Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer"

Transkript

1 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2015 RAPPORT NR. 12 /

2

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri 2013 Dato: Ansvarlig: Julie Kilde Mjelva Bidragsytere: Avdeling handel og industri, Avdeling ressurs og areal, Avdeling landbruksproduksjon Rapport-nr.: 12/2016 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

4 Forord I denne rapporten presenteres status for produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015 i Norge, og i korte trekk utviklingen internasjonalt. Innholdet er ordnet etter gangen i verdikjeden. Først presenteres utviklingen i areal og husdyrtall, som er grunnlaget for produksjonen. Deretter kommer flere detaljer om produksjonen innen hver sektor, etterfulgt av omsetning av økologiske landbruksvarer. I tillegg inneholder rapporten et kapittel om utviklingen i produksjon og omsetning internasjonalt, og et om tilskudd som utbetales for å fremme økologisk produksjon og omsetning i Norge. Rapporten utarbeides av Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Innledningsvis vil du finne en ordliste med oversikt over fagbegrep og forkortelser som kan være til hjelp når du leser rapporten. Vi viser for øvrig til vår nettside for tidligere utgitte rapporter og annen informasjon om økologisk landbruk. Oslo, 15. mars Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

5 Innholdsfortegnelse Forord...2 Innholdsfortegnelse...3 Ordliste...6 Sammendrag Produksjonsgrunnlaget Fortsatt nedgang i økologisk areal En fjerdedel av Norges økologiske areal ligger i Trøndelag Økt areal til poteter og grønnsaker Svak økning i antall drøvtyggere, jevnt vekst i antall verpehøns Flest sau og lam i Sogn og Fjordane Areal og husdyrtall i 2020 framskrivninger Korn og kraftfôr Mindre økologisk korn i Magert med matkorn så langt Lite import av økologisk matkorn så langt i sesongen Høyeste melsalg på 6 år Økt prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr i Fortsatt vekst i fôr til fjørfe, liten nedgang for drøvtyggere Melk Økning i pris til produsent for økologisk melk på 33 øre per liter Liten reduksjon i produksjonen av økologisk melk Andel økologisk kumelk av totalt innmålt volum går ned Økt produksjon i øst og mindre i Midt-Norge Anvendt volum økologisk melk øker...32 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

6 3.6 Økologiske produkt og produsenter Kjøtt Storfe, småfe og svin Fortsatt vekst i produksjonen av økologisk kjøtt Mindre enn 1 prosent av norsk kjøttproduksjon er økologisk Postiv utvikling i markedet for økologisk storfe, småfe og svin Fjørfe Svak nedgang i produksjon grunnet begrenset kapasitet Stabil andel økologisk fjørfekjøtt Egg Produksjonen og salget øker i samme takt Markedsutvikling for økologiske egg Poteter, grønnsaker og frukt Omsetningsvekst for økologiske poteter, grønnsaker og frukt Norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt Poteter økt omsetning og stabile priser Grønnsaker vekst i norsk produksjon Frukt og bær avlingssvikt for frukt God utvikling stimulerer til økt satsing Pris til produsent for økologiske produkter Forskjellig prispraksis i forskjellige sektorer Omsetning i forbrukermarkeder Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen fortsetter å øke Økende salg av økologiske produkter gjennom lavpriskjeder Økende omsetning av økologiske varer i alle fylker Omsetningen av økologiske matvarer per varegruppe Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

7 8.2 Salgskanaler utenom dagligvare Storhusholdning Bakervarer utenom dagligvare Direktesalg Spesialbutikker og helsekost Voksende salg av økologisk drikke hos Vinmonopolet Internasjonal utvikling Alle verdensdeler økte sitt økologiske landbruksareal i Over 16 prosent av Sveriges landbruksareal er økologisk prosent av verdens økologiske mat omsettes i Europa og USA Sveriges omsetning av økologiske varer er høyest i Norden og øker raskt Tilskudd til økologisk jordbruk mill. kroner mer utbetalt i produksjonstilskudd for økologisk landbruk enn året før Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Foregangsfylker bidrar med utvikling innenfor seks ulike temaområder Bakgrunnsinformasjon Hva er økologisk landbruk? idébakgrunn og lovregulering Forvaltning av økologisk landbruk Import av økologiske landbruksvarer Om omsetningsdata fra Nielsen...93 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

8 Ordliste Anvendelsesgrad: Hvor stor andel av total produksjon av en økologisk vare som blir videresolgt som økologisk. Foregangsfylke: Et foregangsfylke har et særskilt ansvar for utviklingen innen sitt innsatsområde, og å formidle kunnskap og erfaringer til andre. Innsatsområdene er jord, frukt og bær, grønnsaker, korn, melk og forbruk i storhusholdning. På et overordnet nivå skal dette arbeidet bidra til at 15 prosent av matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen Karensareal: Jordbruksareal påbegynt omlagt, men ennå ikke godkjent som økologisk drevet jordbruksareal. I omleggingstiden kalles arealet ofte for karensareal. Karenstiden varer i to år. Økologisk areal: Areal med godkjent økologisk produksjon. Økologiske produkter: Produkter som har blitt produsert ved økologisk godkjent produksjon og som har godkjent økologisk merking. Mer informasjon om økologisk produksjon finner du under kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

9 Sammendrag Salget av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen økte med 15 prosent i 2015, noe som er en svakere vekst enn året før. Det økologiske arealet fortsetter imidlertid å gå ned. Husdyrproduksjonen økte i 2015, og veksten er sterkest for verpehøner. Produksjon av økologiske landbruksvarer Areal og husdyr Nedgangen i det økologiske arealet i Norge fortsatte i Nedgangen var på 3,6 prosent fra 2014, mens karensarealet gikk ned med 13,8 prosent. Totalt utgjorde det økologiske arealet og karensarealet 4,8 prosent av det totale norske jordbruksarealet. Tallet på økologiske husdyr økte noe i Bestanden av verpehøns har økt jevnt siden 2011, mens antallet sau og storfe økte i 2015 etter å ha gått ned de siste årene. Antallet gris og geit holder seg stabilt lavt. Tabell 1: Oversikt over økologisk produksjon 2014 og 2015, og økologisk andel av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år Andel økologisk av total produksjon Økologiske areal (dekar) ,6 % 4,7 % 4,5 % Karensareal (dekar) ,8 % Korn (tonn) ,0 % 0,8 % 1,0 % Melk (mill. liter) ,8 % 3,4 % 3,4 % Kjøtt (storfe, sau/lam, gris, geit) (tonn) ,1 % 1,0 % 1,0 % Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) ,8 % 0,2 % 0,2 % Egg (tonn) ,9 % 4,7 % 5,2 % 1 Korn, erter og oljefrø kornåret og Tallene er mengde avregnet korn per Endringen er målt etter hva som er produsert på samme tidspunkt året før. Tabell 2: Andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare, 2014 og Melk 1 48 % 54 % Kjøtt (storfe, sau/lam og svin) 27 % 49 % Fjørfe (kylling og kalkun) 98 % 100 % Egg 82 % 81 % 1 Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. Korn og kraftfôr Produksjonen av økologisk korn i ser ut til å bli langt lavere enn rekordavlingene året før. Andelen økologisk av totalt innlevert korn så langt er på 1 prosent, men forventes å øke ved utgangen av kornåret. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

10 Omsetningen av økologisk kraftfôr økte med 2 prosent i Økningen kom i salget av fôr til fjørfe, mens salget av fôr til svin og drøv gikk ned. Andelen økologisk av totalt omsatt kraftfôr lå på 1,8 prosent. Melk Produksjonen av økologisk melk gikk litt ned, og var 0,8 prosent mindre enn året før. Samtidig økte mengden anvendt økologisk melk. En større andel av den produserte melken ble da solgt som økologiske varer. Kjøtt Den samlede økologiske produksjonen av storfe, småfe og svin økte med 2,1 prosent fra 2014 til Økningen kom i produksjonen av storfe og sau/lam, mens produksjonen av svinekjøtt gikk ned. Produksjonen av fjørfekjøtt gikk ned med 11 prosent. Egg Produksjonen og salget av økologiske egg øker jevnt, og produksjonsveksten var på 12 prosent i Andelen økologisk av total produksjon økte fra 4,7 prosent til 5,2 prosent. Poteter, grønnsaker og frukt Omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt øker jevnt, og for mange kulturer var etterspørselen høyere enn produksjonen i Manglende markedsdekning av norske økologiske varer i sesongen for norsk konvensjonell produksjon, gir utfordringer knyttet til økte kostnader som følge av høye tollsatser. Omsetning i forbrukermarkedet Dagligvarehandelen Omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer gjennom dagligvarehandel økte med nesten 15 prosent i 2015, til nesten 2 mrd. kroner. Dette utgjorde 1,6 prosent av total omsetning i dagligvarehandelen. De mest omsatte økologiske varene i verdi er søtmelk og gulrøtter. Andre salgskanaler Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen økte med ca. 18 prosent i 2015, ifølge Landbruksdirektoratet sine beregninger. Veksten var sterkest i storhusholdninger og bakerier. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

11 Tabell 3: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen og andre salgskanalen i 2013 og 2014, mill. kroner Total omsetning Endring siste år Andel økologisk av total omsetning Meieriprodukter ,7 % 1,7 % 1,8 % Kornprodukter og bakervarer ,9 % 1,0 % 1,1 % Kjøtt (alle slag) ,2 % 0,3 % 0,3 % Egg ,3 % 7,0 % 8,0 % Frukt, bær og nøtter ,3 % 1,7 % 1,9 % Grønnsaker og poteter ,3 % 3,4 % 3,8 % Totalt matvarer i dagligvarehandelen ,9 % 1,5 % 1,6 % Andre salgskanaler ,1 % Registrert omsetning alle salgskanaler ,2 % 1 Kilder: Nielsen Omsetning rapportert til Landbruksdirektoratet fra storhusholdning samt direktesalg som Bondens marked, abonnementsalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel og spesialforretninger. Dette tallet er ikke inkl. helsekostbutikker eller Vinmonopolet. Internasjonal utvikling Alle verdensdeler økte sitt økologiske landbruksareal i 2014, og økningen på verdensbasis var på 1,3 prosent. 40 prosent av verdens landbruksareal ligger i Oseania, mens 27 prosent ligger i Europa. Sverige er størst i Norden både når det gjelder produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer, og omsetningen i Sverige økte med 40 prosent i Tilskudd til økologisk jordbruk I 2015 ble det utbetalt 105,9 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette var omtrent 1 mill. kroner mer enn i mill. kroner gikk til utviklingstiltak for å fremme økologisk produksjon og omsetning. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

12 1 Produksjonsgrunnlaget Dette kapitlet gir en oversikt over den økologiske primærproduksjonen i Norge. På basis av tallmateriale fra Landbruksdirektoratet, Debio og SSB presenteres status og utvikling i areal, dyretall og driftsenheter. Nedgangen i det økologiske arealet i Norge fortsatte i Nedgangen var på 3,6 prosent fra 2014, mens karensarealet gikk ned med 13,8 prosent. Totalt utgjorde det økologiske arealet og karensarealet 4,8 prosent av det totale norske jordbruksarealet. Tallet på økologiske husdyr økte noe i Bestanden av verpehøns har økt jevnt siden 2011, mens antallet sau og storfe økte i 2015 etter å ha gått ned de siste årene. Antallet gris og geit holder seg stabilt lavt. 1.1 Fortsatt nedgang i økologisk areal Norges økologiske areal fortsetter å gå ned. Arealet i drift gikk ned med rundt dekar fra 2014 til Dette tilsvarer en nedgang på 3,6 prosent. Samtidig gikk karensarealet ned med 13,8 prosent. Andelen økologisk areal av totalt areal falt dermed fra 4,7 prosent i 2014 til 4,5 prosent i Hvis man inkluderer karensareal lå andelen på 4,8 prosent i Tabell 4: Økologisk areal, dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift, 2000 og Endring siste år Totalt jordbruksareal ,3 % Økologisk areal ,6 % Karensareal ,8 % Totalt økologisk og karensareal ,4 % Prosent økologisk av totalt jordbruksareal 1,7 % 4,9 % 4,7 % 4,5 % Prosent økologisk og karens av totalt jordbruksareal 2,0 % 5,3 % 5,0 % 4,8 % Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. Kilde: Debio, tall for 2015 per Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen. Totale jordbruksareal i drift fra SSB (Foreløpige tall for 2015). Som vist i figur 1 steg de økologiske arealene fram til 2012, før de begynte å gå ned. Karensarealene har gått ned siden Antallet gårder (driftsenheter) som driver økologisk sertifisert husdyrog/eller planteproduksjon har også gått jevnt nedover de siste årene, og var på topp i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

13 Antall driftsenheter Antall dekar Antall driftsenheter Landbruksdirektoratet Økologisk areal Karensareal Antall driftsenheter Figur 1: Utvikling i økologisk og karensareal samt økologiske driftsenheter, Kilde: Debio, tall for 2015 per Figur 2 viser antallet økologiske sertifiserte driftsenheter per fylke i 2005 og de tre siste årene. Antallet enheter gikk ned i samtlige fylker i 2015, bortsett fra i Finnmark hvor tallet holdt seg på 7 enheter. Nedgangen var størst i Trøndelag. Antallet enheter gikk ned med rundt 9-10 prosent i både Sør- og Nord-Trøndelag. Allikevel er dette fremdeles fylkene med høyest antall driftsenheter Figur 2: Utviklingen i antall driftsenheter per fylke, 2005 og Kilde: Debio, tall for 2015 per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

14 Antall dekar Landbruksdirektoratet 1.2 En fjerdedel av Norges økologiske areal ligger i Trøndelag De økologiske arealene gikk også ned i de fleste fylker i 2015, med unntak av Buskerud, Troms og Finnmark, som hadde en økning. Den prosentvise nedgangen var størst i Aust-Agder, hvor arealet allerede er lavt Figur 3: Fylkesvis utvikling i økologisk areal, 2000 og Kilde: Debio, tall for 2015 per Trøndelagsfylkene er områdene med størst areal, og over en fjerdedel av Norges økologiske areal ligger her. Østfold er fylket med tredje størst økologisk areal, og her endret arealet seg lite fra 2014 til Trøndelagsfylkene har også høyest andel økologisk av totalt jordbruksareal i fylket. Andelen var på over 7 prosent i begge fylker i I Østfold ligger andelen på 6,2 prosent. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

15 Tabell 5: Økologiske areal i drift per fylke 2014 og 2015, dekar og prosent av totalt jordbruksareal Antall dekar Fylke Endring siste år Andel økologisk av totalt jordbruksareal i fylket Nord-Trøndelag ,3 % 7,5 % Sør-Trøndelag ,6 % 7,1 % Østfold ,3 % 6,2 % Hedmark ,5 % 4,1 % Buskerud ,3 % 7,4 % Oslo og Akershus ,9 % 4,4 % Nordland ,7 % 5,1 % Oppland ,2 % 2,7 % Vestfold ,7 % 6,4 % Møre og Romsdal ,3 % 3,4 % Sogn og Fjordane ,6 % 3,9 % Telemark ,4 % 6,3 % Hordaland ,2 % 2,1 % Troms ,2 % 3,3 % Rogaland ,6 % 0,6 % Vest-Agder ,4 % 3,2 % Aust-Agder ,9 % 4,5 % Finnmark ,6 % 0,8 % Kilde: Debio, tall for 2015 per Totale jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2015). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

16 1.3 Økt areal til poteter og grønnsaker Mens arealet til de fleste typer produksjoner gikk ned i 2015, økte arealet til poteter, grønnsaker og bær. Arealfordelingen mellom enkeltkulturene fremgår i tabellen under og er illustrert i figur 4. Tabell 6: Økologiske areal fordelt på enkeltkulturer i 2014 og 2015, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Kultur Endring siste år Fulldyrket eng ,1 % Innmarksbeite ,4 % Grønngjødsling ,3 % Erter til fôr ,4 % Annen eng og grovfôrvekster ,4 % Andel økologisk av totalt areal Sum eng, beite og fôr ,3 % 5,6 % Hvete ,8 % Bygg ,6 % Havre ,4 % Annet korn og oljevekster ,8 % Sum korn og oljevekster ,3 % 2,1 % Engfrø og annet frø ,1 % 5,3 % Poteter ,9 % 0,9 % Gulrot ,5 % Kålrot ,3 % Andre frilandsgrønnsaker ,9 % Diverse veksthuskulturer ,5 % Sum grønnsaker ,3 % 3,6 % Epler ,4 % Annen frukt ,8 % Jordbær ,7 % Andre bær ,9 % Sum frukt og bær ,7 % 5,4 % Andre planter og areal * ,4 % Totalt areal i drift ,4 % 4,5 % Karensareal ,8 % 0,3 % Økologisk areal ute av drift ,7 % Kilde: Debio, tall for 2015 per Totalt jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2015). * I "Andre planter og areal" inngår erter og bønner til konserves, brakk, annet frø til modning, planteskole og blomster på friland. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

17 1000 dekar Landbruksdirektoratet Eng og beite Over 80 prosent av Norges økologiske areal går til eng, beite og fôr. Arealet til denne produksjonen har imidlertid gått ned hvert år siden Antallet drøvtyggere har også stort sett gått ned siden i samme periode, men økte noe i 2015 (se mer om utviklingen i antall husdyr i avsnitt 1.4) Eng, beite og fôr, samt frø Poteter, grønnsaker, frukt og annet areal Korn og oljevekster Karensareal Figur 4: Utvikling i økologisk areal for planteproduksjon og karens, Kilde: Debio, tall for 2015 per Korn Arealet til korn og oljefrø gikk ned med 6,3 prosent i Nedgangen gjaldt areal til bygg og havre, som gikk ned med henholdsvis 21 og 14 prosent. Samtidig økte arealet til hvete og andre korn- og oljevekster. Disse arealene hadde også en kraftig prosentvis økning i Poteter Det var en liten økning i det økologiske potetarealet fra 2014 til Arealet var imidlertid fortsatt lavere enn det har vært de foregående 15 årene. Det økologiske potetarealet var størst i 2009 da arealet var dekar. I 2015 økte arealet fra 918 dekar til dekar, og gikk fra å utgjøre 0,7 prosent av totalt potetareal i Norge til å utgjøre 0,9 prosent. Grønnsaker, frukt og bær Arealet til økologisk grønnsaksproduksjon økte med 15 prosent i Mens gulrotarealene ble redusert med 55 dekar, økte arealene til kålrotproduksjon og andre frilandsgrønnsaker. Andre frilandsgrønnsaker vil blant annet omfatte enkelte salattyper. Med økte arealer har andelen økologisk grønnsaksareal av totalt grønnsaksareal økt fra 3,2 prosent til 3,6 prosent. Arealer til frukt og bær har holdt seg stabil det siste året. 1.4 Svak økning i antall drøvtyggere, jevnt vekst i antall verpehøns Figur 5 viser utviklingen i antallet av de forskjellige økologiske dyreslagene ved årsskiftet fra 2000 til Antall økologiske sau og storfe har økt litt i 2015, etter en nedgang i Antallet økologiske gris og geit holder seg stabilt lavt, men det har vært en liten nedgang i antall gris det siste året. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

18 Antall dyr (utenom verpehøns) Antall dyr, verpehøns Landbruksdirektoratet Bestanden av økologiske verpehøner har økt jevnt fra 2011, i takt med jevn vekst i produksjon og omsetning av økologiske egg Storfe Gris Sau Geit Verpehøns Figur 5: Utvikling i antall økologisk storfe, gris, sau, geit og verpehøns Kilde: Debio, tall for 2015 per , telledato Telledatoen er 1. januar hvert år. I 2002 var telledatoen derimot Dette slår tydelig ut for sau, som vist i figuren. I 2015 økte bestanden av økologisk storfe etter en nedgang et par år. Økningen var størst for ammekyr og andre storfe. Økningen i storfebestanden bidro til at andelen som økologiske dyr utgjorde av total bestand storfe i Norge økte fra 3,3 prosent til 3,5 prosent. Bestanden av økologisk sau og lam gikk ned mellom 2010 og 2014, men økte igjen i Andelen økologisk av total bestand økte dermed med 0,1 prosentpoeng, til 4,6 prosent. Antallet økologiske griser er i utgangspunktet lavt, og gikk ned med over 40 prosent fra Andelen økologiske griser av totalen gikk dermed ned fra 0,3 til 0,2 prosent. Nedgangen har sammenheng med at en stor aktør avviklet sin satsing på økologisk svinekjøtt i Dette omtales nærmere i kap Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

19 Tabell 7: Antall økologiske husdyr per husdyrslag i 2014 og 2015, og prosent økologiske dyr av totalt antall dyr Husdyrslag Endring siste år, antall Andel økologisk av totalen Ammekyr ,3 % Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk ,6 % Andre storfe ,1 % Sum storfe ,5 % Avlssvin ,2 % Slaktegriser ,2 % Smågriser under 8 uker/ 20 kg ,2 % Sum gris ,2 % Vinterfôra og andre sauer/lam Utegangersauer/-lam Sum sau ,6 % Sum geit ,6 % Verpehøns over 20 uker ,6 % Livkyllinger ,1 % Slaktekyllinger ,0 % Sum høns ,4 % Ender, gjess og kalkuner inkl. avlsdyr ,6 % Bier (ant. kuber) Hest ,1 % Kilde: Debio, tall for 2015 per , telledato Totalt antall konvensjonelle fra SSB (foreløpige tall for 2015). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

20 1.4.1 Flest sau og lam i Sogn og Fjordane Tabellen under viser bestanden av storfe, sau og verpehøns fordelt på fylker i Som tabellen viser var det flest melkekyr i Nord-Trøndelag, etterfulgt av Hedmark og Sør-Trøndelag. Antallet i disse tre fylkene utgjør over halvparten av bestanden i Norge. De økologiske ammekyrne er i større grad spredt ut over landet. Buskerud har størst bestand med 633 ammekyr i Tabell 8: Antall økologiske husdyr per fylke i 2015, og endring i antall dyr siste år Melkekyr Ammekyr Sau/lam Verpehøns Endring Endring Endring Endring Fylke Antall siste år Antall siste år Antall siste år Antall siste år Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Debio, tall for 2015 per , telledato Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag er fylkene med størst bestand av økologiske sau/lam. Bestanden i Nordland er også høy, med sau/lam i Sør-Trøndelag var fylket med størst økning i antall sau/lam i I tillegg økte antallet i Buskerud og Sogn og Fjordane med over 300 dyr. Når det gjelder verpehøns er Østfold fylket med klart størst bestand (43 prosent av totalen). Antallet verpehøns i Østfold økte med stk. i Antallet i Oslo og Akershus økte også mye, fra ca til ca dyr. Antallet i Vestfold, som er fylket etter Østfold med størst bestand, gikk ned med nesten 400 dyr. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

21 1000 dekar Landbruksdirektoratet 1.5 Areal og husdyrtall i 2020 framskrivninger I dette avsnittet har vi gjort enkle beregninger for å anslå hvor stort det økologiske arealet vil være i 2020, og hvor mange økologiske husdyr 1 det vil være i Beregningene er gjort med utgangspunkt i hvor stor den gjennomsnittlige veksten i areal og husdyrtall har vært fra ,2 % ,8 % Figur 6: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) , samt anslag for I 2015 var det økologiske arealet og karensarealet i drift i Norge på totalt dekar, og utgjorde 4,8 prosent av totalt jordbruksareal i Norge. Med en antakelse om at veksten i areal vil fortsette med samme trend som fra , anslås det at det økologiske arealet og karensarealet i 2020 vil være omtrent dekar og utgjøre 7,2 prosent av totalt jordbruksareal. Dette er et lavere estimat enn da disse beregningene ble gjort i fjor. Nedjusteringen skyldes at både økologisk areal og karensareal har gått ned i En mer sannsynlig utvikling kan være at den nedgangen vi har sett de siste årene vil fortsette, eller at veksten vil flate ut, i stedet for at det økologiske arealet fortsetter å følge veksten som vi i gjennomsnitt har sett for de siste 15 årene. Figur 7 viser to alternative anslag for utviklingen fram mot 2020, hvor det mest optimistiske anslaget antar en dempet vekst lik snittet vi har sett siden 2007, mens 1 I dette avsnittet er det kun økologisk storfe, gris, sau/lam og geit som regnes som totalt antall husdyr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

22 1000 dekar Landbruksdirektoratet det mest pessimistiske anslaget tar utgangspunkt i at det økologiske arealet var på topp i 2010 og vil fortsette å gå ned årlig ,8 % 5,2 % ,8 % Figur 7: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) , samt alternative anslag for I figur 8 presenteres utviklingen i samlet antall husdyr av storfe, gris, sau og geit fra I 2015 var det totalt økologiske dyr av disse artene i Norge. Dette utgjorde 2,9 prosent av totalt antall dyr. Med en antakelse om at veksten fremover vil tilsvare veksten i årene , vil antallet i 2020 være på dyr, og utgjøre 3,7 prosent av totalt antall. En slik vekst i antall husdyr vil imidlertid forutsette at arealet også øker mer enn hva anslagene i figur 7 viser. 2 Årene til og med 2002 er ikke med i beregningen på grunn av annen telledato i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

23 1000 dyr Landbruksdirektoratet ,7 % ,9 % Figur 8: Utvikling i antall økologiske husdyr , samt anslag for Antall husdyr er summen av storfe, gris, sau og geit. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

24 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet 2 Korn og kraftfôr Korn Produksjonen av økologisk korn i ser ut til å bli langt lavere enn rekordavlingene året før, og ved inngangen til februar 2016 var det levert inn tonn økologisk korn, erter og oljefrø. Av den økologiske hveten holdt kun 16 prosent matkvalitet. Andelen økologisk av totalt innlevert korn så langt i er på 1 prosent. Mens det ble importert svært mye økologisk korn til både fôr og mat i , har særlig importen av økologisk matkorn falt betraktelig så langt i Kraftfôr Prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr økte i 2015, blant annet som følge av økte priser på importerte råvarer. Omsetningen av økologisk kraftfôr økte med 2 prosent i Økningen kom i salget av fôr til fjørfe, mens salget av fôr til svin og drøv gikk ned. Andelen økologisk av totalt omsatt kraftfôr lå på 1,8 prosent. 2.1 Mindre økologisk korn i 2015 Etter at kornåret ga en rekordhøy produksjon av økologisk korn, erter og oljefrø på over tonn, ser 2015-avlingen ut til å bli langt lavere. Figur 9 viser utviklingen i innlevert mengde økologisk korn, erter og oljefrø de siste ti årene, og andelen økologisk av totalt innlevert korn. For er tallene per 4. februar Vanligvis er rundt 85 prosent av det økologiske kornet innlevert ved utgangen av januar. Dersom årets leveringsmønster blir omtrent som gjennomsnittet for de siste årene, kan vi forvente en total økologisk avling på i underkant av tonn. Andelen økologisk av totalt innlevert korn per 4. februar var på 1 prosent, men fordi mye av det økologiske kornet leveres mot slutten av sesongen, vil andelen antakeligvis havne noe høyere ,2 % 1,0 % 0,8 % ,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Hvete totalt Bygg Havre Rug totalt Øvrig korn, erter og oljefrø Andel økologisk Figur 9: Levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø per art, og andel økologisk, siste ti år * : Innlevert per 4. februar 2016 Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapportering fra kornmottakene. Inkluderer kun salgskorn. 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

25 Det er spesielt lite økologisk bygg så langt i sammenlignet med året før, slik det også var i den konvensjonelle produksjonen. En av forklaringene kan være dårlige kornavlinger i Trøndelag, som har stor byggproduksjon. Imidlertid var mengden økologisk rughvete, som inngår i den røde stolpen i grafen, nesten tre ganger så stor per februar 2016 som i hele Gode forhold for å så høstkorn i 2014, sammen med bedre tilgang på såkorn, kan være årsakene. Sammenlignet med vanlig rug, er rughvete langt mer attraktiv som fôrkorn. 2.2 Magert med matkorn så langt Andelen hvete og rug som holder matkornkvalitet er som regel mye lavere i økologisk enn i konvensjonell produksjon. Så langt i er det levert inn 237 tonn økologisk mathvete og 270 tonn økologisk matrug. Av den totale mengden økologiske hvete levert hittil i kornåret, holder 16 prosent matkvalitet, mot 29 prosent i den konvensjonelle produksjonen. For rug er matkornandelen foreløpig 40 prosent i den økologiske produksjonen, og hele 60 prosent i den konvensjonelle. Også i den konvensjonelle kornavlinga er det i betydelig mindre matkorn enn de foregående årene. Dette skyldes først og fremst lavt proteininnhold i kornet, som igjen har sammenheng med at avlinga per dekar jevnt over var svært høy. 2.3 Lite import av økologisk matkorn så langt i sesongen Økologisk korn importeres innenfor kvotene for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer, i likhet med konvensjonelt korn. Ettersom varene ikke registreres som økologisk ved fortolling, sorterer Landbruksdirektoratet ut økologisk vare etter importpris. Det er derfor knyttet usikkerhet til tallene, for eksempel ved at spesialkorn med høy pris kan registreres som økologisk, eller at billige partier med økologisk korn kan registreres som konvensjonelt. Importen av økologisk korn har så langt i vært langt lavere enn i forrige sesong, som Figur 10 viser. Det er spesielt matkorn det har blitt importert mindre av. Per 1. mars 2016 var det importert tonn med økologisk matkorn. Over 80 prosent av dette var spelthvete, men også noe var mathvete. I forrige sesong var over halvparten av de nesten tonnene importert økologisk matkorn mathvete, mens 41 prosent var spelthvete. Tilgangen på norsk økologisk mathvete har de siste fire årene ligget på mellom 400 og 600 tonn, mens importen har variert mellom 900 og tonn. Den samlede råvaretilgangen reflekteres ikke nødvendigvis i salget av økologisk mel, som omtalt i kapittel 2.4, og det er trolig at noe vare blir liggende på lager. Hittil i har det blitt importert tonn økologiske karbohydratråvarer til kraftfôr. Denne varegruppen inkluderer langt mer enn korn, slik som maisgrits, rapsfrø og melasse, fordi disse også er varer med et høyt innhold av karbohydrater. Korn (fôrhvete, bygg, havre og mais) utgjorde rundt halvparten av importen av økologiske karbohydratråvarer per 1. mars, men denne andelen var langt høyere i de foregående årene. En av forklaringene bak den lave andelen korn kan være at importkvotene for er mindre enn tidligere år, på grunn av den store norske kornavlingen i En stor andel av kvotene må dermed brukes til varer som ikke produseres i Norge. Importen av økologiske karbohydratråvarer har de siste fire årene variert mellom og tonn, mens tilgangen på norsk økologisk fôrkorn har vært mellom og tonn. Salget av økologisk kraftfôr omtales i kapittel 2.5. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

26 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet ,0 % 6,0 % 5,0 % ,0 % * Import økologisk matkorn Import økologisk karbo Andel økologisk av total import 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Figur 10: Import av økologisk matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr, tonn, og andel økologisk av total import. 2009/ /16 Kvoteåret går fra 1. september til 31. august. For er tallene per 1. mars 2016 Importtallene for ble korrigert mars 2016 Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på data fra Toll- og avgiftsdirektoratet Så langt i sesongen er andelen økologisk korn og karbohydrater av total import innenfor både matkorn- og karbohydratkvotene på 3,3 prosent. Dette er høyere enn i og , men lavere enn i forrige sesong. Da var andelen økologisk av total import spesielt høy innenfor matkornkvotene (13,1 prosent), mens 3,8 prosent av karbohydratråvarene var økologiske. Enkeltvaren med høyest andel økologisk har de siste årene vært spelthvete, hvor mellom 75 og 100 prosent av importen har vært økologisk vare. Andelen økologisk vare av total mathveteimport er på sin side langt lavere, og så langt i på 0,6 prosent. 2.4 Høyeste melsalg på 6 år Landbruksdirektoratet innhenter tall for salg av både økologisk og konvensjonelt mel fra møller som søker om matkorntilskudd. Tallene for økologisk mel kan imidlertid være ufullstendige, fordi en del ikke registreres som økologisk. I tillegg er det flere mindre møller som ikke rapporterer inn sitt salg. Fordi totalmarkedet for økologisk mel er relativt lite, kan selv små endringer i hvordan produkter rapporteres, eller hvilke møller som rapporterer gi utslag i statistikken. Som Figur 11 viser, økte salget av økologisk mel kraftig i 2015 fra året før, og var på totalt tonn. Også andelen økologisk av totalt solgt mel økte, fra svært lave 0,26 prosent til 0,84 prosent. Vi må tilbake til 2009 for å finne like høyt både salgstall og andel økologisk. Selv om det er de to store handelsmøllene (Norgesmøllene og Lantmännen Cerealia) som selger mest økologisk mel, økte salget hos de mange små bygdemøllene mest målt i prosent. En av årsakene til den registrerte økningen er at flere møller kom med i statistikken i 2015, og det er derfor sannsynlig at tallene for tidligere år er for lave. Veksten i det økologiske melsalget korresponderer likevel godt med tilgangen på økologisk korn i Tilgangen både på norsk og importert økologisk matkorn var spesielt god i sesongen , som er perioden melsalget i 2015 er basert på. Det var nesten dobbelt så mye norsk økologisk matkorn i (1 167 tonn) som sesongen før. Alt dette kornet har ikke gått inn i den 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

27 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet økologiske melproduksjonen i På grunn av den svært lave tilgangen på økologisk matkorn så langt i , som forklart i de to foregående kapitlene, vil møllene måtte bruke korn fra lager dersom de vil opprettholde salget av økologisk mel i ,2 % 1,0 % 0,8 % ,6 % ,4 % 500 0,2 % Handelsmøller Bygdemøller Andel økologisk 0,0 % Figur 11: Utvikling i salg av økologisk mel og andel økologisk av totalt solgt mel, Hvetemel, siktet eller sammalt, har tidligere utgjort hoveddelen av det økologiske melet. En av forklaringene bak salgsøkningen i 2015 er imidlertid vekst i salget av økologisk havregryn. Dette skyldes antakeligvis både at noe havregryn tidligere har blitt registrert som konvensjonelt, men også at havregrynsmarkedet generelt har blitt større. 2.5 Økt prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr i 2015 Prisene på økologisk kraftfôr har økt jevnt siden Fra 2014 til 2015 var prisveksten sterkest for kraftfôr til svin, som økte med 7 prosent. Prisen gikk ned høsten 2014, før den økte kraftig fra januar 2015, og fortsatte å stige gjennom året. Kraftfôrprisene går som regel ned rundt høsten som følge av nye kornavlinger, før lagerkostnader bidrar til en jevn prisøkning fra årsskiftet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

28 Prisdifferanse i kr/kg Kr/kg Landbruksdirektoratet 5,80 5,30 4,80 4,30 3,80 Drøv energirik Drøv moderat Fjørfe verpehøne Svin moderat Figur 12: Prisutvikling på økologisk kraftfôr, Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr. Høsten 2015 gikk imidlertid ikke prisene like mye ned som vanlig. Når de norske kornavlingene var lavere enn året før, bidro dette til økt behov for import. En svak norsk krone gjorde importen dyr, og bidro til at prisene holdt seg høye. Dette gjaldt spesielt fôr til svin og drøvtyggere, som inneholder mye bygg og havre. Bygg og havre er de viktigste norskproduserte råvarene i kraftfôr. Kraftfôr til fjørfe inneholder mer hvete og mais, og prisen påvirkes derfor i mindre grad av tilgangen på norsk vare om høsten, og i større grad av prissvingninger på verdensmarkedet. 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 0,10-0,10 Drøv moderat Fjørfe verpehøne Svin moderat Bygg Figur 13: Utvikling i prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, samt norsk bygg Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr. Pris på bygg er basert på innrapportering fra kornmottakene. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

29 Figur 13 viser utviklingen i prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr over tid. Prisøkningen i 2015 var sterkere for økologisk enn for konvensjonelt kraftfôr, noe som gjorde at differansen økte. Prisdifferansen ble spesielt høy for fôr til svin, ettersom prisen på økologisk vare økte såpass mye. Prisdifferansen har de siste to årene vært lavest for moderat drøvtyggerfôr. Prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt bygg økte også noe fra 2014 til Prisene på økologisk og konvensjonell råvare vil ofte utvikle seg i ulike retninger. På grunn av at tollsatsene på råvarene til økologisk kraftfôr settes ut ifra prisen på konvensjonell råvare, vil internasjonale prissvingninger og endringer i valutakurs i større grad slå ut i prisen på økologisk kraftfôr enn på konvensjonelt kraftfôr. Den svake kronekursen kombinert med det nevnte behovet for import av økologiske råvarer bidro derfor til den økte prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk kraftfôr i En annen faktor som økte kostnadene for produksjon av økologisk kraftfôr, var endringen i kravene til produksjon av kraftfôr med fiskemel, som trådde i kraft fra juni Dette gjorde at produsentene av økologisk kraftfôr måtte erstatte fiskemel i alle sine fôrslag. Kraftfôrprodusentene rapporterer om at det har vært kostbart å finne alternativer, og at de alternative råvarene generelt har vært dyrere enn fiskemel. 2.6 Fortsatt vekst i fôr til fjørfe, liten nedgang for drøvtyggere Til økologisk produksjon av melk, kjøtt og egg ble det omsatt tonn (økologisk) kraftfôr i Norge i 2015, en økning på over 2 prosent fra året før. I likhet med 2014, viste fôrtypene ulik utvikling. De senere års vekst i salget av økologisk fôr til fjørfe ble videreført med 12 prosent økning i Veksten var et resultat av økt eggproduksjon. Fôr til slaktekyllinger og kalkuner utgjør en liten del av fjørfefôret og bidro dermed minimalt til denne utviklingen. Kyllingproduksjonen gikk ned, mens kalkun viste en oppgang. Omsetningen av økologisk drøvtyggerkraftfôr viste kun en liten nedgang. Dermed flatet forbruket ut, etter en reduksjon på 8 prosent fra 2013 til Den største andelen av fôr til drøvtyggere blir brukt i melkeproduksjon, og nedgangen i salg av økologisk drøvtyggerfôr samsvarer godt med at produksjonen av økologisk melk falt tilsvarende. Økt slakting og færre storfe bidro i samme retning. En sterk økning i slaktevekter på storfe kan derimot ha økt fôrforbruket, slik også et høyere antall søyer kan ha gjort i samme periode. Grovfôrkvaliteten var imidlertid god i begge grovfôrsesongene som lå til grunn for produksjonen i Det bidro mest sannsynlig til å redusere behovet for økologisk kraftfôr til drøvtyggere. Forbruket av økologisk svinefôr gikk ned med 8 prosent, etter en betydelig økning året før. Reduksjonen fulgte av en betydelig nedgang i produksjonen av økologisk svinekjøtt. Dette gjaldt spesielt i Hedmark og Oppland. Økologisk svinefôr utgjør fortsatt kun 5 prosent av det totale forbruket av økologisk kraftfôr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

30 Tonn Andel av total omsetning Landbruksdirektoratet * 2015 Drøvtyggere Fjørfe Svin Andel økologisk av total 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Figur 14: Omsetning av økologisk kraftfôr per fôrslag, og andel økologisk av total kraftfôromsetning Kilde: Landbruksdirektoratet * Landbruksdirektoratet har korrigert verdier for drøvtygger og fjørfe i 4. kvartal 2014 etter nye opplysninger fra aktørene. Andelen økologisk kraftfôr av totalt omsatt kraftfôr i Norge holdt seg stabil fra 2014 til 2015, og ligger nå på 1,8 prosent. Av de enkelte fôrtypene viste drøvtyggerfôr en svak nedgang i andel økologisk i forhold til totalt omsatt fôr av denne typen, på samme måte som i Økologisk fjørfefôr økte sin andel av totalt salg til 2,6 prosent, fordi omsetningen av økologisk fôr gikk opp, mens det konvensjonelle ble redusert. Andelen økologisk svinekraftfôr av alt svinekraftfôr holdt seg stabil. 28 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

31 3 Melk I dette kapitlet presenterer vi innmålte mengder økologisk melk og omsatt mengde økologisk melk gjennom Tine råvare 3. Størsteparten av den økologiske melken som produseres i Norge leveres til Tine råvare. Tine råvare foredler ikke melken, men selger den videre til foredling i meieriindustrien. Produksjonen av økologisk melk gikk litt ned i 2015, og var 0,8 prosent mindre enn året før. Samtidig økte mengden anvendt økologisk melk. En større andel av den produserte melken ble da solgt som økologiske varer. 3.1 Økning i pris til produsent for økologisk melk på 33 øre per liter I 2015 betalte Tine 6,26 kroner per liter til sine produsenter av økologisk melk. Innbakt i denne prisen var et tillegg for økologisk melk på 65 øre per liter. Prisen til produsent av økologisk melk har økt med nesten 1 kroner per liter siden Det siste året har prisen økt med 33 øre per liter. Denne beregningen er basert på gjennomsnittlig utbetalt beløp fra Tine råvare og Tine industri til deres produsenter av konvensjonell melk tillagt pristillegget for økologisk melk, jf. tabell 9. Geografisk lokalisering og pristillegg knyttet til kvalitet på den leverte melken, kan gjøre at prisen utbetalt til hver enkelt bonde kan avvike fra denne beregnede prisen. Tabell 9: Anslag for pris til produsent for økologisk melk, i kroner per liter, Utbetalt fra Tine råvare 4,20 4,32 4,53 4,65 4,85 5,02 Utbetalt fra Tine industri 0,33 0,42 0,26 0,26 0,43 0,59 Pristillegg for økologisk melk 0,75 0,75 0,75 0,75 0,65 0,65 Pris til produsent for økologisk melk 5,28 5,49 5,54 5,66 5,93 6,26 Kilde: Tine SA årsmeldinger Liten reduksjon i produksjonen av økologisk melk Det ble innmålt 51,4 mill. liter økologisk melk hos Tine råvare i Dette er en nedgang på 0,4 mill. liter, tilsvarende 0,8 prosent. De to siste årene har mengden innmålt økologisk melk gått ned. Nedgangen er mindre fra 2014 til 2015 enn for året før da nedgangen var på 2,7 mill. liter eller 4,9 prosent. Totalt for all kumelk i 2015 (økologisk og konvensjonell) viser tallene en økning i innmålte mengder på 1,8 prosent. Den konvensjonelle produksjonen har altså økt, mens den økologiske produksjonen har hatt en liten nedgang. Økningen i innmålt mengde økologisk melk var om lag 20 prosent i 2009 og I 2011 og 2012 var økningen 9 og 7 prosent. I 2013 økte den innmålte mengden økologisk melk med 1 prosent. 3 Tine råvare er regnskapsmessig skilt fra Tine SA. Tine råvare samler inn melk fra Tines produsenter og står for omsetting av melk som råvare videre til bearbeiding hos for eksempel Synnøve Finden, Tine industri og Rørosmeieriet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

32 Mill. liter Andel økologisk Landbruksdirektoratet 3.3 Andel økologisk kumelk av totalt innmålt volum går ned I 2015 ble det innmålt i alt mill. liter kumelk til Tine råvare og Q-meieriene 4, opp fra mill. liter i Økologisk produsert melk utgjorde 51,4 mill. liter i 2015 mot 51,8 mill. liter i Økologisk produsert kumelk utgjorde dermed 3,4 prosent av den totale kumelkproduksjonen levert/innmålt til meieriselskaper i Norge i Andelen økologisk gikk noe ned sammenliknet med 2014, men dette er kun synlig på den andre desimalen. Tabell 10: Totalt innmålt kumelk 1 og innmålt økologisk kumelk, 2005 og Totalt kumelk, Økologisk kumelk, mill. Andel økologisk kumelk mill. liter liter ,6 1,7 % ,9 3,5 % ,5 3,6 % ,8 3,4 % ,4 3,4 % Endring siste år 1,8 % -0,8 % -2,5 % 1 Totalt innmålt melk inneholder også melk innmålt hos Q-meieriene. Innmålt økologisk melk er kun økologisk melk levert til Tine råvare ,0 % 5,0 % 4,0 % ,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Økologisk kumelk Andel innveid økologisk kumelk Figur 15: Innmålt økologisk kumelk og andel av totalt innmålt kumelk, , mill. liter og prosent Kilde: Landbruksdirektoratet og Tine SA. 4 Q-meieriene mottar kun konvensjonell melk, men må tas med når man skal beregne hvor stor andel den økologiske melkeproduksjonen utgjør. 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

33 3.4 Økt produksjon i øst og mindre i Midt-Norge Regionene Øst-Norge og Midt-Norge er de største produsentene av økologisk melk, jf. Tabell 11. De mottok i prosent av den økologisk produserte melken. Øst-Norge hadde 48 prosent og Midt- Norge hadde 39 prosent av innmålt økologisk melk i I Øst-Norge gikk produksjonen opp 1 prosent fra 2014 til Trenden ble snudd etter en reduksjon på 3 prosent fra 2013 til Også i Vest-Norge opplevde man økning i leveransene. Hele 7 prosent økte innmålt mengde med fra 2014 til I Midt-Norge gikk produksjonen av økologisk melk ned fra 2013 til 2014 med 6 prosent. Fra 2014 til 2015 gikk den ned med 3 prosent. Det har dermed vært nedgang i tre år på rad for økologisk melkeproduksjon i Midt-Norge. I Sør-Norge er det tilsvarende utvikling som i Midt-Norge, det siste året gikk innmålt mengde ned med 2 prosent. I Nord-Norge har innmålt mengde gått ned med 3 prosent det siste året. Tabell 11: Innmålt økologisk melk til Tine i , liter Region Endring siste år Regional andel av total 2015 Øst % 48 % Sør % 5 % Vest % 4 % Midt % 39 % Nord % 3 % Landet ,8 % 100 % 1 I Øst-Norge har Tine meierianlegg i Dovre, Frya, Brumunddal, Lom & Skjåk, Sem, Trysil, Oslo og Tretten. 2 I Sør-Norge har Tine har meierianlegg i Sola, Haukeli, Kristiansand, Setesdal, Tine Meieriet Jæren samt et sentrallager på Klepp. 3 I Vest-Norge har Tine meierianlegg i Ålesund, Ørsta, Byrkjelo, Vik, Bergen, Hardanger og Voss. 4 I Midt-Norge har Tine meierianlegg i Elnesvågen, Tresfjord, Heimdal, Tunga, Selbu, og Verdal. 5 I Nord-Norge har Tine meierianlegg i Alta, Tana, Sandnessjøen, Sømna, Harstad, Storsteinnes, samt terminaler i Bodø og Tromsø. Kilde: Tine SA Det er i øst at vi har den høyeste andelen økologisk melkeproduksjon. I Midt-Norge er andelen nest høyest. I region Sør og Vest ser vi at andelen øker, mens for de andre regionene går andelen ned fra 2014 til Totalt for Tine på landsbasis har andelen økologisk produsert melk gått ned fra 3,6 til 3,5 prosent 5. Tine har et langsiktig mål om at 6 prosent av melka som mottas skal være økologisk. 6 5 Andel økologisk melk av totalt innveid kumelk (dvs. til Tine og Q-meieriene) blir som omtalt tidligere, noe lavere. 6 Tine årsrapport 2015 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

34 Tabell 12: Innmålt kumelk og innmålt økologisk kumelk til Tine i 2015, mill. liter, samt andel økologisk Tines Leveranse av Andel økologisk Regioner leveranse av kumelk økologisk melk Øst 378,8 24,8 6,7 % 6,8 % 7,0 % 6,8 % 6,6 % Sør og Vest 450,2 4,9 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % 1,1 % Midt-Norge 471,2 20,2 4,9 % 5,2 % 5,2 % 4,9 % 4,3 % Nord 154,1 1,5 0,7 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Tine totalt 1 454,4 51,8 3,6 % 3,7 % 3,8 % 3,6 % 3,5 % Kilde: Tine SA 3.5 Anvendt volum økologisk melk øker I 2015 ble det solgt 3 mill. liter mer økologisk melk til bearbeiding i meieriindustrien enn i ,9 mill. liter av den innmålte melken hos Tine råvare ble solgt videre som økologisk vare. Mens innmålt mengde økologisk melk gikk ned i fjor, gikk videresolgt mengde økologisk melk opp fra 2014 til Økningen i andelen av melka som blir videresolgt som økologisk melk, gjør at Tine i 2015 har åpnet for tegning av nye leveranseavtaler for økologisk melk i avgrensende områder. Dette for å sikre tilstrekkelig råvaretilgang framover. Tine skriver i sin årsrapport for 2015 at de har som mål å øke andelen solgt som økologisk til 80 prosent. Tabell 13: Innmålt økologisk melk og omsatt økologisk melk fra Tine råvare, liter, 2007 og Endring siste år Innmålt som økologisk ,8 % Solgt som økologisk ,4 % Andel solgt som økologisk 72 % 38 % 43 % 48 % 54 % Kilde: Tine SA Salget av økologisk melk til produksjonen av økologiske meieriprodukter gikk ned i 2009 og 2010 etter flere år med vekst. I 2015 lå mengden anvendt økologisk melk på det høyeste nivået vi har sett. Anvendt mengde melk økte fra 2012 til 2013 med 2,8 mill. liter, fra 2013 til 2014 økte den med 1,5 mill. liter og det siste året økte den med 3 mill. liter. Salget av økologisk melk fra Tine råvare til Rørosmeieriet økte fra 3,5 mill. liter melk i 2013 til 5,4 mill. liter melk i Dette tilsvarte henholdsvis 15 og 22 prosent av volumet som ble anvendt. I 2015 kjøpte Rørosmeieriet 7 mill. liter melk. Det tilsvarer en fjerdedel av den omsatte mengden økologisk melk. Tine står for resten. 32 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

35 Mill. liter Andel anvendt Landbruksdirektoratet % 70 % 60 % 50 % % 30 % 20 % 10 % 0 % Innveid Melk omsatt fra Tine Råvare som økologisk Andel anvendt Figur 16: Innmålt økologisk kumelk, økologisk melk omsatt videre og anvendelsesgrad, Økologiske produkt og produsenter Tine er den største aktøren i markedet for økologiske meieriprodukter. Av den melken som Tine råvare solgte videre som økologisk i 2015 gikk tre fjerdedeler til Tine. Tine produserer 11 økologiske produkter til forbruker, og samtidig et betydelig antall produkter for storhusholdning. Tines ambisjon er å utvide vareutvalget i tråd med økt etterspørsel fra kundene. Tines økologiske produkter øker både i verdi og volum ut av butikk. Tine trekker spesielt frem økologisk produsert Norvegia som opplever tosifret vekst. 7 Rørosmeieriet er den nest største aktøren på økologiske meieriprodukter i Norge. Rørosmeieriet omsatte for 71,5 mill. kr i 2014, og omsetningen har vokst i takt med økningen i volumet. I oktober 2015 startet Rørosmeieriet opp drift på Tolga i tillegg til driften som allerede eksisterer på Røros. Rørosmeieriet produserer blant annet cottage cheese, melk, fløte, rømme, smør, yoghurt, skjørost og syrnet melk med blåbær. I tillegg produserer de tjukkmjølk basert på tettekultur fra Rørosområdet. For Coop produserer Rørosmeieriet Änglamark melk. Les mer om omsetning av økologiske meieriprodukter gjennom dagligvarehandelen under avsnitt Tine Årsrapport 2015 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

36 4 Kjøtt Dette kapitlet tar for seg utviklingen i produksjon og anvendelse av økologisk kjøtt, samt markedsforhold. Avsnitt 4.1 omhandler utviklingen for firbeinte dyreslag, mens utviklingen for fjørfe presenteres i avsnitt 4.2. Firbeinte dyr Den samlede økologiske produksjonen av storfe, småfe og svin økte med 2,1 prosent fra 2014 til Totalt ble det produsert tonn. Den økologiske produksjonen av storfe og sau/lam økte med hhv. 8,3 og 5,6 prosent, mens produksjonen av svinekjøtt gikk ned med 23,4 prosent. Nedgangen i produksjonen av svinekjøtt var forventet, og kom som et resultat av endringer i markedet i Andelen økologisk slakt av totalt slakt av firbeinte dyr var på 0,95 prosent. For de tre største slakteriene økte den samlede produksjonen med 7,2 prosent. Samtidig økte salget av økologisk kjøtt fra de samme aktørene med vel 94 prosent, slik at anvendelsen av det økologiske kjøttet økte med 22 prosentpoeng, til 49 prosent. Anvendelsesgraden er høyest for svinekjøtt og lavest for sau/lam. Fjørfe Den samlede produksjonen av økologisk fjørfe gikk ned fra 2014 til Nedgangen skyldes hovedsakelig begrenset kapasitet hos de få produsentene i markedet. Andelen økologisk fjørfe av totalt produsert fjørfe holder seg lav, og var på 0,18 prosent i Storfe, småfe og svin I 2015 utgjorde den samlede økologiske produksjonen av storfe, småfe (sau/lam og geit/kje) og svin 0,95 prosent av den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene. Nortura SA hadde i 2015 en markedsandel på 80 prosent, og er dermed den største enkeltaktøren innenfor slakt av økologisk produserte husdyr. I det totale markedet for kjøtt fra firbeinte dyr har Nortura en markedsandel på 71 prosent, og Nortura tar dermed imot relativt mer økologisk slakt enn den ikke-samvirkebaserte delen av kjøttbransjen. Fatland AS er, med sine tre slakterier og markedsandel på 15 prosent, den største enkeltaktøren for total slakt utenom Nortura. I 2015 hadde slakteriet en markedsandel på 7,5 prosent for økologisk slakt, og var den største slakteriaktøren for økologisk kjøtt av firbeinte dyr utenfor samvirket. Markedsandelen økte fra 6,9 prosent i Midt-Norge Slakteri, som de siste årene har vært det nest største slakteriet for økologisk slakt utenfor samvirket, hadde en markedsandel på 4,9 prosent i Rørosslakteriet, Slaktehuset Eidsmo og Jens Eide slakteri har også de siste årene tatt imot relativt store andeler økologisk slakt, sammenlignet med sine andeler i det totale markedet for slakt. Mengden økologisk slakt hos slakteribedriftene kan omfatte leieslakt og returslakt, slik at deres andel av økologisk i sluttmarkedet kan være lavere enn i slakterileddet. Statistikken som presenteres i dette avsnittet er basert på tallmateriale fra Animalia, dersom ikke annet er angitt. Animalias materiale omfatter alle slakterier som er koblet opp mot et elektronisk innrapporteringssystem. Materialet er betraktet som representativt, men det finnes noen mindre aktører som ikke er med i systemet. 34 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

37 Tonn Landbruksdirektoratet Fortsatt vekst i produksjonen av økologisk kjøtt I 2015 ble det levert tonn økologisk kjøtt av storfe, svin og småfe til slakteri. Dette tilsvarer en økning på 47 tonn eller 2,1 prosent fra Den samlede økologiske kjøttproduksjonen økte dermed for tredje år for rad, men vekstraten var noe svakere enn de to foregående årene. Veksten i den økologiske produksjonen av storfe, småfe og svin i 2015 var også svakere enn veksten i den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene, som var på 3,6 prosent i Tabell 14 viser at den økologiske produksjonen av storfe og sau/lam økte i 2015, mens produksjonen av gris og geit gikk ned Gris Sau/lam Storfe Figur 17: Norsk produksjon av økologisk storfe, lam/sau og gris i perioden Tonn Kilde: Animalia og Grøstadgris AS. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

38 Den samlede økologiske kjøttproduksjonen har økt med 76 prosent i perioden Produksjonen av storfe og sau/lam har økt med henholdsvis 56 og 67 prosent, mens produksjonen av økologisk svinekjøtt er drøyt seks ganger så stor som i 2005, til tross for en sterk nedgang i Tabell 14: Innveid økologisk storfe, småfe og svin per kategori i perioden , samt 2005 og endring siste året, kg Storfe Sau/lam Gris Geit Totalt Endring siste år Kilde: Animalia Østfold øker produksjonen av økologisk storfe Storfe er den største økologiske kjøttproduksjonen. Mens storfeslakt utgjorde vel 60 prosent av den økologiske kjøttproduksjonen fra firbeinte dyr i 2015, var den tilsvarende andelen for total norsk produksjon (konvensjonell og økologisk) 33 prosent. Dette er om lag samme andeler som de to foregående årene. Produksjonen av økologisk storfeslakt er nært knyttet til den økologiske melkeproduksjonen, noe som langt på vei forklarer den relativt sett høye andelen økologisk storfeslakt. Ved inngangen til 2015 var det om lag 2 prosent færre økologiske storfe i Norge enn på samme tidspunkt i Til tross for at antallet dyr var lavere enn året før, økte den økologiske storfekjøttproduksjonen med 106 tonn, tilsvarende 8,3 prosent i Til sammenligning økte den totale norske storfekjøttproduksjonen med om lag 1 prosent. Veksten i 2015 kom etter en økning i produsert mengde økologisk storfekjøtt på 3 prosent i 2014 og 12 prosent i Som det går frem av Figur 17 var produksjonen av økologisk storfekjøtt i 2015 den største noensinne. Mens mengden økologisk storfeslakt økte med over 8 prosent i 2015, økte antallet slaktede storfe med 2,7 prosent. Det ser dermed ut til at høyere slaktevekter var en viktig driver bak produksjonsøkningen for økologisk storfe i Slaktevektene økte for alle kategorier av storfe bortsett fra kalv og okse. God grovfôrtilgang, utsatt kuslakting, en høyere andel kjøttfe i storfebestanden og kvalitetstilskuddet for storfe som ble innført fra 1. januar 2014 er faktorer som bidro til høyere slaktevekter og vekst i den totale norske storfeproduksjonen i Disse faktorene kan også ha bidratt til høyere slaktevekter for økologiske storfe i I tillegg ble det slaktet færre økologiske kalver i 2015, mens det var sterk økning i antallet og andelen ung okse, ku og ung ku som ble slaktet. Dette trekker opp den gjennomsnittlige slaktevekten. Trøndelagsfylkene har gjennom flere år stått for den største produksjonen av økologisk storfekjøtt målt i kvantum, jf. Tabell 15. De to siste årene har imidlertid produksjonen gått ned i Sør-Trøndelag, og fylket er gått fra å være nest størst på økologisk storfeslakt til fjerde størst. Fra 2013 til 2015 har mengden økologisk storfeslakt i Sør-Trøndelag gått ned med 28 prosent. Til sammenligning har den samlede storfeproduksjonen i fylket gått ned med nær 7 prosent, slik at andelen økologisk storfeslakt i 8 Kilde: Landbruksdirektoraetet. Tall fra søknader om produksjonstilskudd per 1. januar Sum av melkekyr, ammekyr og andre kyr. 36 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

39 fylket er blitt mindre. I Nord-Trøndelag, som er største produsentfylke, økte produksjonen i 2015 etter å ha gått ned i I 2014 økte produksjonen av storfekjøtt i Østfold betydelig, og Østfold gikk forbi Sør-Trøndelag som nest største produsentfylke. Produksjonsveksten i Østfold fortsatte i Økologisk storfeslakt utgjorde 14,2 prosent av fylkets totale storfeproduksjon, og Østfold var dermed fylket med høyest andel økologisk storfeslakt, jf. Figur 18. Hedmark økte i 2015 sin produksjon med 15 prosent, og var tredje største produsentfylke. Andelen økologisk storfeslakt i Hedmark gikk samtidig opp til 3,1 prosent, fra 2,7 prosent i Som det fremgår av Figur 18 er Vestfold fylket med nest høyest andel økologisk storfekjøttproduksjon. I 2015 var andelen 9,2 prosent, mot 9,5 året før. Vestfold er også femte største produsent av økologisk storfekjøtt. Tabell 15: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2005 og Kg. og prosent endring siste år Endring siste år Nord-Trøndelag ,1 % Østfold ,0 % Hedmark ,2 % Sør-Trøndelag ,3 % Vestfold ,6 % Akershus ,6 % Buskerud ,2 % Oppland ,1 % Nordland ,2 % Møre og Romsdal ,7 % Vest-Agder ,6 % Telemark ,7 % Rogaland ,1 % Sogn og Fjordane ,4 % Hordaland ,2 % Troms ,4 % Aust-Agder ,3 % Finnmark ,0 % Kilde: Animalia Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Vest-Agder, Nordland og Hordaland var fylkene med sterkest vekst i produksjonen i Disse fylkene står til sammen for 11 prosent av den økologiske storfeproduksjonen, mens veksten i disse fylkene i 2015 utgjorde 49 tonn, som tilsvaret 46 prosent av den totale veksten. Ved siden av nedgangen i Sør-Trøndelag, gikk mengden økologisk storfeslakt ned i Aust-Agder og Buskerud, samt Telemark. Det var i 2015 ingen produksjon av økologisk storfe i Finnmark. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

40 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet % 15% 12% % 6% 50-3% 0% Økologisk slakt storfe Andel innveid økologisk av total slakt storfe Figur 18: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2015, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia. Figur 18 viser totalt økologisk slakt av storfe i tonn per fylke (vist i stolper) i 2015, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er i liten grad samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av total slakt i et fylke. I 12 fylker (samt Finnmark) utgjorde den økologiske produksjonen av storfekjøtt under 3 prosent av den totale produksjonen Veksten i produksjonen økologisk sau/lam fortsetter Den økologiske produksjonen av saue-/lammekjøtt er betydelig mindre enn produksjonen av storfekjøtt, målt i kvantum, jf. figur 17. Sau/lam utgjør imidlertid drøyt 26 prosent av den økologiske produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr, mot vel 10 prosent av den totale produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr. Ved inngangen til 2015 var det 0,6 prosent flere voksne, økologiske sau enn på samme tidspunkt i Det lå dermed til rette for en økt produksjon av økologisk saue-/lammekjøtt i Produksjonen økte med snaut 32 tonn, tilsvarende 5,6 prosent. I samme periode økte den totale norske produksjonen av sau/lammekjøtt med 6 prosent. Det var et høyere antall slaktede lam som drev produksjonsøkningen for økologisk lammekjøtt, mens slaktevektene for økologiske lam gikk svakt ned. Til sammenligning gikk slaktevektene på lam i den totale lammeproduksjonen opp i Den økologiske produksjonen av saue-/lammekjøtt i 2015 var den største noensinne, jf. figur Kilde: Landbruksdirektoratet. Tall fra søknader om produksjonstilskudd per 1. januar Antall voksne sau over ett år. 38 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

41 Nord-Trøndelag, Buskerud, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland er fylkene der det blir produsert mest slakt av økologisk sau/lam, jf. Tabell 16. Sterk produksjonsøkning i Hedmark og tilsvarende nedgang i Oppland førte til at Hedmark gikk forbi Oppland som fjerde største produsent av økologisk sau/lam i Dette var andre år på rad med nedgang i den økologiske produksjonen av sau/lam i Oppland. Begge de to fylkene hadde en vekst på 2 3 prosent i sin totale produksjon av saue- /lammekjøtt i De fem største produsentfylkene sto i 2015 for om lag 57 prosent av den samlede norske produksjonen av sau/lam, og dette var om lag samme andel som året før. Til sammenligning utgjorde de fem fylkenes totale produksjon av lammekjøtt 36 prosent av den totale norske lammekjøttproduksjonen. Nord-Trøndelag har den høyeste andelen økologisk saue-/lammeslakt av disse fem fylkene, jf. figur 19, og andelen økte til 10,4 prosent i 2015, fra 9,5 prosent i Tabell 16 viser at den økologiske produksjonen av sau/lammekjøtt økte i 13 fylker i Den største prosentvise økningen skjedde i Finnmark, mens Nord-Trøndelag hadde den største veksten målt i mengde. Etter en produksjonsnedgang på 20 prosent i 2015, økte Østfold sin produksjon med vel 15 prosent i Parallelt gikk andelen økologisk saue-/lammekjøtt av total produksjon i fylket opp fra 17,0 prosent til 17,5 prosent. Østfold har klart høyest andel økologisk slakt av sau/lam, jf. Figur 19. Tabellen viser også at slaktingen av økologisk produsert sau/lam gikk ned i fem fylker. Rogaland hadde den største nedgangen i produksjonen, både prosentmessig og målt i kvantum. I samme periode økte den totale produksjonen av sau/lam i Rogaland med 7,7 prosent. Tabell 16: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2005 og Kg og prosent endring siste år Endring siste år Nord-Trøndelag ,2 % Buskerud ,6 % Sogn og Fjordane ,2 % Hedmark ,0 % Oppland ,3 % Sør-Trøndelag ,9 % Nordland ,5 % Hordaland ,4 % Østfold ,3 % Telemark ,2 % Aust-Agder ,9 % Rogaland ,9 % Vest-Agder ,1 % Møre og Romsdal ,0 % Troms ,0 % Akershus ,1 % Vestfold ,5 % Finnmark ,8 % Oslo 16 Kilde: Animalia. Figur 19 viser totalt økologisk slakt av sau og lam i tonn per fylke (vist i stolper) for 2015, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er i liten grad samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

42 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet utgjør av total slakt i et fylke. I ti fylker utgjorde økologisk lammeslakt mindre enn tre prosent av total lammeslakt, mot ni fylker i % 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Økologisk slakt sau/lam Andel innveid økologisk av total slakt sau/lam Figur 19: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2015, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia Sterk nedgang i den økologiske produksjonen av svinekjøtt Gris er den største norske kjøttproduksjonen totalt sett, men den økologiske produksjonen av svinekjøtt er betydelig mindre enn den tilsvarende produksjonen av storfe og sau/lam. I 2015 utgjorde gris 13 prosent av den økologiske produksjonen av storfe, gris, sau/lam og geit, mens gris utgjorde 57 prosent av den totale produksjonen av disse dyreslagene. Etter en svak økning i 2014, gikk den økologiske produksjonen av gris betraktelig ned i Nedgangen var på 90 tonn, tilsvarende 23,4 prosent. Produksjonsnedgangen har sammenheng med at en stor aktør i løpet av 2014 avviklet sin satsning på produksjon og omsetning av økologisk svinekjøtt, slik Landbruksdirektoratet omtalte i rapporten for Med den sterke produksjonsnedgangen i 2015 var den økologiske produksjonen av svinekjøtt tilbake på nivået fra før den sterke produksjonsveksten i 2009, jf. Figur 17. Hedmark, Vestfold og Telemark er de klart største produsentene av økologisk svinekjøtt, og står til sammen for 84 prosent av den samlede mengden økologisk svineslakt. I Hedmark gikk produksjonen av økologisk svinekjøtt ned med hele 62 tonn i Dette tilsvarte 70 prosent av landets samlede produksjonsnedgang i Til tross for nedgangen, var Hedmark også i 2015 den største produsenten av økologisk svinekjøtt. jf. Tabell 17. Mens Hedmark i 2014 stod for 48 prosent av den norske 10 Omtalt i rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 2014 (rapportnr. 7/2015, Landbruksdirektoratet 2015), avsnitt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

43 produksjonen av økologisk svinekjøtt, var fylkets andel snaue 42 prosent i Hedmarks andel av den totale norske svinekjøttproduksjonen er drøyt 13 prosent. Etter en økning i 2014, gikk produksjonen av økologisk svinekjøtt i Vestfold i 2015 tilbake til nivået fra Fylket har den nest største økologiske svinekjøttproduksjonen. I Telemark, som er det tredje største produsentfylket, økte produksjonen sterkt, og mest av alle fylker i mengde, etter å ha gått ned i Telemark var også i 2015 fylket med høyest andel økologisk svinekjøttproduksjon, jf. Figur 20. Andelen økte fra 2,95 prosent i 2014 til 3,13 prosent i I likhet med Hedmark, gikk produksjonen av økologisk svinekjøtt i Oppland sterkt ned i 2015, både i mengde og prosent. Produksjonen falt med nær 100 prosent, fra 38 tonn i 2014 til 400 kg i Totalt gikk produksjonen ned i åtte fylker fra 2014 til Imidlertid hadde fire av disse fylkene allerede en produksjon på under ett tonn. Foruten de allerede omtalte fylkene, viser Tabell 17 at produksjonen i Trøndelagsfylkene gikk ned, mens Nordland og Akershus økte produksjonen. Den sterkest prosentvise veksten var i Rogaland, men her økte produksjonen fra et svært lavt nivå. Tabell 17: Økologisk slakt av gris per fylke 2005 og Kg og prosent endring siste år Endring siste år Hedmark ,8 % Vestfold ,0 % Telemark ,8 % Sør-Trøndelag ,8 % Nordland ,0 % Akershus ,5 % Nord-Trøndelag ,7 % Rogaland ,5 % Møre og Romsdal ,5 % Troms ,3 % Oppland ,9 % Østfold ,0 % Hordaland ,6 % Vest-Agder Aust-Agder ,0 % Sogn og Fjordane ,0 % Kilde: Animalia Figur 20 viser totalt økologisk slakt av gris i tonn (vist i stolper) i de seks fylkene med størst økologisk produksjon i 2015, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av totalt svineslakt (vist i punkter) for hvert fylke. I bare fire fylker lå andelen økologisk svineslakt av total produksjon på over 0,5 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

44 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet 160 4% % % % 20 0 Telemark Hedmark Vestfold Sør-Trøndelag Nordland Akershus 0% Økologisk slakt gris Andel innveid økologisk av total slakt gris Figur 20: Økologisk slakt av gris i de seks største fylkene for økologisk griseproduksjon i 2015, tonn og prosentandel av totalt slakt Kilde: Animalia Mindre enn 1 prosent av norsk kjøttproduksjon er økologisk Andelen økologisk slakt gikk ned med 0,01 prosentpoeng i Den økologiske produksjonen av storfe, sau/lam, gris og geit utgjorde under 1 prosent av den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene, jf. Tabell 20. Tabell 18 Tabell 20 viser utviklingen i innveid mengde økologisk slakt for hvert av de firbeinte dyreslagene i 2005 og perioden I 2015 økte andelen økologisk storfeslakt for femte år på rad, og endte på 1,73 prosent. Andelen økologisk slakt er høyest for sau/lam. Andelen økologisk saue- /lammeslakt gikk marginalt ned, til 2,41 prosent. For gris og geit gikk også andelen økologisk slakt ned. Tabell 18: Innveid slakt av storfe og sau/lam, totalt og økologisk, samt andel økologisk av totalt slakt, 2005 og Tonn Storfe Sau/lam År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,01 % ,42 % ,48 % ,39 % ,62 % ,42 % ,73 % ,41 % Endring siste år Kilde: Animalia. 42 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

45 Tabell 19: Innveid slakt av gris og geit, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og Tonn Gris Geit År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,04 % ,78 % ,30 % ,38 % ,30 % ,11 % ,22 % ,77 % Endring siste år Kilde: Animalia. Tabell 20: Innveid slakt av alle dyreslag, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og Tonn År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,57 % ,92 % ,96 % ,95 % Endring siste år Kilde: Animalia Postiv utvikling i markedet for økologisk storfe, småfe og svin I tillegg til Animalia sine data for innveide mengder kjøtt, bruker Landbruksdirektoratet opplysninger om omsatte mengder økologisk kjøtt som er hentet inn fra aktører i slakteri- og foredlingsleddet. På bakgrunn av dette materialet kan vi vurdere hvor stor andel av det økologiske kjøttet som går til økologisk merkede produkter, hvor mye som selges tilbake til produsent og hvor mye som går inn i konvensjonell produksjon. De tre aktørene som bidrar med opplysninger til dette kapitlet står for en vesentlig del av omsetningen av økologisk slakt. I 2015 utgjorde de innrapporterte mengdene slakt fra de tre aktørene til sammen 86 prosent av slaktemengden som fremkommer i slaktestatistikken fra Animalia. Tallmaterialet fra denne gruppen av aktører gir derfor et godt bilde av markedet for økologisk kjøtt. Blant en del mindre slakterier som mottar økologisk kjøtt går kjøttet i stor grad som retur/tilbakesalg til produsent, eller inn i konvensjonell produksjon Anvendelsen av økologisk slakt øker Dette avsnittet omhandler utviklingen i produksjon og videresalg som økologisk produkt for de største aktørene innenfor økologisk kjøttproduksjon i Norge. Mengdene økologisk slakt som fremgår i figurene avviker fra det som vises i tabellene i avsnitt 4.1.1, som er basert på tallmateriale fra Animalia, og dermed omfatter opplysninger fra flere aktører. Som omtalt i avsnitt , avviklet en av de tre aktørene sin produksjon og omsetning av økologisk svinekjøtt i løpet av I 2015 konsentrerte denne aktøren sin satsing om storfe og sau/lam, blant annet gjennom å samle flere av sine konsepter til ett konsept for å oppnå en tydeligere profilering i dagligvarebutikkene. Denne aktøren økte omsetningen av økologisk kjøtt av storfe og sau/lam betydelig i 2015, og forventer å se ytterligere resultater av sine tiltak i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

46 Tonn Andel solgt som økologisk Landbruksdirektoratet I 2015 ble 49 prosent av den totale mengden økologisk slakt hos de tre aktørene omsatt som økologisk vare. Dette var en økning på 22 prosentpoeng fra 2014, og anvendelsen var tilbake på nivået fra 2008, jf. Figur 21. Både innveid mengde økologisk slakt og salget av økologisk kjøtt hos de tre aktørene økte, men veksten i bruken av det økologiske kjøttet var langt sterkere enn veksten i produksjonen, slik at anvendelsesgraden økte. Mengden økologisk slakt som ble solgt som økologisk økte med 465 tonn, tilsvarende 94 prosent. Anvendelsen av alle de tre kjøttslagene økte i Tabell 21: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2007 og Tonn Endring siste år Innveid som økologisk ,2 % Solgt som økologisk ,2 % Andel solgt som økologisk 42 % 30 % 27 % 49 % Alle mengder er presentert som hele/halv slakt. Kilde: Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. I figur 21 er de innveide og anvendte mengdene økologisk kjøtt hos de tre aktørene vist som hele/halve slakt. Mengdene anvendt kjøtt er regnet tilbake fra stykningsdeler/kjøttvarer til hele/halve slakt, og tallene inkluderer dermed de delene av slaktet som faller bort i prosessen med oppstykking/foredling Innveid mengde øko. Solgt som øko. Andel solgt som øko. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 21: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører Tonn Alle mengder er presentert som hele/halv slakt. Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. 44 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

47 Økt omsetning av økologisk slakt fra alle de firbeinte I Tabell 22 fremgår det at produksjonen av økologisk storfekjøtt hos aktørene økte med vel 130 tonn, tilsvarende 13 prosent i Samtidig økte den solgte mengden økologisk storfekjøtt med 320 tonn, tilsvarende 141 prosent. Dette førte til at andelen økologisk slakt anvendt som økologisk vare gikk opp med 25 prosentpoeng, til 47 prosent. Tabell 22: Innveide og solgte mengder økologisk storfekjøtt og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2007 og Tonn Endring siste år Innveid som økologisk ,0 % Solgt som økologisk ,2 % Andel solgt som økologisk 35 % 27 % 22 % 47 % Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Videresalget av småfekjøtt som økologisk vare hos de tre aktørene økte i 2015 med nær 140 tonn, tilsvarende ca. 240 prosent, til sitt høyeste nivå siden Samtidig økte mengden slakt av økologisk saue- og lammekjøtt hos de tre aktørene med om lag 15 prosent, jf. Tabell 23. Ettersom veksten i salget av økologisk lammekjøtt var langt større enn produksjonen, økte anvendelsesgraden med hele 25 prosentpoeng, til 38 prosent. Tabell 23: Innveide og solgte mengder økologisk saue-/lammekjøtt og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2007 og Tonn Endring siste år Innveid som økologisk ,7 % Solgt som økologisk ,3 % Andel solgt som økologisk 42 % 16 % 13 % 38 % Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Som det fremgår av Tabell 24, gikk omsetningen av økologisk svinekjøtt hos de tre aktørene svakt opp i En sterk nedgang i produksjonen førte imidlertid til at andelen produsert vare som ble omsatt som økologisk vare økte med 17 prosentpoeng, til 79 prosent, som er den høyeste graden av anvendelse for økologisk svinekjøtt siden Tabell 24: Innveide og solgte mengder økologisk svinekjøtt og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2007 og Tonn Endring siste år Innveid som økologisk ,9 % Solgt som økologisk ,7 % Andel solgt som økologisk 82 % 58 % 62 % 79 % Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

48 4.2 Fjørfe Dette avsnittet er basert på opplysninger fra de viktigste aktørene innen slakt og foredling av økologisk slaktekylling og kalkun i Norge. Produksjonen av økologisk fjørfe i Norge er lav, og begrenser seg til noen få, små produsenter. Generelt er produksjonen lavere enn etterspørselen, derfor er det vanskelig å gi et bilde av hvor høy den faktiske etterspørselen etter økologisk fjørfe er Svak nedgang i produksjon grunnet begrenset kapasitet Tabell 25 viser produsert mengde økologisk fjørfekjøtt de siste tre årene og i 2008, og hvor stor del av dette som er solgt som økologisk. Den totale produksjonen av økologisk fjørfekjøtt gikk noe ned fra 2013 til Hvis man ser på produksjonen av kyllingkjøtt isolert sett, økte denne fra 2013 til 2014, men gikk ned med 25 prosent i Produksjonen av kalkunkjøtt gikk derimot ned i 2014, men økte med 15 prosent i Andelen solgt som økologisk har økt de siste årene, etter at produksjonen har blitt konsentrert rundt mindre aktører. Større aktører har hatt høye kostnader ved å skille ut de små mengdene økologiske kyllinger i en ellers stor varestrøm, og har derfor ikke alltid fått videresolgt all produsert mengde som økologisk. Anvendelsesgraden på 98 prosent i 2014 skyldes lageroppbygging, og ikke at økologisk vare ble videresolgt som konvensjonell. Det vil si at salget i 2015 lå noe høyere enn produksjonen, men Landbruksdirektoratet mangler nøyaktige salgstall for Tabell 25: Økologisk fjørfe samlet, slaktet og solgte mengder i kg, og prosent solgt som økologisk vare for 2008 og Endring siste år Innveid mengde ** ,9 % Omsatt mengde * ** *** -9,2 % Andel solgt som økologisk 44 % 76 % 98 % 100 %*** Kilde: Landbruksdirektoratets leveranseregister for slakt og opplysninger fra aktører i markedet * Salgsmengden i 2013 omfatter salg av kylling fra varelager hos en aktør som ikke produserte økologisk kylling i Denne mengden er trukket fra i beregningen av andel solgt som økologisk. ** Tallene er nedjustert siden fjorårets rapport. ***Den omsatte mengden i 2015 lå noe høyere enn den innveide mengden, fordi det ble solgt en del lager fra Vi mangler imidlertid nøyaktige omsetningstall for Salget av økologisk fjørfe ser ut til å begrenses av produksjonskapasiteten i næringen. Produsentene rapporterer om stor interesse for økologisk fjørfekjøtt, men at de ikke klarer å produsere nok til å dekke all etterspørselen. Når produksjonen gikk ned med 11 prosent i 2015, skyldes dette driftsmessige utfordringer hos én aktør. Kap. 8 viser at verdien av salget av økologisk fjørfekjøtt i dagligvarehandelen også gikk ned med rundt 3 prosent i Mesteparten av det økologiske fjørfekjøttet omsettes i dagligvarehandelen, mens noe selges til storhusholdning eller via abonnementsordninger. 46 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

49 Flere produsenter av økologisk fjørfekjøtt har nevnt begrenset avlsmateriale som en skranke for deres produksjon. 11 Det tilgjengelige avlsmaterialet i Norge er begrenset til relativt hurtigvoksende raser som hovedsakelig er avlet for konvensjonell produksjon. Ettersom kyllingene som brukes av produsenter av økologisk fjørfe i dag ikke er sertifisert som økologisk når de klekkes, må produsentene overholde en karenstid før de slakter kyllingen. Dette kan bidra til dårligere dyrevelferd, ettersom dyrene ofte vokser seg større og tyngre enn nødvendig. Som et tiltak for å tilrettelegge for utvikling av bedre avlsmateriale for produksjon av økologisk kalkun, sendte Landbruks- og matdepartementet i februar 2016 ut et forslag om å endre forskriften om administrative tollnedsettelser. Forslaget går ut på at det i en midlertidig periode på tre år skal kunne åpnes for å innvilge tollnedsettelse ved import av befruktede egg til utklekking av saktevoksende slaktedyr i økologisk produksjon av kalkun Stabil andel økologisk fjørfekjøtt Andelen økologisk av totalt slaktet fjørfekjøtt er lav, og lå på 0,18 prosent i 2014 og Den konvensjonelle fjørfekjøttproduksjonen gikk ned med 12,5 prosent fra 2014 til 2015, etter at salget gikk ned. Dette bidro imidlertid ikke til en høyere andel økologisk fjørfekjøtt, ettersom den økologiske produksjonen også gikk ned. Medieoppmerksomheten rundt antibiotikaresistens i kyllingkjøtt mot slutten av 2014 og i 2015 bidro til redusert salg av konvensjonelt produsert kyllingkjøtt, men salget av økologisk kyllingkjøtt ser ikke ut til å ha blitt påvirket av dette. Produsenter av økologisk kyllingkjøtt melder om stadig høy interesse for deres produkter. I tillegg har salget av kyllingprodukter som ikke er sertifisert som økologisk, men som kommer fra en mer saktevoksende rase og/eller fra kyllinger som er fôret opp annerledes enn vanligere kylling også holdt seg høyt. Antakeligvis ser mange konsumenter disse produktene som et godt substitutt til økologisk kylling. Tabell 26: Total og økologisk fjørfeslakt i kg, og prosent økologisk av totalt fjørfeslakt, 2008 og Total fjørfe Endring siste år Total slaktet ,5 % Økologisk slakt * ,9 % Andel økologisk slakt 0,22 % 0,21 % 0,18 % * 0,18 % * Tallene er nedjustert siden fjorårets rapport. 11 Brunberg, E. m. flere (januar 2014). Genetics and welfare in organic poultry production A discussion on the suitability of available breeds and hybrids. genetics_and_welfare_in_organic_poultry_pro duction.14263/binary/bioforsk%20-%20genetics%20and%20welfare%20in%20organic%20poultry%20production Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

50 5 Egg Dette kapitlet presenterer utvikling og status for produksjon og videresalg fra eggpakkerier av økologisk egg. Informasjonen er hentet fra Landbruksdirektoratets leveransedatabase, samt besvarelser fra samtlige eggpakkerier med mottak av økologiske egg. Salget av økologiske egg fortsetter å øke, men ikke like sterkt som i Produksjonen og salget øker nesten i samme takt. Det ble innlevert tonn økologiske egg til eggpakkerier i Dette utgjorde 5,2 prosent av den totale produksjonen av egg, mot en andel på 4,7 prosent i Det er fire aktører (videre omtalt som eggpakkeri) som mottar, pakker og videreselger økologiske egg i Norge. Nortura SA er den største, og sammen med Den Stolte Hane Egg AS har de en samlet markedsandel på nesten 80 prosent. I tillegg er det noen mindre eggpakkerier rundt om i landet, som Jonas H. Meling AS og Toten Eggpakkeri AS. Nortura har vært størst på mottak av økologiske egg i flere år, med unntak av 2013 da de hadde en sterk nedgang. Årsaken var at en stor andel av eggprodusentene som leverte egg til Nortura gikk over til å levere egg til Den Stolte Hane Egg AS (tidligere Cardinal Foods). Den Stolte Hane økte dermed sine markedsandeler betydelig. Produksjonen og omsetningen fra eggprodusenter som selger fra gården, på lokale markeder, eller distribuerer selv til storhusholdning eller dagligvarehandel m.m. er ikke med i angitte statistikk. Figur 22: Eggpakkerienes markedsandel i 2015 Kilde: Nielsen 5.1 Produksjonen og salget øker i samme takt Produksjonen av økologiske egg økte sterkt mellom 2005 og 2009, men etterspørselen økte mindre, noe som skapte overproduksjon av økologiske egg i markedet. Av den grunn gikk produksjonen ned i perioden , for deretter å ta seg opp igjen. Produksjonen av økologiske egg økte i 2015 med 11,8 prosent mens salget økte med 11,0 prosent. Til sammenligning var produksjonsveksten for konvensjonelle egg ubetydelig i På grunn av overdekning av egg totalt, gjennomføres det markedsregulerende tiltak for å redusere produksjonen av egg i konvensjonell drift. Som vist i tabell 27 utgjorde økologiske egg 5,2 prosent av totalt innleverte mengder egg til pakkeri i Andelen har økt de siste årene, etter at det var tilbakegang i økologiske andeler i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

51 Kg Andel solgt som økologisk Landbruksdirektoratet Tabell 27: Andel økologiske egg av totalt innveid egg til registrerte eggpakkerier, 2006 og , i tonn Total egg Endring siste år Totalt innveid ,3 % Herav økologiske egg ,4 % Andel økologiske egg 1,2 % 3,9 % 4,7 % 5,2 % Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt justert for opplysninger fra pakkeriene. Salget av økologiske egg fra eggpakkeriene har økt sterkt de siste 4 årene, etter lav vekst i 2010 og nedgang i 2011 og Salget av økologiske egg gjennom dagligvarehandelen økte med 20 prosent, i 2015 jf. avsnitt Andelen av de økologiske eggene som merkes og omsettes som økologisk produkt har vært lavere i periodene med lav vekst, men har generelt vært høyere enn for andre jordbruksvarer. Anvendelsesgraden vil aldri være på 100 prosent, da det skjer en viss utsortering på størrelse og kvalitet. I 2015 gikk andelen av de økologiske eggene som ble omsatt som økologisk svakt ned til 81 prosent. De forskjellige pakkeriene opplever markedet på ulik måte. Noen sliter med å avsette store deler av produksjonen sin, mens andre melder om underskudd på økologiske egg. Se Figur 23 for oversikt over innveid mengde, salg og andel solgt av total innveid Innveid mengde økologisk Solgt som økologisk Andel solgt som økologisk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 23: Utvikling i totalt innveide økologiske egg og solgte mengder økologisk merkede egg, samt prosentandel solgt som økologisk, Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt justert for opplysninger fra pakkeriene. 5.2 Markedsutvikling for økologiske egg Det er god vekst i produksjonen og salget av økologiske egg. Totalt har markedet kommet i relativt god balanse igjen etter noen år der produksjonen var langt høyere enn salget. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

52 Det har vært noen endringer i markedsandeler mellom pakkeriene de siste årene. Enkelte av eggpakkeriene hadde sterk salgsvekst i 2015, og andre nedgang. Noen av eggpakkeriene har kjøpt økologiske egg fra andre konkurrerende eggpakkerier for å dekke sitt behov. Det meste av eggene omsettes i dagligvarehandelen, men det er stadig større mengder økologisk egg som går til storhusholdning. Det er en produsent av eggprodukter som produserer økologisk eggmasse og økologisk vaffelrøre. Salget av disse produktene økte i 2015 og hele produksjonen ble solgt. 50 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

53 6 Poteter, grønnsaker og frukt Dette kapitlet presenterer markedet for norskproduserte og importerte økologiske poteter, grønnsaker og frukt på engros- og produsentnivå. Hoveddistribusjonen av økologiske grønnsakprodukter går gjennom tre grossister: Bama Gruppen AS, Coop Norge SA og Øko-kompaniet AS. I 2015 har det vært en stor vekst i omsetningen av økologiske grønnsaker. Nedgangen i omsetningen av poteter og epler skyldes i større grad en produksjonssvikt, heller enn en etterspørselssvikt. Andelen økologisk av total norsk produksjon er fortsatt liten for mange produkter, men noen utgjør stadig en større andel av det totale norske markedet. I perioder vinteren utgjorde norsk økologisk gulrot opp mot 10 prosent av den totale norske omsetningen av gulrot. For flere kulturer var etterspørselen i 2015 høyere enn produksjonen, noe som gir de norske produsentene en mulighet for salgsvekst fremover. Manglende markedsdekning av norske økologiske varer i sesongen for norsk konvensjonell produksjon, gir utfordringer knyttet til økte kostnader som følge av høye tollsatser. 6.1 Omsetningsvekst for økologiske poteter, grønnsaker og frukt Omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen økte med 21 prosent fra 2014, og de fleste kjedene tilbyr et utvalg av økologiske produkter. Grossistene melder om økt salg og etterspørsel etter økologiske poteter, grønnsaker og frukt i Omsetningen av flere store varegrupper økte i Agurk, tomat, løkvekster og salat og bladgrønnsaker viste en god utvikling i dagligvarehandelen. Økningen på gulrot avtok imidlertid noe. Den gode trenden med bruk av rotvekster gjenspeiles også i det økologiske salget. Importen utgjør en betydelig andel av den totale omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær. For flere store produkter tilføres markedet kun import, som for eksempel bananer og sitrusfrukter. 6.2 Norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt Landbruksdirektoratet overvåker kontinuerlig det økologiske markedet, og registrerer ukentlig priser til produsent, samt mengder omsatt fra grossist for et utvalg kulturer. Dette blir gjort i samarbeid med grossistene og Økern Torvhall, som er ansvarlig for innhenting av omsatte mengder. Prisene blir presentert ukentlig på Landbruksdirektoratets hjemmesider. Landbruksdirektoratet jobber stadig med å forbedre pris- og mengderapporteringene, og begynner å få en god indikasjon på produktutvalg, produserte mengder, priser og periode for levering. Det samme gjelder informasjon om lagerbeholdninger av økologiske grønnsaker og poteter, som fra og med sesongen er innhentet av Landbruksdirektoratet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

54 Andelen økologisk av total omsetning varierer fra produkt til produkt. Opplysninger om omsetning per avlingssesong og andel økologisk av total omsetning er vist i tabellen nedenfor. For lagringsdyktige kulturer er omsetningstallene foreløpige, ettersom de er beregnet fra sesongstart i 2015 til og med 31. januar Priser for enkelte produkter er omtalt i teksten nedenfor og vist i tabell 29 i kapittel 7. Tabell 28: Omsetning til direkte konsum av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt i avlingssesongen , per 31. januar Oppgitt i tonn eller stk. Kulturer Omsetning totalt * sesongen Omsetning økologisk * sesongen Endring i Andel økologisk økologisk fra av total sesongen sesongen Potet % 1,16 % Veksthusvarer Agurk % 2,28 % Urter, 1000 stk. potter % 10,14 % Tomat % 0,44 % Tomater, cherry 250 g, 1000 pk % 7,69 % Rapidsalat, 1000 stk % 24,67 Frilandsvarer Kepaløk % 1,08 % Rødløk % 1,61 % Rødbeter % 13,93 % Hvitkål % 1,08 % Kålrot % 1,97 % Gulrot % 5,21 % Isbergsalat, 1000 stk % 2,27 % Frukt Epler ** % 1,14 % Plommer ** ,23 % Kilder: * Økern Torvhall, tonn, dersom ikke annet er oppgitt. ** GPS, fruktlagerinspektøren Poteter økt omsetning og stabile priser Omsetningen av norske økologiske poteter utgjorde 1,16 prosent av det totale salget i avlingssesongen Dette utgjorde en omsetningsvekst fra grossist på 100 tonn, sammenlignet med samme periode året før. Samtidig som salget av økologiske poteter økte, gikk omsetningen av konvensjonelle poteter ned. Den ukentlige omsetningen fra produsent til grossist varierte mellom 6 og 19 tonn og var stabilt høy i noen perioder, mens det i oktober og deler av november var en lav omsetning. Prisen til produsent holdt seg stabil gjennom hele høsten, med unntak av et par uker i midten av september. I juni og juli var det ikke norske økologiske poteter i markedet, og grossistene måtte importere for å dekke etterspørselen. 52 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

55 6.2.2 Grønnsaker vekst i norsk produksjon Sesongen 2015 startet sent, som følge av en kjølig vår, for både økologisk og konvensjonelt dyrkede frilandsgrønnsaker. Av lagringsgrønnsakene var det en økning i både volum og antall kulturer igjen på lager per 1. mars Kålrot, gulrot, kepaløk, rødbeter og pastinakk var tilgjengelig i mars, noe som vil gi en lengre norsk sesong våren 2016 enn i Det er fortsatt en utfordring knyttet til at norsk sesong er kortere for økologiske grønnsaker sammenlignet med konvensjonelle. Dette fører til en lang periode med import av økologiske produkter til full toll, noe som øker prisdifferansen mellom økologiske og konvensjonelle produkter i denne perioden. Sesongforskjellene mellom konvensjonelle og økologiske produkter påvirker også prisfastsettelsen på økologiske varer første del av sesongen. Sen sesongstart gjør det vanskelig å ta ut en høyere pris tidlig i den økologiske sesongen, da konvensjonelle grønnsaker allerede har vært på markedet en stund. For et flertall av grønnsakskulturene utgjorde den økologiske produksjonen i avlingssesongen en liten andel av totalproduksjonen av det enkelte produktet. Mye tyder på at salget kunne ha vært økt i norsk sesong, dersom produksjonen hadde vært høyere. Periodevis var det knapphet på varer for enkelte produkter i den norske sesongen. Frilandsgrønnsaker Målt i omsetning er gulrot fortsatt den største norske økologiske grønnsakskulturen på friland, og økologiske gulrøtter utgjorde i overkant av 5 prosent av den totale norske gulrotomsetningen. Fra midten av mars 2015 var det tomt for norske økologiske gulrøtter, og ny sesong startet ikke opp før i midten av august. Salget av norsk økologisk gulrot gikk ned med 28 prosent i avlingssesongen sammenlignet med samme periode året før. For kål gikk omsetningen ned, mens kålrot holdt seg stabil sammenlignet med samme periode året før. For kalenderåret 2015 viste disse produktene en positiv utvikling, men en sen sesongstart påvirket omsetningen i avlingssesongperioden Også i dagligvarehandelen økte kålvekstene i omsetning, og grossistene melder at flere nye produkter i denne gruppen har kommet på markedet og blitt godt mottatt av forbrukerne. Gul og rød kepaløk viste en god økning i omsetning sammenlignet med samme periode året før. Det var en svært lang periode uten tilgang på norsk vare etter endt lagringssesong, og en sen sesongstart Løk omsettes i ulike pakningsvarianter i de ulike butikkjedene. Omsetningen av rødbeter fortsatte å øke i 2015, og for avlingssesongen , var andelen økologisk på nær 14 prosent av total norsk omsetning. Grossistene melder om økt interesse for andre beter og rotvekster, og det er flere initiativer på gang for å øke produksjonen. Veksthusgrønnsaker De viktigste veksthusproduktene som omsettes gjennom grossistene er ulike tomater, agurker, krydderurter og rapidsalat. Statistikken for urter viser en formidabel vekst, noe som er en konsekvens av en endring i innrapporteringen av omsatte mengder. Tidligere var dette begrenset til å gjelde pottestørrelse 12 cm, mens alle pottestørrelser nå registreres. Agurk og cherrytomat viste en god vekst i omsetningen. For agurk var det i avlingssesongen en vekst på 17 prosent sammenlignet med året før. Økologisk agurk utgjorde i overkant av 2 prosent av den totale norske agurkproduksjonen i denne perioden. Produksjonen holder imidlertid ikke tritt med økningen i etterspørselen. Cherrytomater økte i omsetning i samme periode som det var en Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

56 nedgang for runde tomater. Denne trenden ser vi også for konvensjonelle tomater, hvor spesialtomater stadig øker sin markedsandel. Totalomsetningen av økologisk salat- og bladgrønnsaker økte i varehandelen i For få år siden var rapidsalat den mest solgte økologiske salatsorten, men i 2015 utgjorde den en ubetydelig andel av totalsalget. Salatsortene salanova, isberg og salatmixer har økt sine markedsandeler. Med en norsk omsetning på om lag stk. rapidsalat i 2015, utgjorde den økologiske andelen 35 prosent Frukt og bær avlingssvikt for frukt En dårlig avlingssesong for frukt bidro til at produksjon og omsetning av norske epler gikk ned i Den store nedgangen i 2015 kan forklares med avlingssvikt for eple og plomme, spesielt hos fruktlagrene på Vestlandet. Avlingssvikten rammet økologisk og konvensjonell produksjon likt. Til tross for dette, økte den økologiske plommeproduksjonen med 5 tonn i 2015-sesongen. Dermed utgjorde økologiske plommer i overkant av 2 prosent av den totale norske plommeproduksjonen. I tillegg til den ordinære omsetningen med samme kvalitetskrav som konvensjonell vare, blir det produsert en del frukt som har en annen størrelse eller form, og dermed ikke når kvalitetskravene. Disse må finne andre omsetningskanaler. Det gjøres forsøk på å endre krav og pakningstyper for å få omsatt en større del av avlingen gjennom ulike omsetningskanaler. For første gang på flere år er det en økning i karensarealet for frukt og bær i Norge, noe som kan gi en økt produksjon i årene som kommer. Produksjonen av økologiske bær er liten og omsettes i all hovedsak direkte fra gård eller direkte til butikker og mindre grossister. 6.3 God utvikling stimulerer til økt satsing Ulike medieoppslag viser at det er interesse for økologisk produksjon, og alle helseråd peker i retning av økt forbruk av frukt og grønnsaker. Potensiale for økt norsk produksjon er tilstede og flere aktører planlegger å øke produksjonen. Totalmarkedet for frukt og grønnsaker øker, og også det økologiske segmentet blir påvirket av denne utviklingen. Stabil varetilgang er viktig for butikkjedene, fordi når et produkt faller ut av sortimentet en periode, er det krevende å få det inn i sortimentet igjen når det er tilgjengelig. Norske produsenter er mer leveringsdyktige på flere varer enn tidligere, selv om det kan bli betydelig bedre. For de fleste produktene var etterspørselen høyere enn den norske produksjonen i Landbruksdirektoratet utredet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) i 2015 muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker. Resultatene fra dette prosjektet er presentert i en egen rapport Rapporten «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker» ( ) kan lastes ned her: 54 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

57 7 Pris til produsent for økologiske produkter Innenfor de fleste produksjonsområder gis det en høyere pris til produsent for økologiske produkter. Prispåslaget varierer mellom produksjonene, ut fra merkostnad ved økologisk drift og evt. ønske fra mottaks-/foredlingsleddet om å stimulere til økologisk produksjon. Tabellen nedenfor viser en sammenfatting av priser på konvensjonelle og økologiske produkter innenfor ulike sektorer. Tabellen gir også en omtrentlig oversikt over merprisen innen ulike produksjoner. Tabell 29: Gjennomsnittspriser til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produkter og pristillegg for økologiske produksjoner i 2015, eller per 1. januar 2016, kr per kg eller liter Konvensjonell Økologisk Pristillegg økologisk Mathvete 1 3,08 4,28 1,20 Bygg 2 2,59 3,94 1,35 Havre 2 2,34 3,57 1,20 Melk 3 5,61 6,26 0,65 Storfe, okse klasse O 47,03 4 0,50 5 Sau/lam, klasse O 46,16 4 1,00 3,00 6 Gris, klasse E 23, Egg 8 15,55 25,33 9,78 Potet 9 4,30 10,13 5,83 Gulrot 9 8,28 12,75 4,47 Eple 9 15,71 19,73 4,02 1 Det er ikke benyttet avregnede priser for mathvete i tabellen, siden Landbruksdirektoratet ikke kan fremskaffe priser for mathvete uten spelt. Spelt har en høy pris og utgjør en relativt mye større andel av mathveten for økologisk enn for konvensjonelt. I tabellen er det derfor tatt utgangspunkt i målpris for og Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk mathvete. 2 Basert på innrapporteringer fra kornkjøperne til Landbruksdirektoratet per Prisen på konvensjonell melk er gjennomsnittlig pris betalt fra Tine til Tines leverandører, denne prisen er tillagt tillegget som Tine betaler økologiske produsenter med leveranseavtale for å finne pris til produsent for økologisk melk. 4 Prisen gjelder per Det er variasjon i produsentprisen mht. vekt etc. 5 Nortura har et "Øko-kvalitetstillegg" for utvalgte vekter og kvaliteter av ung okse, kvige og kastrat, som får et ytterligere tillegg på kr 6,50 6 Pristillegget varierer mellom slakteriene. Noen har tillegg for utvalgte kvaliteter, mens andre også har begrenset tilskuddet til bestemte perioder. 7 Tillegget til gris avhenger av kjøttprosent og vektgrupper. 8 Vektet gjennomsnittspris til produsent fra de tre største markedsaktørene/eggpakkeriene (97 prosent av totalen), for økologiske egg str. M og L. For konvensjonell benyttes egg fra frittgående høner, enkelt gjennomsnitt av pris fra de tre pakkeriene. 9 Gjennomsnittspris i 2015, kilde: Landbruksdirektoratet. For gulrot er prisen for økologisk vare per 700/750 gram. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

58 7.1 Forskjellig prispraksis i forskjellige sektorer Hvordan produsentprisen settes for økologiske produkter varierer fra sektor til sektor. Økologisk korn, melk, kjøtt og fjørfe får et pristillegg på prisen for konvensjonell vare. Pristillegget er fast gjennom avtaleåret, og er også i flere tilfeller likt over flere år. Prisene på økologisk frukt og grønnsaker varierer derimot gjennom sesongen. Korn Produsentprisen på økologisk korn er summen av den gjeldende ukentlige basisprisen ved kornmottaket og et årlig fastsatt pristillegg for økologisk vare. Registrert pris inkluderer også tillegg for avstand fra produsent til kornmottak. Gjennomsnittlig prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt for hele landet vil derfor avhenge både av mengden korn, tidspunkt for innlevering og hvor kornet er levert inn. Melk og kjøtt Produsentprisen på økologisk vare av melk og kjøtt settes ut fra et pristillegg på konvensjonell vare. Egg De største aktørene innen mottak av egg (eggpakkerier) differensierer produsentprisen etter kvaliteter og produksjonsformer, ved ulik fastpris per kilo. Frukt og grønnsaker Produsentprisen på økologisk frukt og grønt settes av markedsaktørene. Enkelte priser er faste gjennom året, mens andre bestemmes ukentlig og kan derfor variere gjennom året. Prisene i tabellen over er veide gjennomsnitt av prisene gjennom sesongen. 56 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

59 8 Omsetning i forbrukermarkeder Dagligvarehandelen Omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandel økte med nesten 15 prosent i 2015, til 2 mrd. kroner. Andelen økologisk av total omsetning lå på 1,6 prosent for mat- og drikkevarer. Omsetningen økte i alle fylker, og Oslo var fylket med høyest andel økologisk omsetning i Mesteparten av det økologiske kjøttet omsettes i bredsortimentbutikkene, mens økologiske egg og meieriproduktene selges mest gjennom lavpriskjedene. De mest omsatte økologiske varene i verdi er søtmelk og gulrøtter. Andre salgskanaler Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen økte med ca. 18 prosent i 2015, ifølge Landbruksdirektoratet sine beregninger. Veksten var sterkest i storhusholdninger og bakerier. 8.1 Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen fortsetter å øke Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen fortsatte å øke i 2015, men ikke like sterkt som året før. Det ble omsatt varer for 2 mrd. kroner i 2015, en vekst i salget på 14,7 prosent. Andelen økologiske produkter av totalsalget gjennom dagligvare økte fra 1,45 prosent i 2014 til 1,60 prosent i Figur 24: Omsetning av økologiske matvarer i verdi i dagligvarehandelen, per år , mill. kroner Kilde: Nielsen 13 Alle varegruppene hadde større omsetning i 2015 enn i 2014, med unntak av barnemat og fisk som gikk ned med henholdsvis 2 og 39 prosent. Varegruppen «drikkevarer» økte med 75 prosent i 2015, 13 Les mer om bakgrunnen for tallene fra Nielsen i avsnitt 11.4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

60 men dette er en liten varegruppe som utgjør kun 4 prosent av totalomsetningen av økologiske dagligvarer. Grønnsaker hadde den største økningen i verdi, på 84 mill. kroner, fulgt av frukt, bær og nøtter som ble omsatt for 45 mill. kroner mer i 2015 enn i Når det gjelder andel økologiske produkter i salget gjennom dagligvare, har de fleste varene en veldig lav andel. Egg og grønnsaker er noen av basisvarene med høyest andel økologisk salg. Allikevel er kun 8 prosent av alle eggene som selges i dagligvarebutikkene økologiske, og kun 3,8 prosent av alle grønnsakene. For barnemat utgjør derimot de økologiske variantene 34 prosent av totalen. Økologisk soya- og rismelk utgjør også en større, men synkende andel (29,7 prosent i 2015 sammenlignet med 33,4 prosent året før). Se Tabell 30 for en detaljert oversikt. Tabell 30: Omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen, prosentvis endring fra året før og andel økologisk forbruk i totalforbruk per produktgruppe, , rangert etter verdi i 2015, mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Grønnsaker ,2 % 3,8 % Meieriprodukter ,9 % 1,8 % Barnemat ,1 % 34,1 % Frukt, bær og nøtter ,5 % 1,9 % Egg ,3 % 8,0 % Kornprodukter og bakervarer ,6 % 1,1 % Krydder og tilbehør ,3 % 2,1 % Kjøtt ,7 % 0,3 % Kaffe og te ,5 % 1,9 % Søte pålegg ,9 % 3,0 % Soya- og rismelk ,6 % 29,7 % Drikkevarer ,0 % 0,2 % Matfett og oljer ,0 % 1,6 % Snacks, godteri og desserter ,7 % 0,3 % Middager ,4 % 0,4 % Fisk ,0 % 0,2 % Sum økologiske matvarer ,9 % 1,60 % Hygiene 0,2 0,9 1,0 13,2 % 0,0 % Annet ikke-mat 3,9 1,5 0,9-42,5 % 0,0 % Totalt økologiske varer ,9 % 1,51 % Kilde: Nielsen Økende salg av økologiske produkter gjennom lavpriskjeder I dette avsnittet ser vi på hvordan omsetningen av noen økologiske matvaregrupper fordeler seg på butikksegmentene bredsortiment, lavpriskjeder og nærbutikker. Vi ser nærmere på noen varegrupper som er av stor betydning ut fra omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk. Størsteparten av de økologiske matvarene, samlet sett, selges gjennom lavpriskjeder, men det er store variasjoner mellom matvaregruppene. Over 60 prosent av alle økologiske egg og meieriprodukter selges gjennom lavpriskjedene, mens nesten 80 prosent av alt kjøtt selges i bredsortimentbutikkene. Salget av økologiske varer gjennom lavpriskjeder har økt over tid, men fordelingen av andelen mellom butikksegmentene endret seg lite fra 2014 til Se Figur 25 for detaljer. 58 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

61 Figur 25: Venstre: utvikling av omsetningsandelen per butikksegment i perioden Høyre: omsetning av økologiske matvarer fordelt på butikksegmenter i 2015 Kilde: Nielsen Når det gjelder andelen butikksegmentene har for de forskjellige varegruppene, var det heller ikke store endringer fra Andelen solgt gjennom bredsortimentbutikker gikk ned for kjøtt, egg, grønnsaker, frukt, bær og nøtter, mens andelen for kornprodukter og bakevarer økte. Salgsandelen av meieriprodukter gjennom de forskjellige butikksegmentene var uendret Økende omsetning av økologiske varer i alle fylker I dette avsnittet ser vi hvordan omsetningen av økologiske varer fordeler seg mellom fylkene i Norge. Det tas ikke hensyn til innbyggertallet i hvert fylke, derfor vil det naturlig nok være større omsetning i fylker med flest innbyggere. I tillegg vises det hvor stor andel omsetning av økologiske varer utgjør av total omsetning i hvert fylke. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

62 Mill. kroner ,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Andel økologisk omsetning i 2015 Figur 26: Omsetning av økologiske varer fordelt på fylker i i mill. kroner, og andelen omsetning av økologiske varer utgjorde av total omsetning i fylket i 2015 Kilde: Nielsen Figur 26 viser at omsetningen av økologiske varer og andelen av total omsetning økte i 2015 i alle fylker. Oslo og Akershus er de to største fylkene målt etter innbyggertall, og andelen økologisk av total omsetning er også høyest her. Hordaland er det 3. største fylket i innbyggertall, og er også fylket med den 3. største omsetningen av økologiske varer. Andelen økologisk av total omsetning er imidlertid ikke nødvendigvis større i fylkene med høy økologisk omsetning. Vestfold hadde den 3. største andelen økologisk omsetning i 2015, men verdien av omsetningen var den 7. høyeste i landet. I rapportene fra 2013 og 2014 var det en feil i beregningen av økologisk andel per fylke. Tabell 31: Utvikling av andel omsetning økologiske varer av total omsetning per fylke i perioden , i prosenttabell 31 viser korrigerte andeler økologisk omsetning av total omsetning for perioden Andelen har økt hvert år i alle fylkene, men i noen fylker har økningen vært sterkere. I 2012 var det kun fire fylker som hadde en andel på over 1 prosent. I 2015 var det kun Finnmark som hadde en andel under 1 prosent. 60 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

63 Tabell 31: Utvikling av andel omsetning økologiske varer av total omsetning per fylke i perioden , i prosent Oslo 2,0 2,2 2,6 2,9 Akershus 1,3 1,5 1,8 2,0 Vestfold 1,1 1,2 1,5 1,7 Sør-Trøndelag 1,0 1,1 1,3 1,5 Buskerud 0,9 1,1 1,3 1,5 Østfold 0,8 0,9 1,2 1,3 Hedmark 0,9 1,0 1,2 1,3 Troms 0,9 0,9 1,1 1,3 Vest-Agder 0,9 1,0 1,1 1,2 Hordaland 0,8 0,9 1,1 1,2 Rogaland 0,8 0,9 1,1 1,2 Telemark 0,8 0,9 1,1 1,2 Oppland 0,7 0,9 1,1 1,2 Aust-Agder 0,7 0,8 1,0 1,1 Nord-Trøndelag 0,8 0,8 1,0 1,1 Sogn og Fjordane 0,7 0,8 1,0 1,1 Møre og Romsdal 0,7 0,8 0,9 1,0 Nordland 0,7 0,7 0,9 1,0 Finnmark 0,6 0,7 0,8 0,9 Kilde: Nielsen Det var syv fylker som hadde en omsetning av økologiske varer som var større enn 100 mill. kroner i Disse fylkene sto til sammen for 68 prosent av omsetningen. Herav sto Oslo og Akershus for henholdsvis 21 og 14 prosent av omsetningen. Alle de andre fylkene omsatte for mindre enn 10 prosent hver. Se Figur 27 for en detaljert oversikt over hvor stor andel av de økologiske varene som ble omsatt i hvert fylke. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

64 Figur 27: Fylkesvis fordeling av den totale omsetningen av økologiske varer i Kakediagrammet viser hvor stor omsetning de ulike fylkeskategoriene utgjør av total omsetning i landet. Kilde: Nielsen Omsetningen av økologiske matvarer per varegruppe I dette avsnittet presenterer vi nærmere noen varegrupper som er av stor betydning ut fra omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk. Grønnsaker har vært den mest omsatte økologiske varegruppen siden 2013 og fortsetter å øke sterkt. Meieriprodukter var varegruppen med den største omsetningen fram til Denne varegruppen har hatt en svak, men jevn økning siden 2006, men har en synkende andel i totalomsetningen av økologiske matvarer. Figur 28 viser utviklingen av salget for de viktigste varegruppene i perioden Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2015

65 Figur 28: Utvikling i omsetning av økologiske matvarer i perioden , i mill. kroner Kilde: Nielsen De ulike varegruppenes andel av total omsetning av økologiske varer endrer seg fra år til år, etter hvert som de forskjellige økologiske produktene blir mer tilgjengelige i markedet. Økt salg av økologiske grønnsaker de siste to årene har ført til at andelen som grønnsaker utgjør av totalt salg av økologiske matvarer økte fra 20 prosent i 2013 til 24 prosent i Omsetningen av frukt, bær og nøtter økte også sterkt i 2015, men selv om andelen denne varegruppen har i totalomsetningen av økologiske matvarer er økende, er den betydelig mindre enn for grønnsaker. Varegruppene krydder og tilbehør, kaffe og te, drikkevarer, og matfett og oljer økte andelen med 1 prosent i De økte andelene gikk på bekostning av andelen til meieriprodukter, som gikk ned med 2 prosent i 2015, og barnemat som gikk ned fra 16 prosent i 2014 til 14 prosent i Andelen kjøtt var uendret i Figur 29: Varegruppenes andel av total omsetningen av økologiske varer (i verdi) i dagligvarehandelen i 2015 Kilde: Nielsen Grønnsakssalget økte med 21 prosent i 2015 Omsetning av økologiske grønnsaker fortsatte å øke i 2015, men ikke like sterkt som året før. Den mest omsatte enkeltkulturen var, som de siste årene, gulrot. Men som vist i tabell 32 var det sterk vekst i salget av flere kulturer. Erter og bønner og dypfryste grønnsaker har derimot nesten forsvunnet fra markedet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2014 17.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Copyright: Statens landbruksforvaltning Rapport for 2013 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2016 RAPPORT NR. 15 / 2017 15.3.2017 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 RAPPORT NR. 7 / 2015 16.03.2015 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Rapport-nr.: 8/2006 21. mars 2006 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 12/2013 15.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2012 Forsidefoto: Matmerk Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Dato: 19.09.06 Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling

Detaljer

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 RAPPORT NR. 7 / 2015 16.03.2015 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 21/2014 15.09.2014 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 Foto: colourbox.com copyright: colourbox.com Rapport: Produksjon og omsetning

Detaljer

09 STATISTIKK. økologiske virksomheter økologiske arealer økologiske produkter

09 STATISTIKK. økologiske virksomheter økologiske arealer økologiske produkter 09 STATISTIKK økologiske virksomheter økologiske arealer økologiske produkter STATISTIKK 009 Oversiktene i dette heftet bygger på de registreringer Debio gjør i forbindelse med kontroll og sertifisering

Detaljer

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter 0 STATISTIKK virksomheter arealer produkter Statistikk 00 Innhold Debios kontrollordning.............................................. Kontroll og sertifisering.... Nye tilknytninger..................................................

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

12 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

12 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 12 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2012 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet «karens» brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2008 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 6/2009 19. mars 2009 Unntatt offentlighet Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og

Detaljer

Rapport. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009

Rapport. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009 Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009 Rapport-nr.: 14/2009 15. september 2009 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport

Detaljer

13 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

13 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 13 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2013 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet «karens» brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

11 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

11 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 11 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2011 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet «karens» brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 10 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2010 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet 'karens' brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 1/2011. 21. mars 2011 Rapport for 2010 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2010 Handel

Detaljer

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Nasjonal Økokonferanse 2010

Nasjonal Økokonferanse 2010 Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 13/2012 19.03.2012 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2011 Forsidefoto: Colourbox.com Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2009 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 7/2010 16. mars 2010 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2009 AHA Dato:

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 18/2013 16.09.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2013 Rapport: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013 Avdeling: ***Undertittel***

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Rapport: Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger for sentrale norske

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 PROGRAM 09:00 Introduksjon ved Marit Jerven Mye av det meste. Norske landbruksmarkeder i 2015, Runa Himle Kyllingens vekst og fall, Julie Kilde Mjelva

Detaljer

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav Negativ prisutvikling i årets første kvartal Både dør-, vindus- og kjøkkenprodusentene har hatt en grei volum og omsetningsøkning i årets første kvartal. Bransjens tall sier at det er solgt 14 % flere

Detaljer

Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016

Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016 Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016 Rapport: Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri Dato: 17.09.07 Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere:

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse

Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel Virke Analyse Påsken i år ga kraftig utslag for byggevarehandelen Tallene fra Virke byggevare viser en omsetningsvekst i 1. tertial på 4,1 prosent.

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2014/2015 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2015/2016 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005 Rapport-nr.: 11/2005 12. september 2005 Statens landbruksforvaltning 2 Produksjon og omsetning

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 19/2012 18.09.2012 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2012 Rapport: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2012 Avdeling: ***Undertittel***

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013 OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013 1 Innholdsfortegnelse Figur- og tabelliste... 2 1 Garantiutvalget... 3 2 Arbeidsutvalget... 4 3 Samarbeidsutvalget... 4 4 Oppgjørs- og

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer