Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?
|
|
- Kathrine Brekke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet ( ) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert økologisk drift = Utmelding av Debio-ordningen. Utmeldingsprosjektet anne-kristin.loes@bioforsk.no
2 Et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk Matthias Koesling, Anne-Kristin Løes NILF Ola Flaten, Gudbrand Lien Danmarks tekniske universitet (DTU) - Niels Heine Kristensen, Mette Weinreich Hansen
3 Bakgrunn 1: For mange melder seg ut av Debio
4 Bakgrunn 1: 2: For Sterk mange nedgang melder i antall seg ut bruk av generelt! Debio Antall driftsenheter i norsk jordbruk > 5 daa (i 1000) y = 7E+157x -47,25 R² = 0, Antall driftsenheter nå under : i juli 2007 (SSB, januar 2008)
5 Metoder Spørreundersøkelse november 2007, gikk til alle utmeldte som var berettiget til produksjonstilskudd(523), og en økologisk kontrollgruppe (621) Grundige intervju med fire bønder og to ringledere Sammenstille data med opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret Regne statistikk Teste modell, vitenskapelige artikler
6 Er det de små som melder seg ut? (små bruk = ikke berettiget til prod.tilskudd) : Ca 400 av totalt ca 2500 Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 16 % : 123 av totalt 646 utmeldte Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 19 % Konklusjon: Ikke særlig mye større andel små blant dem som melder seg ut enn blant dem som fortsetter. De fleste som melder seg ut har nok produksjonsomfang til å motta tilskudd.
7 Utvikling = strukturutvikling Debiogårder Antall Debiogårder (31.12.) Netto økning i fht året før Antall Debiogårder MED produksjonstilskudd (SSB) Antall Debiogårder UTEN produksjonstilskudd Jordbruksareal per Debiogård, daa Melkekyr (øko og karens) per Debio-melkegård 15,0 16,4 17,1 17,8 19,1 20,4 Vinterfôra sau (øko og karens) per Debio-sauegård Alle gårder som får produksjonstilskudd Gjennomsnittlig jordbruksareal per gård i Norge, daa Melkekyr per melkegård i Norge 15,2 15,9 16,6 16,8 17,6 18,4 Vinterfôra sau per sauegård i Norge Kun 60% av arealet på en gjennomsnittlig Debiogård drives økologisk, + 12% i karens Fra 2003 krav om produksjonstilskudd for å få omleggings- og økoarealtilskudd
8 Raskere strukturrasjonalisering i økologisk landbruk Mindre areal og små besetninger der bonden melder seg ut. Stort areal og store besetninger på nye Debiogårder. Favoriserer øko-tilskuddene stordrift? Ingen strukturprofil eller soneinndeling på økologiske arealtilskudd, men noe for husdyr. Bør mer gjøres for å ivareta de mindre økobrukene?
9 Drift etter utmelding: 62% driver konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt Ikke svart Utmeldt økoinsp. Sp 1 / Debiostatus Debiogodkj. Konvensjonell Nedlagt Totalt Reg. Debiogodkjent 2006 Reg. Debioutmeldt Totalt Alle utmeldte med produksjonstilskudd = 523, svar 51 % Ca 1/3 av Debiogårdene med produksjonstilskudd i 2006 = 621, svar 68 % 18 % over 4 år = 4,5 % per år dvs ikke særlig mer medlegging blant utmeldte bruk enn ellers i landbruket
10 Framtidsplaner: Økologisk? Sp 1 \ Sp 7 Ikke svart Debiogodkjent om 5-10 år Utmeldt, økoinsp. om 5-10 år Konvensjonell om 5-10 år Nedlagt om 5-10 år Ikke svart Debio-godkjent i 2007 Totalt Utmeldt, Øko Konvensjonell Nedlagt Totalt = 103, 24 % av dem som drev økologisk i 2006 vurderer utmelding innen 5-10 år. Like mange vil drive øko-inspirert som konvensjonelt
11 Hva kjennetegner de utmeldte? Mindre areal Fordeling på landsdeler omtrent som for økologisk drift i 2007 Mindre andel omlagt areal (=parallellproduksjon) Sjeldnere omlagt husdyrhold Unntak: De nedlagte hadde lagt om areal og dyrehold i vel så sterk grad som de økologiske. For de konvensjonelle begynte omlegginga seinere, i gjennomsnitt år 2000 vs 1998 Mange gammel-økologer driver økoinspirert: 8 % av økologene, 1.4% av de konvensjonelle, 17% av de økoinspirerte og 5% av de nedlagte la om før (Omleggingsår = 1. år med tilskudd)
12 Litt mer om de utmeldte Etter utmelding ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT Signif. Antall gårder Dyreholdet omlagt 75 % 67 % 51% 93 % *** Direktesalg til ** forbruker, % av omsetningen Areal, daa *** Medlem (%) i NBS/politisk parti 21/29 29/32 12/27 24/24 **/ns
13
14 Årsaker til utmelding For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll For små tilskudd til økologisk landbruk Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk For lav merpris på økovarer Rammebetingelser endres raskt! I løpet av prosjektperioden: Bindingstid for omleggingstilskudd redusert fra 5 til 3 år Klyngesystemet for økomelk oppløst All økomelk får merpris uavhengig av omsetning
15 Årsaker til utmelding / problemer Rangering (skala 1-7, motiv) ØKO- LOG ØKO- INSP KONV NED- LAGT Nr Variabel 1 For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll For små tilskudd til økologisk landbruk Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk For låge pristillegg på økologiske varer For kostbare økologiske driftsmidler (f. eks. såfrø, kraftfôr) Endringer i regelverk for økologisk drift Komplisert økologisk regelverk Utilfredsstillende økonomiske resultater Lite motiverende at økologiske varer i Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt Ugrasproblemer
16 Hvorfor la de om til økologisk drift? Rangering (skala 1-7, 22 motiv) Nr Motiv ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT 1 Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer Bedre lønnsomhet Mulighet for å ta ut høgere pris på varene Ekstra areal- og dyretilskudd til godkjent økologisk drift Gunstig omleggingstilskudd til økologisk landbruk
17 Største faktiske problem ved økologisk gardsdrift, % Ja (17 problem) % Ja Faktisk problem ØKO- ØKO- KONV NED- LOG INSP LAGT Priser på økologiske produkt 57 Regelverk for økologisk landbruk 56 Ugrastilstand Myndighetene som drivkraft og inspirator 51 Avlingsnivå Lønnsomhet
18 Prosent Prosent Prosent Prosent Si meg hva du eter. ØKOLOG KONV = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat ØKONÆR NEDLAGT = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat
19 Prosent Prosent Prosent Prosent Hvor miljøvennlig er drifta hos de økoinspirerte? Økoinspirerte Økoinspirerte = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk 1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk = Bruker ikke kunstgjødsel = Bruker anbefalte mengder kunstgjødsel = Bruker ikke kjemiske plantevernmidler... 7 = Bruker anbefalte doser pl.vernm. for konv. drift
20 Et blikk over kjølen (Sverige, Jordbruksverket): Økoproduksjonen krever flere som tør å satse! Utfordringer: Regelverket er vanskelig, særlig mht utendørs opphold for husdyr Gårdens naturlige forutsetninger passer ikke alltid for økologisk dyrking. Tung jord = vanskelig ugrasregulering. Ofte mangel på areal, særlig beiter. Ugras og skadegjørere er en utfordring. Stor avlingsvariasjon. Merpris må dekke både lavere avlinger generelt og når avlingene slår helt feil. Mangel på kompetanse hos rådgiverne. På den positive siden: Alle som ble spurt hadde vurdert seriøst å legge om. Dvs økologisk = Et seriøst alternativ. Ingen som har lagt om til økologisk klaget over skepsis fra konvensjonelle naboer. For økologene er utfordringene tiltrekkende, moro å lykkes med vanskelige oppgaver. Ingen ville gå tilbake til konvensjonell produksjon! De som hävdar att ekologisk odling är en lyx för oss i den rika världen kan på sikt få rätt, men om den dagen kommer är det ju lätt att gå över till konventionell produktion. Lars Vernersson, LRF okt 2008
21 Hva skal til for å nå 15 % målet? Mindre byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Større tilskudd til økologisk landbruk Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk Høyere merpris på økovarer.. motstykket til de viktigste problemene
22 15 % målet Enda sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr. handlingsplanen enda ikke ferdig Bør klargjøre bakgrunnen for 15 % målet. Dersom: markedsmulighetene: ikke driftsstøtte, men stimulere etterspørselen større produksjon av fellesgoder enn andre driftsformer: fornuftig med støtte til økojordbruket sjøl om varer selges som konvensjonell Færre miljøfordeler ved å legge om ekstensive system enn intensiv drift. Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres. Hva med fellesgodene og økologiske idealer?
23 Anbefalinger - Sertifiseringsbyråkratiet Mer veiledning og råd fra Debio-inspektører? uten å koble rådgiving og kontroll Lågere Debio-avgift? Mer rom for skjønn og sunn fornuft? Opplæring av kontrollører? Kan kontrollen forenkles? T.d. sjeldnere kontroller, mer egenerklæringer Et mer forutsigbart og enklere regelverk Må sikre forbrukertillit, samtidig som det ikke oppleves som unødig byråkratisk av gardbrukerne Økoinspirerte klagde mest over byråkratiet, antakelig de letteste å lokke tilbake/unngå å melde seg ut Gardbrukere må på forhånd opplyses at ekstra papirarbeid og administrasjon er påkrevd
24 Anbefalinger atferd og økonomi Kun bedre lønnsomhet (priser, tilskott, senke kostnader): Tiltrekker flere av de som utelukkende legger om for penga - og raskt melder seg ut igjen dersom det ikke lønner seg lenger (endra rammevilkår, får det ikke så godt til som forventa)? Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet Bør også vektlegge de viktigste motivene for omlegging: Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer
25 Oppsummering Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres Byråkrati/kontroll, økonomi, politiske rammebetingelser viktigste årsaker til utmelding Økologi er dårlig egnet som lettvint løsning for deltidsbønder Størst misnøye hos dem som bare legger om noe..men hvorfor legger de ikke om alt? Mange bønder trenger mer innsikt i verdien av Ø- merket Sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr. handlingsplanen enda ikke ferdig, interdep. gruppe om 15% målet kom aldri i gang, HVORFOR 15 %?
Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?
Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Finansiert av avtalepartene og NFR, Arealprogrammet Et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk Matthias
DetaljerHva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?
Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon? Ola Flaten og Gudbrand Lien Sluttseminar 18.11.28 Hvorfor melder økobønder seg ut av
DetaljerOpting out - Utmeldingsprosjektet
Opting out - Utmeldingsprosjektet Reasons for opting out of certified organic production in Norway Frafallet blant norske økobønder hva er årsakene? Noen stikkord om prosjektet: Finansiering 1,6 mill
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerMange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning
DetaljerUtmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007
Diskusjonsnotat Nr. 2008-1 Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007 Gudbrand Lien Ola Flaten Matthias Koesling 1 Anne-Kristin Løes 1 Norsk institutt
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerInnspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009
Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerOpting Out - beretninger
Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II Saueproduksjon
DetaljerNasjonal Økokonferanse 2010
Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens
DetaljerMulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema
Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerUndersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016
Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes
DetaljerNORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG
NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i
DetaljerHvorfor er økologisk landbruk og mat viktig
Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerRapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune
Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune Vårhvete med underkultur Foto: Jan Tore Foss Rapport fra arbeidsgruppa i forprosjektet økt produksjon av økologisk korn i Re, juni
DetaljerIFBalsrjord kommune Tromsøregionens landbruksforvaltning Arnhild Steinsvik Landbruksveileder tlf 77 72 26 33/77 79 02 22 www.balsfiord.kommune.
Fra: Sendt: 6. mai 2016 14:35 Til: Postmottak Emne: Vurdering av driftsfellesskap - To aktive foretak på samme eiendom kan dere registrere inn denne e-postvekslingen i sak 16/106 Tromsø 79/2 Produksjonstilskudd
DetaljerVelg dokument i innholdsfortegnelsen
Tilknytning til kontrollordning Økologisk landbruk Velg dokument i innholdsfortegnelsen Til interesserte produsenter..........................2 Fremgangsmåte for Debio-godkjenning................3 Kontrollgebyr......................................4
DetaljerMOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi
MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerSøknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein
Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare
DetaljerProduksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013
Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013
DetaljerEvaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso
Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Formål med evalueringen Vurdere resultatoppnåelse, kostnads- og og forvaltninsgeffektiviteten
DetaljerØkobønder i Trøndelag
Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon
DetaljerUtviklingen i tilskudd til studieforbundene 2001-2012
Utviklingen i tilskudd til studieforbundene 2001-2012 Dette notatet ser på pengene som tilfaller studieforbundene over statsbudsjettet. Nærmere bestemt over Kunnskapsdepartementets programkategori 07.50:
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerKrav til avling i økologisk korndyrking
Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem
DetaljerProduksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014
Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014 Sole, 09.01.2014 Søknadsomgangen i januar 2014 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad - Endringer regelverk
DetaljerFlere økologiske bønder? - hva mener bonden
Flere økologiske bønder? - hva mener bonden Spørreundersøkelse blant norske bønder Anne Austrem Bunger Rapport 9-2019 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Anne Bunger Flere økologiske bønder?
DetaljerBeregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag
DetaljerEierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet
Eierskifte Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet Bodø, 13. februar 2007 1 Regjeringens eierskapsmelding Regjeringens næringspolitikk Eierskap offentlig og privat Hvorfor er regjeringen
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerLandbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEnarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning
Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning Introduksjon Dette er et spill med tre figurer som endrer utseende. Din oppgave er å stoppe figurene én etter én, slik at alle tre blir like. Steg 1:
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerForegangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerPotet til ferskkonsum
Gartnerhallens satsing på økologisk dyrket potet Potet til ferskkonsum Bioforsk-konferansen 2011 Ole Anders Viken Overhalla Klonavssenter AS Gartnerhallen har i sin strategiske plan bestemt at det skal
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerOppgave 6 (4 poeng) La X være utbyttet til kasinoet ved en spilleomgang. a) Forklar at. b) Skriv av og fyll ut tabellen nedenfor.
Oppgave 6 (4 poeng) I et terningspill på et kasino kastes to terninger. Det koster i utgangspunktet ikke noe å delta i spillet. Dersom summen av antall øyne blir 2 eller 12, får spilleren 200 kroner. Blir
DetaljerVi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning
Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket
SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via
DetaljerSmått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerSpørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015
Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført
DetaljerSAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.
DetaljerKino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik
Kino & Kinodrift i en ny tid Kinodirektør Arild Kalkvik Innledning Aldri før har vi konsumert mer film og andre audiovisuelle produksjoner enn i dag! Du kan konsumere audiovisuell underholdning hele døgnet!
DetaljerStatus, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD
Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå
DetaljerErfaringer med nytt fagsystem estil. Bjørn Huso Statens landbruksforvaltning
Erfaringer med nytt fagsystem estil Bjørn Huso Statens landbruksforvaltning Kort om estil Hva er estil? Elektronisk system for tilskuddforvaltning i landbruket o o Saksbehandlingsverktøy for utbetaling
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
Detaljersunn sterk frisk 24 timers livsstil
Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerHar barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016
Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 1 Hvorfor er barnehagers størrelse et tema? Barnehageforliket 2002. Rett til barnehage i 2009. Mange nye plasser måtte etableres raskt.
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerUndersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi
Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerKjære Stavanger borger!!
Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerFrokostseminar 11. mai Klarspråk gir resultater. Klarere årsavgift ga mer fornøyde brukere og færre purringer
Frokostseminar 11. mai Klarspråk gir resultater Klarere årsavgift ga mer fornøyde brukere og færre purringer Hvorfor klarspråk i Tolletaten? Ingen bevissthet rundt språk Ingen felles profil for hvordan
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering
Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerHvordan kan vi bli enda bedre?
Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele
DetaljerStatus for Økologisk produksjon og omsetning i Norge
Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr
DetaljerMILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no
MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO BAKGRUNN FOR MILJØPLANER FORSKRIFT OM MILJØPLAN FASTSATT AV LANDBRUKSDEPARTEMENTET 15. JANUAR 2003 MED HJEMMEL I JORDLOVEN AV 12. MAI 1995. ENDRET I FORSKRIFT
DetaljerSKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerBehandlingsresultater, etterundersøkelse 12 mndr og brukerundersøkelse 2009, Hernes Institutt
1 Behandlingsresultater, etterundersøkelse 12 mndr og brukerundersøkelse 29, Hernes Institutt 1.: PASIENTGRUNNLAGET 1.1: Innledning 1.2: Aldersammensetning 1.3: Geografisk fordeling av pasientgrunnlaget
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:
DetaljerForedrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010
Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra
DetaljerTEMA Nr. 2 - Januar 2015
TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:
DetaljerHar det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket?
Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket? Betydning for hva? Økonomi? Trivsel? Motivasjon? Rekruttering? Utvikling? 1 Organisering KUN senter for kunnskap og likestilling prosjektledelse
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerHvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerOffentlige anskaffelser og innkjøp av forskningsbaserte tjenester noen erfaringer fra NINA. Jon Museth og Norunn S. Myklebust
Offentlige anskaffelser og innkjøp av forskningsbaserte tjenester noen erfaringer fra NINA Jon Museth og Norunn S. Myklebust Norsk institutt for naturforskning (NINA) Frittstående forskningsinstitutt (privat
DetaljerBolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen
Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse
DetaljerFør jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig
1 Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig formidling? 2 Samfunnsansvar folk har rett til å vite hva forskerne
DetaljerStørre fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø
Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,
DetaljerGrunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt
Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761 -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt -Økoløft Tolga -Lokalmat Tolga -Bedre prognose og plan
DetaljerHESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig
HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen
DetaljerCoops satsning på økologisk mat
1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop
Detaljer