Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009"

Transkript

1 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et betydelig taktskifte i omlegginga til økologisk produksjon og videre i den økologiske verdikjeden inkludert videreforedling, distribusjon, utdanning av forbrukeren og i detaljhandelen. Selv om relativt mye areal ble lagt i karens i 2008 er omleggingstakten til økologisk drift lav. I tillegg til det relativt høye frafallet av økobønder viser det at dagens tiltak ikke har fungert tilstrekkelig motiverende for omlegging. I flere år har vi hatt god hjelp av god vekst i økomarkedet. Mange opplever imidlertid usikre økonomiske tider som slår ut på økovarer med høyere utsalgspris. Ut fra disse forholdene bør både produksjonen økes og tiltak for å øke omsetningen av økologiske varer må videreføres. Bindende 15-prosentmål Oikos oppfatter 15-prosentmålet som bindende for regjeringa og landbruket og dette må ligge til grunn for årets jordbruksforhandlinger. LMD la fram ei god handlingsplan i januar i år Økonomisk, agronomi økologisk! som det nå gjenstår å følge opp. Partene kan gjennom noen strategigiske grep bidra til at vi tar gode skritt for å nærme oss målet. Oikos er enig i at økolandbruket skal være en spydspiss for å gjøre hele norsk landbruk mer miljøvennlig som LMDs handlingsplan understreker. Økte tilskudd og økt kompetanse Økte økonomiske tilskudd over jordbruksavtalen til økologisk produksjon i tillegg til økt kompetanse i hele verdikjeden er avgjørende for å nå 15-prosentmålet og for å realisere økologisk landbruks store potensial for økt bærekraft i matproduksjonen. Økologisk landbruks mange fordeler Økologisk landbruk har dokumenterte positive effekter når det gjelder forurensning, erosjon, klima, energi- og ressursforbruk, jordfruktbarhet, biologisk mangfold og helse i vid forstand. I tillegg har det en viktig overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket. Forutsigbarhet Ingen støtteordninger til økologisk landbruk (direktetilskudd eller BU-midler) kan bli dårligere enn i dag. Forutsigbarhet og stabil økonomi for eksisterende økobønder og for bønder som vurderer omlegging til økologisk drift er avgjørende for å øke antall økologiske produsenter. Konsultér økomiljøet Økomiljøet som sitter på kompetansen om økologisk landbruk må konsulteres ved behov når disse tilskuddene forhandles slik at en unngår avgjørelser som får negative effekter for utviklinga av økolandbruket generelt eller visse økologiske produksjoner. Oikos stiller seg bak innspillsbrev til årets jordbruksforhandlinger av 23. februar 2009 fra Møtearenaen for økologisk produksjon og forbruk der også Bondelaget og Småbrukarlaget er medlemmer. Mange av våre forslag er derfor utdyping av forslag fra Møtearenaen. I tillegg kommer vi med noen nye innspill ut fra tilbakemeldinger vi får fra våre produsentmedlemmer. Side 1 av 6

2 2. Direktetilskudd til økologisk produksjon I forbindelse med jordbruksforhandlingene 2009 mener Oikos at følgende føringer må legges til grunn for økologisk landbruk: Husdyr 1. Økt husdyrtilskudd. Det må gis et høyere økologisk husdyrtilskudd til drøvtyggerne (melkekyr, kjøttfe, sau, amme- og melkegeit). Dette vil stimulere til (høyere) økologisk kjøtt- og melkeproduksjon fra bruk med økologisk fôrproduksjon, men hvor husdyrholdet ikke er lagt om. Høyere husdyrtilskudd vil dessuten stimulere til mer husdyr på gårder med ren økologisk planteproduksjon (korn, grønnsaker etc, dermed mer grasdyrking og dermed bedre vekstskifter). I husdyrfattige områder bør kjøttproduksjon på økologisk ammeku stimuleres for å få bedre vekstskifter med eng og mer husdyrgjødsel inn. 2. Omstillingspakke for husdyr. Det må gis tilskudd i omleggingsperioden til økologisk husdyrhold, for å ytterligere stimulere til at økologiske bruk med fôrproduksjon også legger om husdyrholdet sitt, og for å stimulere til husdyr på økobruk med ren planteproduksjon, og i husdyrfattige områder. Omstillingspakken bør ha fire elementer: 1) Økologisk betaling i karensperioden. 2) Økte BUmidler til ombygging av driftsbygninger for at de skal tilfredsstille kravene i det økologiske regelverket. 3) Husdyrtilskuddet økes vesentlig. 4) Distriktsprofilen for husdyrtilskuddene bør styrkes. 3. Økt beitebruk. Økologiske dyr på beite bør motta ekstra tilskudd med tanke på det positive bidraget til kulturlandskapet og effektiv grovfôrproduksjon. Innmarksbeite får ikke omleggingstilskudd per i dag, og bør stimuleres ved å gi omleggingstilskudd og ved endring av normfaktoren fra 0,6 til 0,8. Innmarksbeiter er spesielt viktig på Vestlandet som har lite økologisk areal. Økt husdyrtilskudd til økologiske drøvtyggere vil dessuten generelt stimulere til mer beitebruk. 4. Økt tilskudd til amme- og melkegeit. Økologisk ammegeit og melkegeit må gis tilskudd på likt nivå med økologisk sauehold siden dette er svært like produksjoner. Geita er en tradisjonell og god landskapspleier og kulturbærer. Økologiske produkter fra geit vil dessuten gi forbrukerne et større og ønsket varespekter å velge i. 5. Økologisk verpehøns. Det bør vurderes husdyrtilskudd til økologisk verpehøns, fordi det knyttes store utfordringer til økologisk fjørfehold, jf. kravet om utegange, besetningstetthet m.m. 6. Nyetablering av økologisk melkeproduksjon. For å øke økomelkproduksjonen og for å få mer allsidig produksjon og husdyrgjødsel til husdyrfattige områder med nåværende husdyrløs (økologisk) kornproduksjon, f.eks. på Østlandets flatbygder, bør det åpnes for en viss nyetablering av økologisk melkeproduksjon og øremerke melkekvoter til disse områdene. Planteproduksjon 7. Nyetableringstilskudd til økologisk frukt, bær og urter. Det må innføres et nyetableringstilskudd til produksjon av de flerårige økologiske vekstene frukt, bær og urter på 50 % av investeringskostnaden. Tilskuddet bør gjelde for omlegging fra konvensjonell drift og ved fornying av økologisk plantemateriale, jf. innspill til jordbruksforhandlingene Økologisk potet. Økologisk potetdyrking er forholdsvis risikabelt pga. lav resistens mot tørråte. Arealtilskuddet må økes slik at det utgjør ca 2/3 av tilskuddet til frukt og grønt. 9. Økologisk veksthuskulturer. Per i dag er det ikke tilskudd til økologisk veksthuskulturer på linje med frilandskulturer. De agronomiske og økonomiske utfordringene er store ved økologisk veksthusproduksjon, i tillegg til at det er ønske og behov for å øke norsk økologisk produksjon av tomat, agurk og salat m.m. Tilskuddet bør gjelde for veksthusproduksjon i kaldhus, og til en viss sesongforlengelse, men ikke til helårsproduksjon pga. energiforbruket. Side 2 av 6

3 10. Grøftetilskudd. Kravet til god jordkultur er særlig stort innen økologisk jordbruk hvor en ikke kan tilføre lettløselig mineralgjødsel som i konvensjonelt jordbruk. Gjeninnføring av grøftetilskudd i økologisk landbruk vil bidra til bedre forhold for de biologiske prosessene i jorda og økte avlinger. God grøfting vil dessuten tjene som et klimatiltak fordi det reduserer risikoen for tap av lystgass fra jord til atmosfære. Dersom dette ikke kommer som en ny generell ordning er det viktig at dette blir etablert for økologisk drift 11. Stimulere bedre vekstskifter. Det bør innføres en modell for å stimulere til bedre vekstskifter der det nå drives husdyrløs økologisk kornproduksjon. Målet er større produksjon av økokorn gjennom bedre agronomi (mindre ugras, bedre næringskretsløp, bedre jordstruktur m.m.) Dette kan f.eks. gjøres gjennom en poengskala hvor en må score et visst antall poeng for å berettiges til økotilskuddet ut fra en mer detaljert drifts- og vekstskifteplan, ugrassituasjonen, jordarbeiding og næringsbalanse. 12. Grønngjødslingstilskuddet. I veiledningsheftet for produksjonstilskudd står det følgende om grønngjødsel, kap : Inntil 50 pst av foretakets økologisk drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær kan nyttes til grønngjødsling og samtidig være berettiget arealtilskudd. Foretak som finner det hensiktsmessig å bruke mer enn 50 pst av økologisk drevet areal i vekstgruppen korn, potet, grønnsaker, frukt og bær til grønngjødsling kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra denne bestemmelsen, men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn hvert 3. år for samme areal. I noen områder f.eks. hvor det er stiv leirjord, kan det være hensiktsmessig å ha to påfølgende år med grønngjødsling under omlegging og ved senere økologisk drift. Oikos foreslår derfor følgende presisering i betingelsene for produksjonstilskudd til grønngjødsling: men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn for to av seks år for samme areal i et seksårig vekstskifte. (Dermed blir ikke grønngjødslingstilskuddet totalt sett gitt oftere enn i dag nemlig 2 av 6 år mot 1 av 3 år. Oikos anser dette som en teknisk endring uten økonomiske konsekvenser. 13. Større andel av økoproduktene omsatt som økologiske. Det er naturlig og ønskelig at mange nisjeprodukter også kan markedsføres som økologiske produkter, jf regjerings mål om 20 % spesialitetsprodukter i 2020 og 15 % økologisk i I dag er situasjonen for noen økologiske produkter at det ikke er økonomisk lønnsomt å omsette disse som økologiske, jf. situasjonen for økologisk sertifisert villsau hvor pristillegget blir mindre dersom sauen klassifiseres som økologisk enn som villsau (kjøttmottaker gir kun ett pristillegg). Det bør vurderes virkemiddelbruk som muliggjør at en større andel av de økologisk produserte varene blir omsatt som økologiske. 3. Utviklingstiltak 41,0 mill. kroner ble bevilget for utviklingstiltak for Dette er langt under hva Oikos anser som nødvendig for å nå målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk. Oikos mener følgende bør legges til grunn når ramme for 2010 blir forhandlet: 1. Rom for nye utviklingstiltak. Økologisk landbruk er kompetansekrevende og det kreves høg kompetanse både hos bonden og i rådgivningstjenesten. Økt kompetanse kreves også videre i verdikjeden hos videreforedlere m.m. Det er Oikos sin bestemte mening at avsetningene til utviklingstiltak må gi rom utlysning av midler til nye prosjekter i Økoløft i kommuner må forlenges utover den opprinnelige to-årsperioden. Tilsvarende økonomiske ramme må øremerkes for 2010 som for Samarbeidsløsninger mellom husdyr- og planteprodusenter om utveksling av gjødsel og fôr må gis støtte. Dette vil være avgjørende for økt produksjon av økologiske planteprodukter (korn, grønnsaker m.m.) Side 3 av 6

4 4. Oppfølging av kornkampanjen. Kampanjen for økologisk kornproduksjon må gis midler til forberedende tiltak i 2010 før tilskuddsberettiget produksjon starter i 2011 og Husdyrproduksjon 5. Investeringstilskudd til driftsbygninger. Regelverket for økologisk husdyrhold (f.eks. arealkrav, lufting av melkekyr og okser, utegange for fjørfe og svin) medfører betydelige økte kostnader når pålagte krav om nybygg og ombygging av driftsbygninger skal gjennomføres. Det må gis klare føringer at økologiske husdyrbruk skal prioriteres ved tildeling av BU-midler. 6. Melkekvoter. Staten viderefører salg av økologisk melkekvote til eksisterende og nye økobønder, og kvoterammen for økologisk melk utvides fortløpende for å dekke behovet i markedet, og til husdyrfattige områder. Annet 7. Markedstiltakene må videreføres på minst like høgt nivå som i dag til tross for den positive markedsutviklinga. Langsiktige tiltak som utdanning av forbrukeren om økologisk mat og landbruk og stimuleringstiltak i dagligvarehandelen er trass finanskrise like viktig. Midlene til KSL Matmerk for generisk markedsføring bør dobles i forhold til 2009 og andre organisasjoner i økomiljøet bør tildeles deler av disse midlene. 8. Det offentlige som økologisk forbruker. Det offentlige (staten, fylke, kommune) bør være en offensiv aktør når det gjelder å benytte økologiske matvarer i kantiner, helseinstitusjoner, barnehager, skoler etc. 9. Næringsutvikling og videreforedling innen økologisk matproduksjon. Det er stort behov for et mye større spekter av videreforedlete økologiske produkter til forbrukeren. Det er potensial for at en stor del av dette kan produsere i Norge i stedet for import som i dag. Denne næringsutviklinga trenger å støttes opp. 10. Oppfølging av økologiske bønder. For å unngå frafall av økologiske bønder som ikke mestrer de agronmiske utfordringene ved den nye driftsformen godt nok, bør økologiske bønder under og etter omlegging få god faglig oppfølging. Dette kan skje gjennom forsøksringene, økobønder eller andre. Fadderordninger / økoambassadører er forslag til tiltak i tillegg til forsøksringenes opplegg med GFR, OGFR og dyrkingsgrupper. 11. Premieringsordningen for økologisk kjøtt. Til denne ordningen må det avsettes midler slik at dagens satser kan videreføres. 12. Forskning og utvikling. De sterke føringene om prioriteringer for forskning innen økologisk produksjon og omsetning opprettholdes. Særlig viktig er 1) å finne de mest miljøvennlige produksjonssystemene i økologisk drift, og dokumentere disse, og 2) løse agronomiske problemstillinger. Side 4 av 6

5 4. Oikos krav for økologisk landbruk til avtalepartene for 2010 Tilskuddstype Produksjon Tilskudd 2009, kr per daa/dyr per år 1 Tilskudd 2010, kr per daa/dyr per år Arealtilskudd Grønnsaker, frukt og bær 1000 Ingen endring Arealtilskudd Poteter 2/3 av gr.saker/frukt Areatilskudd Korn til modning og krossing 300 Ingen endring Arealtilskudd Grønngjødsling 500 Ingen endring Arealtilskudd Innmarksbeite 2 75 Ingen endring 2 Omleggingstilskudd Innmarksbeite NY Arealtilskudd Annet areal som blir dyrket økologisk 75 Ingen endring Husdyrtilskudd Melkeku 1550 / / 2400 Husdyrtilskudd Ammeku 995 / / 1800 Husdyrtilskudd Andre storfe 300 / / 600 Husdyrtilskudd Sau over 1 år inkl. utegangar 220 / / 370 Husdyrtilskudd Melkegeit, ammegeit som for sau 70 / / 370 Husdyrtilskudd Avlsgris 300 / 200 Ingen endring Husdyrtilskudd Slaktegris 200 / 200 Ingen endring Husdyrtilskudd Verpehøns 0 / 0 Ingen endring BU-midler: Nyetableringstilskudd Frukt, bær og urter - 50 % 1 For husdyrtilskudd gjelder tilskuddene for henholdsvis AK-sone 1-4 og AK-sone AK-tilskudd til innmarksbeite blir normert med en faktor på 0,6. Oikos foreslår økning av normfaktoren til 0,8. Side 5 av 6

6 5. Samlet avsetning innen økologisk produksjon og forbruk Oikos mener at den totale ramme for utviklingsmidler til økologisk produksjon og forbruk må økes markant og være på følgende nivå, jf. forslaget fra Møtearenaen: Tiltaksområde Spesielle hensyn Avsetning for 2009 Direktetilskudd Oppfølging av regionale handlingsplaner og avsetning til foregangsfylker Utviklingstiltak Annet Samlet avsetning - Distrikts- og kvalitetstilskudd for økologiske veksthusprodukter - Økt tilskudd for økologisk potetareal - Innføre et nyetableringstilskudd for flerårige vekster - Ta høyde for forventet arealøkning og økt antall økologiske husdyr - Økt tilskudd til dyr på beite - Tilskudd til grøfting Utgangspunkt: videreføre 7,0 mill kroner til alle fylker + 5,0 mill kroner til foregangsfylker - Forlenge prosjektperioden for Økoløft i kommuner - Prioritere veiledningsprosjekter overfor primærproduksjon ytterligere - Styrke veiledningstjenesten overfor storhusholdninger - Gjennomføre tiltak i forbindelse med kampanjen for økt økologisk kornproduksjon også i Avsetning som gir rom for utlysning av midler til nye prosjekter i Tilstrekkelig avsetning til Premieringsordning for økologisk kjøtt - Tiltak for jevne og forutsigbare kraftfôrpriser - Øremerking av midler til KSL Matmerk for generisk markedsføring av økologisk mat - Fortløpende vurdering av kvoterammer for økologisk melk Forslag til avsetning for ,2 mill. kr 165,0 mill. kr 34,0 mill. kr (avsatt 41,0 mill. kroner, hvorav 7,0 mill. kroner er bevilget fylkene) 3,0 mill. kr 2,0 mill. kr 12,0 mill. kr 70,0 mill. kr 4,5 mill. kr 5,0 mill. kr 4,0 mill. kr 260,5 mill kr I tillegg til disse midlene foreslås det at 45,0 mill. kroner av BU-midlene øremerkes økologisk landbruk. Side 6 av 6

Nasjonal Økokonferanse 2010

Nasjonal Økokonferanse 2010 Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Forvaltning av midler avsatt over jordbruksavtalen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Forvaltning av midler avsatt over jordbruksavtalen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Forvaltning av midler avsatt over jordbruksavtalen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Emil Mohr, Statens landbruksforvaltning Bjerkem, 24. august 2011 Avsetninger til økologisk produksjon og

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret

Detaljer

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013

Detaljer

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Økologisk handlingsplan

Økologisk handlingsplan Økologisk handlingsplan 2010-2015 Innholdsfortegnelse Innledning. side 3 Utfordringer og problemstillinger.. side 5 Jord- og husdyrbruket side 5 Omsetning side 6 Prosjekter. side 7 Målsettinger og strategier..

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Bioforsk Økologisk 2007 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk Tingvoll

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket FOR 2002-03-22 nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket DATO: FOR-2002-03-22-283 Gjelder fra: 2008-07 HISTORISK VERSJON DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk

Detaljer

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Dato 22.03.2002 nr. 283 Departement Avd/dir Gjelder fra: 01.01.2012 - HISTORISK VERSJON Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2002 hefte 3 Ikrafttredelse 01.07.2002 Sist endret

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014 Sole, 09.01.2014 Søknadsomgangen i januar 2014 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad - Endringer regelverk

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Rundskriv 26/11 Kontaktperson: Fylkesmannen Kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 07.07.2011 Vår referanse: 201100001-26/001 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg Vedlegg 1: Fordeling -2018 Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 377,1 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av

Detaljer

Opting Out - beretninger

Opting Out - beretninger Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II Saueproduksjon

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamling Sogn og Fjordane Innhold Endringer fra 1.7.2014 Endringer i jordbruksavtalen og produksjonstilskuddsforskriften

Detaljer

59 alpakka 2) 20. august 2015 Alle dyr Storfe, hjort, hest og lama 2) 438

59 alpakka 2) 20. august 2015 Alle dyr Storfe, hjort, hest og lama 2) 438 7.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tabell 7.6 Foreløpige satser kroner per dyr per år Bevaringsverdige storferaser 1) Søknadsfrist 2) Sats i kr/dyr/år Ku 3) og Okse 4) 20. januar 2016 2 200

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Vårhvete med underkultur Foto: Jan Tore Foss Rapport fra arbeidsgruppa i forprosjektet økt produksjon av økologisk korn i Re, juni

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

Rundskriv. Utbetaling av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid etter søknad pr Produksjonstilskudd

Rundskriv. Utbetaling av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid etter søknad pr Produksjonstilskudd Rundskriv Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 814 Dep. NO-33 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Produksjonstilskudd: Håkon Gjerde (24 13 11 28) Ole Karsten Kirste (24 13 11 2), Ragnhild

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,

Detaljer

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. mai 2010 Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Vi viser til høringsbrev fra Miljøverndepartementet av 19. februar 2010 (deres ref.

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso

Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Formål med evalueringen Vurdere resultatoppnåelse, kostnads- og og forvaltninsgeffektiviteten

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Anne Kari Birkeland / Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter høst 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlene Riksrevisjonen

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Rapport-nr.: 8/2006 21. mars 2006 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT Eksempler fra matproduksjonen i landbruket Arne Grønlund MATPRODUKSJONEN I LANDBRUKET SÅRBAR MOT ATOMHENDELSER Produksjonen

Detaljer

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Planteproduksjonen i landbruket sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Hvordan

Detaljer

Jordbrukets forhandlingsutvalg har følgende prioriteringer i årets oppgjør:

Jordbrukets forhandlingsutvalg har følgende prioriteringer i årets oppgjør: JORDBRUKSOPPGJØRET 2016 Innhold Jordbruksoppgjøret 2016 Jordbrukets krav... 1 Jordbruksoppgjøret 2016 Statens tilbud... 8 Jordbruksforhandlingene 2016, avsluttet med avtale mellom staten og Norges Bondelag,

Detaljer

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Økologisk mat i storhusholdninger Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Fylkesmannens oppgaver landbruk - Årlig embetsoppdrag fra LMD Oppfølging av nasjonal landbruks-

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer:

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i 2020. Økonomisk, agronomisk økologisk!

Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i 2020. Økonomisk, agronomisk økologisk! Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i 2020 Økonomisk, agronomisk økologisk! 1 Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i 2020 Økonomisk,

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761 -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt -Økoløft Tolga -Lokalmat Tolga -Bedre prognose og plan

Detaljer