Opting Out - beretninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opting Out - beretninger"

Transkript

1 Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II

2 Saueproduksjon på Vestlandet Intervju med begge brukerne, begge jobb utenom Han: Økologisk drift helt greit Dels motstridende oppfatninger: Myra fikk dårligere bæreevne ved økologisk drift (hun). Nei, bedre! (han) Fristende å sprøyte litt mot ugras (hun, ikke han) Bildet fra Indre Sunnfjord Turlag

3 Gardens produksjon (50 vfs) er tilpasset til å gå opp med familie, jobb og landbrukspolitikk, men de liker at det er dyr på gården og at jordene blir slått Å ha dyr på garden er bare mulig pga kårkallen Både vinterfôr og fjøs begrenser antall dyr All mat er god (hun) Lite forskjell på sauekjøtt, alle går i fjellet For grønnsaker er det forskjeller

4 Omsetning av produktene, økonomi De fikk dårlig tilbakemelding på økologiske sau fra slakteriet Endringer (flere dyr, økt omsetning) vil være tungvint Gården tillater ikke store investeringer, må evt. dekkes av inntekter utenfra Økonomien var bedre da de drev økologisk (men bare til omsetningsgrensen ble økt til ) Inntektene var mindre, men utgiftene enda mindre

5 Debio Regelverk og registreringer var en forferdelig papirjungel stressende å finne ut % økologisk innefôr De fikk blautgjødsel av naboer i sin tank Men hvor mye? Regelverket gjør tilpasning underveis vanskelig Dyr kommer tidlig fra fjellet Mer behov for vinterfôr en anslått Krav om lufting vinterstid ville gi gjørmebad Hvorfor skal det dokumenteres at utmark er usprøyta? Debio kontrollørene ble opplevd som ubehagelige Grunnholdning var at bønder prøver å lure Tenkte verst mulig istedenfor sunn fornuft Aksepterer ikke svar de får

6 Landbruksforvaltning/ -politikk De opplever at landbrukspolitikken skifter ofte De har gitt opp å tilpasse seg til alle nye tilskudd Opplever i dag positiv holdning til økologisk drift De har god kontakt til landbrukskontoret lokalt Veiledning God veiledning fra økoring For dårlig tid til å bruke ringen bedre Gode kurstilbud (SJH), men ikke tid

7 Anbefalinger Opplysninger som finnes i andre registre skulle hentes der Registreringsskjema skulle sendes elektronisk og være forhåndsutfylt Slippe dokumentasjon av ikke gjødsla/sprøyta utmark hvis det uansett ikke er aktuelt lokalt Åpne mulighet til å bruke fôr fra ugjødsla areal Alle som tar imot øko-produkt burde ha forståelse for det

8 Kumelkproduksjon i Trøndelag Intervju med bonden på hans kommunale kontor Gården kjøpt i 1981, begynte da å drive tilnærmet økologisk Tildelt gratis melkekvote i 1985 (12-13 kyr til 2005)

9 Hvorfor økologisk og er det bedre? Ressurs- og miljøvennlig drift Gardsdrift som del av en gammel (bonde)kultur Er ikke helt sikker på om ØL er mer ressurs- og miljøvennlig Er ikke helt sikker på om økomat er sunnere eller bedre. Er sopp i kornet kanskje farligere enn sprøytemiddelrester? Neppe forskjell for sau fra fjellbeite!

10 Debio Revidert regelverk innehold tilleggskrav Noen dårlig faglig begrunnet Ikke spesielt miljø- eller ressursvennlig Hvorfor lengre tilbakeholdelsestid på melk? Større arealkrav til dyrene (fortsatt dispensasjon på sikt ikke mulig) Nye regler betydde ombygging eller nybygg av fjøs Kontrollørene Noen helt grei Andre mer restriktiv og sure Mulig med fortsatt økologisk drift? Kravene til husdyrhold er for vanskelig å innfri Ikke noe problem å drive uten sprøytemidler og kunstgjødsel Hvis det skal brukes mer tid på gården, heller til foredling og grønnsakdyrking

11 Grunner for å slutte med Debio Utviklingen av regelverket (for husdyr) Inspektørene Investering i nytt fjøs (2-3 mill kr) ikke økonomisk forsvarlig Anbefalinger Regelverket må gi romslige rammer Øk satsene for virkemidlene for å oppnå ønsket resultat Økonomien for økobønder må ta del i samfunnsutviklingen

12 Grønnsaks- og urteproduksjon, Midt-Norge Bonden ble kjent med økologisk landbruk allerede i 1970, men føler seg ikke forstått i bygda Mye vekt på selvforsyning Grønnsaker og potet, men kvier seg for direktesalg Jord og sauehold økologisk sertifisert siden 1990-tallet Satset på urter til Norsk Økourt, men ikke salg! Nedgangstider, dårlig økonomi, går mot pensjon og avvikling

13 Debio og landbruksforvaltning Ikke noe problemer med regelverk og forandringer Lokal landbrukskontor er helt greit i forhold til øko Dagens regelverk fra Mattilsynet er sterk begrensende for direktesalg Grunner for å slutte med Debio sertifisering Vanskeligheter med omsetning kombinert med dårlig økonomi Ikke økonomi til å betale vanlig arbeidskraft ved grønnsakdyrking

14 Kornproduksjon, Midt-Norge La om av nysgjerrighet, men aldri noen indre omlegging God lønnsomhet, men opplevde at de fikk betalt for å dyrke ugras Ønsker å satse på andre prosjekt på gården; dermed viktig at gårdsdrifta ikke tar for mye tid, gården er uansett for liten å leve av (200 daa) Gjør gårdsarbeidet lettvint; prøvde økologisk korn uten å drive vekstskifte eller skikkelig ugraskamp Press fra familien om at ugras i åkrene er stygt, gleder seg til de kan sprøyte igjen Opplever ingen merverdi i økologisk dyrka korn

15 Kornproduksjon, Midt-Norge Ingen problem med Debioregler som årsak til utmelding i dette tilfellet Men: Opplevelser av inkompetanse -vanskelig å få svar på spørsmål om når han kunne sprøyte et areal som skulle legges tilbake for ikke å miste godkjenning på øko-kornet og firkantethet -problem med godkjenning av korn fra et jorde der forsøksringen hadde brukt mer N enn tillatt i et forsøk (ruter), selv om dette kornet ikke ble levert av bonden

16 Ringleder I Kjøsnesfjorden, Abubakr Hussain Mange grunner til at bønder slutter med Debio-godkjenning! (Trusler om) Krav om fast liggeunderlag = forbud mot strekkkmetall til sau De som aldri kom i gang La om jorda og ventet i 10 år på mottak av kumelk Mangler fortsatt mottak for øko-geitmelk Generasjonsskifte Flatt økotilskudd mest fordelaktig for store gårder

17 Utmelding, Debio og landbrukspolitikk Lite forståelse for regelendringer Sau velger strekkmetall Regelverket er uberegnelig; hva skjer om 1-2 år? Forbud mot strekkmetall ble senere fjernet Mulighet til å ha fellesstøl forsvant (ikke lenger mulig å melde dyr ut og inn) Mange sauebønder driver nesten økologisk Gard som hobby, lite krav til inntjening Uheldig krav med strekkmetall og plasskrav Tilskudd Omleggingstilskudd på 750 kroner/daa betydelig redusert Tilskudd til økologisk innmarksbeite forsvant Mye tull med myndighetene -> Mange og uberegnelige forandringer gjør bønder skeptiske

18 Utmelding, økonomiske årsaker Dårlige forhold i landbruket Lett å få arbeidsplass med god utdanning Jobbmuligheter i oljebransjen, off-shore Mange av gårdene i området er for små til å få landbrukstilskudd Trenger minst omsetning for å kunne trekke fra MVA og motta tilskudd! Sau: Mengde vinterfôr ofte begrensende Ved konvensjonell drift kan en slippe flere dyr ut på fjellbeite Geit: Mangler satsing! Hvorfor bare dobling av tilskudd til sau? Ikke mottak for øko-geitmelk! Mindre rovdyrproblematikk med geit, godt egnet til økologisk! Ku: Bortfall av klynger kom for sent Vanskelig for samdriftsfjøs/fellesstøl Ikke lenger mulig å melde dyr ut og inn i Debio Kravet om at kyr må ta opp 50 % av fôret på beite ble fjernet for sent

19 Frukt og bær:lett solgt! Likevel veldig få som legger om: Stor risiko 3 års karenstid, men ikke noe omsetningsmerke (Debio, Oikos, LMD: ikke behov men eget merke i Irma i Danmark!) Allerede i karenstida blir det avlingsnedgang, merarbeid og mulige avsetningsproblemer pga sortering? Produktene blir ikke like pene som konvensjonelle Omsetning: Bøndene er blitt vant til at produktene hentes Sliter med direktesalg, flaut, forbrukerne er skeptiske. Men: Direktesalg er viktig, skaper gjensidig forståelse! Vanskelig med kontroll ved direktesalg. Ulike behandling av varer produsert i inn- og utland?

20 Hvordan får flere til å legge om? Informasjonsmøter der en kjent organisasjon kaller inn, med servering av god mat Mer omleggingstilskudd for å kompensere for manuell ugraskamp

21 Ringleder II Årsak til at bønder slutter med Debio-godkjent kornproduksjon Kornkrakket i 2004 (god merpris og avsetning i 2003, gode avlinger i 04 og forventet krav om 100% økofôr fra ble utsatt, dermed ingen merpris likevel og mange brant inne med kornet) Fortsatt skaper dette mistillit, til tross for sterk etterspørsel blant forbrukerne i dag Ekstra vanskelig for parallellprodusenter; grundig kontroll og mindre motivasjon. Klager på Debio særlig fra disse. Agronomiske utfordringer! (ugras) Godt arbeidsmarked, kanskje bedre å leie bort jorda?

22 Grunner til manglende interesse: Moderne landbruk svært spesialisert og økonomisk krevende; vanskelig å legge om Mindre interesse i de beste jordbruksbygdene, fortsatt mye skepsis For lite fokus på miljøspørsmål i landbruket og fordelene som økologisk landbruk har der Ikke nok tilskudd! Trenger ca 1 kr pr kg i merpris på korn

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio? Hvem gjør hva i Debio? Hvem er Debio? Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon siden 1986 Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden Flere økologiske bønder? - hva mener bonden Spørreundersøkelse blant norske bønder Anne Austrem Bunger Rapport 9-2019 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Anne Bunger Flere økologiske bønder?

Detaljer

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Opting out - Utmeldingsprosjektet

Opting out - Utmeldingsprosjektet Opting out - Utmeldingsprosjektet Reasons for opting out of certified organic production in Norway Frafallet blant norske økobønder hva er årsakene? Noen stikkord om prosjektet: Finansiering 1,6 mill

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Tett liggeareal til økologisk sau

Tett liggeareal til økologisk sau www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 2 Fjøs i Agder til 60 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 7/2017, ISBN: 978-82-8202-048-0 Norsk senter for økologisk

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Finansiert av avtalepartene og NFR, Arealprogrammet Et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk Matthias

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER POTENSIAL FOR FRAMTIDIG BRUK Lillestrøm, 15.11.2012 Per Olav Skjølberg LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP Tre stk. arbeidsgrupper - Økonomisk ramme

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Kontaktmøte for region Nord- og Midt-Norge 27.10.10 Mattilsynet Monica Stubberud Rådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Status for nytt økologiregelverk

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Nye bønder En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Utvalget på 2352

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert? Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert? Hvorfor? Mål Resultater Organisering Veien framover Fjellandbruket i Nord-Trøndelag Mål for Fjellandbruket - Hovedmål for hovedprosjektet: Øke verdiskapingen

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?

Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon? Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon? Ola Flaten og Gudbrand Lien Sluttseminar 18.11.28 Hvorfor melder økobønder seg ut av

Detaljer

SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)

SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO) SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO) Forbrukere og integrert plantevern Spørsmål: I hvilken grad verdsetter

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Krav til avling i økologisk korndyrking

Krav til avling i økologisk korndyrking Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Rundskriv 26/11 Kontaktperson: Fylkesmannen Kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 07.07.2011 Vår referanse: 201100001-26/001 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Hvordan lage leggingsplan?

Hvordan lage leggingsplan? en om Hvordan lage leggingsplan? Ofte er det vel anvendt tid å sette seg ned og gå systematisk gjennom driften. En bør regne gjennom konsekvensene av ideene sine. Det kan være lurt å få hjelp av en rådgiver

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Informasjonsmøter for søknadsberettigede produsenter Blæstad, 27.09.18 Innhold Innledning Hvordan komme inn på det elektroniske søknadsskjemaet?

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Hege Hovd Kari R. Granlund Audun Holte Nina Løkken Gunhild Nyaas Hedvig Rognerud Linda M. Ramberg Linda Merkesdal Olav U. Østigård Janne Schjølberg

Hege Hovd Kari R. Granlund Audun Holte Nina Løkken Gunhild Nyaas Hedvig Rognerud Linda M. Ramberg Linda Merkesdal Olav U. Østigård Janne Schjølberg Rådhuset Vingelen Hege Hovd Kari R. Granlund Audun Holte Nina Løkken Gunhild Nyaas Hedvig Rognerud Linda M. Ramberg Linda Merkesdal Olav U. Østigård Janne Schjølberg Leif Vingelen Erling Aas-Eng 4 hovedområder

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Erstatning for klimabetinget avlingssvikt. Foto: NLR Viken avlingssvikt 2018

Erstatning for klimabetinget avlingssvikt. Foto: NLR Viken avlingssvikt 2018 Erstatning for klimabetinget avlingssvikt Foto: NLR Viken avlingssvikt 2018 2007 Kort om erstatningsordningen Midler avsatt i jordbruksoppgjøret («kollektiv forsikring») Dekker bare direkte klimabetinget

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg

Landbrukspolitiske veivalg Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,

Detaljer

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer