Svineproduksjon i Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant trønderske svineprodusenter Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2014:21

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svineproduksjon i Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant trønderske svineprodusenter Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2014:21"

Transkript

1 Svineproduksjon i Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant trønderske svineprodusenter Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2014:21 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel i : SVINEPRODUSENTER I TRØNDELAG Tilstanden og utsiktene framover blant trønderske svineprodusenter Forfatter : Gunnar Nossum Notat : 2014:21 Prosjektnummer : 2481 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Forsidebilde Referat Emneord : Svineprodusenter i Trøndelag : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen : Gunnar Nossum : Bilde av en Duroc hos Tor Henrik Jule : Dette notatet viser resultatene fra en spørreundersøkelse som landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte blant svineprodusenter i Trøndelag sommeren 2013 : Svineprodusenter, framtidsutsikter, bønder Dato : April 2014 Antall sider : 49 Pris : 100, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 FORORD ii Dette notatet viser resultatene av en spørreundersøkelse som Fylkesmannen i Nord- Trøndelag ved landbruksavdelingen gjennomførte blant svineprodusenter i Trøndelag sommeren Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har bistått i dette arbeidet, og har blant annet behandlet datamaterialet og sammenstilt resultatene i dette notatet. Spørreskjemaet er utformet av Fylkesmannens landbruksavdeling med bistand fra TFoU. Ansatte hos Fylkesmannen har gjort det praktiske arbeidet rundt distribusjon og administrasjon av spørreskjema og punching av innkomne svar. Seniorrådgiver Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling har bearbeidet materialet videre, sammenstilt resultatene og skrevet notatet, med bidrag fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag ved Jon Olav Veie og Lisbeth Rannem. Steinkjer, 15. mai 2014 Gunnar Nossum Prosjektleder

4 iii INNHOLD FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG ii iii iv iv vi 1. INNLEDNING Utviklingen i svinenæringa DATAGRUNNLAGET OG DATAKVALITETEN Gjennomføring av spørreundersøkelsen Spørreskjemaet og datagrunnlagets validitet Problemer med spørreskjema/koding av data Svakheter og utfordringer i datamaterialet Manglende svar på enkeltspørsmål Oppsummering datakvalitet 8 3. RESULTATER FOR TRØNDELAG Svineprodusentene i undersøkelsen Produksjon på gården Inntekt fra svineproduksjonen Driftsbygningenes alder og tilstand Motivasjonen for å være svineprodusent Kunnskapsnivået Produksjonsform i dag Svineproduksjon framover Resultater og funn region- og kommunevis Enkeltkommuner 29 Vedlegg: Spørreskjema

5 iv FIGURLISTE Figur side 1.1: Utvikling av svineproduksjon, fylker, Kilde: Søknad om produksjonstillegg 2 2.1: tilknytting, prosent 7 3.1: Eiers kjønn, prosent 9 3.2: Eiers sivilstand, prosent : Ektefelles deltakelse i drifta, prosent : Planteproduksjon på gården, prosent : Husdyrproduksjon på gården, prosent : Andel av inntekta fra grisen, prosent : Hvor lenge er dagens driftsbygninger formålstjenlig, prosent : Yrkes valg dersom du kunne valgt på nytt, prosent : Viktigheten av diverse forhold opp mot motivasjon : Motivasjon i dag og om fem år, prosent : Kunnskapsnivået om ulike tema : Dagens produksjon, prosent : Framtidsperspektiv, prosent 26 TABELLER Tabell side 1.1: Utvikling i antall produsenter med avlspurker i Trøndelag fra Kilde: Søknad om produksjonstillegg : Utvikling i antall slaktegrisprodusenter i Trøndelag fra Kilde: Søknad om produksjonstillegg : Antall svar og antall bruk med purker og slaktegris i de ulike kommunene (Tall fra 2012) : Hvilket årstall er hovedutøver født i forhold til region 9 3.2: Eiers kjønn i forhold til region : Er hovedutøver gift/samboer i forhold til region : Er ektefelle/samboer aktivt med i dagens drift i forhold til region : Areal i forhold til region : Antall årspurker i gjennomsnitt i forhold til region : Antall smågris solgt i gjennomsnitt i forhold til region : Antall slaktegris solgt/slaktet i gjennomsnitt i forhold til region : Planteproduksjon i forhold til region : Husdyrproduksjon i forhold til region : Andel av driftsoverskuddet fra gården som kommer fra svineproduksjon i 2012 i forhold til region : Alder på driftsbygninger i forhold til region : Antall år du mener at det er tilfredsstillende og formålstjenlig å drive med gris i dagens driftsbygninger i forhold til region : Hva er det mest relevante alternativet dersom driftsbygningen ikke er formålstjenlig i forhold til region : Yrkesvalg, dersom du skulle valgt i dag, i forhold til region 19

6 v 3.16: Viktigheten av ulike momenter som motivasjonsfaktorer som svineprodusent i forhold til region : Hvor sterk er din motivasjon som svineprodusent i dag i forhold til region : Hvordan tror du at din motivasjon er for å være svineprodusent om 5 år i forhold til region : Hvordan er din egenvurdering av egen kompetanse i forhold til region : Hvordan drives svineproduksjonen i dag i forhold til region : Hvilke planer har du for din svineproduksjon i et 5 års perspektiv i forhold til region : Framtidig svineproduksjonen i forhold til region : Ulike forhold betydning for framtidig satsing i forhold til region : Hvor lenge tror du at du vil være aktiv svineprodusent forutsatt rammebetingelser som i dag i forhold til region : Hva kommer til å skje med bruket dersom du slutter med svineproduksjon i forhold til region : Hvis bruket selges innen familien, hva vil sannsynlig skjer med svineproduksjonen i forhold til region : Eiers kjønn, i forhold til kommuner : Hovedutøvers fødselsår, i forhold til kommuner : Sivilstand, i forhold til kommuner : Er ektefelle/samboer aktivt med i dagens drift, i forhold til kommuner : Areal, i forhold til kommuner : Planteproduksjon, i forhold til kommuner : Antall årspurker, i forhold til kommuner : Antall smågris solgt, i forhold til kommuner : Antall slaktegris solgt/slaktet, i forhold til kommuner : Husdyrproduksjon, i forhold til kommuner : Grisens andel av det totale driftsoverskuddet, i forhold til kommuner : Hvor lenge mener du at det er tilfredsstillende og formålstjenlig å drive med gris i dagens driftsbygninger, i forhold til kommuner : Hvis du anser dagens driftsbygninger for å være formålstjenlige i 10 år eller mindre hva er det mest relevante alternativet slik du ser det i dag, i forhold til kommuner : Yrkesvalg, i forhold til kommuner : Viktigheten av ulike momenter som motivasjonsfaktorer som svineprodusent, i forhold til kommuner : Dagens motivasjon, i forhold til kommuner : Motivasjon om 5 år, i forhold til kommuner : Kompetansevurdering av ulike emner, i forhold til kommuner : Svineproduksjonen i dag, i forhold til kommuner : Framtidig svineproduksjonen, i forhold til kommuner : Ulike momenters betydning for framtidig satsing, i forhold til kommuner : Hvor mange år tror du at du vil være aktiv svineprodusent, i forhold til kommuner : Dersom du fortsetter under 5 år, hva tror du kommer til å skje med bruket, i forhold til kommuner : Dersom bruket selges innen familien, hva vil sannsynligvis skjer med svineproduksjonen, i forhold til kommuner 35

7 vi SAMMENDRAG Notatet viser resultatene fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til samtlige trønderske svineprodusenter sommeren I svineproduksjon er det tre ulike driftsformer; spesialisert smågrisproduksjon, spesialisert oppforing av slaktegris og kombinertproduksjon. I statistikken fra Statens landbruksforvaltning (SLF) vet vi bare antall foretak som har purker og antall foretak som har slaktegriser. Dermed blir svarprosent umulig å beregne. I Trøndelag er det totalt 235 (192 i NT og 43 i ST) produsenter med purker og 385 (310 i NT og 75 i ST) produsenter som har slaktegriser. er det 394 driftsbygninger eller nesten to bygninger pr bruk. I gjennomsnitt har bygningsmassen en alder på 34 år (1979), men en stor andel er betydelig modernisert, i gjennomsnitt ble dette gjennomført for 14 år siden (1999). Litt under halvparten av bygningene er nybygd eller modernisert i løpet av de siste 10 årene. Om lag halvparten (53 %) oppgir at de har bygg som vil kunne brukes i mer enn ti år framover. Om lag en av tre (28 %) vurderer det som lite sannsynlig at de vil fornye driftsbygningen i løpet av de kommende 10 årene. Ca. 12 prosent tror de vil avvikle svineproduksjonen i løpet av fem år. I Sør-Trøndelag er denne andelen på 25 prosent. I de store svineproduksjonskommunene Verdal og Levanger i Nord-Trøndelag, er andelen som tror e vil avvikle produksjonen i løpet av de første 5 årene på 9 prosent. Omlag 52 prosent av svineprodusentene ville valgt å bli grisebonde dersom de fikk gjøre yrkesvalget sitt på nytt. Det er de økonomiske rammevilkårene som oppgis som det viktigste forholdet som påvirker motivasjonen. Over halvparten (53 %) av respondentene svarer at de har sterk eller meget sterk motivasjon i dag. På spørsmålet om framtidig motivasjon (om 5 år) er denne andelen sunket til litt under 50 %.

8 1. INNLEDNING 1 Dette notatet er en enkel frekvensrapport som presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse, som ble gjort av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling, sommeren Spørreundersøkelsen retter seg mot samtlige svineprodusenter i Trøndelag. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge situasjonen for svineprodusentene i fylket når det gjelder status for driftsapparatet og motivasjonen for å fortsette som svineprodusent i framtida. Spørreundersøkelsen er initiert, designet og gjennomført av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag sin landbruksavdeling. Trøndelag Forskning og Utvikling har bistått Fylkesmannen i utformingen av spørreskjemaet, med råd om praktisk koding av data og med redegjørelse for datakvalitet og presentasjon av materialet. 1.1 Utviklingen i svinenæringa I perioden har antall svineprodusenter i landet som produserer helt opp til den konsesjonsfrie grensen økt. I perioden har imidlertid antallet produsenter innenfor svinenæringen gått ned. Antall slaktegris-produsenter ble redusert med 63 produsenter på nasjonalt nivå fra Figur 1.1: Utvikling i antall produsenter med purker, slaktegris, verpehøner, slaktekylling og kalkun i perioden (gjennomsnitt av begge søknadsomganger). * Tall for 2014 er kun søknadsomgang januar. Kilde: Søknad om produksjonstillegg Når det gjelder utviklingen av antall avlspurker på nasjonalt nivå, så er den i perioden redusert med 13,2 %, fra til

9 2 Figur 1.2: Utvikling av svineproduksjon, fylker, Kilde: Søknad om produksjonstillegg Figuren viser antall avlspurker fordelt på fylker per og Det er Rogaland, Nord-Trøndelag, Hedmark, Oppland og områdene rundt Oslofjorden som står for det aller meste av svineproduksjonen i Norge. Når det gjelder utviklingen i trøndelagsfylkene så går den i samme retning som den nasjonale. Antall foretak med avlspurker er redusert med 50 % i Nord-Trøndelag og med 58 % i Sør-Trøndelag fra Tabell 1.1: Utvikling i antall produsenter med avlspurker i Trøndelag fra Kilde: Søknad om produksjonstillegg. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag År Produsenter Purker Produsenter Purker Endring Den samme tendensen ser en hos slaktegrisbesetningene. De er redusert med 45 % i Nord-Trøndelag og 53 % i Sør-Trøndelag i samme periode.

10 3 Tabell 1.2: Utvikling i antall slaktegrisprodusenter i Trøndelag fra Kilde: Søknad om produksjonstillegg. Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag År Produsenter Produsenter Endring

11 4 2. DATAGRUNNLAGET OG DATAKVALITETEN I dette kapitlet går vi gjennom hvordan spørreundersøkelsen er gjennomført, spørreskjemaet som er brukt samt frafall og skjevheter i utvalget. Vi drøfter og vurderer datakvaliteten. 2.1 Gjennomføring av spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført med utsending av spørreskjema til alle svineprodusenter som søkte om produksjonstillegg i 2012 i begge trøndelagsfylkene. Det er gjennomført en purring for å øke svarandelen. har 206 produsenter svart. De innkomne spørreskjemaene er punchet i Excel i henhold til koder som står ved siden av svaralternativene i spørreskjemaet, og deretter overført til data analyseverktøyet SPSS og behandlet videre her. 2.2 Spørreskjemaet og datagrunnlagets validitet I arbeidet med utvikling av spørreskjemaet ble det lagt vekt på å finne gode operasjonelle mål for framtidstro og motivasjon blant gårdbrukere. Spørsmålene er fokusert på følgende områder: Respondentens oppfatning av status for driftsbygningen han/hun forholder seg til (alder, modernisering samt respondentens vurdering av hvor lenge bygningen er hensiktsmessig som produksjonslokale) Om rekrutteringssituasjonen på bruket som respondenten driver, er avklart Respondentens fremtidsplaner for produksjonen han/hun er en del av Brukerens motivasjon for å være grisebonde. Disse fokusområdene er et resultat av avveining mellom ønsket om å undersøke ikkehåndgripelige størrelser som framtidstro og motivasjon, og ønsket om å gjøre resultatene robuste og knyttet til konkrete forhold det er lett å svare på. Vi spør direkte om motivasjon og planer for bruket i framtida, noe som gir de mest valide svarene. Samtidig bruker vi faktiske investeringer (modernisering/påbygg) og rekrutterings status (om rekrutteringssituasjon er avklart per i dag) som indikatorer for framtidstro, fordi de er mindre sårbare for tilfeldig påvirkning. Under dette resonnementet ligger en antakelse om at den som har sterk framtidstro vil investere mer jevnlig i bruket sitt, mens en som vurderer å avvikle kan tillate seg å la det bli et investeringsetterslep. Etterslep er også vanskelige å ta inn igjen, og vi antar at investeringsetterslep gir en indikator på en produsent som kanskje vurderer å gi seg. Rekrutteringsstatus brukes på samme måte som en indikator på hvor sikker man er på brukets framtid. En uavklart rekrutteringssituasjon indikerer usikkerhet og mindre tro på framtida enn en avklart situasjon der neste generasjon har bestemt seg for å overta, forutsatt at en har aktuelle etterkommere. Det ferdige spørreskjemaet ble laget av Fylkesmannens landbruksavdeling, i tett samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling (vedlagt). Kodingen av de innkomne

12 5 svarene ble gjort ved Fylkesmannens landbruksavdeling, mens analysene er gjort ved Trøndelag Forskning og Utvikling. 2.3 Problemer med spørreskjema/koding av data Spørreskjemaet har både spørsmål der en skal sette ett kryss og der en kan sette flere kryss for ulike alternativer. Dette var presisert på hvert spørsmål, likevel har noen misforstått og satt flere enn ett kryss på enkelte spørsmål. I de fleste tilfellene er det greit å skjønne hva produsenten har ment og det er derfor ikke noen stort problem. 2.4 Svakheter og utfordringer i datamaterialet Dette er en populasjonsundersøkelse (Grønmo 2004) der forespørselen har gått til alle svineprodusenter i alle de trønderske kommunene. Utfordringen for datakvaliteten/ reliabiliteten i slike undersøkelser er vanligvis knyttet til frafall (har ikke sendt inn skjemaet) og manglende svar (har sendt inn skjemaet, men unnlatt å svare på noen spørsmål). Tabell 2.1 nedenfor gir en oversikt over antall svar fra de ulike kommunene og antall produsenter som har purker og slaktegris for hver kommune samt samlet.

13 Tabell 2.1: 6 Antall svar og antall bruk med purker og slaktegris i de ulike kommunene (Tall fra 2012). Kommune Antall svar Antall med purker Antall med slaktegris 1601 Trondheim Hemne Snillfjord Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Oppdal Sør Rennebu Trøndelag 1636 Meldal Orkdal Røros Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Innherred, 1756 Inderøy nord 1724 Verran Innherred, sør Namdal 1714 Stjørdal Frosta Levanger Verdal Namsos Namdalseid Snåsa Lierne Grong Høylandet Overhalla Fosnes Nærøy Total

14 7 tilknytting 12% 23% 16% 50% Innherred, sør Innherred, nord Namdal Sør-Trøndelag Figur 2.1: tilknytting, prosent Frafallsanalysen viser at utvalget er skjevt med hensyn til antall dyr: Gjennomsnittsstørrelsen med hensyn til antall purker er litt større hos de som har svart enn i populasjonen de som har svart har 57 purker i gjennomsnitt, mens gjennomsnittet for alle er 41. Dersom antall dyr er forbundet med holdninger og framtidsplaner som vi undersøker, er dette et problem for generaliserbarheten til funnene. I tabellen over (Tabell 2.1) er kommunene samlet i de gruppene som de senere er presentert sammen med. Blått er Innherred sør, rødt er Innherred nord, grønt er Namdal, mens lilla er Sør-Trøndelag. Det kan finnes skjevheter som vi ikke har mulighet til å oppdage fordi vi ikke kjenner verdiene i populasjonen. Dette gjelder i størst grad holdningsspørsmål knyttet til motivasjon og framtidsplaner. Dersom det for eksempel er slik at det gjennomgående er de mest motiverte svineprodusenter som har valgt å bruke tid på å besvare spørreskjemaet, vil dette gi et skjevt bilde som vi ikke kan kontrollere for. 2.5 Manglende svar på enkeltspørsmål Andelen respondenter som har utelatt å svare på spørsmålene er under 5 prosent for alle spørsmålene i undersøkelsen. Andelen manglende svar på enkeltspørsmål er så lav at vi vurderer det slik at den ikke truer kvaliteten på datamaterialet.

15 8 2.6 Oppsummering datakvalitet Det er en skjevhet i utvalget når det gjelder omfanget på produksjonen: Respondentene i undersøkelsen har jevnt over noe flere purker enn populasjonen i Trøndelag. Vi har ikke kunnet teste utvalget for skjevheter i forhold til holdninger og framtidstro. Undersøkelsen har de vanlige kildekritiske utfordringene knyttet til strategisk besvarelse. Det er små problemer med manglende svar på enkeltspørsmål i undersøkelsen. Få spørsmål har manglende svar for mer enn 5 prosent av respondentene.

16 9 3. RESULTATER FOR TRØNDELAG I dette kapitlet presenteres resultatene og funnene fra undersøkelsen blant Trøndelags svineprodusenter. Vi presenterer resultatene i diagrammer, tabeller og tekst. 3.1 Svineprodusentene i undersøkelsen Gjennomsnittsalderen til svineprodusenten i undersøkelsen er på rundt 50 år (tabell 3.1). 56 prosent av brukene har en mannlig eier, fire prosent har en kvinnelig eier mens 40 prosent oppgir at de eier gården i fellesskap (Figur 3.1). Tabell 3.1: Hvilket årstall er hovedutøver født i forhold til region Innherred Innherred Sør- Hvilket årstall er hovedutøver født? sør nord Namdal Trøndelag Gj.snitt N Fødselsåret til hovedutøveren varier lite mellom regionene. Eiers kjønn Mann Kvinne Vi eier i fellesskap Figur 3.1: Eiers kjønn, prosent

17 Tabell 3.2: 10 Eiers kjønn i forhold til region Innherred Innherred Sør- Eier av bruket er? sør nord Namdal Trøndelag Mann 54,4 59,6 58,3 56,3 56,3 Kvinne 3,9 8,5 3,9 Eier i fellesskap 41,7 31,9 41,7 43,8 39,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Av tabell 3.2 ser en at det kun er på Innherred at man finner kvinner som eier bruket alene, mens andelen mannlige eiere er relativt likt mellom regionene. Om lag 40 prosent eier i fellesskap. 86 prosent av respondentene er gift eller samboende, og 52 prosent av de gifte/ samboende svineprodusentene oppgir at ektefellen er aktivt med i dagens drift. (Figur 3.2 og Figur 3.3) Eiers sivilstand Ugift Gift/samboende Figur 3.2: Eiers sivilstand, prosent Tabell 3.3: Er hovedutøver gift/samboer i forhold til region Innherred Innherred Sør- Er hovedutøver gift/samboer? sør nord Namdal Trøndelag Nei 14,1 13,3 13,0 12,9 13,6 Ja 85,9 86,7 87,0 87,1 86,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Sivilstanden varierer lite mellom de ulike regionene.

18 11 Ektefelles deltakelse i drifta (av de med samboer/ektefelle) Nei Ja Figur 3.3: Ektefelles deltakelse i drifta, prosent Figuren over viser at om lag halvparten av svineprodusentene som er gift/samboende har ektefelle som deltar i driften. Tabell 3.4: Er ektefelle/samboer aktivt med i dagens drift i forhold til region Er ektefelle/samboer aktivt med i Innherred Innherred Sørdagens drift sør nord Namdal Trøndelag Nei 50,0 42,1 52,4 50,0 48,5 Ja 50,0 57,9 47,6 50,0 51,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Ektefelles deltakelse er størst i Innherred nord, mens den er lavest i Namdalen. Det er også Innherred nord som hadde den høyeste andelen kvinnelige eiere 3.2 Produksjon på gården I skjemaet ble det spurt etter størrelsen på gården. I tabellen under ser en at i gjennomsnitt driver hver enkelt foretak i overkant av 300 dekar. Arealet er størst i Innherred nord med 340 dekar, mens det er minst i Sør-Trøndelag med 267 dekar. Nesten halvparten av arealet er leid, i gjennomsnitt 140 dekar. (Tabell 3.5)

19 Tabell 3.5: areal Herav leid 12 Areal i forhold til region Innherred Innherred Sørsør nord Namdal Trøndelag Gj.snitt 323,5 340,7 320,4 267,0 318,6 N Innherred Innherred Sørsør nord Namdal Trøndelag Gj.snitt 136,7 149,7 112,0 159,6 140,7 N Tabell 3.6 viser det gjennomsnittlige antall purker i hvert foretak. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse er 56 årspurker. Innherred sør har i gjennomsnitt de største besetningene med 63 purker, mens Namdalen har lavest gjennomsnitt med 49 årspurker. Det er 146 av 206 i Trøndelag (71 %) som driver med smågris- eller kombinertproduksjon. I Nord-Trøndelag er det totalt 192 gårder som har purker. Vi har i vårt materiale svar fra 121 foretak, og dette utgjør 63 prosent. Gjennomsnittbesetningen for alle 192 er på 43 purker, mens gjennomsnittet i undersøkelsen for Nord-Trøndelag er på 58. De som har svart er derfor en del større enn gjennomsnittet. I Sør-Trøndelag er det i alt 43 besetninger som har purker, hvorav 25 har besvart, en svarprosent på 60. Gjennomsnittsbesetningen i Sør-Trøndelag er på 34 purker, mens de som har svart har en gjennomsnittsbesetning på 53 årspurker. Tabell 3.6: Antall årspurker i gjennomsnitt i forhold til region Innherred Innherred Sør- Antall årspurker sør nord Namdal Trøndelag Gj.snitt 63,1 51,0 49,4 53,1 56,8 N Litt under halvparten av alle svineprodusentene i vårt materiale leverer smågris. I gjennomsnitt leverer de smågriser til oppforing hos andre. Produsenter i Innherred sør leverer flest, litt over smågris, mens produsentene i Innherred nord leverer litt over 700. Tabell 3.7: Antall smågris solgt i gjennomsnitt i forhold til region Innherred Innherred Sør- Antall smågris solgt sør nord Namdal Trøndelag Gj.snitt 1221,9 710,0 950,1 808,2 1003,6 N

20 13 De fleste respondentene, 184 av 206 i Trøndelag (89 %), leverer slaktegriser. Tabell 3.8 viser gjennomsnittlig antall solgte slaktegriser fra hvert foretak, fordelt på områder og totalt. I gjennomsnitt selger hver produsent 811 griser. I snitt selger svineprodusentene i Innherred sør flest med over 900, mens produsenter i Sør-Trøndelag selger litt under 600. Tabell 3.8: Antall slaktegris solgt/slaktet i gjennomsnitt i forhold til region Innherred Innherred Sør- Antall slaktegris solgt/slaktet sør nord Namdal Trøndelag Gj.snitt 904,8 803,5 697,6 590,1 811,3 N Figur 3.4 viser at 74 prosent av svineprodusentene i undersøkelsen driver med kornproduksjon, og 52 prosent har grovfôrproduksjon. Det er også en del produsenter som i tillegg til svineproduksjonen har arbeidsintensive planteproduksjoner med potet og grønnsaker. 80 Planteproduksjon på gården Grovfor Korn Potet Grønnsaker Annen planteproduksjon 4 2 Figur 3.4: Planteproduksjon på gården, prosent I tabellen under ser en at det er i Namdalen og i Sør-Trøndelag at det er mest vanlig med grovforproduksjon, mens korn- og potetproduksjon er mest vanlig i sørdelen av Nord- Trøndelag. Dette er som forventet ut fra naturgitte forhold.

21 Tabell 3.9: 14 Planteproduksjon i forhold til region Innherred Innherred Sør- Planteproduksjon sør nord Namdal Trøndelag Grovfor 41,7 48,9 70,8 78,1 52,4 Korn 79,6 72,3 75,0 59,4 74,3 Potet 11,7 2,1 6,3 7,3 Grønnsaker 5,8 2,1 3,1 3,9 Annet 6,4 1,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Svineprodusentene ble også spurt om det drives med andre husdyrproduksjoner i tillegg til svineproduksjon. Generelt er det lite utbredt med annen husdyrproduksjon i tillegg til svin, men 15 prosent driver med melkeproduksjon, og i underkant av 10 prosent har ammekyr eller sau (Figur 3.5) Husdyrproduksjon på gården Figur 3.5: Melkekyr Ammeku Sau Annet Husdyrproduksjon på gården, prosent Av tabellen under ser en at det er relativt store regionale forskjeller. Melkeproduksjon er vanlig (over 20 %) i Innherred nord og Sør-Trøndelag, mens rundt 17 prosent av svineprodusentene i Namdalen har sau. Ammeku derimot er relativt vanlig i Sør- Trøndelag med nesten 20 prosent.

22 Tabell 3.10: 15 Husdyrproduksjon i forhold til region Innherred Innherred Sør- Husdyrproduksjon sør nord Namdal Trøndelag Melkekyr 9,7 21,3 8,3 25,0 14,6 Ammekyr 6,8 8,5 4,2 18,8 8,7 Sau 6,8 8,5 16,7 6,3 8,3 Høner Kylling Annet 1,9 2,1 12,5 3,1 3,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Inntekt fra svineproduksjonen Svineproduksjon utgjør en stor andel av driftsoverskuddet på de gårdene som har besvart denne kartleggingen. Nesten 40 prosent av alle henter over 70 prosent av driftsoverskuddet fra svineproduksjonen. Det er i midlertid også en relativt stor andel (29 %) som har svineproduksjon som bierverv (under 40 % av driftsoverskuddet) (Figur 3.6). Til sammenligning er det kun 1/3 av sauebøndene i Nord-Trøndelag som henter mer enn 50 prosent av inntekta si fra saueholdet. Andel av driftsoverskuddet fra svineproduksjon Under 40 % % Over 70 % Figur 3.6: Andel av inntekta fra grisen, prosent. Tabellen under viser at det ikke er de store regionale forskjellene i forhold til svineproduksjonens betydning, men en ser at i Innherred nord utgjør svineproduksjonen en mindre andel av driftsoverskuddet sammenlignet med de andre områdene. Det var også i Innherred nord hvor det var mest vanlig med melkeproduksjon i kombinasjon med gris.

23 Tabell 3.11: 16 Andel av driftsoverskuddet fra gården som kommer fra svineproduksjon i 2012 i forhold til region Hvor stor andel av driftsoverskuddet fra gården kommer fra Innherred Innherred Sørsvineproduksjon i 2012 sør nord Namdal Trøndelag Under 40 % 23,8 38,3 25,0 36,7 29, % 33,7 31,9 37,5 20,0 31,7 Over 70 % 42,6 29,8 37,5 43,3 39,1 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Driftsbygningenes alder og tilstand I gjennomsnitt oppgir respondentene at driftsbygningen de benytter til dagens produksjon er 34 år gammel (satt opp i 1979). er det 394 bygninger, eller nesten to bygninger pr bruk. Av disse er det litt over 200 som er betydelig modernisert etter at de ble satt opp. I gjennomsnitt skjedde dette for 14 år siden (1999). Dette kan naturlig sees i sammenheng med regelverksendringene fra år 2000, da det ble innført krav om løsdrift gjennom hele produksjonssyklusen. Tabellen under viser årstallet de ulike driftsbygningene er satt opp og evt. betydelig modernisert, fordelt på region og totalt. Tabell 3.12: Driftsbygninger, årstall Bygg. 1 satt opp Bygg. 1 modenisert Bygg. 2 satt opp Bygg. 2 modenisert Bygg. 3 satt opp Bygg. 3 modenisert Alder på driftsbygninger i forhold til region Innherred Innherred Sørsør nord Namdal Trøndelag Gj.snitt N Gj.snitt N Gj.snitt N Gj.snitt N Gj.snitt N Gj.snitt N Svineproduksjon stiller store krav til driftsbygning, men til tross av alder, kan bygningene være formålstjenlig. Respondentene er spurt om hvor lenge de mener bygningen er formålstjenlig for svineproduksjon. Svarene er vist i figuren under (Figur 3.7). Over halvparten av produsentene mener at de har driftsbygninger som er formålstjenlig i over 10 år. Dette sammenfaller med at om lag halvparten av bygningene er nybygd eller modernisert i løpet av de siste 10 årene.

24 17 Hvor lang tid er driftsbygningen formålstjenelig Inntil 5 år 5-10 år Mer enn 10 år Figur 3.7: Hvor lenge er dagens driftsbygninger formålstjenlig, prosent. Tabell 3.13 viser svarene på spørsmålet om hvor lenge svineprodusentene mener driftsbygningen er formålstjenlig i forhold til regioner. Svineprodusentene på Innherred sør rapporterer å ha de mest oppdaterte bygningene. Der er det over 60 prosent som har bygninger som er formålstjenlig i over 10 år. Dårligst står det til i Sør-Trøndelag, hvor over 40 prosent mener at driftsbygningene kun er formålstjenlig inntil 5 år. Tabell 3.13: Antall år du mener at det er tilfredsstillende og formålstjenlig å drive med gris i dagens driftsbygninger i forhold til region Hvor langt fram i tid mener du at det er tilfredsstillende og formålstjenlig å drive med gris i dagens Innherred Innherred Sørdriftsbygninger? sør nord Namdal Trøndelag Inntil 5 år 14,7 30,4 20,8 40,6 23, år 23,5 26,1 37,5 15,6 24,5 Mer enn 10 år 61,8 43,5 41,7 43,8 52,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N De som mener bygningene er formålstjenlig kortere tid enn 10 år 1 er spurt hva de tror er det mest relevante utviklingsalternativet. Av disse er det rundt 30 prosent som ikke vil fornye driftsbygningen. Denne andelen er på rundt 40 prosent i norddelen av Innherred og i Sør-Trøndelag, mens det i Namdalen kun er 13 prosent som ikke vil fornye driftsbygningene. I tabell 3.14 er det lagt inn to delsummer; en for de som ønsker å satse 1 Det er 48,5 prosent som er i den kategorien og det er altså 100 bruk, men det er også enkelte av de med bedre bygninger som har angitt hva de vil gjøre og dermed har N blitt 127

25 18 videre gjennom å renovere, bygge på eller bygge nytt. Har også laget en delsum for de som vet at de ikke ønsker å fornye driftsbygningen og de som ikke har tatt noen beslutning. Dersom vi bare ser på disse delsummene ser vi at det er mellom 50 og 60 % som planlegger å gjøre noe med driftsbygningen, lavest i Sør-Trøndelag og høyest i Namdalen. Andelen som har svart vet ikke på dette spørsmålet er også vesentlig, med en svarandel på 17 prosent. I denne gruppen er det Namdalen som har den høyeste andelen med 27 prosent. I Namdalen er det også angitt en stor andel som planlegger nybygg (33 %). Tabell 3.14: Hvis du anser dagens driftsbygninger for å være formålstjenlige i 10 år eller mindre hva er det mest relevantealternativet slik du ser det i dag? Hva er det mest relevante alternativet dersom driftsbygningen ikke er formålstjenlig i forhold til region Innherred sør Innherred nord Sør- Trøndelag Namdal Renovering av eks. driftsbygninger 22,4 15,2 6,7 9,5 16,5 Påbygg 10,3 15,2 13,3 14,3 12,6 Nybygg 20,7 9,0 33,3 19,0 18,9 Renovering og påbygg av eks. driftsbygninger 1,7 12,1 4,8 4,8 Renovering og nybygg av eks. driftsbygninger 1,7 0,8 Påbygg og nybygg 6,7 0,8 Sum satser videre 56,8 51,5 60,0 47,6 54,4 Ikke fornying 22,4 39,4 13,3 42,9 29,1 Vet ikke 20,8 9,1 26,7 9,5 16,5 Sum ikke fornying og vet ikke 43,2 48,5 40,0 52,4 45,6 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

26 Motivasjonen for å være svineprodusent Dersom svineprodusentene fikk sjansen til å gjøre yrkesvalget sitt på nytt, ville 64 prosent valgt å bli bønder på nytt, enten som svineprodusenter eller med en annen produksjon på bruket. 16 prosent ville valgt et annet yrke. Yrkesvalg Blitt svineprodusent Blitt bonde uten svineproduksjon Valgt annet yrke Vet ikke Figur 3.8: Yrkes valg dersom du kunne valgt på nytt, prosent Spørsmålet i forhold til yrkesvalg er også vist regionvis i tabellen under. Det framgår at andelen som ville valgt å bli svineprodusent er høyest i Namdalen (61 %) og lavest i Sør- Trøndelag (39 %). Tabell 3.15: Yrkesvalg, dersom du skulle valgt i dag, i forhold til region Dersom du hadde hatt mulighet til å gjøre ditt yrkesvalg på nytt, ville du Innherred Innherred Sørda: sør nord Namdal Trøndelag Blitt svineprodusent 52,5 53,5 60,9 38,7 51,5 Blitt bonde uten svineproduksjon 15,2 11,6 16,1 12,8 Valgt annet yrke 9,1 20,9 21,7 25,8 15,8 Vet ikke 23,2 14,0 17,4 19,4 19,9 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Produksjonsinntektene fra korn og svineproduksjon økte betydelig i 2012, noe som medførte at bruk med kombinasjon gris/korn ifølge driftsgranskningene oppnådde en god utvikling av driftsresultatet sammenlignet med andre jordbruksproduksjoner (Kilde: Driftsgranskingar i jordbruket 2012, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.) Spørreundersøkelsen til svineprodusentene ble foretatt i juni 2013, og kanskje kan en del av de positive tallene være påvirket av den gode trenden fra Utover i 2013 endret situasjonen seg negativt, hvor fulle fryselager med svineslakt gjorde det tydelig at svinenæringa måtte gjøre grep for å endre seg i takt med markedet. Omsetningsrådet

27 20 vedtok kompensasjon for reduserte slaktevekter per for å få redusert overskuddet av svinekjøtt. Den tøffe situasjonen for næringa fortsatte ut 2013 og vedvarer inn i Det er sannsynlig at dersom spørreundersøkelsen hadde blitt utført seinere i 2013, så kunne svarene knyttet til motivasjonen for fortsatt drift være mindre positive. Når det gjelder hva respondentene mener vil styrke motivasjonen for å fortsette som svineprodusent, er det ett forhold som peker seg ut. Det er forholdet økonomi og lønnsomhet. Respondentene hadde mulighet til å angi viktigheten, på en skala fra 1 til 5, på ulike forhold. For svineprodusenter er det også viktig med et aktivt miljø, gode muligheter for ferie og fritid og å ta vare på ressursene på gården. Disse skårer i snitt omtrent like høyt når det gjelder betydning for motivasjon. Avklaring fra framtidig generasjon i forhold til overtagelse, ektefelles deltakelse samt mulighet for å kombinere svineproduksjonen med annet arbeid, er forhold som gir lav skår i forhold til motivasjon. Ulike forholds betydning for motivasjon 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4,5 2,9 3,4 2,8 3,5 2,8 3,5 Figur 3.9: Viktigheten av diverse forhold opp mot motivasjon Tabell 3.16 viser svarene i forhold til momenter som har betydning for motivasjon fordelt på regioner. Generelt er det små regionvise forskjeller. Svineprodusenter i Sør- Trøndelag svarer at et godt produsentmiljø er mindre viktig enn nord-trønderske svineprodusenter. Dette kan ha sammenheng med at svineproduksjonen er vesentlig større i deler av Nord-Trøndelag, og at dette har utviklet fagmiljøer som oppleves positive.

28 Tabell 3.16: 21 Viktigheten av ulike momenter som motivasjonsfaktorer som svineprodusent i forhold til region Viktigheten av ulike momenter som motivasjonsfaktorer som svineprodusent. (1=lite viktig, 5=viktig) Innherred sør Innherred nord Namdal Sør- Trøndelag -driftsøkonomi og lønnsomhet Gj.snitt 4,5 4,5 4,6 4,6 4,5 -rekruttering Gj.snitt 2,9 3,1 3,0 2,6 2,9 -aktivt produsentmiljø Gj.snitt 3,5 3,5 3,6 2,6 3,4 -aktiv deltakelse av ektefelle Gj.snitt 2,7 2,7 3,0 3,0 2,8 -gode muligheter for ferie og fritid Gj.snitt 3,5 3,7 3,2 3,6 3,5 -passer godt sammen med annet arbeid Gj.snitt 2,8 3,0 2,4 2,7 2,8 -tar god vare på gårdens ressurser Gj.snitt 3,6 3,2 3,6 3,6 3,5 Om lag 52 prosent av svineprodusentene som har svart på undersøkelsen mener de er sterkt eller meget sterkt motivert i dag. Når de samme produsentene skal vurdere hvordan de tror at deres motivasjon for å være svineprodusent er om 5 år, har andelen blitt redusert til 41 prosent. 25 prosent tror de vil være lite motivert om 5 år (verdi 1 el. 2), mens 14 prosent har svart vet ikke. Motivasjon 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % % 30 % % 10 % 0 % 11 8 Motivasjon i dag 7 18 Motivasjon om 5 år 1 Svak Meget sterk Vet ikke Figur 3.10: Motivasjon i dag og om fem år, prosent

29 22 Det er også sett på disse variablene i forhold til enkelte av bakgrunnsvariablene. Det viser seg at kjønn har betydning for motivasjonen. Kvinnelige eiere (få respondenter) er litt mindre motivert enn mannlige, mens de som eier i lag er mest motivert. Sivilstand derimot, ser ikke ut til å bety noe. Ektefelles deltakelse i driften eller ikke, har også svært liten betydning for motivasjonen. Det er også beregnet en gjennomsnittsskår for motivasjon. Den ligger på 3,5 i dag og 3,2 om 5 år. Disse skårene varierer ganske mye mellom kommunene. I siste del av rapporten, kapitel 4, er det vist kommunevise resultater. Her er det tatt hensyn til at antall respondenter er lavt i enkelte kommuner grunnet få svineprodusenter. Sør-Trøndelag betraktes som en gruppe i denne sammenheng, mens Steinkjer, Frosta, Levanger og Inderøy har så mange svar (over 20 svar) at det forsvarer bruk av kommunevise tall. Resterende kommuner i Nord-Trøndelag er samlet i kategorien Andre i NT. Steinkjer (2,8) og Sør-Trøndelag (3,4) trekker ned. Spesielt Frosta trekker opp (3,9). En annen observasjon som registreres når det gjelder svarene fra svineprodusenter på Frosta, er at respondentene her tror motivasjonen om 5 år vil være like høy som i dag. Tabell 3.17: Hvor sterk er din motivasjon som svineprodusent i dag i forhold til region Hvor sterk er din motivasjon som Innherred Innherred Sørsvineprodusent i dag? sør nord Namdal Trøndelag 1 Svak 5,9 14,9 12,9 8,3 2 9,8 14,9 8,3 12,9 11,3 3 28,4 19,1 37,5 25,8 27,0 4 31,4 31,9 20,8 19,4 28,4 5 Meget sterk 24,5 19,1 33,3 29,0 25,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabell 3.18 viser svarene på hvordan bøndene tror motivasjonen vil være om 5 år, fordelt på de ulike regionene. I Sør-Trøndelag er andelen som tror de har sterk motivasjon om 5 år (tallverdien 4 el. 5) på om lag 35 prosent, mens den f.eks. i Innherred sør er på 56 prosent. Tabell 3.18: Hvordan tror du at din motivasjon er for å være svineprodusent om 5 år i forhold til region Hvordan tror du at din motivasjon er for å være svineprodusent om 5 år? Innherred sør Innherred nord Namdal Sør- Trøndelag 1 Svak 16,7 30,2 10,5 32,1 21,8 2 6,0 7,0 5,3 14,3 7,5 3 21,4 18,6 31,6 17,9 21,3 4 31,0 30,2 10,5 7,1 24,7 5 Meget sterk 25,0 14,0 42,1 28,6 24,7 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

30 3.6 Kunnskapsnivået 23 Respondentene ble spurt om hvordan de selv vurderte eget kunnskapsnivå knyttet til ulike fag/tema som er viktige for en svineprodusent. De områdene som ble listet opp i spørreskjemaet var: Drektighet, sykdom, fôring, avlsarbeid, driftsopplegg og økonomi og lønnsomhet. Bøndene mener selv de har god kunnskap på de fleste felt. På ett område er gjennomsnittsskåren lavere enn på de andre, og det er avlsarbeid (Skala 1-5, 1=svak, 5=meget sterk). Kunnskapsområde - drektighet 3,9 - sykdom 4,0 - fôring 3,9 - avlsarbeid 3,0 - driftsopplegg 3,9 - økonomi og lønnsomhet 3,9 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Total Figur 3.11: Kunnskapsnivået om ulike tema. Tabellen under viser tallverdiene for de ulike regionene. Forskjellene mellom ulike regioner er relativt små. Tabell 3.19: Hvordan er din egenvurdering av egen kompetanse i forhold til region Hvordan er din egenvurdering av egen kompetanse. (1=Dårlig, 5=Meget god) Innherred sør Innherred nord Namdal Sør- Trøndelag -produksjonsøkonomi og lønnsomhet Gj.snitt 3,9 3,9 3,9 3,7 3,9 -driftsopplegg Gj.snitt 4,0 3,7 4,1 3,6 3,9 -avlsarbeid Gj.snitt 3,0 2,7 3,4 3,2 3,0 -fôring Gj.snitt 3,9 3,7 3,8 3,9 3,9 -sykdom Gj.snitt 4,1 3,8 4,2 3,8 4,0 -drektighet Gj.snitt 4,0 3,7 4,1 3,6 3,9

31 Produksjonsform i dag Dagens svineproduksjon er dominert av kombinert produksjon. Over halvparten oppgir at de har denne produksjonsformen. Her står Trøndelag i en særstilling sammenlignet med resten av landet, hvor en har større andel reine slaktegris- eller avlsbesetninger. 18 prosent av respondentene driver kun smågrisproduksjon, mens 26 prosent driver rein oppforing av slaktgris. Dagens produksjon Kombinert produksjon Kun smågrisproduksjon 18 Kun slaktegrisproduksjon Annet Figur 3.12: Dagens produksjon, prosent Namdalen har en høyere andel som driver kombinert produksjon enn de andre regionene. Kun slaktegrisproduksjon har den høyeste andelen på Innherred, mens det er i Sør- Trøndelag man finner høyeste andel som driver med ren smågrisproduksjon. Tabell 3.20: Hvordan drives svineproduksjonen i dag i forhold til region Hvordan drives svineproduksjonen i Innherred Innherred Sørdag? sør nord Namdal Trøndelag Kombinert produksjon 49,5 51,1 75,0 50,0 52,9 Kun smågrisproduksjon 14,6 21,3 8,3 28,1 17,5 Kun slaktegrisproduksjon 31,1 27,7 12,5 18,8 26,2 Annet 4,9 4,2 3,1 3,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

32 Svineproduksjon framover Hele to av tre ønsker å fortsette med den produksjonsmåten de driver i dag. I løpet av et femårsperspektiv er det rundt 12 prosent som ønsker å avvikle produksjonen. Andelen som er usikker på hva de skal gjøre er omtrent like stor som de som vil avvikle. Tabell 3.21: Hvilke planer har du for din svineproduksjon i et 5 års perspektiv i forhold til region Hvilke planer har du for din svineproduksjon i et 5 års perspektiv forutsatt uendret Innherred Innherred Sørkonsesjon/rammevilkår? sør nord Namdal Trøndelag Fortsette som før 70,3 68,1 70,8 50,0 66,7 Omlegging til spes. smågrisproduksjon 4,0 3,1 2,5 Omlegging til spes. slaktegrisproduksjon 4,0 4,2 6,3 3,4 Omlegging til kombinert produksjon 4,0 4,3 4,2 3,1 3,9 Avvikle svineproduksjonen 6,9 14,9 12,5 25,0 12,3 Usikker/vet ikke 10,9 12,8 8,3 12,5 11,3 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Dersom en kombinerer svarene på disse to siste spørsmålene, vil det gi informasjon om forventede endringer i driftsopplegg framover. Dersom en kun tar med de tre produksjonsmåtene (kombinert, slaktegris, smågris), vil fordelingen framover være 53 prosent kombinertproduksjon, 18 prosent smågrisproduksjon og 29 prosent ren slaktegrisproduksjon. Dette er tilnærmet den samme fordelingen som i dagens produksjon.

33 26 Framtidig produksjon Kombinert produksjon Kun smågrisproduksjon Kun slaktegrisproduksjon Annet Avvikle Usikker Figur 3.13: Framtidsperspektiv, prosent Framtidig svineproduksjon i forhold til region er vist i tabellen under. Tabellen viser at det er i Innherred sør hvor flest er sikker på de vil satse videre, 82 prosent. I Sør- Trøndelag er den tilsvarende andelen på 63 prosent. Tabell 3.22: Framtidig svineproduksjonen i forhold til region Innherred Innherred Sør- Framtidig svineproduksjonen? sør nord Namdal Trøndelag Kombinert produksjon 39,6 38,3 50,0 31,3 39,2 Kun smågrisproduksjon 14,9 14,9 8,3 12,5 13,7 Kun slaktegrisproduksjon 23,8 19,1 16,7 18,8 21,1 Annet 4,0 4,2 2,5 Avvikle 6,9 14,9 12,5 25,0 12,3 Usikker 10,9 12,8 8,3 12,5 11,3 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabell 3.23 viser betydningen ulike forhold har i vurderingen av framtidig satsing, fordelt på regionene og samlet. Tabellen viser at de fleste forhold som det spørres om vektlegges til å ha stor betydning. Økonomi gir ikke overraskende høyest skår for framtidig satsing. Det er ett forhold som har betydelig lavere skår enn de andre, og det er betydningen av produsentmiljø for framtidig satsing. Spesielt i Namdalen og i Sør- Trøndelag er dette et forhold som svineprodusenter oppgir har liten betydning for om produksjonen skal videreføres eller avvikles.

34 Tabell 3.23: 27 Ulike forhold betydning for framtidig satsing i forhold til region Ulike forhold betydning for framtidig satsing. Innherred Innherred Sør- (1=Uten betydning, 5=Stor betydning) sør nord Namdal Trøndelag - produsentmiljø Gj.snitt 2,8 2,8 2,0 2,4 2,7 - markedssituasjonen Gj.snitt 4,2 3,7 4,3 4,1 4,0 - motivasjon Gj.snitt 4,2 4,1 4,3 3,7 4,0 - økonomi Gj.snitt 4,3 4,4 4,5 4,8 4,5 - investeringsøkonomi Gj.snitt 4,6 4,0 4,8 4,2 4,3 - andre forhold Gj.snitt 4,0 4,4 5,0 4,3 4,4 Tabellen under viser hvor mange år produsentene mener de vil fortsette som svineprodusent, forutsatt uendrede rammebetingelser. Gjennomsnittlig er det om lag 13 år, men variasjonen er svarene er svært stor. Den regionvise variasjonen er liten. Tabell 3.24: Hvor lenge tror du at du vil være aktiv svineprodusent forutsatt rammebetingelser som i dag i forhold til region Hvor lenge tror du at du vil være aktiv svineprodusent forutsatt Innherred Innherred Sørrammebetingelser som i dag? sør nord Namdal Trøndelag Gj.snitt 12,6 13,5 12,9 11,9 12,8 N I tabell 3.25 er svarene på spørsmålet om hva produsentene tror vil skje med driften på gården dersom de slutter med svineproduksjon. Dette var et spørsmål som kun var rettet til de som hadde svart at de ville slutte med svineproduksjon i løpet av de kommende 5 årene. Det betyr at N (de som har svart på dette spørsmålet) er betydelig lavere enn på de fleste andre spørsmål kun 69. Tabellen viser at det er to dominerende utfall, som begge har litt under 40 prosent av alle svarene. Disse to utfallene er at en vil fortsettes med jordbruksdrift men uten gris, eller at gården selges innen familien. Tabell 3.25: Dersom svaret på spørsmål 18 er 5 år eller mindre, hva tror du kommer til å skje med bruket? Hva kommer til å skje med bruket dersom du slutter med svineproduksjon i forhold til region Innherred sør Innherred nord Sør- Trøndelag Namdal Fortsette egen jordbruksdrift, men uten svineproduksjon 35,7 30,0 33,3 60,0 39,1 Blir boplass, uten aktiv drift 5,0 13,3 4,3 Blir boplass, med bortleid jord 3,6 15,0 16,7 6,7 8,7 Selges ut av familien 10,7 15,0 16,7 10,1 Selges innen familien 50,0 35,0 33,3 20,0 37,7 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

35 28 De som svarer at de så for seg å selge til noen innen familien fikk et tilleggsspørsmål. De ble spurt om hva de trodde var sannsynlig ville skje med svineproduksjonen i den forbindelse. sett var det 26 personer som svarte at de trodde de kom til å selge til noen innen familien. 13 respondenter (50 %) mener at svineproduksjonen vil bli videreført, to (8 %) tror svineproduksjonen vil bli avviklet mens de resterende 11 (42 %) har oppgitt at de ikke vet hva som vil skje med svineproduksjonen. Tabell 3.26: Hvis bruket selges innen familien, hva vil sannsynlig skjer med svineproduksjonen? Hvis bruket selges innen familien, hva vil sannsynlig skjer med svineproduksjonen i forhold til region Innherred sør Innherred nord Sør- Trøndelag Namdal Videreføre svineproduksjon 42,9 57,1 50,0 66,7 50,0 Avvikling av svineholdet 7,1 14,3 7,7 Vet ikke/usikker 50,0 28,6 50,0 33,3 42,3 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

36 29 4. RESULTATER OG FUNN REGION- OG KOMMUNEVIS I dette kapitlet vises resultatene fra spørreundersøkelsen fordelt på enkeltkommuner og samlet i Trøndelag. Det er fem kommuner hvor det er over 20 svar, disse er presentert enkeltvis, de andre kommune i Nord-Trøndelag er samlet i en gruppe og hele Sør-Trøndelag er samlet i en gruppe. Disse tabellene presenteres uten kommentarer. 4.1 Enkeltkommuner Tabell 4.1: Eiers kjønn, i forhold til kommuner Eier av bruket er? Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Mann 57,1 54,5 51,2 55,9 64,0 58,6 56,3 56,3 Kvinne 4,8 4,7 5,9 12,0 3,9 Eier i fellesskap 38,1 45,5 44,2 38,2 24,0 41,4 43,8 39,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabell 4.2: Hovedutøvers fødselsår, i forhold til kommuner Hvilket årstall er hovedutøver født? Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Gj.snitt N Tabell 4.3: Sivilstand, i forhold til kommuner Er hovedutøver gift/samboer? Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Nei 15,0 9,5 7,0 25,8 12,5 14,3 12,9 13,6 Ja 85,0 90,5 93,0 74,2 87,5 85,7 87,1 86,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabell 4.4: Er ektefelle/samboer aktivt med i dagens drift, i forhold til kommuner Er ektefelle/samboer aktivt med i dagens drift Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Nei 43,8 52,6 48,7 40,0 42,9 60,0 50,0 48,5 Ja 56,3 47,4 51,3 60,0 57,1 40,0 50,0 51,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

37 Tabell 4.5: Areal areal Herav leid Areal, i forhold til kommuner 30 Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Gj.snitt 373,0 240,6 370,9 313,3 323,1 318,0 267,0 318,6 N Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Gj.snitt 155,1 107,7 156,3 144,2 152,4 98,2 159,6 140,7 N Tabell 4.6: Planteproduksjon, i forhold til kommuner Planteproduksjon Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Grovfor 47,6 36,4 41,9 50,0 48,0 62,1 78,1 52,4 Korn 71,4 68,2 81,4 79,4 76,0 79,3 59,4 74,3 Potet 4,8 40,9 2,3 2,9 3,4 6,3 7,3 Grønnsaker 4,8 22,7 2,9 3,1 3,9 Annet 4,8 8,0 1,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabell 4.7: Antall årspurker, i forhold til kommuner Antall årspurker Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Gj.snitt 46,6 45,4 77,7 59,9 54,1 49,6 53,1 56,8 N Tabell 4.8: Antall smågris solgt, i forhold til kommuner Antall smågris solgt Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Gj.snitt 543,9 536,5 1287,9 1397,8 805,0 928,6 808,2 1003,6 N Tabell 4.9: Antall slaktegris solgt/slaktet, i forhold til kommuner Antall slaktegris solgt/slaktet Steinkjer Frosta Levanger Verdal Inderøy Andre i NT Sør-Tr. Gj.snitt 843,7 1062,3 904,3 824,8 703,4 734,9 590,1 811,3 N

Sau i Nord-Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant nordtrønderske sauebønder Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:21

Sau i Nord-Trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant nordtrønderske sauebønder Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:21 www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:21 Sau i ord-trøndelag Tilstanden og utsiktene framover blant nordtrønderske sauebønder Gunnar ossum Arbeidsnotat 2013:21 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46

Detaljer

Jordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016

Jordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016 Jordbruksareal og i Trøndelag 2016 Jordbruksareal i daa Antall Gjsnitt størr. daa Alt jordbruksareal logisk areal areal % Antall øko øko % Gjsnitt alle Gjsnitt økobruk daa Steinkjer 160 423 10 176 6 %

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

: Gunnar Nossum. Valeria Khvalynskya. ISSN : : Melkesurvey i Nord-Trøndelag : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag landbruksavdelingen

: Gunnar Nossum. Valeria Khvalynskya. ISSN : : Melkesurvey i Nord-Trøndelag : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag landbruksavdelingen www.tfou.no Notat 2011:15 Melkeproduksjon i Nord- Tilstanden og utsiktene framover blant nord-trønderske melkeprodusenter Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Valeria Khvalynskaya Notat 2011:15 Postboks 2501,

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Motivasjon og framtidsplaner hos melkeprodusenter i Levanger, Verdal, Steinkjer, Snåsa og Nærøy.

Motivasjon og framtidsplaner hos melkeprodusenter i Levanger, Verdal, Steinkjer, Snåsa og Nærøy. www.tfou.no Notat 2011:5 Motivasjon og framtidsplaner hos melkeprodusenter i Levanger, Verdal, Steinkjer, Snåsa og Nærøy. Frekvensrapport fra en spørreundersøkelse gjennomført i februar 2011. Anne Sigrid

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Tildeling av NMSK midler til kommunene i 2019

Tildeling av NMSK midler til kommunene i 2019 Tildeling av NMSK midler til kommunene i 219 Regionmøter skog, mars 219 26.3.219 Forbruk i % av tildeling 218-1 % -75 % -5 % -25 % % 25 % 5 % 75 % 1 % 125 % 15 % 175 % 534 Meråker 549 Flatanger 545 Grong

Detaljer

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Felles rådmannssamling, KSST og KSNT, 30. mai 2017 Trøndelag 2017 8 8 14 9 6 3 48 137 233 innbyggere +6,3

Detaljer

Barnevernsreformen forsøkt i Trøndelag 3. mai 2018, Marit Moe, KS i Trøndelag. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Barnevernsreformen forsøkt i Trøndelag 3. mai 2018, Marit Moe, KS i Trøndelag. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Barnevernsreformen forsøkt i Trøndelag 3. mai 2018, Marit Moe, KS i Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS-prosjektet Kvalitets- og strukturreformen forsøk i Trøndelag Gjennom systematisk

Detaljer

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp Målene med KVP Værnes 7. november 2016 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bekjempe fattigdom Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak

Detaljer

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nye Trøndelag Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben Ett Trøndelag Leka Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos Overhalla Osen Namdalseid

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag

Detaljer

RAPPORT OVER BRUKEN AV IBU-MIDLER I TRØNDELAG 2018

RAPPORT OVER BRUKEN AV IBU-MIDLER I TRØNDELAG 2018 RAPPORT Til: Fylkesmannen i Trøndelag, landbruksavdelingen Fra: Innovasjon Norge Trøndelag Kopi: Dato: 1. februar 2019 Vedrørende: Fylkesvise IBU-midler RAPPORT OVER BRUKEN AV IBU-MIDLER I TRØNDELAG 2018

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017 Ett Trøndelag Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke Anne Caroline Haugan Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Nettverkssamling

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Velkommen til kommunesamling Selbu Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar

Velkommen til kommunesamling Selbu Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Velkommen til kommunesamling Selbu 16-17.10.18 Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Trøndelag pr 1.1.18 Grane Hattfjelldal Leka Bindal Vikna Nærøy Fosnes Høylandet Namsskogan Røyrvik Smøla Halsa Aure Frøya

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen

TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE: Driftsbudsjett 5,8 mrd Investeringer ca 1,5 mrd 4700 ansatte 32 Videregående skoler 40 tannklinikker 6 000 km fylkesvei 43,4

Detaljer

Trøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.

Trøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib. 58-01 +47 94 02 88 37 2165700 Skaun Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2163800 Orkdal Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2165300 Melhus bib. 2162200 Agdenes Folkebib. 3166301 Malvik VGS bib. 2* 3163801

Detaljer

Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018

Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018 Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018 Hvem er vi? Dag Otto Skar, Fylkesberedskapssjef Trøndelag Henning L. Irvung Kaja Korsnes Kristensen Aleksander Skogrand Pedersen Knut Bakstad Hilde Tyldum Nordahl

Detaljer

Finansiering av IKS et

Finansiering av IKS et Finansiering av IKS et Problem 42 eiere I 2017 Fra 2018 40 eiere Fra 2020?? eiere Selskapsavtalens 5 5 Eiernes betalingsforpliktelser og eiernes andel i selskapet Deltakerne betaler årlig inn midler til

Detaljer

FYLKESMANNEN I TRØNDELAG

FYLKESMANNEN I TRØNDELAG FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Det nye embetet er operativt fra 1.1.2018 Både Steinkjer Fo Embetetshovedstet opprettholdes som lokaliseringssteder for det sammenslåtte embete. Hovedsete skal ligge i Steinkjer

Detaljer

Kommunalt planarbeid i Trøndelag

Kommunalt planarbeid i Trøndelag Kommunalt planarbeid i Trøndelag Tor Sæther Kommunal- og justisavdelingen Stjørdal 11.04.2019 09.05.2019 Fylkesmannens rolle i planbehandlingen Sektormyndighet Oppdrag fra departement og direktorat Samordnet

Detaljer

Hvordan utvikle et godt samarbeid i Trøndelag?

Hvordan utvikle et godt samarbeid i Trøndelag? Hvordan utvikle et godt samarbeid i Trøndelag? Resultat fra prosessarbeid på samlingen for oppvekstsjefer i marsinnspill til videre arbeid med struktur og samarbeid i nytt fylke Problemstillinger Hvordan

Detaljer

Innledning og bakgrunn

Innledning og bakgrunn Adressater i følge liste Vår dato: 26.11.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7092 Arkivkode: Deres ref.: Høringsbrev: Revisjon av Regionalt Næringsfond for 2015 Innledning og bakgrunn Regionalt Næringsprogram

Detaljer

Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling

Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling Erfaringer fra arbeidet med kommunene som startet opp i 2017 Leka Bindal Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos

Detaljer

Rovdyr i Nord-Trøndelag og region 6. Inge Hafstad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Rovdyr i Nord-Trøndelag og region 6. Inge Hafstad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rovdyr i Nord-Trøndelag og region 6 Inge Hafstad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Telefonmøte 2. mars 2015 Kvotevedtaket endret Kvotejaktsområde 4 utvidet med de deler av kommunene Holtålen

Detaljer

Kommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid

Kommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid Kommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid Helseledersamling 20.november 2017 Annikken Kjær Haraldsen, seniorrådgiver KS Midt-Norge Hva gjør vi i 2017 fram mot Trøndelag? Felles styremøter for KS

Detaljer

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag.

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: «REFDATO» Deres ref: «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Saksbehandler, innvalgstelefon Stein-Arne Andreassen, Tlf 73199212/99523935

Detaljer

Ajourføring av AR5. Gaute Arnekleiv, Fylkesskogmester Anna Bjørken, NIBIO. FDV årsmøter mars 2018

Ajourføring av AR5. Gaute Arnekleiv, Fylkesskogmester Anna Bjørken, NIBIO. FDV årsmøter mars 2018 Ajourføring av AR5 Gaute Arnekleiv, Fylkesskogmester Anna Bjørken, NIBIO FDV årsmøter mars 2018 Fylkesmannens rolle: FM representerer L-parten i Geovekst bl.a. pådriver for periodisk ajourhold av AR5 FM

Detaljer

Kartlegging av kommunens sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag.

Kartlegging av kommunens sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Vår dato: Vår ref: 05.07.2019 2018/5967 Deres dato: «REFDATO» Deres ref: «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Saksbehandler, innvalgstelefon Stein-Arne Andreassen, Tlf 73199212/99523935

Detaljer

Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Prosess og plan for etablering og organisering

Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Prosess og plan for etablering og organisering Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Prosess og plan for etablering og organisering v/ Berit Sunnset og Anne Kirsti Welde Hvordan organisere? Prosess Plan Etablering Kommunen som barnehagemyndighet

Detaljer

Trøndelagsbildet. Status og utfordringer. 16. Mai 2019

Trøndelagsbildet. Status og utfordringer. 16. Mai 2019 Trøndelagsbildet Status og utfordringer 16. Mai 2019 Historiske gode resultater i mange år Dette har gitt økonomisk handlefrihet, men hvor stor? Hvorfor har det blitt så gode resultater? Strammere kommuneøkonomi

Detaljer

Trøndelag fylkeskommune Seksjon Folkehelse, idrett og frivillighet

Trøndelag fylkeskommune Seksjon Folkehelse, idrett og frivillighet LIERNE KOMMUNE Vår dato: 10.10.2018 Vår referanse: 201866600-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Ellen Jermstad Haugan Invitasjon til Ungdommens fylkesting Trøndelag 2018 Hva: Ungdommens

Detaljer

KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I INNHERRED.

KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I INNHERRED. Berørte kommuner i Trøndelag politidistrikt (iht liste) NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: Vår referanse: 2016/04893 Sted, Dato Oslo, 23.02.2017 KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Rute 1 +47 940 28 837 1160106 NTNU Dragvoll 1160106 NTNU Dragvoll 1160106 NTNU Dragvoll 1160106 NTNU Dragvoll 1160106 NTNU Dragvoll 1160104 NTNU Marin 1160104 NTNU Marin 1160104 NTNU Marin 1160104 NTNU

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket

Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket Prosjektleder Odd Inge Mjøen Mål for sammenslåing av fylkene våre Hovedmål bl.a.: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft

Detaljer

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag.

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: «REFDATO» Deres ref: «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Saksbehandler, innvalgstelefon Stein-Arne Andreassen, Tlf 73199212/99523935

Detaljer

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I TRØNDELAG

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I TRØNDELAG HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I TRØNDELAG 2018-2027 Landbruksavdelingen 2018 Innhold Innledning... 1 Mål for hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2018-2027...

Detaljer

NAVs Bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt

NAVs Bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt NAVs Bedriftsundersøkelse 2017 Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt Presentasjon Presentasjon // // 30. 30. 31. 31. mai mai og og 1. 1. juni juni Resultater arbeidsmarkedsområder Makroer Digitalisering

Detaljer

Trøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.

Trøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib. 58-01 +47 94 02 88 37 11601xx NTNU Driftavd. Gløsh. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 11601xx NTNU Driftavd. Gløsh. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 11601xx NTNU Driftavd. Gløsh. 2162200 Agdenes Folkebib. 3166301

Detaljer

PODD-RA. Delprosjekt 2. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt)

PODD-RA. Delprosjekt 2. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) PODD-RA POlitical Decisions on Determinants Research Area (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) Delprosjekt 2 Sluttkonferanse Trondheim 28. august 2014 Kyrre Kvistad Forbedre

Detaljer

KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I NAMDAL

KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I NAMDAL Berørte kommuner i Trøndelag politidistrikt (iht liste) NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: Vår referanse: 2016/04893 Sted, Dato Oslo, 20.02.2017 KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA

Detaljer

Trøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.

Trøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib. 58-01 +47 94 02 88 37 2162200 Agdenes Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2163800 Orkdal Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2163800 Orkdal Folkebib. 2165700 Skaun Folkebib. 3166301 Malvik VGS bib.

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

NAVs Bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt

NAVs Bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt NAVs Bedriftsundersøkelse 2017 Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt Presentasjon Presentasjon // // 30. 30. 31. 31. mai mai og og 1. 1. juni juni Resultater arbeidsmarkedsområder Makroer Digitalisering

Detaljer

Fortsatt næringsvekst i Ytre Namdal?

Fortsatt næringsvekst i Ytre Namdal? Foto: Jo Michael Fortsatt næringsvekst i Ytre Namdal? Jon Uthus, NHO Trøndelag Foto: Scandinavian StockPhoto Norske bedrifters konkurransekraft Krise i markedene Todeling av økonomien Sterk krone Høye

Detaljer

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no

Detaljer

Orkdalsregionen i Trøndelag Regionrådsmøte Fylkesmann Frank Jenssen

Orkdalsregionen i Trøndelag Regionrådsmøte Fylkesmann Frank Jenssen Orkdalsregionen i Trøndelag Regionrådsmøte 2.3.2018 Fylkesmann Frank Jenssen Hattfjelldal Grane Bindal Lesja Dovre Sunndal Surnadal Rindal Halsa Aure Smøla Folldal Tynset Tolga Os Meråker Stjørdal Levanger

Detaljer

Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år

Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr. 31.03.2013 var det 4 402 mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det

Detaljer

FDV-årsmøtet Alf Egil Aaberge

FDV-årsmøtet Alf Egil Aaberge FDV-årsmøtet 2018 Alf Egil Aaberge For øvrige datasett vil Kartverket stå for oppdateringen, men det er lov for kommunene å oppdatere disse datasetta også. Regnskap 2017 SVM NTE K1702 SKSTEF T LANT

Detaljer

Trøndelag fylkeskommune Samferdsel - seksjon Mobilitet

Trøndelag fylkeskommune Samferdsel - seksjon Mobilitet MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Rørosveien 11 7290 STØREN Vår dato: 13.06.2018 Vår referanse: 201844258-4 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Oddgeir Myklebust Høring av ny drosjepolitikk for Trøndelag

Detaljer

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag

Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 28.09.2012 Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag I september økte antall nye stillinger registrert hos NAV Sør-Trøndelag med ni prosent sammenlignet med

Detaljer

Handlingsplan vegtrafikkstøy etter forurensningsforskriften kapitel 5 om strategisk støykartlegging

Handlingsplan vegtrafikkstøy etter forurensningsforskriften kapitel 5 om strategisk støykartlegging Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt 18/7806-1 16.01.2018 Handlingsplan

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS Forslag til ny selskapsavtale Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS 1 Selskapet Konsek Trøndelag IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Selskapet har

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i Trøndelag

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Program for folkehelsearbeid i Trøndelag 2017-2023 Søkekonferanse konferans e Prosjekt-plan kommuner Tema og mål for samlinga Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Fylkesmannen i Trøndelag så langt

Fylkesmannen i Trøndelag så langt Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale

Detaljer

Kommunereformen i Trøndelag

Kommunereformen i Trøndelag Kommunereformen i Trøndelag Hans Brattås og Alf-Petter Tenfjord MNKRFs Nyttårskonferanse 25. januar 2017 Det vi vil si noe om 1. Fylkesmennenes tilråding i kommunereformen hva skjer nå? 2. Prosessen fram

Detaljer

TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018

TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018 TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018 Prosjektleder Odd Inge Mjøen Mål for sammenslåing av våre fylker Hovedmål bl.a.: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft Gi bedre muligheter til å sikre en balansert

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 18/2012

// PRESSEMELDING nr 18/2012 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 21.12.2012 Nedgangen i ledighet stopper opp - For første gang på to år er det en økning i ledigheten sammenlignet med samme periode året før, sier Bente Wold Wigum,

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

Statsbudsjettet Trøndelag 8. oktober Kommualdirektør Mari Mogstad

Statsbudsjettet Trøndelag 8. oktober Kommualdirektør Mari Mogstad Statsbudsjettet 2020 Trøndelag 8. oktober 2019 Kommualdirektør Mari Mogstad 08.10.2019 Nye kommuner og ny kommunedialog Statsbudsjettkonferansen 2019 8. oktober 2019 08.10.2019 08.10.2 019 Nye kommuner

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Klage på vedtak i rovviltnemnda i region 6 om kvote for kvotejakt på gaupe i 2011

Klage på vedtak i rovviltnemnda i region 6 om kvote for kvotejakt på gaupe i 2011 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Til Miljøverndepartementet 15.desember 2010 Via sekretariatet for Rovviltnemnda i region 6, Fylkesmannen

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA 1 Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA Forslag dato 07.11.16 1 Virksomhet Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA er et samvirkeforetak med vekslende medlemstall. Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2016/7398-2 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Politireformen - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 6/2010

// PRESSEMELDING nr 6/2010 // PRESSEMELDING nr 6/2010 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 30.04.2010 Ledigheten går ned i Sør-Trøndelag Mens ledigheten i landet øker, går ledigheten ned i Sør-Trøndelag. Ved utgangen av april er

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning FMs dialogkonferanse 29. august 2016 Brit Skjelbred og Alf-Petter Tenfjord Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift

Detaljer

«En reise i Sør-Trøndelag»

«En reise i Sør-Trøndelag» Foto: Grethe Lindseth «En reise i Sør-Trøndelag» Statsbudsjettskonferansen, Steinkjer, 17. oktober Ole-Gunnar Kjøsnes, daglig leder KS Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord, Direktør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag

Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag Kommunene i Trøndelag sto for hele 21% av omdisponert dyrka jord i Norge i 217, og det omdisponeres mest til bolig. Endelige tall fra KOSTRA

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag

Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Landbrukets Utredningskontor Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Anne Austrem Bunger ISSN 13-23 RAPPORT 1-2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:

Detaljer

Hvordan påvirkes Gauldalen av det nye Trøndelag? fb.com/trondelagfylke

Hvordan påvirkes Gauldalen av det nye Trøndelag?  fb.com/trondelagfylke Hvordan påvirkes Gauldalen av det nye Trøndelag? Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE: Driftsbudsjett 5,8 mrd Investeringer ca 1,5 mrd 4700 ansatte 32 Videregående skoler 40 tannklinikker

Detaljer

Tildeling av skjønnsmidler til prosjekter innovasjon og fornying 2018

Tildeling av skjønnsmidler til prosjekter innovasjon og fornying 2018 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 25.05.2018 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2018/610 Deres ref.: «REF» Tildeling av skjønnsmidler til prosjekter innovasjon og fornying 2018 Fylkesmannen

Detaljer

INNKALLING TIL IDRETTSKRETSTING OG TING IDRETTENS STUDIEFORBUND I TRØNDELAG PÅ SCANDIC HELL HOTELL, STJØRDAL LØRDAG 5. MAI 2018

INNKALLING TIL IDRETTSKRETSTING OG TING IDRETTENS STUDIEFORBUND I TRØNDELAG PÅ SCANDIC HELL HOTELL, STJØRDAL LØRDAG 5. MAI 2018 Til Særkretser Idrettsråd Særforbund med representasjonsrett Kopi Revisor, Kontrollkomiteen, Norges Idrettsforbund 5.februar 2018 INNKALLING TIL IDRETTSKRETSTING OG TING IDRETTENS STUDIEFORBUND I TRØNDELAG

Detaljer

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Nasjonale prøver 2012

Nasjonale prøver 2012 1 Nasjonale prøver 2012 Fakta om nasjonale prøver Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og

Detaljer

Byggavfall og miljøgifter

Byggavfall og miljøgifter Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Byggavfall og miljøgifter Stjørdal 15.11.2017 Marit Lorvik Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Det nye embetet er operativt fra 1.1.2018

Detaljer