Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland"

Transkript

1 Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet, med formål å bidra til at 15 % av produksjonen, arealet og forbruket av mat i Norge skal være økologisk i Gjennom arbeidet med å nå hovedmålsettingen ønsket vi å oppnå følgende tilleggseffekter: - større fokus på økologisk landbruk i regionen, - større bevissthet om lokal matproduksjon generelt i befolkningen - økt fokus på sunt kosthold - mer fokus på miljøeffektene ved å handle kortreist mat - bidra til å profilere Hadeland som miljøregion og Grønne energikommuner 1.1 Organisering Økoløft Hadeland er et samarbeidsprosjekt mellom Hadelandskommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Prosjekteier var Landbrukskontoret for Hadeland og prosjektansvarlig var leder for landbrukskontoret. Prosjektgruppa bestod av prosjektansvarlig, prosjektleder i 50% stilling (75% høsten 2010), leder i økokornprosjektet og en representant fra Fylkesmannen i Oppland 1.2 Målsetting Øke produksjon og omsetning av økologisk mat på Hadeland. Primærproduksjon: - 10 nye produsenter innen nye daa omlagt til økologisk produksjon, dvs. 5 % av jordbruksarealet på Hadeland. Økologisk matservering i offentlig regi: -Barnehager, skoler, SFO 20% av totalt matforbruk i kroner. -Offentlige kantiner 10% -ASVOs Jobfrukt 10% -Sykehjem 5% 2. Gjennomføring For å skape et lokalt marked for økologiske produkter trengs: 1) interesserte kunder 2) interesserte produsenter 3) et lokalt omsetningsledd

2 1) Prosjektet satset på kurs i baking, matlaging, ernæring og informasjon til ansatte i skole, barnehage og SFO og litt oppsøkende virksomhet på sykehjem for å skape interesse og skaffe kunder. Den kommunale innkjøpssjefen ble involvert i prosjektet for å legge til rette for et krav om at grossisten i de nye kommunale innkjøpsavtalene må kunne tilby økologiske varer i sitt sortiment. I de nye avtalene som gjelder fra desember 2010 er dette gjennomført. 2) Det ble organisert kurs i produksjon av økologisk melk, kjøtt, grønnsaker og korn, fagdag om gjødselhåndtering, markvandringer, gratis førsteråd, grendemøter og fagturer for å få flere økologiske produsenter. 3) En innkjøpsgruppe bestående av prosjektleder, leder for kommunale innkjøp, representanter for kundegruppa og en lokal grossist, startet netthandel i samarbeid med en arbeidsmarkedsbedrift, og inviterte lokale økologiske produsenter til å selge sine produkter lokalt gjennom den. 2.1 Resultat i forhold til målene Målsetningene for prosjektet er ikke oppnådd, og vi har ikke klart å få fram tall for økningene i økologisk forbruk i offentlig servering med unntak av en enkelt barnehage. Målsettingen for prosjektet er nedfelt i kommunenes Klima-og energiplaner. Det er større fokus på økologisk mat på Hadeland nå enn det var når prosjektet startet. Det er også mer akseptert blant bønder. Primærproduksjon Den største garden i Gran kommune, har lagt om 160 daa til økologisk drift. Han ønsket å starte økologisk melkeproduksjon, men får ikke kjøpt kvote. En ny grønnsakprodusent er nå Debiogodkjent. Med bakgrunn i Debio s statistikk var det i 2008 og 2010 følgende antall produsenter (i parentes) og areal i daa: Gran 1769 (14) 1927 (11) Lunner 707 (5) 577 (4) Jevnaker 2425 (10) 2247 (9) Sum Hadeland 4901 (29) 4751 (24) Når det gjelder antall produsenter har vi i perioden fått 1 ny og 6 har sluttet. I 2010 hadde Hadeland et totalt areal dyrket mark på daa. Legger vi dette til grunn har andelen økologisk areal for Hadeland minket fra 4,1 % til 4,0 i perioden.

3 Økologisk matservering i offentlig regi Minst 15 barnehager, og 3 SFO bruker nå økologiske varer som en del av ingrediensene i sin matlaging. Andelen i kroner har vist seg vanskelig å dokumentere. En privat barnehage bruker konvensjonelle råvarer kun hvis det ikke finnes økologiske alternativer - de oppgir at det betyr ca. 90 % økologisk mat. En annen privat barnehage handler økologisk mat for kr hver måned og kr i året. Dette utgjør 28,6 % av det totale matbudsjettet, regnet i kroner. En skole har økologisk mat som satsningsområde i Mat og Helse-fag. Økoløft Netthandel: 14 barnehager, 2 SFO og en skole er tilknyttet Netthandelen. Den tilbyr alle typer matvarer, både økologiske, lokale og konvensjonelle. En av barnehagene sier at 50 % av totalforbruket kommer fra netthandelen og at de kjøper all økologisk mat derfra. Kunde Kjøp inkl. mva (kr) Kjøp ekskl. mva (kr) Skoler ,72 SFO 98057, ,51 Barnehager , ,95 Totalt , ,18 Tabellen viser hvor mye de forskjellige gruppene har kjøpt mat for gjennom Netthandelen i Andelen i kroner har vist seg vanskelig å dokumentere. Netthandelen har ikke hatt kapasitet til å utvikle et system for dette enda. Av de 17 netthandelbrukerne bestiller samtlige varer fra det økologiske sortimentet. Se vedlegg. Det er også blitt større fokus på lokalt produsert mat. Offentlige kantiner og sykehjem har til nå vært utelukket på grunn av kommunale innkjøpsordninger. Dette er forandret fra årsskiftet 2010/2011. ASVO`s Jobbfrukt er ikke lenger egen bedrift. Erfaringer fra prosjektet Produksjon Det har vært større interesse fra bøndenes side enn forventet, men de nasjonale rammevilkårene for økologisk landbruk har avholdt de fleste fra å legge om driften, da økonomien og avsetningen for varene er lite forutsigbar. I Gran kommune har økologisk areal økt i prosjektperioden, mens den har gått ned i Lunner og Jevnaker.

4 Når prosjektet startet i 2008 var det oppgangstider for økologisk mat i Norge og når kunstgjødselprisen gikk opp i 2009 var det mange bønder som så økologisk produksjon som et godt alternativ. Finanskrisen satte en effektiv stopper for dette, da forbruket av økologisk mat gikk ned og både Tine og Nortura ikke tok imot flere økologiske produsenter. Det ble vanskeligere å få solgt økologiske varer, og noen bønder ga opp. Våre bønder er vant til et system hvor man produserer noen få produkter i store mengder, for en lav pris, og selger alt sammen til samvirket eller til en grossist utenfor bygda. På den måten slipper bonden alle problemer med markedsføring og salg. Han har dessuten en sikker avsetning for sine produkter. Det er bare grønnsakprodusenter som ikke alltid har det like enkelt. Lokalt salg er lettest å få til for poteter, grønnsaker, frukt, bær og egg. De fleste bønder på Hadeland dyrker korn og poteter, eller produserer kjøtt eller melk i stor skala. Dette kan ikke uten videre selges lokalt. Når rammebetingelsene for levering av produksjonen ikke ligger til rette for økologisk produksjon på samme måte som for konvensjonell, vegrer de fleste bønder seg for å legge om til økologisk drift. For kornbønder som ikke har lager- og tørkekapasitet på garden blir det store investeringer å legge om til økologisk drift, når den lokale mølla ikke tar imot økologisk korn. Når man dessuten er usikker på ugrasproblematikken og vet at avlingene vil gå ned, ønsker de fleste et mer forutsigbart tilskuddssystem og sikker avsetning for kornet før de gir seg ut på så usikker grunn. Det er noen svineprodusenter på Hadeland som gjerne vil legge om drifta, men markedet for økologisk gris har kollapset med finanskrisen. En del av tilskuddssystemet slår uheldig ut for bønder som ønsker å legge om til økologisk produksjon. Det er en utfordring når det gjelder krav til avling i grovfôr. Eksempelvis betyr det at en saueprodusent som trenger et visst areal for å dekke fôrbehovet for sine økologiske dyr, ikke vil få arealtilskudd for hele arealet han faktisk har behov for. Bakgrunnen er at det stilles samme avlingskrav som ved konvensjonell drift - til tross for at han har for få dyr til å dekke arealet i følge tilskuddsreglene. Det er en kjensgjerning at økologisk produksjon ofte gir lavere avlinger og derved en større kostnad for produsenten i og med at han må høste større areal for å få nok fôr til sine dyr. Dette var et av hindrene for en av våre mest interesserte husdyrprodusenter for å legge om til økologisk drift. Det andre var at det ikke lønner seg like godt å fôre opp økologiske dyr til slakt, da fôret koster mer, andre arealkrav til dyrehold eller få dem slakteklare like tidlig som i konvensjonell drift. Og klassifiseringssystemet gjør at økologisk slakt ofte kommer dårligere ut. Han ville altså få dårligere økonomi hvis han gikk over til økologisk drift og derved ikke kunne betale sin gjeld på investeringene han hadde på garden. Forbruk Skolene anser seg å ha for dårlig råd til økologisk mat, og Mat og Helsefaget er det minste faget i norsk skole i dag. Heldige er de barn som har en utdannet Mat og Helselærer.

5 Barnehagene vil gjerne bruke økologisk mat og ser det som et stort fortrinn og ikke måtte bruke arbeidstiden til å handle mat i butikken, men heller være sammen med barna og lage mat. De som bruker netthandelen nå er nesten avhengige av den! Etterspørselen på økologisk og lokal mat øker på Hadeland. Det er større fokus på økologisk mat på Hadeland nå enn det var når prosjektet startet. Diskusjon Målsetningene for prosjektet er ikke oppnådd, og vi har ikke klart å få fram tall for økningene i økologisk forbruk i offentlig servering med unntak i en enkelt barnehage. Med de store svingningene i det økologiske markedet og de rammevilkårene vi har i dag for økologisk drift, vil det ta tid før norske bønder legger om i større skala. Arealkravet for tilskudd for grovfôrproduksjon bør kanskje halveres for økologisk produksjon for å ikke utgjøre et hinder for husdyrprodusenter som ønsker å drive økologisk. Å skape lokale markeder er en mulighet for bønder til å få solgt sine varer også om de ikke har så store mengder som det ellers kreves. Det gir rom for eksperimentering uten å måtte gjøre store investeringer før man vet om man vil satse. Økologisk slakt bør ha et eget klassifiseringssystem. Det må premieres at det er økologisk, da det innebærer andre kvaliteter en kjøttfylde, og heller går på smak og bedre fettsyresammensetning osv. Dette kunne også brukes for gamle husdyrraser. Det må fokuseres mer på ren mat og ernæring i samfunnet. Skolene må løfte fram Mat og Helsefaget og bruke det til praktisk opplæring i matlaging og ernæring for våre barn. Økologisk mat har en selvskreven plass her. Her kreves en nasjonal satsing før faget blir borte fra skolen, i en tid hvor det er viktigere enn noensinne! Sammendrag/konklusjon Økoløft Hadeland har vært et 2-årig samarbeidsprosjekt mellom Hadelandskommunene med målsettingen økt produksjon og forbruk av økologisk mat på Hadeland. Det ble avholdt kurs i baking, matlaging og ernæring med vekt på lokale økologiske råvarer for personale i skoler, barnehager og SFO. Prosjektet organiserte kurs i økologisk landbruk, fagmøter og markvandringer for bønder. Prosjektets målsettinger ble tatt med i kommunenes Klima-og energiplaner og det ble stilt krav om økologisk mat i sortimentet når ny kommunale innkjøpsordning ble inngått. En Netthandel med fokus på lokal og økologisk mat ble startet. Målene er ikke nådd: finanskrise, trange økonomiske rammer når det gjelder mat til barn og unge, ugunstige rammebetingelser for økologisk jordbruk nasjonalt, deler av tilskuddssystemet i jordbruket, kommunale innkjøpsavtaler med mer spiller litt for stor rolle. Men det er flere økologiske varer i butikkene, flere barnehager, SFO og noen skoler har økologisk mat på dagsorden. Flere bønder ønsker å legge om til økologisk drift når ting har blitt litt gunstigere - og to har begynt.

6 Regnskap Økoløft Budsjettpost Budsjett (kr) Regnskap (kr) Prosjektledelse Arbeidsinnsats fra kommunene Kontorhold Driftsmidler Sum Finansiering Budsjett (kr) Regnskap (kr) Statens landbruksforvaltning Arbeidsinnsats fra kommunene Partnerskapsmidler, Regionrådet Sum Vedlegg: Aktivitetsplan Økologisk vareutvalg i Økoløft Netthandel

Økoløft på Hadeland Prosjektsøknad

Økoløft på Hadeland Prosjektsøknad Økoløft på Hadeland Prosjektsøknad Side 1 av 7 Innledning Hadeland er den sørligste regionen i Oppland fylke og består av kommunene Jevnaker, Lunner og Gran. Kommunene på Hadeland har ca 28000 innbyggere

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Prosjektskisse. Økoløft i Nord-Troms. Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune

Prosjektskisse. Økoløft i Nord-Troms. Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune Prosjektskisse Økoløft i Nord-Troms Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune Resultat: Større lokal økologisk produksjon og konsumering Prosjektskisse utformet av: Laila Nersveen, jordbrukssjef

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Landbruket i Steinkjer kommune I Nord-Trøndelag: Største landbrukskommune:

Detaljer

Økologisk handlingsplan

Økologisk handlingsplan Økologisk handlingsplan 2010-2015 Innholdsfortegnelse Innledning. side 3 Utfordringer og problemstillinger.. side 5 Jord- og husdyrbruket side 5 Omsetning side 6 Prosjekter. side 7 Målsettinger og strategier..

Detaljer

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Vi får flere tilbakemelding på at barna elsker grønnsaker når vi tilbereder de på den ene og andre måten. Mange av kompetansemålene er nådd!

Vi får flere tilbakemelding på at barna elsker grønnsaker når vi tilbereder de på den ene og andre måten. Mange av kompetansemålene er nådd! GrøntKjøkken Vi ansatte, Jessica Lee Hellstrøm, i august 2015, som nå drifter restauranten, GrøntKjøkken, og lager varm sesongbasert økologisk mat til ca. 30-70 elever og lærere mandag-fredag hver uke.

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat, bakgrunn Sykehuset har en uttalt politikk på at en skal

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Landbrukets ØKOLØFT - sammen for flere økologiske bønder og mer norskprodusert økologisk mat

Landbrukets ØKOLØFT - sammen for flere økologiske bønder og mer norskprodusert økologisk mat Landbrukets ØKOLØFT - sammen for flere økologiske bønder og mer norskprodusert økologisk mat Aina Bartmann, prosjektleder Landbrukets ØKOLØFT Jeløya 9 februar 2017 Bakgrunnen for arbeidet Økt etterspørsel

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761 -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt -Økoløft Tolga -Lokalmat Tolga -Bedre prognose og plan

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Økologisk mat i offentlige anskaffelser

Økologisk mat i offentlige anskaffelser Økologisk mat i offentlige anskaffelser Kristin Bredrup Jurist, førstekonsulent Hvorfor har vi reglene? Gjennomføring av et indre marked i EØS-området Sikre fornuftig bruk av det offentliges ressurser

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

ØKOLØFT I NORD TROMS

ØKOLØFT I NORD TROMS ØKOLØFT I NORD TROMS 01.10. 09 Midtveisrapport Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune. Side 0 Resultat: Større lokal økologisk produksjon og konsumering. Side 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...1

Detaljer

«Økologisk landbruk bygger på grunnprinsipper om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet»

«Økologisk landbruk bygger på grunnprinsipper om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet» 2015 «Økologisk landbruk bygger på grunnprinsipper om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet» Vi byr på økologisk morgenkaffe! Mandag 28. sept kl. 07.30-08.30 Fylkets Hus, Mære landbruksskole Tirsdag

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK for Nesseby kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN 1 Landbruket i Nesseby 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

«Økologisk landbruk bygger på grunnprinsipper om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet»

«Økologisk landbruk bygger på grunnprinsipper om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet» 2015 «Økologisk landbruk bygger på grunnprinsipper om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet» Foto: Svein Gunnar Kjøde Forbehold om endringer Vi byr på økologisk morgenkaffe! Mandag 28. sept kl. 07.30-08.30

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Økologisk mat. OkoukaST

Økologisk mat. OkoukaST Økologisk mat 18. 25. oktober Sør-Trøndelag Arrangører: Bondens marked * Fremtiden i våre hender * Grønn barneby * Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag * Norsk landbruksrådgivning * Oikos * Skjetlein grønt

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Dere skal nå arbeide videre med de idéene dere kom opp med på dialogduken. For hver idé - velg riktig kategori, navngi idéen og beskriv den kort.

Dere skal nå arbeide videre med de idéene dere kom opp med på dialogduken. For hver idé - velg riktig kategori, navngi idéen og beskriv den kort. 1 30:00 Dere skal nå arbeide videre med de idéene dere kom opp med på dialogduken. For hver idé - velg riktig kategori, navngi idéen og beskriv den kort. Primærproduksjon Matproduksjon husdyr Dra og slipp

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked?

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked? Bondens butikk Ny salgskanal for Bondens marked? Trondheim 28/2-2013 Bondens marked er unikt - og kan ikke kopieres i butikk Ansikt til ansikt betyr åpenhet og tillit, og historien bak maten kommer fram

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

Potet til ferskkonsum

Potet til ferskkonsum Gartnerhallens satsing på økologisk dyrket potet Potet til ferskkonsum Bioforsk-konferansen 2011 Ole Anders Viken Overhalla Klonavssenter AS Gartnerhallen har i sin strategiske plan bestemt at det skal

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken

Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken Bærekraftig kosthold eksempler på økologisk mat i storkjøkken Presentasjon under seminar på Tingvoll mars 2011 Liv Solemdal, Bioforsk Økologisk Hva har vi lært av tidligere prosjekter? Hvorfor er økologisk

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

Nasjonal Økokonferanse 2010

Nasjonal Økokonferanse 2010 Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens

Detaljer

Opting Out - beretninger

Opting Out - beretninger Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II Saueproduksjon

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider.

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider. Dato: 11. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Innbyggerinitiativ Vegetarmat for alle BNO BYST-0751-201017421-8 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget har i møte 5. april 2011 fattet følgende vedtak: 1. Innbyggerinitiativet

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer