Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt

Transkript

1 Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt -Økoløft Tolga -Lokalmat Tolga -Bedre prognose og plan for nok økomjølk -Økologisk mat i storkjøkken Alvdal-Røros

2 -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt Økologisk løft i Tolga 2012 Videreføring, år nr. 2, i 2012 Hovedmål for prosjektet : 1.Øke andeler med økologisk produksjon og forbruk ved utgangen av Samarbeide i verdikjeden mellom regional produksjon og forbruk. Delmål 2012: Delmål 1. Økologisk grønnsakproduksjon, grønnsakhage, skolehage med besøksordning og pedagogisk opplegg. 2)Synliggjøre at det er marked og lokal etterspørsel etter lokale økologiske grønnsaker, både på Lokalmat, og COOP som ønsker å selge. Delmål 2. Økologiske skolegrønnsaker og skolemjølk til skoler, barnehager og SFO. Barnehager pedagogiske ledere Delmål 3. Kommunekantine som serverer lokal økologisk mat fra Tolga og Rørosmat Kommunens innkjøp av økologisk mat skal utgjøre 15 prosent i Omsorgstunet. 1)Kommunens innkjøp av økologisk mat måles ved eget kontonummer i kommuneregnskap 2)Økopott til kompensasjon for økomerpris ved kjøp av økologisk mat (kr i 2012) fordeles ved refusjon etter dokumentert innkjøpt økologisk mat. Delmål 4. Øke omsetningen av økomat i COOP marked Tolga med 2 prosent i (Økte med 40 prosent i 2010 og 4 prosent i 2011). Øke forståelsen for bruk av kortreist mat. 3)Bestille statistikk både over % salg økologisk mat, og øking fra Delmål 5. Mediaprofilere Tolga som økologisk foregangskommune 5.1. Tolga Bærekraftig Matsamfunn skal bli et foregangssamfunn med aktiviteter og profilering (1) 5.2.Utvikle Lokalmat Tolga 15. sept )Vise at Tolga kommune ønsker å være den mest aktive landbrukskommunen i fjellregionen. 2)Samarbeide med 3)Meny-utvikling lokal økologisk mat med historie å fortelle. 4)www, Tolga-nytt, synliggjøre at 30% av økologisk råstoff til Rørosmeieriet Røroskjøtt fra Tolga. Delmål 6. Klima-smart agronomi. Knytte produksjonen opp mot tiltak som blir vedtatt i klimaplanen. Spesielt klimavennlige driftsmetoder. Stimulere til bedre agronomi. Redusere jordpakking. 1)Samarbeide Økoløft, landbruksetaten, forøksringen osv. for møter og kurs.

3 2)Prognose og omleggingsplan for å få nok økomjølk til Rørosmeieriet. Delmål 7. Motivere og arbeide for tilrettelegging for økt høsting av lokale fornybare ressurser, gjennom de gode utmarksbeitene i kommunen vår. Kulturlandskap. 1)Vegetasjonskartlegging Tolga østfjell, del-år 2. Grunneierlaga må skaffe finansiering egenandel. 2)Undersøke om vi kan måle hva slags drift, økologisk og vanlig, øker bruk av fornybare ressurser i utmark? Foreløpige tall fra Tolga sommeren 2011 viser at beiting av storfe i utmark er mer utbredt på økologiske enn på konvensjonelle bruk. 90 % av økologiske bruk og 60 % av konvensjonelle bruk har storfe på beite i utmark.

4 Lokalmat Tolga 15. sept 2012 Mål: Om 20 år blir dette som et julemarked, julemesse for vinterforsyning, julegaver, matminner til de du er glad i. Målet var å synliggjøre, lage marked og festival for økologisk og lokal mat fra Tolga og Rørostraktene, som er Rørosmat sitt geografiske område. Lokal økologisk med verdensarvhistorie å fortelle. Lokalmat Tolga 2011 Besøkende på Lokalmat Tolga regnes å ha vært Salgsboder i alt med mat 15 Salgsboder med økologisk mat 5 Informasjonsboder om økologisk mat 3 Salgsboder lokale tjenester 9 Antall sider positive avisomtaler etterpå 5 Innkomne evalueringsskjema 42 Lokalmat Tolga 2012 blir lørdag Samarbeid med UMB masterstudenter (Landbrukshøyskolen, Ås) om et evalueringsskjema, ga 42 innkomne svarskjema, som er et godt svarresultat. Evalueringsskjemaene viser: Alle sier at Lokalmat er et godt initiativ og bør bli årlig. Viktig at det var allsidig program med aktiviteter for hele familien, som holdt hele familien der hele dagen. Ønsker flere lokale utstillere. Flere og mer variasjon i lokale matprodukter. Mer lokale økologiske grønnsaker, grønnsaker (det var en liten produsent, Fjellurt). Det er stor etterspørsel, et stort marked. Mer lokale bær, sopp, fisk (det var ingen). For å øke bredden, trengs det også små produsenter, som både viser fram hva det er mulig å dyrke, og bestillingslister, abbonnement på produkter til når de er ferdig. Mange ønsker at hele Gata, med inntun, gardsplasser skal brukes. Utstillerne bør stå enda tettere, slik at folk opplever mer martnasstemning. Flere sittebenker evt. bord i utkant av de tette salgsbodene, øker samtaler med naboen og øker gjenkjøp. Tolga og Vingelen skoler bør stille ut sine satsinger på bærekraftig utvikling og ville nyttevekster, lokal og økologisk mat. Oppsummeringsmøte med 12 frammøtte vedtok: -Geografisk avgrensing og spesielt fokus og fortrinn: Flere og bredt utvalg og mangfold av lokale produsenter, produkter og tjenesteselgere fra Tolga og det geografiske området til Rørosmat. -Lokalmat Tolga er en dag for selgere som skal lykkes med stort salg til et kjøpevillig publikum.

5 OPPROP for bedre prognose og plan for nok økomjølk Til Statsråd Lars Peder Brekk Landbruks- og matdepartementet (LMD) Pb 8007, Dep 0030 Oslo Dato: HVORDAN FÅ BEST MULIG PROGNOSE OG PLAN FOR ØKOLOGISK MJØLK? Økomjølkprognoser er viktig og vanskelig: 1)Smør-underskudd viser at prognoser er vanskelig. 2)Økomjølkprognoser er enda vanskeligere, fordi det tar 2 år å legge om til økologisk. Om det blir for lite økomjølk allerede i 2012 eller 2013, tar det 2 år å legge om til økologisk mjølkeproduksjon. Dersom omlegging starter i 2012, vil Debiogodkjent økomjølk øke først i Rørosmeieriets prognose: Rørosmeieriet er en drivkraft for økt økologisk mjølkeproduksjon og -forbruk i Norge. -Røros-smør er blitt mer kjent og etterspurt etter smørunderskuddet høsten Rørosmeieriet vil øke råvarebehovet ytterligere, når Røros-mjølk og fløte lanseres i løpet av Rørosmeieriet har i 2012 et årsvolumbehov på 3.3. millioner liter økomjølk fra Røros-traktene med historie å fortelle, som er merkevaren. - I 2011 var det i kommunene rundt og i Røros tilgjengelig ca 4.3 mill. liter økologisk mjølk. -Det er allerede kjent at et par store økomjølkprodusenter faller fra, med ca liter økomjølk fra Røros-traktene. -Det vil medføre at Rørosmeieriet allerede i 2012 vil få for lite økomjølk fra Røros-traktene, for eksempel i august, som er lavsesong for mjølketilgang. Vi forutsetter at TINE vil oppleve samme vekst som Rørosmeieriet. 1)Markedsregulator TINE må åpne opp og inngå leveringsavtaler for økomjølk med nye interesserte økomjølkprodusenter. 2)Markedsregulator TINE må betale økomjølktillegget (kr 0.75 per liter) i karenstida. HVA ER GRUNNEN TIL AT DET ER LITE ETTERSPØRSEL ETTER ØKOLOGISK MAT? Regjeringa med Soria Moria erklæring I og II, har vedtatt målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen Målet er ikke fulgt opp med praktiske konkrete vedtak som monner noe. -En mulig grunn kan være at målet kolliderer for mye med pengemakta. Hvis det er riktig, må staten eliminere motstanden fra pengemakta, gjennom å støtte varestrømmen, slik at prismekanismen ikke motarbeider økologiske produkter. -En mulig annen grunn kan være at det er vanskelig for staten å vedta gode nødvendige virkemiler, fordi den har forsømt å kringkaste resonnement og tanker bak vedtaket, både til Storting, partifeller og forbrukerne. 1)Staten må kjøpe inn økomjølk til sine kantiner. Da vil det bli underskudd på økomjølk. Når Forsvaret også starter å kjøpe inn økomjølk, vil det bli ytterligere underskudd på økomjølk. 2)Staten må ta initiativ til en faglig basert opplysningskampanje om fortrinn med økologisk produksjonsmetode for mat, med basis i miljø, klima og bærekraft og en kampanje med basis i helseaspektene som økologisk mat står for. Initiativtaker: Nord Østerdal Økologiske Landbrukslag (NØØL), (lokallag av Oikos), Olav Østvang

6 Økologisk mat i storkjøkken Alvdal-Røros