Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009
|
|
- Finn Carlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et betydelig taktskifte i omlegginga til økologisk produksjon og videre i den økologiske verdikjeden inkludert videreforedling, distribusjon, utdanning av forbrukeren og i detaljhandelen. Selv om relativt mye areal ble lagt i karens i 2008 er omleggingstakten til økologisk drift lav. I tillegg til det relativt høye frafallet av økobønder viser det at dagens tiltak ikke har fungert tilstrekkelig motiverende for omlegging. I flere år har vi hatt god hjelp av god vekst i økomarkedet. Mange opplever imidlertid usikre økonomiske tider som slår ut på økovarer med høyere utsalgspris. Ut fra disse forholdene bør både produksjonen økes og tiltak for å øke omsetningen av økologiske varer må videreføres. Bindende 15-prosentmål Oikos oppfatter 15-prosentmålet som bindende for regjeringa og landbruket og dette må ligge til grunn for årets jordbruksforhandlinger. LMD la fram ei god handlingsplan i januar i år Økonomisk, agronomi økologisk! som det nå gjenstår å følge opp. Partene kan gjennom noen strategigiske grep bidra til at vi tar gode skritt for å nærme oss målet. Oikos er enig i at økolandbruket skal være en spydspiss for å gjøre hele norsk landbruk mer miljøvennlig som LMDs handlingsplan understreker. Økte tilskudd og økt kompetanse Økte økonomiske tilskudd over jordbruksavtalen til økologisk produksjon i tillegg til økt kompetanse i hele verdikjeden er avgjørende for å nå 15-prosentmålet og for å realisere økologisk landbruks store potensial for økt bærekraft i matproduksjonen. Økologisk landbruks mange fordeler Økologisk landbruk har dokumenterte positive effekter når det gjelder forurensning, erosjon, klima, energi- og ressursforbruk, jordfruktbarhet, biologisk mangfold og helse i vid forstand. I tillegg har det en viktig overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket. Forutsigbarhet Ingen støtteordninger til økologisk landbruk (direktetilskudd eller BU-midler) kan bli dårligere enn i dag. Forutsigbarhet og stabil økonomi for eksisterende økobønder og for bønder som vurderer omlegging til økologisk drift er avgjørende for å øke antall økologiske produsenter. Konsultér økomiljøet Økomiljøet som sitter på kompetansen om økologisk landbruk må konsulteres ved behov når disse tilskuddene forhandles slik at en unngår avgjørelser som får negative effekter for utviklinga av økolandbruket generelt eller visse økologiske produksjoner. Oikos stiller seg bak innspillsbrev til årets jordbruksforhandlinger av 23. februar 2009 fra Møtearenaen for økologisk produksjon og forbruk der også Bondelaget og Småbrukarlaget er medlemmer. Mange av våre forslag er derfor utdyping av forslag fra Møtearenaen. I tillegg kommer vi med noen nye innspill ut fra tilbakemeldinger vi får fra våre produsentmedlemmer. Side 1 av 6
2 2. Direktetilskudd til økologisk produksjon I forbindelse med jordbruksforhandlingene 2009 mener Oikos at følgende føringer må legges til grunn for økologisk landbruk: Husdyr 1. Økt husdyrtilskudd. Det må gis et høyere økologisk husdyrtilskudd til drøvtyggerne (melkekyr, kjøttfe, sau, amme- og melkegeit). Dette vil stimulere til (høyere) økologisk kjøtt- og melkeproduksjon fra bruk med økologisk fôrproduksjon, men hvor husdyrholdet ikke er lagt om. Høyere husdyrtilskudd vil dessuten stimulere til mer husdyr på gårder med ren økologisk planteproduksjon (korn, grønnsaker etc, dermed mer grasdyrking og dermed bedre vekstskifter). I husdyrfattige områder bør kjøttproduksjon på økologisk ammeku stimuleres for å få bedre vekstskifter med eng og mer husdyrgjødsel inn. 2. Omstillingspakke for husdyr. Det må gis tilskudd i omleggingsperioden til økologisk husdyrhold, for å ytterligere stimulere til at økologiske bruk med fôrproduksjon også legger om husdyrholdet sitt, og for å stimulere til husdyr på økobruk med ren planteproduksjon, og i husdyrfattige områder. Omstillingspakken bør ha fire elementer: 1) Økologisk betaling i karensperioden. 2) Økte BUmidler til ombygging av driftsbygninger for at de skal tilfredsstille kravene i det økologiske regelverket. 3) Husdyrtilskuddet økes vesentlig. 4) Distriktsprofilen for husdyrtilskuddene bør styrkes. 3. Økt beitebruk. Økologiske dyr på beite bør motta ekstra tilskudd med tanke på det positive bidraget til kulturlandskapet og effektiv grovfôrproduksjon. Innmarksbeite får ikke omleggingstilskudd per i dag, og bør stimuleres ved å gi omleggingstilskudd og ved endring av normfaktoren fra 0,6 til 0,8. Innmarksbeiter er spesielt viktig på Vestlandet som har lite økologisk areal. Økt husdyrtilskudd til økologiske drøvtyggere vil dessuten generelt stimulere til mer beitebruk. 4. Økt tilskudd til amme- og melkegeit. Økologisk ammegeit og melkegeit må gis tilskudd på likt nivå med økologisk sauehold siden dette er svært like produksjoner. Geita er en tradisjonell og god landskapspleier og kulturbærer. Økologiske produkter fra geit vil dessuten gi forbrukerne et større og ønsket varespekter å velge i. 5. Økologisk verpehøns. Det bør vurderes husdyrtilskudd til økologisk verpehøns, fordi det knyttes store utfordringer til økologisk fjørfehold, jf. kravet om utegange, besetningstetthet m.m. 6. Nyetablering av økologisk melkeproduksjon. For å øke økomelkproduksjonen og for å få mer allsidig produksjon og husdyrgjødsel til husdyrfattige områder med nåværende husdyrløs (økologisk) kornproduksjon, f.eks. på Østlandets flatbygder, bør det åpnes for en viss nyetablering av økologisk melkeproduksjon og øremerke melkekvoter til disse områdene. Planteproduksjon 7. Nyetableringstilskudd til økologisk frukt, bær og urter. Det må innføres et nyetableringstilskudd til produksjon av de flerårige økologiske vekstene frukt, bær og urter på 50 % av investeringskostnaden. Tilskuddet bør gjelde for omlegging fra konvensjonell drift og ved fornying av økologisk plantemateriale, jf. innspill til jordbruksforhandlingene Økologisk potet. Økologisk potetdyrking er forholdsvis risikabelt pga. lav resistens mot tørråte. Arealtilskuddet må økes slik at det utgjør ca 2/3 av tilskuddet til frukt og grønt. 9. Økologisk veksthuskulturer. Per i dag er det ikke tilskudd til økologisk veksthuskulturer på linje med frilandskulturer. De agronomiske og økonomiske utfordringene er store ved økologisk veksthusproduksjon, i tillegg til at det er ønske og behov for å øke norsk økologisk produksjon av tomat, agurk og salat m.m. Tilskuddet bør gjelde for veksthusproduksjon i kaldhus, og til en viss sesongforlengelse, men ikke til helårsproduksjon pga. energiforbruket. Side 2 av 6
3 10. Grøftetilskudd. Kravet til god jordkultur er særlig stort innen økologisk jordbruk hvor en ikke kan tilføre lettløselig mineralgjødsel som i konvensjonelt jordbruk. Gjeninnføring av grøftetilskudd i økologisk landbruk vil bidra til bedre forhold for de biologiske prosessene i jorda og økte avlinger. God grøfting vil dessuten tjene som et klimatiltak fordi det reduserer risikoen for tap av lystgass fra jord til atmosfære. Dersom dette ikke kommer som en ny generell ordning er det viktig at dette blir etablert for økologisk drift 11. Stimulere bedre vekstskifter. Det bør innføres en modell for å stimulere til bedre vekstskifter der det nå drives husdyrløs økologisk kornproduksjon. Målet er større produksjon av økokorn gjennom bedre agronomi (mindre ugras, bedre næringskretsløp, bedre jordstruktur m.m.) Dette kan f.eks. gjøres gjennom en poengskala hvor en må score et visst antall poeng for å berettiges til økotilskuddet ut fra en mer detaljert drifts- og vekstskifteplan, ugrassituasjonen, jordarbeiding og næringsbalanse. 12. Grønngjødslingstilskuddet. I veiledningsheftet for produksjonstilskudd står det følgende om grønngjødsel, kap : Inntil 50 pst av foretakets økologisk drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær kan nyttes til grønngjødsling og samtidig være berettiget arealtilskudd. Foretak som finner det hensiktsmessig å bruke mer enn 50 pst av økologisk drevet areal i vekstgruppen korn, potet, grønnsaker, frukt og bær til grønngjødsling kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra denne bestemmelsen, men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn hvert 3. år for samme areal. I noen områder f.eks. hvor det er stiv leirjord, kan det være hensiktsmessig å ha to påfølgende år med grønngjødsling under omlegging og ved senere økologisk drift. Oikos foreslår derfor følgende presisering i betingelsene for produksjonstilskudd til grønngjødsling: men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn for to av seks år for samme areal i et seksårig vekstskifte. (Dermed blir ikke grønngjødslingstilskuddet totalt sett gitt oftere enn i dag nemlig 2 av 6 år mot 1 av 3 år. Oikos anser dette som en teknisk endring uten økonomiske konsekvenser. 13. Større andel av økoproduktene omsatt som økologiske. Det er naturlig og ønskelig at mange nisjeprodukter også kan markedsføres som økologiske produkter, jf regjerings mål om 20 % spesialitetsprodukter i 2020 og 15 % økologisk i I dag er situasjonen for noen økologiske produkter at det ikke er økonomisk lønnsomt å omsette disse som økologiske, jf. situasjonen for økologisk sertifisert villsau hvor pristillegget blir mindre dersom sauen klassifiseres som økologisk enn som villsau (kjøttmottaker gir kun ett pristillegg). Det bør vurderes virkemiddelbruk som muliggjør at en større andel av de økologisk produserte varene blir omsatt som økologiske. 3. Utviklingstiltak 41,0 mill. kroner ble bevilget for utviklingstiltak for Dette er langt under hva Oikos anser som nødvendig for å nå målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk. Oikos mener følgende bør legges til grunn når ramme for 2010 blir forhandlet: 1. Rom for nye utviklingstiltak. Økologisk landbruk er kompetansekrevende og det kreves høg kompetanse både hos bonden og i rådgivningstjenesten. Økt kompetanse kreves også videre i verdikjeden hos videreforedlere m.m. Det er Oikos sin bestemte mening at avsetningene til utviklingstiltak må gi rom utlysning av midler til nye prosjekter i Økoløft i kommuner må forlenges utover den opprinnelige to-årsperioden. Tilsvarende økonomiske ramme må øremerkes for 2010 som for Samarbeidsløsninger mellom husdyr- og planteprodusenter om utveksling av gjødsel og fôr må gis støtte. Dette vil være avgjørende for økt produksjon av økologiske planteprodukter (korn, grønnsaker m.m.) Side 3 av 6
4 4. Oppfølging av kornkampanjen. Kampanjen for økologisk kornproduksjon må gis midler til forberedende tiltak i 2010 før tilskuddsberettiget produksjon starter i 2011 og Husdyrproduksjon 5. Investeringstilskudd til driftsbygninger. Regelverket for økologisk husdyrhold (f.eks. arealkrav, lufting av melkekyr og okser, utegange for fjørfe og svin) medfører betydelige økte kostnader når pålagte krav om nybygg og ombygging av driftsbygninger skal gjennomføres. Det må gis klare føringer at økologiske husdyrbruk skal prioriteres ved tildeling av BU-midler. 6. Melkekvoter. Staten viderefører salg av økologisk melkekvote til eksisterende og nye økobønder, og kvoterammen for økologisk melk utvides fortløpende for å dekke behovet i markedet, og til husdyrfattige områder. Annet 7. Markedstiltakene må videreføres på minst like høgt nivå som i dag til tross for den positive markedsutviklinga. Langsiktige tiltak som utdanning av forbrukeren om økologisk mat og landbruk og stimuleringstiltak i dagligvarehandelen er trass finanskrise like viktig. Midlene til KSL Matmerk for generisk markedsføring bør dobles i forhold til 2009 og andre organisasjoner i økomiljøet bør tildeles deler av disse midlene. 8. Det offentlige som økologisk forbruker. Det offentlige (staten, fylke, kommune) bør være en offensiv aktør når det gjelder å benytte økologiske matvarer i kantiner, helseinstitusjoner, barnehager, skoler etc. 9. Næringsutvikling og videreforedling innen økologisk matproduksjon. Det er stort behov for et mye større spekter av videreforedlete økologiske produkter til forbrukeren. Det er potensial for at en stor del av dette kan produsere i Norge i stedet for import som i dag. Denne næringsutviklinga trenger å støttes opp. 10. Oppfølging av økologiske bønder. For å unngå frafall av økologiske bønder som ikke mestrer de agronmiske utfordringene ved den nye driftsformen godt nok, bør økologiske bønder under og etter omlegging få god faglig oppfølging. Dette kan skje gjennom forsøksringene, økobønder eller andre. Fadderordninger / økoambassadører er forslag til tiltak i tillegg til forsøksringenes opplegg med GFR, OGFR og dyrkingsgrupper. 11. Premieringsordningen for økologisk kjøtt. Til denne ordningen må det avsettes midler slik at dagens satser kan videreføres. 12. Forskning og utvikling. De sterke føringene om prioriteringer for forskning innen økologisk produksjon og omsetning opprettholdes. Særlig viktig er 1) å finne de mest miljøvennlige produksjonssystemene i økologisk drift, og dokumentere disse, og 2) løse agronomiske problemstillinger. Side 4 av 6
5 4. Oikos krav for økologisk landbruk til avtalepartene for 2010 Tilskuddstype Produksjon Tilskudd 2009, kr per daa/dyr per år 1 Tilskudd 2010, kr per daa/dyr per år Arealtilskudd Grønnsaker, frukt og bær 1000 Ingen endring Arealtilskudd Poteter 2/3 av gr.saker/frukt Areatilskudd Korn til modning og krossing 300 Ingen endring Arealtilskudd Grønngjødsling 500 Ingen endring Arealtilskudd Innmarksbeite 2 75 Ingen endring 2 Omleggingstilskudd Innmarksbeite NY Arealtilskudd Annet areal som blir dyrket økologisk 75 Ingen endring Husdyrtilskudd Melkeku 1550 / / 2400 Husdyrtilskudd Ammeku 995 / / 1800 Husdyrtilskudd Andre storfe 300 / / 600 Husdyrtilskudd Sau over 1 år inkl. utegangar 220 / / 370 Husdyrtilskudd Melkegeit, ammegeit som for sau 70 / / 370 Husdyrtilskudd Avlsgris 300 / 200 Ingen endring Husdyrtilskudd Slaktegris 200 / 200 Ingen endring Husdyrtilskudd Verpehøns 0 / 0 Ingen endring BU-midler: Nyetableringstilskudd Frukt, bær og urter - 50 % 1 For husdyrtilskudd gjelder tilskuddene for henholdsvis AK-sone 1-4 og AK-sone AK-tilskudd til innmarksbeite blir normert med en faktor på 0,6. Oikos foreslår økning av normfaktoren til 0,8. Side 5 av 6
6 5. Samlet avsetning innen økologisk produksjon og forbruk Oikos mener at den totale ramme for utviklingsmidler til økologisk produksjon og forbruk må økes markant og være på følgende nivå, jf. forslaget fra Møtearenaen: Tiltaksområde Spesielle hensyn Avsetning for 2009 Direktetilskudd Oppfølging av regionale handlingsplaner og avsetning til foregangsfylker Utviklingstiltak Annet Samlet avsetning - Distrikts- og kvalitetstilskudd for økologiske veksthusprodukter - Økt tilskudd for økologisk potetareal - Innføre et nyetableringstilskudd for flerårige vekster - Ta høyde for forventet arealøkning og økt antall økologiske husdyr - Økt tilskudd til dyr på beite - Tilskudd til grøfting Utgangspunkt: videreføre 7,0 mill kroner til alle fylker + 5,0 mill kroner til foregangsfylker - Forlenge prosjektperioden for Økoløft i kommuner - Prioritere veiledningsprosjekter overfor primærproduksjon ytterligere - Styrke veiledningstjenesten overfor storhusholdninger - Gjennomføre tiltak i forbindelse med kampanjen for økt økologisk kornproduksjon også i Avsetning som gir rom for utlysning av midler til nye prosjekter i Tilstrekkelig avsetning til Premieringsordning for økologisk kjøtt - Tiltak for jevne og forutsigbare kraftfôrpriser - Øremerking av midler til KSL Matmerk for generisk markedsføring av økologisk mat - Fortløpende vurdering av kvoterammer for økologisk melk Forslag til avsetning for ,2 mill. kr 165,0 mill. kr 34,0 mill. kr (avsatt 41,0 mill. kroner, hvorav 7,0 mill. kroner er bevilget fylkene) 3,0 mill. kr 2,0 mill. kr 12,0 mill. kr 70,0 mill. kr 4,5 mill. kr 5,0 mill. kr 4,0 mill. kr 260,5 mill kr I tillegg til disse midlene foreslås det at 45,0 mill. kroner av BU-midlene øremerkes økologisk landbruk. Side 6 av 6
Nasjonal Økokonferanse 2010
Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens
DetaljerHvorfor er økologisk landbruk og mat viktig
Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerStatus, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD
Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerStatus for Økologisk produksjon og omsetning i Norge
Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr
DetaljerForvaltning av midler avsatt over jordbruksavtalen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk
Forvaltning av midler avsatt over jordbruksavtalen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Emil Mohr, Statens landbruksforvaltning Bjerkem, 24. august 2011 Avsetninger til økologisk produksjon og
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerProduksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013
Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerSeminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF
Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin
DetaljerInnspill til jordbruksoppgjøret 2014
Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra
DetaljerRapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer
Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerRetningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark
Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)
DetaljerFAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket
FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerUTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE
UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og
DetaljerØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland
ØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland Produksjonen lykkes strategi for å øke salget Emil Mohr Statens landbruksforvaltning 25.10.2010 Regjeringens målsettinger Det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen
DetaljerJORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket
SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via
DetaljerStatens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!
Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerFrafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?
Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerJordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,
Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Bioforsk Økologisk 2007 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk Tingvoll
DetaljerØkologisk handlingsplan
Økologisk handlingsplan 2010-2015 Innholdsfortegnelse Innledning. side 3 Utfordringer og problemstillinger.. side 5 Jord- og husdyrbruket side 5 Omsetning side 6 Prosjekter. side 7 Målsettinger og strategier..
DetaljerEndringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020
ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerVerdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold
Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerNytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland,
Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen 2018 Kommunesamling Rogaland, 11.09.2018 Hva er nytt? Nytt fra jordbruksoppgjøret Tørke Ny regel om tilskudd til frukt, bær, grønt og potet ( 5) Endrede
DetaljerRegional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad
Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerHandlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark
Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse
DetaljerProduksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014
Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014 Sole, 09.01.2014 Søknadsomgangen i januar 2014 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad - Endringer regelverk
DetaljerØkobønder i Trøndelag
Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
DetaljerMange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning
DetaljerFOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket
FOR 2002-03-22 nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket DATO: FOR-2002-03-22-283 Gjelder fra: 2008-07 HISTORISK VERSJON DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk
DetaljerForskrift om produksjonstilskudd i jordbruket
Dato 22.03.2002 nr. 283 Departement Avd/dir Gjelder fra: 01.01.2012 - HISTORISK VERSJON Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2002 hefte 3 Ikrafttredelse 01.07.2002 Sist endret
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerFor kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd
Rundskriv 26/11 Kontaktperson: Fylkesmannen Kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 07.07.2011 Vår referanse: 201100001-26/001 Rundskrivet erstatter:
DetaljerMill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg
Vedlegg 1: Fordeling -2018 Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 377,1 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av
DetaljerOPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013
OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall
DetaljerJordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane
Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamling Sogn og Fjordane Innhold Endringer fra 1.7.2014 Endringer i jordbruksavtalen og produksjonstilskuddsforskriften
DetaljerJordbruksforhandlingene En barriere er brutt!
Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerGrunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt
Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761 -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt -Økoløft Tolga -Lokalmat Tolga -Bedre prognose og plan
DetaljerØkologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST
Økologisk mat i storhusholdninger Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Fylkesmannens oppgaver landbruk - Årlig embetsoppdrag fra LMD Oppfølging av nasjonal landbruks-
DetaljerEvaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso
Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Formål med evalueringen Vurdere resultatoppnåelse, kostnads- og og forvaltninsgeffektiviteten
DetaljerKap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerRef. pris Endring, Endring, mill. kr 1513,0 5,41 0,03 45,4 137,8 32,43 0,0 198,3 4,69 0,25 49,6 2966,1 3,0% 89,1 139,0 3,26 0,100 13,9
Fordeling - Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 77 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 77 + Målpriser
DetaljerAtomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø
Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Planteproduksjonen i landbruket sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på
DetaljerHøringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. mai 2010 Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Vi viser til høringsbrev fra Miljøverndepartementet av 19. februar 2010 (deres ref.
DetaljerKap. I Generelle bestemmelser
Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak
DetaljerØkt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
DetaljerANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT
ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT Eksempler fra matproduksjonen i landbruket Arne Grønlund MATPRODUKSJONEN I LANDBRUKET SÅRBAR MOT ATOMHENDELSER Produksjonen
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerOpting Out - beretninger
Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II Saueproduksjon
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerRapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune
Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Vårhvete med underkultur Foto: Jan Tore Foss Rapport fra arbeidsgruppa i forprosjektet økt produksjon av økologisk korn i Re, juni
Detaljerfor landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,
Detaljer59 alpakka 2) 20. august 2015 Alle dyr Storfe, hjort, hest og lama 2) 438
7.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tabell 7.6 Foreløpige satser kroner per dyr per år Bevaringsverdige storferaser 1) Søknadsfrist 2) Sats i kr/dyr/år Ku 3) og Okse 4) 20. januar 2016 2 200
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerGrønt og tørken. Per Harald Agerup
Grønt og tørken Per Harald Agerup Bakgrunn Alvorlig situasjon for norsk matproduksjon Tørke rammet Østlandet og Agder Stor avlingssvikt Rammet alle produksjoner Store økonomiske konsekvenser Hva er gjort?
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerBondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015
Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange
DetaljerUTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE
UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerBidrag til strategi for økologisk jordbruk
Bidrag til strategi for økologisk jordbruk Notat fra arbeidsgruppe 20.02.2018 Dokument nr. 12/2018 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oikos Økologisk Norge Klima- og miljødepartementet Landbruks-
DetaljerMålpris, Kr/kg. Endring, Kr/kg Mill. kr Hvete, matkorn tonn. 181,1 3,36 0,14 25,3 Rug, matkorn. 14,6 2,92 0,14 2,0 Bygg
Tabell 1.1 Fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 719,8 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 719,8 + Målpriser fra 1.7 249,0 = målpriser
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket
SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,
DetaljerMuligheter for vekst i potetsektoren
Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen
DetaljerRundskriv. Utbetaling av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid etter søknad pr Produksjonstilskudd
Rundskriv Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 814 Dep. NO-33 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Produksjonstilskudd: Håkon Gjerde (24 13 11 28) Ole Karsten Kirste (24 13 11 2), Ragnhild
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerProduksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Anne Kari Birkeland / Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter høst 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlene Riksrevisjonen
DetaljerLokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser
Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
Detaljer