.

37 TFoU-rapport nr. 2015:18 27 Økobønder i Trøndelag Figur 3.26 viser at det er den gode økonomien i økologisk produksjon som er angitt som den viktigste grunnen til at de ønsker å øke produksjonen. Tre av fire av dem som tror de vil øke produksjonen har krysset av for at det har stor betydning for deres valg om å øke produksjonen. I tillegg til god lønnsomhet har mange angitt at den gode etterspørselen som årsak til at de vil øke produksjonen. I Sør-Trøndelag er det mange som har angitt at de har god tilgang på jord, og det er der den nest viktigste grunnen. Utfordringer i grovforproduksjonen I dette avsnittet gir vi en oversikt over hva alle de økologiske grovforprodusentene i undersøkelsen mener er de viktigste forholdene for å kunne øke avlingsnivået. Figur 3.27: Forhold som kan føre til økt avlingsnivå i den økologiske grovforproduksjonen. Figur 3.27 viser at bedre tilgang til husdyrgjødsel er det forholdet som flest tror har betydning for å få økt avlingsnivået. Vi ser også at det er mange forhold som trekkes fram, og at det ikke er noe entydig svar på hva som vil bedre avlingsnivået. Det en ser, spesielt i Sør-Trøndelag, er at produsentene mener at de har god kontroll på sykdomsbekjempelsen og at dette ikke er noe stort problem. 3.6 Kunnskapsstatus Et av spørsmålene som gikk til alle økoprodusentene handler om kunnskapsleverandører og faglige nettverk og hvor viktige disse er for de økologiske produsentene. Respondentene hadde muligheter til å rangere ti kunnskapsleverandører på en fem-delt skala fra 1 Lite viktig til 5 Meget viktig, samt et alternativ med «Vet ikke/ikke relevant». I figur 3.28 har vi valgt å vise andelen som krysset av for «Meget viktig», og kunnskapsleverandørene er rangert etter andelen som har svart «Meget viktig».

38 TFoU-rapport nr. 2015:18 28 Økobønder i Trøndelag Figur 3.28: Kunnskapsleverandører og nettverk med stor betydning for de økologiske produsentene. Figur 3.28 viser at Norsk landbruksrådgivning er den kunnskapsleverandøren som flest mener er svært viktig for dem. Nesten like viktig er kollegaer eller andre produsenter. En ser videre at i dagens økologiske landbruk betyr ulike nettforum eller sosiale medier lite. Det en også ser er at Tine og Nortura sin rådgivning kommer langt ned på listen. Det er viktig å ha i mente at Tine kun har rådgiving for melkeprodusentene, og at det bare er overfor kjøttproduksjon at Nortura har rådgivning. Dette i motsetning til Norsk landbruksrådgivning, som kan tilby rådgivning til samtlige og som også har spesielle rådgivningsopplegg rettet mot økologiske produsenter. Produsentene er også bedt om å vurdere sin egen kompetanse innen agronomi, driftsteknikk, økonomi, marked og salg. Egenvurderingen ble gitt på en fem-delt skala fra 1 Liten kompetanse til 5 God kompetanse, samt et alternativ med «Vet ikke/ikke relevant». I figuren under har vi valgt å vise andelen som krysset av for «God kompetanse» på de ulike forholdene. Forholdene er rangert etter andelen som har svart «God kompetanse».

39 TFoU-rapport nr. 2015:18 29 Økobønder i Trøndelag Figur 3.29: Kompetansenivå blant de økologiske produsentene. Figur 3.29 viser at de økologiske matprodusentene selv mener at de har best kunnskap i forhold til økonomi og agronomi mens kompetansen knyttet til marked og salg er lavere. 3.7 Årsaker til redusert økologisk produksjon De siste årene har det blitt færre økologiske produsenter, og respondentene ble spurt om hva de trodde var årsaken til denne reduksjonen. Vi har foreslått sju forhold som kan tenkes på føre til redusert økologisk produksjon. Respondenten er bedt om å vurdere dem på en fem-delt skala fra 1 Liten betydning til 5 Stor betydning, samt et alternativ med «Vet ikke/ikke relevant». I figur 3.30 har vi valgt å vise andelen som krysset av for «Stor betydning» på de ulike forholdene. Forholdene er rangert etter andelen som har svart «Stor betydning». Figur 3.30: Årsaker til at det blir færre økologiske produsenter.

40 TFoU-rapport nr. 2015:18 30 Økobønder i Trøndelag Bortfall av omleggingstilskuddet er det forholdet som flest mener at stor betydning for at det har blitt færre økologiske produsenter. Figur 3.30 viser også at produsentene mener at det tas ut en for lav pris i markedet. Den tredje viktigste årsaken er ifølge produsentene at lønnsomheten er for dårlig. I forhold til lønnsomhet har vi i midlertid også sett at svært mange har anført at lønnsomheten er god, og at det er årsaken til at de ønsker å øke produksjonen. I likhet med de tidligere undersøkelsen (Haugset m.fl. 2011, Nossum 2013, Nossum 2014 og Nossum 2015) er det tatt med et spørsmål knyttet til hva bøndene vil valgt dersom de hadde hatt muligheten til å gjøre yrkesvalget på nytt i dag. Svaralternativene er «Blitt bonde med økologisk produksjon», «Blitt bonde med konvensjonell produksjon», «Valgt et annet yrke» eller «Vet ikke». Frekvensfordelingen i Sør- og Nord-Trøndelag er vist i figur Figur 3.31: Yrkesvalg. I figur 3.31 ser en at det er et stort flertall som er fornøyd med det yrkesvalget som de har gjort. Andelen som er fornøyde økobonder er i Nord-Trøndelag på 70 prosent, mens den er litt lavere i Sør-Trøndelag (64 prosent). Ettersom vi har benyttet samme spørsmålsformulering i de tidligere undersøkelsene, kan vi sammenligne økobøndene med de andre gruppene av trønderske bønder. Da ser vi det at det er økobøndene som er mest fornøyd. De som kommer nærmest økobøndene er kornprodusentene og sauebøndene, der litt over 60 prosent ville valgt samme yrke/produksjon på nytt. Blant svineprodusentene ville litt over halvparten valgt å bli svineprodusent igjen, mens det blant melkebøndene er en andel på 46 prosent som ville blitt det igjen dersom de hadde hatt muligheter til et nytt yrkesvalg.

41 TFoU-rapport nr. 2015:18 31 Økobønder i Trøndelag LITTERATURLISTE Haugset, Anne Sigrid; Gunnar Nossum og Valeria Khvalynskaya (2011): Melkeproduksjon i Nord-Trøndelag. Tilstand og utsiktene framover blant nordtrønderske melkeprodusenter. Trøndelag Forskning og Utvikling, Notat 2011:15 Landbruksdirektoratet (2015a): Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for Landbruksdirektoratet, Rapport nr 7/2015 Landbruksdirektoratet (2015b): Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Utvikling 1. halvår Landbruksdirektoratet, Tillegg til rapport nr 7/2015 Nossum, Gunnar (2013): Sau i Nord-Trøndelag. Tilstand og utsiktene framover blant nord-trønderske sauebønder. Trøndelag Forskning og Utvikling, Arbeidsnotat 2013:21 Nossum, Gunnar (2014): Svineproduksjon i Trøndelag. Tilstand og utsiktene framover blant trønderske svineprodusenter. Trøndelag Forskning og Utvikling, Arbeidsnotat 2014:21 Nossum, Gunnar (2015): Kornproduksjon i Nord-Trøndelag. Tilstand og utsiktene framover blant nord-trønderske kornprodusenter. Trøndelag Forskning og Utvikling, TFoU-rapport 2015:3

42 Spørreskjema til gårdbrukere med økologisk produksjon i Sør og Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag ønsker mer informasjon om gårdbrukere som driver økologisk. Trøndelag forskning og utvikling as bistår Fylkesmannen med undersøkelsen. 1. Eier av driftsenheten er (Oppgi kun ett svar) Kvinne Mann Vi eier i fellesskap 2. Hovedutøver er (Oppgi kun ett svar) Kvinne Mann Vi driver i fellesskap 3. Hovedutøver er gift/samboende (Oppgi kun ett svar) Ja Nei - Gå til 5 4. Er ektefelle/samboer aktivt med i drifta (Oppgi kun ett svar) Ja Nei 5. Fødselsår Hovedutøver Samboer/ektefelle 1 Fødselsår 6. Har hovedutøver eller samboer/ektefelle arbeid utenfor driftsenheten i tillegg til gårdsdrifta (Oppgi kun ett svar) Ja Nei - Gå til 8 7. Stillingsandel utenfor gården (i prosent) Hovedutøver Samboer/ektefelle 8. Hvor stor andel av familiens samlede inntekt kommer fra bruket? (Oppgi kun ett svar) 0-30 % % Over 60 % Stillingsandel 9. Hvor viktig er følgende faktorer for at du/dere valgte økologisk produksjon? (Oppgi kun ett svar pr. spørsmål) 1 - Uviktig Svært viktig Vet ikke Markedet etterspør økologiske varer Miljømessig bedre produksjon enn konvensjonell produksjon Lønnsomhet i økologisk produksjon sammenlignet med konvensjonell Agronomisk utfordrende produksjon Helsemessig bedre produkt sammenlignet med konvensjonell Egeninteresse for økologisk produksjonsform Andre faktorer som har hatt stor betydning for at du valgte øko. prod., spesifiser